Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min liker ikke å kjøre bil


Khan

Recommended Posts

Når jeg hentet Khan for snart to uker siden, var han nokså rolig i bilen, men kastet opp to ganger. Da var kjøreturen på litt over en time. Etter dette har han begynt å skjelve før vi setter han i bilen og under turen, samt at han piper og hyler. Det er bare en gang han ikke har pepet og hylt. De kjøreturene vi har hatt med han etter den lange turen har vært på ca 5 min.

Hva kan jeg gjøre for å få han til å trives i bilen?

Jeg har han også på fanget hver gang, er det lurt eller ikke? Vil det forsterke redselen/mistrivselen hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Takk:) Da må jeg nok gå til innkjøp av noen bilsyketabletter. Kanskje jeg prøver det med å kjøre to meter for så å ut å leke litt, men er som deg, dårlig med tålmodighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Han har vært på fanget mitt på alle kjøreturene (jeg kjører ikke da, bare så det er sagt :whistle: )

Vi har ikke bilbur enda, men skal kjøpe så fort vi kommer over et slikt vi vil ha. Har også litt lyst å ha sele til han, men han vokser jo så fort, så tenker det blir litt bortkastet hvis jeg kjøper det til han nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...