Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forventet av en som selger valper?


Reena

Recommended Posts

"En som selger valper" hørtes kanskje litt valpefabrikk-aktig ut, men når du selger valper privat er man vel ikke oppdretter? :P

Nuvell..

Det blir en lang stund til jeg kommer til å sette valper på min tispe (hun er jo bare 11mnd!) men jeg har tenkt mye på om jeg skal sette valper på henne om noen år..

Det jeg lurer på er hva som er fordelaktig for eier å gjøre før valpene blir solgt?

Er det slik at de skal sosialiseres mye og begynne med båndtrening og slikt før de blir overlevert? Få jeg kjenner har hund eller har satt valper på hunden sin, men de jeg har snakka med har bare fått masse valper og ikke tenkt på noe slags sosialisering, båndtrening eller noe slikt. Noen sa også at det var for tidlig å begynne med "sånt" før valpen er 8uker.

Er det normalt? Hva mener dere er riktig? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del mener det er oppdretters plikt å vise valpene en del av omverden før de forlater oppdretterens eiendom.

Hvilke deler av verden utenfor oppdretters egen tomt får være opp til hva man får til med tanke på bosted,eller hva man gidder.

5 ukers gamle valper har veldig godt av å være noen minutter i bymiljø,skogsmiljø,strand,vanlig gate osv.

Det er ikke snakk om evigheter,men om man har bil så kan man dytte et par "valpekomler" i baksetet/baki og kjøre til en liten by,eller et sted med folk så de får sett mer av verden.

Å gjøre dette 20-40 minutter noen dager i uken med valper puljevis,og alene har ihvertfall gjort meg og mine valper fornøyd.

Det er direkte latskap i mine øyne dersom oppdretter kun har valpene på egen tomt helt til de forlater leiren.

Det er ingenting galt i og ta 5 ukers valper med seg på en sightseeing her og der sålenge bilen ikke er langt unna og de kan sove på turen hjem,man har med seg noe krise mat for hole kjefter og kanskje også mammahunden.

Jeg tok av og til mamma med ,av og til ikke.Hadde 1-3 venniner som hjalp meg med kontrollen på de små.

Ofte tok det bare en 20 minutter å komme seg fra ene enden av byen til den andre pga at alle skulle hilse på valpene...så utfluktene ble fort 40-50 minutter.

Men vår/sommerstid med mor med på tur var ikke det problem da de fikk seg mat på turen.Ellers hadde jeg mat med,og på hjemturen sov de inni jakkene våre.

For folk som bor veldig øde kan slike utflukter være umulige å få til praktisk,og det er synd men det er alltids greit for en hund å begynne livet ved 8 uker i sitt nye hjem også...Ulempen med dem som lever øde oghar valper kan være hvis de sitter tilbake med dem til de er 12-16 uker eller mer.Da kan det være vrient for enkelte hunder å tilpasse seg det liv valpekjøper senere vil gi dem,om de ikke har sett noe lignende omgivelser før.

Jo mer en valp har opplevd av forandringer jo bedre rustet er den til å ta imot andre forandringer...

En oppdretter skal gjøre mer enn å mate valpene i valpekassen,renske den og ha de små i en grind på tunet for å gjøre en god jobb slik jeg ser det.En fordel er å begynne å invitere folk hjem ved 4 ukers alder,slik at valpen har fått det første steget,som fortsetter med å gå ut å møte folk..Er nok bedre for valpen å forholde seg til mennesker i fremmede miljø dersom den allerede har god erfaring med fremmede hjemme.

Båndtreningen er man ikke forpliktet til,men om valpen har sett andre miljø enn det huset den ble født i så er det baturlig at den har følt et bånd på seg.Å legge noe direkte i båndtrening har jeg ikke gjort med 5-6 ukers valper.De har likevel hatt på seg enkle bånd,for kontroll i bymiljø.Ikke så gøy hvis de løper avsted.Men det er mer en sikkerhet enn noe "nå går vi på tur bånd".

Valpen venner seg gradvis til det om den har opplevd det x antall minutter,x antall ganger i uken.

Mine valper var løse på de området der det var trygt,og hadde null problem med bånd på dem som knøtt.Utrolig hvor føyelige sånne små er..

Så ja.Jeg synes du skal legge det du kan i sosialiseringen av valpene du en dag får.

Jeg gjør kanskje det noen vil kalle mye,men jeg ser valpene ann og tar det veldig naturlig steg for steg.

Har vært vellykket og jeg kommer til å fortsette med det fordi for meg er det gleden av å ha valper.

Er ikke noe gøy å sture hjemme med dem hele tiden..

Den naturlige gang er vel det nevnte hjemmebesøket ved ca 4 uker,og selvfølgelig oppover om man kan få det til...

Valpene har også godt av å stampe ute i 4 ukers alder om det er fint vær,og ikke så kaldt.Med tilsyn og oppmerksomhet såklart...

I tillegg til byturer osv så tok jeg alle valpene på tur i nabolaget,rundt nullen hver kveld.Da var de løse fordi borettslaget ikke hadde biler som kjørte inn dit.Det var sjermet av skog og turstier rundt.Flere naboer visste ca når jeg kom så de satt på trappen å røykte og fikk prata med kullet.Alle valpene uten mor hadde jeg da med meg..

De runden hver kveld gikk vi fra de var 5 uker til de var 8.Frem til de var 8 uker hadde de også vært på besøk i flere andre boligfelt som lå spredt med alt fra 20-200 meters mellomrom.

Nabobarna i huset (tomannsbolig)ved siden av fikk gleden av å passe valpene i hagen sin (Sammen med deres foreldre)mens jeg vasket og ordnet mat og dill.

Sånn har jeg vært heldig med kullene.Ungene kommer hoppende,og jeg fant ut at jeg kunne lure ungene inn i rutinene sånn at de opphold valpene mens jeg stelte med andre valpeting...

Det gjelder å ordne seg!Men selvølgelig må det være greie folk.Jeg kjente foreldrene godt da jeg vokste opp der,og jeg kunne både se å høre unger og valper om jeg stappet hodet litt ut døra..

Lykke til når den tid kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
"En som selger valper" hørtes kanskje litt valpefabrikk-aktig ut, men når du selger valper privat er man vel ikke oppdretter? :whistle:

Enhver som har valper på sin tispe være seg renraset eller blandingshund regnes som oppdretter. Dette er uansett om man har registrert kennelnavn eller driver såkalt kjøkkenoppdrett. Nå har jeg en tråd her inne som heter "Hva forventes av oppdretter?" Så du kan jo søke opp den og se hva som står der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow tusen hjertlig takk for omfattende godt svar!

Jeg synes det høres naturlig å la de oppleve ting, synes det var greit å høre hva andre synes og har erfaring med!

Jeg skal skrive ut svare ditt og ta vare på det til den gangen jeg setter valper på min hund, for jeg likte veldig godt opplegget ditt. Oppdretter av min hund var veldig flink til å sosialisere valpene sine så jeg sitter nå med en trygg unghund som tar det meste på strak labb :icon_redface:

Skal også sjekke ut det andre emnet som er likt mitt, beklager, jeg så ikke at det var en her fra før :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med Inustaff, man skal sosialisere valpene godt nok til å bli kjent med flere typer miljø da de skal takle det å være alene fra flokken sin og den forandring av miljø som skjer når den kommer til sitt nye hjem. Bare det å adskille fra flokken kan gjøre dem enda mer usikre på omverdenen å da er det jo greit med litt erfaring fra før :icon_redface:

Har portis jeg også:icon_redface:

Hvilken oppdretter er din fra? Driver du utstilling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man tror at det å "selge valper" ikke er å være oppdretter tar man ikke på seg ansvaret, tenk på de som skal kjøpe valp av deg, mange er sikkert helt ferske hundeiere og trenger hjelp og oppfølging fra en oppdretter.. ikke bare en som "selger" valpene og siden ikke bryr seg mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...