Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min liker ikke å kjøre bil


Khan

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg hentet Khan for snart to uker siden, var han nokså rolig i bilen, men kastet opp to ganger. Da var kjøreturen på litt over en time. Etter dette har han begynt å skjelve før vi setter han i bilen og under turen, samt at han piper og hyler. Det er bare en gang han ikke har pepet og hylt. De kjøreturene vi har hatt med han etter den lange turen har vært på ca 5 min.

Hva kan jeg gjøre for å få han til å trives i bilen?

Jeg har han også på fanget hver gang, er det lurt eller ikke? Vil det forsterke redselen/mistrivselen hans?

Skrevet

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Skrevet
Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Takk:) Da må jeg nok gå til innkjøp av noen bilsyketabletter. Kanskje jeg prøver det med å kjøre to meter for så å ut å leke litt, men er som deg, dårlig med tålmodighet :)

Skrevet

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Skrevet
Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Han har vært på fanget mitt på alle kjøreturene (jeg kjører ikke da, bare så det er sagt :whistle: )

Vi har ikke bilbur enda, men skal kjøpe så fort vi kommer over et slikt vi vil ha. Har også litt lyst å ha sele til han, men han vokser jo så fort, så tenker det blir litt bortkastet hvis jeg kjøper det til han nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...