Gå til innhold
Hundesonen.no

Urinstein/krystaller i urinblæra


Raksha

Recommended Posts

Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

en jeg kjenner fikk dette på sin voksene hund. den hadde mye smerter, og ble faktisk avlivet da flere runder på medisin ikke hjalp :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen til ei jeg kjenner er under utredning for dette. Fikk påvist masse krystaller i urinblæren, men de venter på svar på blodprøver. Det er tatt røntgen og UL av valpen og alt annet var normalt.

Er det det samme som urinstein? Noen som har vært borti det og kan si noe om behandling og prognoser og sånt?

Hadde det på hannhunden min jeg. Det stammer oftest fra fôret (noen mineraler eller noe sånt som det blir for mye av), og jeg mistenker mye Frolic i trening som årsak. Jeg kuttet selvsagt ut det (og gir ikke mine hunder det mer pga nettopp dette). Symptomene han viste var UVI-lignende; dvs han måtte tisse ofte, og det virket som om det var vondt når han tisset. Tok han med til dyrlege som fant krystaller i urinen (strutvitt, en av de vanligste typene). Behandlingen var antibiotika i sprøyte, i tabletter og et spesialfôr. Symptomene gikk kjapt over med antibiotikaen, og fôret holdt vi på med noen uker. Han ble helt fin igjen, og fikk det aldri tilbake (men som jeg sa så fikk han heller ikke mer frolic). Prognoser kan jeg ikke si så mye om, men jeg tror den er veldig god. Det virket som en veldig enkel sykdom å behandle, men den kostet 3500 kr, så det er en fordel om hunden er forsikret et bra sted (noe som evt er for sent for denne hunden da). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en jeg kjenner fikk dette på sin voksene hund. den hadde mye smerter, og ble faktisk avlivet da flere runder på medisin ikke hjalp :closedeyes:

Usj, det var ikke hyggelig. :)

Hadde det på hannhunden min jeg. Det stammer oftest fra fôret (noen mineraler eller noe sånt som det blir for mye av), og jeg mistenker mye Frolic i trening som årsak. Jeg kuttet selvsagt ut det (og gir ikke mine hunder det mer pga nettopp dette). Symptomene han viste var UVI-lignende; dvs han måtte tisse ofte, og det virket som om det var vondt når han tisset. Tok han med til dyrlege som fant krystaller i urinen (strutvitt, en av de vanligste typene). Behandlingen var antibiotika i sprøyte, i tabletter og et spesialfôr. Symptomene gikk kjapt over med antibiotikaen, og fôret holdt vi på med noen uker. Han ble helt fin igjen, og fikk det aldri tilbake (men som jeg sa så fikk han heller ikke mer frolic). Prognoser kan jeg ikke si så mye om, men jeg tror den er veldig god. Det virket som en veldig enkel sykdom å behandle, men den kostet 3500 kr, så det er en fordel om hunden er forsikret et bra sted (noe som evt er for sent for denne hunden da). :)

Godt å lese! Valpen her har hatt UVI, men fortsatt å tisse masse, når som helst og hvor som helst. Jeg vært borti en hund tidligere som hadde det samme - hun ble operert og måtte gå på diettfor, om hun måtte gå på det resten av livet, aner jeg ikke, har ikke snakket med eiern på en stund. Valpen er forsikra, så det skal ikke være noe problem, eiern vil bare ha han frisk og smertefri så fort som mulig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være struvitt stein ja, som er den vanligste steinsykdommen hos unge hunder, og oftest hos mindre hunderaser. Kommer som regel etter en urinveisinfeksjon og dannes når det blir for høy konsentrasjon av magnesium i urinen.

Behandling er først og fremst og behandle den eventuelle UVI en og så fôrendring.

(ofte til diettfor fra Hills visstnok..)

Dersom ikke dette hjelper kan de måtte fjernes kirurgisk, men faren for å få det igjen er stor - derfor må kosten sees nøye på.. C vitamin i drikkevannet kan ha gunstig effekt..

Litt OT men på hest finnes det et dataprogram / fôrplan program, der man kan taste inn hestens fulle fôrplan, og så regner programmet ut om det er for mye eller for lite av noe, og om fôrplanen gir nok fôrenheter i forhold til hesten, bruk o.l

Noen som vet om dette finnes til hund også, av en eller annen grunn inbiller jeg meg det (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...