Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinstein/krystaller i urinblæra


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

Skrevet
Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

en jeg kjenner fikk dette på sin voksene hund. den hadde mye smerter, og ble faktisk avlivet da flere runder på medisin ikke hjalp :closedeyes:

Skrevet
Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

Hadde det på hannhunden min jeg. Det stammer oftest fra fôret (noen mineraler eller noe sånt som det blir for mye av), og jeg mistenker mye Frolic i trening som årsak. Jeg kuttet selvsagt ut det (og gir ikke mine hunder det mer pga nettopp dette). Symptomene han viste var UVI-lignende; dvs han måtte tisse ofte, og det virket som om det var vondt når han tisset. Tok han med til dyrlege som fant krystaller i urinen (strutvitt, en av de vanligste typene). Behandlingen var antibiotika i sprøyte, i tabletter og et spesialfôr. Symptomene gikk kjapt over med antibiotikaen, og fôret holdt vi på med noen uker. Han ble helt fin igjen, og fikk det aldri tilbake (men som jeg sa så fikk han heller ikke mer frolic). Prognoser kan jeg ikke si så mye om, men jeg tror den er veldig god. Det virket som en veldig enkel sykdom å behandle, men den kostet 3500 kr, så det er en fordel om hunden er forsikret et bra sted (noe som evt er for sent for denne hunden da). :)

Skrevet
en jeg kjenner fikk dette på sin voksene hund. den hadde mye smerter, og ble faktisk avlivet da flere runder på medisin ikke hjalp :closedeyes:

Usj, det var ikke hyggelig. :)

Hadde det på hannhunden min jeg. Det stammer oftest fra fôret (noen mineraler eller noe sånt som det blir for mye av), og jeg mistenker mye Frolic i trening som årsak. Jeg kuttet selvsagt ut det (og gir ikke mine hunder det mer pga nettopp dette). Symptomene han viste var UVI-lignende; dvs han måtte tisse ofte, og det virket som om det var vondt når han tisset. Tok han med til dyrlege som fant krystaller i urinen (strutvitt, en av de vanligste typene). Behandlingen var antibiotika i sprøyte, i tabletter og et spesialfôr. Symptomene gikk kjapt over med antibiotikaen, og fôret holdt vi på med noen uker. Han ble helt fin igjen, og fikk det aldri tilbake (men som jeg sa så fikk han heller ikke mer frolic). Prognoser kan jeg ikke si så mye om, men jeg tror den er veldig god. Det virket som en veldig enkel sykdom å behandle, men den kostet 3500 kr, så det er en fordel om hunden er forsikret et bra sted (noe som evt er for sent for denne hunden da). :)

Godt å lese! Valpen her har hatt UVI, men fortsatt å tisse masse, når som helst og hvor som helst. Jeg vært borti en hund tidligere som hadde det samme - hun ble operert og måtte gå på diettfor, om hun måtte gå på det resten av livet, aner jeg ikke, har ikke snakket med eiern på en stund. Valpen er forsikra, så det skal ikke være noe problem, eiern vil bare ha han frisk og smertefri så fort som mulig. :)

Skrevet

Det kan være struvitt stein ja, som er den vanligste steinsykdommen hos unge hunder, og oftest hos mindre hunderaser. Kommer som regel etter en urinveisinfeksjon og dannes når det blir for høy konsentrasjon av magnesium i urinen.

Behandling er først og fremst og behandle den eventuelle UVI en og så fôrendring.

(ofte til diettfor fra Hills visstnok..)

Dersom ikke dette hjelper kan de måtte fjernes kirurgisk, men faren for å få det igjen er stor - derfor må kosten sees nøye på.. C vitamin i drikkevannet kan ha gunstig effekt..

Litt OT men på hest finnes det et dataprogram / fôrplan program, der man kan taste inn hestens fulle fôrplan, og så regner programmet ut om det er for mye eller for lite av noe, og om fôrplanen gir nok fôrenheter i forhold til hesten, bruk o.l

Noen som vet om dette finnes til hund også, av en eller annen grunn inbiller jeg meg det (?)

Skrevet

Takk for svar. Da håper jeg at det ordner seg for den lille... Et forskifte går nok bra, bare han er smertefri liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...