Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forventet av en som selger valper?


Reena

Recommended Posts

Skrevet

"En som selger valper" hørtes kanskje litt valpefabrikk-aktig ut, men når du selger valper privat er man vel ikke oppdretter? :P

Nuvell..

Det blir en lang stund til jeg kommer til å sette valper på min tispe (hun er jo bare 11mnd!) men jeg har tenkt mye på om jeg skal sette valper på henne om noen år..

Det jeg lurer på er hva som er fordelaktig for eier å gjøre før valpene blir solgt?

Er det slik at de skal sosialiseres mye og begynne med båndtrening og slikt før de blir overlevert? Få jeg kjenner har hund eller har satt valper på hunden sin, men de jeg har snakka med har bare fått masse valper og ikke tenkt på noe slags sosialisering, båndtrening eller noe slikt. Noen sa også at det var for tidlig å begynne med "sånt" før valpen er 8uker.

Er det normalt? Hva mener dere er riktig? =)

Skrevet

Jeg for min del mener det er oppdretters plikt å vise valpene en del av omverden før de forlater oppdretterens eiendom.

Hvilke deler av verden utenfor oppdretters egen tomt får være opp til hva man får til med tanke på bosted,eller hva man gidder.

5 ukers gamle valper har veldig godt av å være noen minutter i bymiljø,skogsmiljø,strand,vanlig gate osv.

Det er ikke snakk om evigheter,men om man har bil så kan man dytte et par "valpekomler" i baksetet/baki og kjøre til en liten by,eller et sted med folk så de får sett mer av verden.

Å gjøre dette 20-40 minutter noen dager i uken med valper puljevis,og alene har ihvertfall gjort meg og mine valper fornøyd.

Det er direkte latskap i mine øyne dersom oppdretter kun har valpene på egen tomt helt til de forlater leiren.

Det er ingenting galt i og ta 5 ukers valper med seg på en sightseeing her og der sålenge bilen ikke er langt unna og de kan sove på turen hjem,man har med seg noe krise mat for hole kjefter og kanskje også mammahunden.

Jeg tok av og til mamma med ,av og til ikke.Hadde 1-3 venniner som hjalp meg med kontrollen på de små.

Ofte tok det bare en 20 minutter å komme seg fra ene enden av byen til den andre pga at alle skulle hilse på valpene...så utfluktene ble fort 40-50 minutter.

Men vår/sommerstid med mor med på tur var ikke det problem da de fikk seg mat på turen.Ellers hadde jeg mat med,og på hjemturen sov de inni jakkene våre.

For folk som bor veldig øde kan slike utflukter være umulige å få til praktisk,og det er synd men det er alltids greit for en hund å begynne livet ved 8 uker i sitt nye hjem også...Ulempen med dem som lever øde oghar valper kan være hvis de sitter tilbake med dem til de er 12-16 uker eller mer.Da kan det være vrient for enkelte hunder å tilpasse seg det liv valpekjøper senere vil gi dem,om de ikke har sett noe lignende omgivelser før.

Jo mer en valp har opplevd av forandringer jo bedre rustet er den til å ta imot andre forandringer...

En oppdretter skal gjøre mer enn å mate valpene i valpekassen,renske den og ha de små i en grind på tunet for å gjøre en god jobb slik jeg ser det.En fordel er å begynne å invitere folk hjem ved 4 ukers alder,slik at valpen har fått det første steget,som fortsetter med å gå ut å møte folk..Er nok bedre for valpen å forholde seg til mennesker i fremmede miljø dersom den allerede har god erfaring med fremmede hjemme.

Båndtreningen er man ikke forpliktet til,men om valpen har sett andre miljø enn det huset den ble født i så er det baturlig at den har følt et bånd på seg.Å legge noe direkte i båndtrening har jeg ikke gjort med 5-6 ukers valper.De har likevel hatt på seg enkle bånd,for kontroll i bymiljø.Ikke så gøy hvis de løper avsted.Men det er mer en sikkerhet enn noe "nå går vi på tur bånd".

Valpen venner seg gradvis til det om den har opplevd det x antall minutter,x antall ganger i uken.

Mine valper var løse på de området der det var trygt,og hadde null problem med bånd på dem som knøtt.Utrolig hvor føyelige sånne små er..

Så ja.Jeg synes du skal legge det du kan i sosialiseringen av valpene du en dag får.

Jeg gjør kanskje det noen vil kalle mye,men jeg ser valpene ann og tar det veldig naturlig steg for steg.

Har vært vellykket og jeg kommer til å fortsette med det fordi for meg er det gleden av å ha valper.

Er ikke noe gøy å sture hjemme med dem hele tiden..

Den naturlige gang er vel det nevnte hjemmebesøket ved ca 4 uker,og selvfølgelig oppover om man kan få det til...

Valpene har også godt av å stampe ute i 4 ukers alder om det er fint vær,og ikke så kaldt.Med tilsyn og oppmerksomhet såklart...

I tillegg til byturer osv så tok jeg alle valpene på tur i nabolaget,rundt nullen hver kveld.Da var de løse fordi borettslaget ikke hadde biler som kjørte inn dit.Det var sjermet av skog og turstier rundt.Flere naboer visste ca når jeg kom så de satt på trappen å røykte og fikk prata med kullet.Alle valpene uten mor hadde jeg da med meg..

De runden hver kveld gikk vi fra de var 5 uker til de var 8.Frem til de var 8 uker hadde de også vært på besøk i flere andre boligfelt som lå spredt med alt fra 20-200 meters mellomrom.

Nabobarna i huset (tomannsbolig)ved siden av fikk gleden av å passe valpene i hagen sin (Sammen med deres foreldre)mens jeg vasket og ordnet mat og dill.

Sånn har jeg vært heldig med kullene.Ungene kommer hoppende,og jeg fant ut at jeg kunne lure ungene inn i rutinene sånn at de opphold valpene mens jeg stelte med andre valpeting...

Det gjelder å ordne seg!Men selvølgelig må det være greie folk.Jeg kjente foreldrene godt da jeg vokste opp der,og jeg kunne både se å høre unger og valper om jeg stappet hodet litt ut døra..

Lykke til når den tid kommer!

Guest Gråtass
Skrevet
"En som selger valper" hørtes kanskje litt valpefabrikk-aktig ut, men når du selger valper privat er man vel ikke oppdretter? :whistle:

Enhver som har valper på sin tispe være seg renraset eller blandingshund regnes som oppdretter. Dette er uansett om man har registrert kennelnavn eller driver såkalt kjøkkenoppdrett. Nå har jeg en tråd her inne som heter "Hva forventes av oppdretter?" Så du kan jo søke opp den og se hva som står der.

Skrevet

Wow tusen hjertlig takk for omfattende godt svar!

Jeg synes det høres naturlig å la de oppleve ting, synes det var greit å høre hva andre synes og har erfaring med!

Jeg skal skrive ut svare ditt og ta vare på det til den gangen jeg setter valper på min hund, for jeg likte veldig godt opplegget ditt. Oppdretter av min hund var veldig flink til å sosialisere valpene sine så jeg sitter nå med en trygg unghund som tar det meste på strak labb :icon_redface:

Skal også sjekke ut det andre emnet som er likt mitt, beklager, jeg så ikke at det var en her fra før :icon_confused:

Skrevet

Er helt enig med Inustaff, man skal sosialisere valpene godt nok til å bli kjent med flere typer miljø da de skal takle det å være alene fra flokken sin og den forandring av miljø som skjer når den kommer til sitt nye hjem. Bare det å adskille fra flokken kan gjøre dem enda mer usikre på omverdenen å da er det jo greit med litt erfaring fra før :icon_redface:

Har portis jeg også:icon_redface:

Hvilken oppdretter er din fra? Driver du utstilling?

Skrevet

Hvis man tror at det å "selge valper" ikke er å være oppdretter tar man ikke på seg ansvaret, tenk på de som skal kjøpe valp av deg, mange er sikkert helt ferske hundeiere og trenger hjelp og oppfølging fra en oppdretter.. ikke bare en som "selger" valpene og siden ikke bryr seg mer..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...