Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen hund


Annikken74

Recommended Posts

Det med åpne stambøker sto i siste utgave av Berner'n, i den svartmalende artikkelen med grunnlag i tall fra Agria som i alle fall ikke jeg vil legge så altfor mye vekt på før tallene blir mye bedre dokumentert enn hva som kom frem i artikkelen. Da sto det nevnt i avslutningen at det med å åpne stamboken kunne være en eventuell mulighet i fremtiden for å bedre helsen (hvilken rase skulle brukes da, liksom)... (Leser du ikke Berner'n fra perm til perm da Emma...c",).

Ellers synes jeg det var en dårlig artikkel, som satt litt på spissen prøvde å få frem at Berner sennenhunden er noe av det dårligste som finnes mht. helse, og det stemmer ikke med min oppfatning av og kjennskap til rasen etter 24 år med herlige tricolorer i huset... (kanskje ørlite granne subjektivt sett...c",)

Joda, men skal jeg være ærlig tar jeg ikke slike forslag til strategi og innspill seriøst - en artikkelforfatter fra Agria har ingen myndighet overfor rasens avlsstrategi, og dette er noe som må gå gjennom NKK. Jeg forsto det som at dette var noe som seriøst ble diskutert i rasen, og det har jeg ikke hørt at det er - da burde det jo komme fram i referat fra styret, i avlsmøte for klubbens medlemmer, som artikkel/innlegg fra avlsrådet eller andre "gyldige" instanser. Hva en Agriaansatt anbefaler er ikke det samme som at det er noe som vurderes i det organiserte rasemiljøet.

Jeg husker jeg oversatte en artikkel om MH/kreft til medlemsbladet i 2002 eller 2003, og den artikkel ble også avsluttet med tips til videre avlsstrategi. Riktignok var artikkelen skrevet for Dansk Berner Sennenhundklubb, men var lett å overføre til norske forhold. Og selv om artikkelforfatteren forsket på "bernerkreft" har jeg ikke sett noen endring i strategi eller innførsel av tiltak i NBSK på bakgrunn av den artikkelen.

Så nei, jeg anser ikke åpne stambøker som noe tema i raseklubben før jeg hører det fra tillitsvalgte, som sak til SU eller generalforsamlingen. Synsing fra eksperter og "eksperter" tells ikke i mine ører. Og da mener jeg ikke å si at deres innspill er dårlige, men det blir feil å si at det de skriver samsvarer med stemning og meninger i rasemiljøet. Om noen misforstår meg rett her.

Mine foreldre tenker i retning wheaten terrier, og eg sjølv står på valpeliste for eurasier. Og for min del har det vert nesten to år med research før rase og linje ble valgt.

Var den artikkelen i bernern, som bailando nevner, har bare fått det gjenfortalt fra min far, så skal ikkje være så altfor skråsikker her. Tror ikkje det stod noe om raser, men kan tenke meg at det kanskje gjelder leonberger eller noe i den dur. Hunder som i utgangspunktet er relativt like bernern.

Jeg skulle gjerne sett argumentasjon for hvilken rase en skal blande inn, for jeg har enda til gode å se dokumentasjon på at raser det er naturlig å sammenligne seg med er så forbaska mye sunnere og friskere - nettopp fordi (som jeg sier lenger opp) berner er en av de rasene som har hatt en veldig grundig levealdersundersøkelse. Vi kan ikke bare parre inn nuffe eller grosser eller hovawart eller what ever, fordi de oppfattes som sunnere eller kanskje bare vil tynne ut genpoolen (jeg har aldri oppfattet verken nuffe, LB, SB eller PY som så mye sunnere enn berner, men så har jeg ikke sett levealdersstatistikk på dem heller, jeg tar mye av mitt grunnlag på hvor gamle de som stiller på utstilling er og hva jeg ser dø når og hvorfor hos bekjente og andre - som så mange andre gjør for berner, når de tror ingen blir over fem år og alle dør av kreft). Jeg vil ha grundig dokumentasjon på det.

Ja, sånn som chihuahua og pekingneser :D

:D

Tusen takk for et kjempebra innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...