Gå til innhold
Hundesonen.no

FCI innfører nytt internasjonalt championat


jaktlykke

Recommended Posts

Okey - da misforsto jeg. Beklager!

Men er det egentlig så farlig om regelverket blir likt over hele Europa (innen FCI i alle fall), da?

Vil ikke en oppdretter greie å se forskjell på titlene så de blir "lurt" til å bruke rene utstillingshunder?

I så fall kommer jo problemet fra resten av FCI helt uavhengig av hva vi her oppe på bjerget ønsker å tildele av titler.

Men er brukskravene på de forskjellige rasene virkelig så "alfa/omega" at de avgjør om en hund har så gode medfødte instinkter og av den grunn er en bedre avlshund?

Susanne

For min egen del, trenger min hund kun et CACIB i f.eks Sveriga nå denne mnd da, og så er han INT.CH.

Da trenger jeg jo ikke jobbe videre med noe bruks - jeg kan gå i skogen istedet. Om det er bra eller dårlig for min rase? Veldig DÅRLIG syns jeg... :)

Bruksen er halve hunden for min del - en dobermann SKAL kunne brukes,og det at det er et krav til at den viser at den er brukandes for å bli INT:CH er helt supert - det gjør at det henger høyt å klare det!

Joda - man kan så se på de nye titlene om hunden har brukstitler eller ei...men fy søren så kjipt da...enhver dobermann av ymse kvalitet hva gleder bruks - som den er laget for - skal kunne oppnå et INT.CH.... :D

Nei - ikke ha dette som et alternativ! Det ødelegger mer enn det gavner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen ikke så godt å vite hva man skal gjøre nei - men det vil vel kanskje kunne være en fordel å stille i en klasse alene i første runde om han virker annerledes enn de fleste andre - men til syvende og sist må han jo uansett slå de andre om han skal få CACIB'et... Det er vel også litt avhengig av hvilken dommer man stiller for - noe vil jo se positivt på en hund i bruksklasse, mens andre ikke verdsetter det - mens atter andre ikke aner hva en bruksklasse er og bare dømmer det de ser der og da (hvilket jo er det riktigste kanskje... hehehe).

Hmmmm, jeg er veldig usikker selv, jeg. Ser jo at han har lett for å drukne mellom store hanner, selv om han er godt innenfor standarden (og et par av de større er strengt tatt for store) og kanskje beveger seg bedre enn noen av de større karene, så "ser" han plutselig ikke maskulin ut for dommeren. Har aldri sett rasen vises i bruksklasse heller, så ikke lett å vite hva som er lurt, nei.... På spaniels har jeg inntrykk av at bruksklassen ofte blir brukt av de som ikke er av show-kvalitet og det er jo ikke riktig det heller...hmmmm...fundere, fundere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Christine

Heia NKK, ja!

Håper virkelig dette forslaget blir lagt på hylla for å bli der for godt. Jeg ser for meg rasen min bli delt opp i to: brukssetterne og showhundene...*grøsse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
HEIA NKK !

... og i mellomtiden kan jeg jo søke om å få godkjent to slike titler på Babs, da, kanskje, siden hun både har bruksmeritteringene og mange nok CACIBs.... :yes:

Lurer på om man kan søke sånt championat på allerede døde hunder også jeg - Timo hadde skrekkelig mange Cacib for skrekkelig mange dommere i tre land..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om man kan søke sånt championat på allerede døde hunder også jeg - Timo hadde skrekkelig mange Cacib for skrekkelig mange dommere i tre land..

Gamle Lotta fikk jo sitt internasjonale championat post mortem, så hvorfor ikke teste det ut ? Hehhehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FCI har beslutat att införa ett nytt internationellt championat (C.I.E) och i samband därmed kommer SKK att införa de förkortningar som FCI använder för sina championattitlar (beteckningar på vissa titlar ändras).

C.I.B (International Beauty Champion)

Tilldelas hund som ej är av arbetande ras och som erhållit fyra (4) CACIB utdelade i minst tre (3) länder av minst tre (3) domare. Minst ett år och en dag ska ha förflutit mellan första och sista CACIB.

För hund av arbetande ras krävs två (2) CACIB utdelade i två (2) länder av två (2) domare plus arbetsmerit i enlighet med tidigare regelverk (se SKKs Utställnings- och championatbestämmelser).

Alla dispenser från regelverket som SKK tidigare erhållit efter särskild ansökan till FCI har upphört med anledning av det nya championat (C.I.E) som införts.

I övrigt är kraven desamma som för tidigare INTUCH.

SKK har tillskrivit FCI och avvaktar besked gällande exempelvis om svenska bruksprovsmeriter fortfarande jämställs med IPO.

C.I.E (International Show Champion)

Fr o m 2009-01-01

Nytt championat som tilldelas hund av arbetande ras som erhållit fyra (4) CACIB utdelade i minst tre (3) länder av minst tre (3) domare, men inte har arbetsmerit för att kunna ansöka om C.I.B enligt ovan. Minst ett år och en dag ska ha förflutit mellan första och sista CACIB.

Från denna regel har de nordiska kennelklubbarna (gäller ej DKK) tillsvidare beslutat att undanta samtliga jakthundraser som har Sverige, Norge eller Finland som ursprungsland.

SKK har tillskrivit FCI och avvaktar besked gällande exempelvis retroaktivitet.

C.I.T (International Working Champion)

Tilldelas hund som erhållit två (2) CACIT utdelade i två (2) länder av två (2) domare plus lägst 2:a pris i kvalitetsbedömning på internationell utställning vid lägst 15 månaders ålder i jakt-/bruksklass eller öppen klass. Kraven är oförändrade i förhållande till t ex tidigare INTBCH och INTJCH.

Kilde: SKK.se

Okey - da misforsto jeg. Beklager!

Men er det egentlig så farlig om regelverket blir likt over hele Europa (innen FCI i alle fall), da?

Vil ikke en oppdretter greie å se forskjell på titlene så de blir "lurt" til å bruke rene utstillingshunder?

I så fall kommer jo problemet fra resten av FCI helt uavhengig av hva vi her oppe på bjerget ønsker å tildele av titler.

Men er brukskravene på de forskjellige rasene virkelig så "alfa/omega" at de avgjør om en hund har så gode medfødte instinkter og av den grunn er en bedre avlshund?

Susanne

Snodig at "bruks"folket skal hisse seg sånn opp over at bruksmeritter fjernes for å få en UTSTILLINGStittel - kan ikke huske at så mange hever ett øyenbryn over at en hund med nødvendige bruksmeritter bare må ta 2 cacib for å få sitt internasjonale championat, det sier jo tross alt noe om åssen bikkjedyret SER ut...

Nope, brukshunder burde BÅDE hatt nødvendige bruksegenskaper, OG de 4 cacibene for 3 dommere i 3 land, over 1 år og en dag, minimum, for å få sine titler, selvfølgelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, brukshunder burde BÅDE hatt nødvendige bruksegenskaper, OG de 4 cacibene for 3 dommere i 3 land, over 1 år og en dag, minimum, for å få sine titler, selvfølgelig...

Og jeg kunne ikke være mer enig (og MIN internasjonale champion har selvsagt både bruksmeritter OG cacib i mer enn 3 ulike land for 3 ulike dommere :D ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forvirret, for det virker jo som om Norge, Sverige og Finland sammen skal protestere på et FCI-møte om saksbehandlinge, og at de ikke er enig i dette.

Men da jeg tilfeldigvis var innom KoiraNet i dag, var den internasjonale tittelen til en berner der byttet ut med C.I.B. Så har de tatt systemet til seg, eller har de bare byttet navn på den ordinære internasjonale tittelen.

Det sto C.I.B i oversikten over titler og dato oppnådd/søkt, mens foran selve hundens navn sto det fremdeles Kans.MVA (som altså er internasjonalt championat).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Og jeg kunne ikke være mer enig (og MIN internasjonale champion har selvsagt både bruksmeritter OG cacib i mer enn 3 ulike land for 3 ulike dommere :D ).

Helt enig jeg også! Kom gjerne tilbake til samme krav som dem med "ikke" brukskrav.

Nå skal det også sies at for å oppnå enkelte av brukskravene så kreves det gjerne 2-3år med trening, noe som strekker seg lengre enn over 1år og en dag kravet. Og dem fleste innen min rase har faktisk flere Cacib innen dem kommer langt nok i brukset til å klare kravet for å oppnå Int.uch.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...