Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man dressere alle hunder uten bruk av fysisk makt?


Carma

Recommended Posts

Men, går ikke dette velsåmye på individet som oppdrar hunden, som på hunden da? At folk må ty til fysisk korreksjon, sier somregel mer om dem enn om hunden. Ikke at det nødvendig vis er negativt - misforstå meg riktig her. Det er mange veier til Rom, og man må finne det som funker for seg og sitt hundehold - men jeg syns det fokuseres veldig mye på hunden her, og veldig lite på hva eiern trives med og får til.

Glad i klikkertreningen og gobitene mine, jeg. Men duverden, jeg er kontrollfreak av en annen verden, jeg har kontroll, jeg bestemmer, jeg er rimelig nazi på den kontrollen min tilogmed. Så at jeg er gobitautomat betyr langt i fra at bikkja får gjøre som hun vil. Desverre er jeg bare menneskelig og klarer nok helt sikkert å gjøre masse feil med henne, som jeg har gjort med de andre. :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva får deg til å mene at hunden kan linke tilbake til noe den HAR gjort galt når du legger den i bakken? Den opplever vel heller at det er helt ille her og nå uten å vite hvorfor?Respekt har intet med fysisk overlegenhet å gjøre. Det er noe man må gjøre seg fortjent til å få.

I debatter er ikke lederskapsteorien brukbar fordi den er så privat. Den er som skapet du har hjemme hvor du har dine helt personlige ting. Så må man skille på atferd og atferd. Bare viljestyrt atferd lar seg avlæres og med en utagerende hund f.eks. (ikke viljestyrt atferd) så vil det å legge i bakken bare undertrykke atferden(om det times perfekt)..ikke fjerne den..Når det gjelder viljestyrt atferd så gjør bare hunden det som den finner lønnsomt for den uten tanker om hva du måtte mene om den saken. For hunder gjelder regelen: Først meg, og så meg. Er det så noe igjen så tar jeg det også!

Jeg mener ikke ikke at hunden kan skjønne det og det er derfor jeg skrev at vi må skille mellom 50-talls lederskapsteorier og 2009 lederskapsteorier. Jeg legger ikke bikkja i bakken, for innen jeg har reagert og tvinget henne ned så er det lenge siden den uønskede atferden fant sted. Selvfølgelig har ikke fysisk overlegenhet noe med respekt å gjøre, jeg har heller ikke ymtet frem noe slikt verken direkte eller indirekte.

Men det er allikevel viktig for meg å være tydelig i trening og det er godt mulig uten å være fysisk. Man kommer langt med stemme og kroppsspråk, og jeg synes ikke dette er vanskelig å time. Det sparer meg for mye tid og hunden er mer bevisst på hva som skal skje og har de "rette" forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke ikke at hunden kan skjønne det og det er derfor jeg skrev at vi må skille mellom 50-talls lederskapsteorier og 2009 lederskapsteorier. Jeg legger ikke bikkja i bakken, for innen jeg har reagert og tvinget henne ned så er det lenge siden den uønskede atferden fant sted. Selvfølgelig har ikke fysisk overlegenhet noe med respekt å gjøre, jeg har heller ikke ymtet frem noe slikt verken direkte eller indirekte.

Men det er allikevel viktig for meg å være tydelig i trening og det er godt mulig uten å være fysisk. Man kommer langt med stemme og kroppsspråk, og jeg synes ikke dette er vanskelig å time. Det sparer meg for mye tid og hunden er mer bevisst på hva som skal skje og har de "rette" forventningene.

Ok... kanskje jeg svarte på feil innlegg eller var litt rask til å lese hva du skrev. Men dette med stemme og kroppsspråk, hvordan og hvorfor mener du det virker på læringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de aller fleste hunder kan fungere fullt ut med kun i positiv motivert trening og oppdragelse, avhengig av hva den skal brukes til.

Men jeg har sett hunder som jeg helt ærlig tror hadde blitt skumle med den type trening. Det betyr ikke at de skal bankes, men at de trenger litt strengere rammere og til tider fysisk "påplassetting" (i mangel av bedre ord da jeg synes korreksjon blir litt ukorrekt). All hundetrening skal baseres i positiv innlæring og med fokus på positiv motivasjon og ett positivt forhold, respekt kommer av gode og riktige handlinger. Ikke av smisk, dulling, urettferdighet eller bank. Noen hunder trenger å få klare og til tider fysiske beskjeder om "hvor skapet skal stå". Mens andre hunder kan bli totalt ødelagt av det samme.

Noen hunder er mykere av type enn andre, og andre er tøffere enn andre. Det finnes nok raser som har flere av det ene slaget enn det andre, men her er rasekjennskapen min for liten til at jeg skal komme med noen konklusjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror at fysisk disiplin når det kommer til hunder er mye det samme som å være fysisk med barn.

Som en rekke brukere påpeker her så vil det nok være både en raseforskjell og individforskjell. Det samme gjelder barn og generell oppdragelse. Man trenger ikke gi ungene juling for å få igjennom et poeng liksom. At man tar og klyper de litt i øret eller holder de hardt i armen for at de skal forstå "et poeng" er helt vanlig i oppdragelse.

Jeg tror dette i stor grad kan overføres til hunder. Man skal ikke være slem mot hunden sin, men jeg tror det er viktig at man viser at man står for det man lærer hunden. Alle barn (og hunder) vil pushe grensene og se hvor mye de kan komme unna med. Enten man kjører en "snill" klikkertrening eller en "nei nei, nå var du slem"-trening så tror jeg det er viktig å ha et element av alvor bak treningen.

Man skal ikke oppdra barn/hunder på basis av at de skal frykte konsekvensene av sin handling, det blir helt feil!

Likevel mener jeg at det er viktig at barnet/hunden vet at du ikke bare er "All walk and no talk". En kombinasjon av disse to vil i mine øyne gi en avbalansert oppdragelse hvor barnet/hunden lærer hva som er rett og galt. Ikke fordi den er redd men fordi den lærer av sine feil (som du som forelder/hundeeier påpeker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man tar og klyper de litt i øret eller holder de hardt i armen for at de skal forstå "et poeng" er helt vanlig i oppdragelse.

Jeg tror dette i stor grad kan overføres til hunder. Man skal ikke være slem mot hunden sin, men jeg tror det er viktig at man viser at man står for det man lærer hunden. Alle barn (og hunder) vil pushe grensene og se hvor mye de kan komme unna med.

Selvsagt skal man stå for det man lærer, men man trenger ikke nødvendigvis å bruke aversiver for å få frem det. Om en hund "pusher grenser" som du sier, så kan ikke jeg se at det er nødvendig å bruke fysisk makt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal man stå for det man lærer, men man trenger ikke nødvendigvis å bruke aversiver for å få frem det. Om en hund "pusher grenser" som du sier, så kan ikke jeg se at det er nødvendig å bruke fysisk makt.

Ikke misforstå, jeg forsvarer ikke misbruk av fysisk makt. Det jeg mener med "pusher grensene" (eventuelt tøyer strikken) vil kunne være å bite/slite/flekke tenner i stykker ting eller barn som ødelegger eller slå etter foreldre. Da mener jeg man bør holde litt i de og ta en "alvorsprat" med hunden.

Å straffe hunden fysisk hvis den gjør noe som den ikke kan noe for (f.eks gjør fra seg inne fordi den er syk/ikke er husren) kan selvsagt ikke forsvares og det ville ikke falle meg inn. Slike ting kan trenes vekk, men når hunden/barnet viser aggresjon og er tøyer strikken for å se hvem som er sjefen er det viktig å ta et steg lenger, i form av å holde den litt ekstra og vise at det er du som er Alfahannen i flokken. Jeg er ingen ekspert på dyre/menneske psykologi men at det er en tydelig leder i flokken er noe jeg anser som en nødvendig del for at alle skal være glade. Mennesket skal ALLTID stå over hunden på rangstigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har til dagsdato aldri tatt hardt i mine hunder, får at de skal lyde meg

Jeg har hatt klare regler får alle siden dag enn, lært de opp på ros

de har nesten aldri gjort noe de ikke får lov til, som og stikke av, slåss med andre hunder, tigge ved matbordet får og nevne noen ting.Når vi har trent dem har de bare fått masse ros og mye lek sammen med oss

skjeldent at de får mat som enn belønning, lek er mye bedre

Men ett sterk kroppspråk, en sss lyd og en håndbevegelse har gjort susen.

aldri tatt dem i nakkeskinnet og kjeftet.. fyfy etter min mening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rører ALDRI hunden min når den får skjenn. Har hendt at jeg holder den i halsbåndet med en finger for å fange oppmerksomheten for deretter å slippe når jeg får de rette kroppsingalene fra ham (da ser jeg på dempede signalene). Da ser jeg om han for eksempel har glemt hva han gjorde. Dersom han gjorde noe fem minutter tidligere får han ikke skjenn for det. Han får kun skjenn i det øyeblikket han holder på med en handling. Ellers er det sånn at alt skjer via munnlige instrukser eller "kommando". Hendene mine skal han kun assosiere med kos, ikke irettesettelser eller straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tror ikke man kan dressere ALLE hunder uten fysisk makt. Og da mener jeg ikke bank. Jeg tror det finnes enkelte individer som må ha litt fysisk korrigering. Enten fordi de ikke har blitt oppdratt rett fra valpetiden eller så er det bare individuelt. Hunder er individer med en egen personlighet. Noen er bare slik de er og må jobbes med på den måten som fungerer for dem.

Jeg er ikke 100% imot fysisk straff eller irettesettelse, men da må det være nødvendig. Det beste er jo positiv forsterkning og ros.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Klippet:

Jeg tror at fysisk disiplin når det kommer til hunder er mye det samme som å være fysisk med barn.

Som en rekke brukere påpeker her så vil det nok være både en raseforskjell og individforskjell. Det samme gjelder barn og generell oppdragelse. Man trenger ikke gi ungene juling for å få igjennom et poeng liksom. At man tar og klyper de litt i øret eller holder de hardt i armen for at de skal forstå "et poeng" er helt vanlig i oppdragelse.

Nei, det er ikke helt vanlig i oppdragelse av barn å gjøre det du foreslår. :icon_confused: Det er dessuten forbudt etter norsk lov.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes med makt? å aldri ta i hunden som å bryte den i bakken, nei -da vil tro d ikke er mulig å oppdra alle hunder uten "makt", tenker noen av mine hadde lett tatt over hvis aldri hadde "tatt" de gjennom oppveksten ! Men d er Svært skjelden jeg trenger å være anni de, mest den første tiden til hunden er voksen og vet dens plass - min mening iallefall

Å slå er bare latterlig da har du ikke selvkontroll og burde revurdere hele hunde-greia -!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kanskje man kan vinkle det fra andre enden av bånden?

Er det slik at enkelte mennesker ikke klarer å dressere hunder uten bruk av fysisk makt? Noen klarer jo utmerket å trene hunder uten å vri ører av de og legge de i bakken, mens andre klarer ikke å lære inn simple lydighetsøvelser uten å påføre hunden ubehag fysisk og/eller psykisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
En autoritær person er den man tyr til i en "krisesituasjon", det være seg om man er hund eller menneske. Og som med folk, kan en autoritær person ta for mye plass for en forsiktig hund - eller person, for den saks skyld. Det har med kjemi å gjøre.. Men om man stadig er nødt til å gå inn og fysisk straffe en hund for den samme greia, så er det jo ingen tvil om at det ikke virker - og da er jo poenget borte? Og da er man ikke autoritær, da er man jo bare voldelig..
Nå er det kanskje forskjell mellom å være autoritær og å ha autoritet?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hunder (og mennesker) tenker jeg at samspill og kommunikasjon virker best. Det er veldig sjelden/aldri jeg har straffet hundene mine fysisk, det har holdt fint med stemme/kroppsspråk og det å være konsekvent i hva de får lov til og ikke.

En hund må lære reglene, hva den får lov til og ikke, og det lærer den best ved at eier er konsekvent. Å si nei og/eller ta hunden bort og gi den noe annet å gjøre, vil etterhvert føre til at den ikke prøver seg på det igjen, fordi det ikke ligger innenfor det den pleier å gjøre.

Jeg har vært fysisk i den forstand at jeg har holdt igjen hunden hvis den vil bort til noe, eller skjøvet den unna hvis jeg holder på med noe jeg ikke vil bli forstyrret i.

Jeg tror hunden lett blir skadet mentalt av å trykket ned i bakken eller andre lignende ting. Å se en hund bli omtrent krypende overfor eier, er ikke noe pent eller godt syn. Mine hunder skal ikke behandles sånn.

Nå har jeg en Corso tispe på 4 mnd. Hun er alltid blitt behandlet positivt, men hun vet hva hun får lov til og ikke, og forholder seg fint til det nå. Hun er tøff, ikke redd eller nervøs for noe, men jeg ser at hun er veldig førermyk. Det jeg gjør påvirker henne mye.

Mannen min, som ikke kan noe om hund annet enn de gamle metodene, har et par ganger vært litt for hardhendt. Lagt henne ned (det får han ikke lov til) eller puffet henne litt hardt bort. Han har etter min mening vært for autoritær overfor henne, men det har virket der og da. Likevel ser jeg at hun er mer prøvende i sin oppførsel overfor ham, ikke sånn at hun tester ut grenser, men hun innynder seg litt hos han, viser dempende oppførsel.

Det er meg hun kommer til hvis det er noe, meg hun føler seg tryggest hos, selv om jeg ikke er den autoritære her i huset. Det er meg hun er mest valpete med, og føler seg mest fri med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man kan vinkle det fra andre enden av bånden?

Er det slik at enkelte mennesker ikke klarer å dressere hunder uten bruk av fysisk makt? Noen klarer jo utmerket å trene hunder uten å vri ører av de og legge de i bakken, mens andre klarer ikke å lære inn simple lydighetsøvelser uten å påføre hunden ubehag fysisk og/eller psykisk...

Dette er ikke direkte til deg, men siterer ditt innlegg da det passet seg slik. Jeg undres over om det kan finnes dressører som aldri, overhodet, noen som helst gang har korrigert hunden sin fysisk? Finnes det dressører som aldri har holdt hunden igjen i båndet, flyttet på den eller på noen annen måte korrigert hunden ved bruk av egen kropp? Er det dressører som 100% aldri i sin oppdragelse eller dressur (to vidt forskjellige ting, emn som har en sammenheng med hverandre riktignok) har tatt i hunden sin fysisk for å rettlede den? som kun har tatt i hunden for å gi den kos eller ros? For meg er det svært vanskelig å tro på.

Fysisk korreks kan være så mye mer enn å legge hunden i bakken, nappe i øret, slå, bite eller riste i nakkeskinnet. Med en gang man har kontakt med hunden fysisk for å stoppe eller endre enn atferd korrigerer man fysisk. Selv tror jeg det er utrolig vasnkelig, om ikke umulig, å oppdra hund uten noensinne å bruke fysisk korrekskjon. Om man f.eks tar opp valpen som tisser på gulvet inne har man gjort det. Atferden er stoppet med bruk av fysikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Om man f.eks tar opp valpen som tisser på gulvet inne har man gjort det. Atferden er stoppet med bruk av fysikk.
Vil valpen stoppe å tisse om man løfter den? Lærer den noe av å bli løftet og oppfatter valpen det som straff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv tror jeg det er utrolig vasnkelig, om ikke umulig, å oppdra hund uten noensinne å bruke fysisk korrekskjon. Om man f.eks tar opp valpen som tisser på gulvet inne har man gjort det. Atferden er stoppet med bruk av fysikk.

Jeg tror du må klargjøre hva du mener med fysisk korreksjon og hva hensikten er med det læremessig sett.

Og fra hvems synsvinkel skal fysisk korreksjon tolkes. Vår eller hundens?

I "Hundens nye verden" av Jon.G.Hov sier han at når eieren går tur med hunden og når båndet strammer seg rundt halsen ved at eier stopper, så brukes positiv straff. At båndet strammer seg rundt halsen mener han er er positiv straff.

Det KAN være positiv straff, ja, men bare om det fører til atferdsreduksjon. Som oftest gjør det ikke det og at båndet strammes rundt halsen er habituert for lengst og er heller blitt et positivt betinget signal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...