Gå til innhold
Hundesonen.no

adferdskonsulent/problemhundhjelp


Bambi

Recommended Posts

Jeg trenger en anbefaling på adferdskonsulent for hund. :drool:

Problemet/adferden er at hunden er blitt redd for eier. Eier trenger hjelp til å løse dette.

Noen råd å eventuellt?

Hvis vedkommende er interessert i at du eller h¤n selv forklarer litt inngående hvordan hunden oppfører seg og i hvilke situasjoner, når og i hvilken sammenheng "frykten for eier" oppsto, kan det kanskje være noen av de drivende dyktige hundemenneskene her inne som kan se litt sammenhenger og komme med noen tilnærmingsforslag. Det kan jo hende at det er eier og ikke hunden som trenger atferdskonsulent, for eksempel. Sitte på henda sitte på henda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vedkommende er interessert i at du eller h¤n selv forklarer litt inngående hvordan hunden oppfører seg og i hvilke situasjoner, når og i hvilken sammenheng "frykten for eier" oppsto, kan det kanskje være noen av de drivende dyktige hundemenneskene her inne som kan se litt sammenhenger og komme med noen tilnærmingsforslag. Det kan jo hende at det er eier og ikke hunden som trenger atferdskonsulent, for eksempel. Sitte på henda sitte på henda

Jeg er ikke interresert i å legge ut hvorfor her, for det betyr å legge ut veldig personlig informasjon om eier. Eier ønsker tips, men jeg tenkte kanskje noen har råd og gi som ville kunne gjelde generellt :drool:

Kanskje eier kan la være å skremme hunden sånn at den blir redd?

haha sorry :rolleyes: men høres ut som om det kanskje er eier som trenger atferdskonsulent ja..

jeg rf. til ovenfor, det blir for personlig og legge ut her. 

Zoey

Takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke interresert i å legge ut hvorfor her, for det betyr å legge ut veldig personlig informasjon om eier. Eier ønsker tips, men jeg tenkte kanskje noen har råd og gi som ville kunne gjelde generellt :drool:

Da blir det jo ren gjetning, men har det noe sammenheng med at eieren har "tatt" hunden fysisk eller verbalt (brølt, skreket, tatt den i nakkeskinnet, knørvet den ned i bakken etc.), er jo første skritt å aldri gjøre noe sånt igjen. Deretter ville jeg ha hatt lomme full av fiskekakebiter etc til enhver tid og slengt til bikkja ved alle tilløp til kontakt. Hunden ser på eier = godbit. Ett skritt imot eier = godbit, etc. Her ville jeg også faktisk anbefalt å lese Turid Rugåsboka og fulgt hennes anvisninger om å bruke dempende signaler. Eier skal ved alt h¤n sier og gjør vise sin hund at den ikke har noen grunn til å være redd. Etter hvert kan de sammen bygge samhørighet og selvtillit ved å trene inn atferder de begge liker å jobbe med. Jeg ville brukt klikker også i innføring av tillitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det jo ren gjetning, men har det noe sammenheng med at eieren har "tatt" hunden fysisk eller verbalt (brølt, skreket, tatt den i nakkeskinnet, knørvet den ned i bakken etc.), er jo første skritt å aldri gjøre noe sånt igjen. Deretter ville jeg ha hatt lomme full av fiskekakebiter etc til enhver tid og slengt til bikkja ved alle tilløp til kontakt. Hunden ser på eier = godbit. Ett skritt imot eier = godbit, etc. Her ville jeg også faktisk anbefalt å lese Turid Rugåsboka og fulgt hennes anvisninger om å bruke dempende signaler. Eier skal ved alt h¤n sier og gjør vise sin hund at den ikke har noen grunn til å være redd. Etter hvert kan de sammen bygge samhørighet og selvtillit ved å trene inn atferder de begge liker å jobbe med. Jeg ville brukt klikker også i innføring av tillitt.

Ingen fysisk behandling er blitt gjort, verbalt er jeg litt usikker på. Om jeg sender deg en pm kunne du holdt det du får vite der til å kun være der da? :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det fine ved å henvende seg til Gry Løberg / manimal, er at hun har klare meninger om det ofte beklagelige i å legge "skylda" på eieren / dv fokusere for sterkt på eieratferd.

Vi blir ikke bedre hundeholdere av skyldfølelse, men derimot av å bestemme seg for - eller oppmuntres til ansvar for hva vi bedriver.

Det å henvende seg til andre - eventuelt en profesjonell spesialist - uansett hvilken - med atferdsproblemer, er i seg selv en høyst ansvarfull og dermed prisverdig handling. Som forteller at den som gjør det tar ansvar for dyret, og dermed pr.definisjon er "god for dyr", - les "flink" .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden blitt sjekket av dyrlege for å utelukke noe fysisk i hodet/kroppen dens? Jeg tenker på hjernesvulst, slag, ryggsmerter, eller "sånne" ting som ikke vises på utsiden, men som kan ha stor betydning for atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden blitt sjekket av dyrlege for å utelukke noe fysisk i hodet/kroppen dens? Jeg tenker på hjernesvulst, slag, ryggsmerter, eller "sånne" ting som ikke vises på utsiden, men som kan ha stor betydning for atferd.

Hunden er frisk :) Men jeg og Ida snakket privat om dette så dette ordner seg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...