Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min liker ikke å kjøre bil


Khan

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg hentet Khan for snart to uker siden, var han nokså rolig i bilen, men kastet opp to ganger. Da var kjøreturen på litt over en time. Etter dette har han begynt å skjelve før vi setter han i bilen og under turen, samt at han piper og hyler. Det er bare en gang han ikke har pepet og hylt. De kjøreturene vi har hatt med han etter den lange turen har vært på ca 5 min.

Hva kan jeg gjøre for å få han til å trives i bilen?

Jeg har han også på fanget hver gang, er det lurt eller ikke? Vil det forsterke redselen/mistrivselen hans?

Skrevet

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Skrevet
Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Takk:) Da må jeg nok gå til innkjøp av noen bilsyketabletter. Kanskje jeg prøver det med å kjøre to meter for så å ut å leke litt, men er som deg, dårlig med tålmodighet :)

Skrevet

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Skrevet
Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Han har vært på fanget mitt på alle kjøreturene (jeg kjører ikke da, bare så det er sagt :whistle: )

Vi har ikke bilbur enda, men skal kjøpe så fort vi kommer over et slikt vi vil ha. Har også litt lyst å ha sele til han, men han vokser jo så fort, så tenker det blir litt bortkastet hvis jeg kjøper det til han nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...