Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

n683610656_6212951_6964723.jpg

Simba, 31.7.1995 - 10.3.2009

Jeg fikk Simba høsten 1995. Jeg var da 4 år, og det jeg husker fra da var at han spøy i bilen til bestefar, og at jeg lekte hund, og ropte "hunden". Etterhvert fikk han navnet Simba, så klart etter Disney-klassikeren som hadde kommet ut året før. Jeg husker ikke så mye de første årene, siden jeg var så lita. Men jeg har alltid vært glad i ham!

Jeg har mange bilder av ham, så jeg husker etter de. Husker også da det "gikk opp for meg" at jeg hadde en hund..

Simba var alltid der for meg. Han var så god og snill, og var gla i oss alle. Han beit ikke, og bjeffa veldig sjeldent. Det verste som kunne skje han, var at han ble molefunken.

Simba har betydd veldig mye for meg. Han har på en måte vært med meg hele mitt liv, og det er som om man har mistet en bestevenn. Plutselig var han ikke der lenger, og det føles så tomt! Han var faktisk min beste venn.. Det føles helt uvirkelig at han er borte, det har ikke gått opp for meg ennå. Tror han alltid er i stolen sin, eller ute.. Jeg drømmer om han om natten.. Jeg savner ham så mye! Jeg vet at han har det bedre nå, og jeg unner ham det. Det er jo bare det at jeg savner min beste venn! Og en dag skal jeg møte ham igjen <3

Simba døde 10. mars 09, etter å ha fått en svulst i milten. Han hadde nok hatt den i en liten stund. Han ble fort tynn, og litt deformert. Plutselig så vi at han ikke klarte å reise seg engang. Mamma sa til meg fire dager før han døde at han ikke kom til å klare seg maks til sommeren. Lite ante jeg at det skulle gå så kort tid. Den 9.mars 09, kl 21.30 ca, fikk Simba plutselig epileptiske anfall. Han kom seg raskt, men vi ringte til dyrlegen. Hun sa at det var symptomer på kreft, og vi skulle avtale en time morgenen etter. Jeg dro hjem fra skolen dagen etter, orket det ikke.. Følte at det var så bortkastet, når jeg kunne kose på Simba, istedet for å være der! Jeg ville være med til dyrlegen, jeg ville si hadet til Simba til siste stund... Og det fikk jeg lov til.

Da jeg gikk den gata jeg bor i, er det det første jeg ser, Simba. På sin nest siste luftetur. Da han så meg, begynte han å logre! Det er som et blikk som er limt fast i hodet mitt. Kl 13 skulle han til dyrlegen. Jeg tok bilder, og video den siste tiden. Snakket med ham, koste med ham. Tiden gikk så fort. Plutselig var vi hos dyrlegen. Dyrlegen ga Simba bedøvelse, og vi fikk en boks med hundegodt. Simba elsket det! Han gomla alt i seg.. Herlig følelse.. Han sovnet raskt, og snart ble han avlivet. Var der og passet på ham hele tiden. Var der til siste stund, og jeg angrer ikke ett sekund på det!

Rett etter at hjertet stoppet, så jeg på ham at det ikke var Simba mer. Det var liksom bare utseendet. Følte på at sjelen hans ikke var der mer, og jeg håper virkelig han er på regnbuebroen nå og venter på meg !

Simba ble 13 1/2 år. Kommer alltid til å savne ham! Han var verdens beste hund, og venn, og jeg håper jeg får se ham igjen en gang. Han er alltid i tankene mine og hjertet mitt...!

Hvil i fred, Simba. <3

post-5265-1237596874_thumb.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...