Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen hund


Annikken74

Recommended Posts

Det med åpne stambøker sto i siste utgave av Berner'n, i den svartmalende artikkelen med grunnlag i tall fra Agria som i alle fall ikke jeg vil legge så altfor mye vekt på før tallene blir mye bedre dokumentert enn hva som kom frem i artikkelen. Da sto det nevnt i avslutningen at det med å åpne stamboken kunne være en eventuell mulighet i fremtiden for å bedre helsen (hvilken rase skulle brukes da, liksom)... (Leser du ikke Berner'n fra perm til perm da Emma...c",).

Ellers synes jeg det var en dårlig artikkel, som satt litt på spissen prøvde å få frem at Berner sennenhunden er noe av det dårligste som finnes mht. helse, og det stemmer ikke med min oppfatning av og kjennskap til rasen etter 24 år med herlige tricolorer i huset... (kanskje ørlite granne subjektivt sett...c",)

Joda, men skal jeg være ærlig tar jeg ikke slike forslag til strategi og innspill seriøst - en artikkelforfatter fra Agria har ingen myndighet overfor rasens avlsstrategi, og dette er noe som må gå gjennom NKK. Jeg forsto det som at dette var noe som seriøst ble diskutert i rasen, og det har jeg ikke hørt at det er - da burde det jo komme fram i referat fra styret, i avlsmøte for klubbens medlemmer, som artikkel/innlegg fra avlsrådet eller andre "gyldige" instanser. Hva en Agriaansatt anbefaler er ikke det samme som at det er noe som vurderes i det organiserte rasemiljøet.

Jeg husker jeg oversatte en artikkel om MH/kreft til medlemsbladet i 2002 eller 2003, og den artikkel ble også avsluttet med tips til videre avlsstrategi. Riktignok var artikkelen skrevet for Dansk Berner Sennenhundklubb, men var lett å overføre til norske forhold. Og selv om artikkelforfatteren forsket på "bernerkreft" har jeg ikke sett noen endring i strategi eller innførsel av tiltak i NBSK på bakgrunn av den artikkelen.

Så nei, jeg anser ikke åpne stambøker som noe tema i raseklubben før jeg hører det fra tillitsvalgte, som sak til SU eller generalforsamlingen. Synsing fra eksperter og "eksperter" tells ikke i mine ører. Og da mener jeg ikke å si at deres innspill er dårlige, men det blir feil å si at det de skriver samsvarer med stemning og meninger i rasemiljøet. Om noen misforstår meg rett her.

Mine foreldre tenker i retning wheaten terrier, og eg sjølv står på valpeliste for eurasier. Og for min del har det vert nesten to år med research før rase og linje ble valgt.

Var den artikkelen i bernern, som bailando nevner, har bare fått det gjenfortalt fra min far, så skal ikkje være så altfor skråsikker her. Tror ikkje det stod noe om raser, men kan tenke meg at det kanskje gjelder leonberger eller noe i den dur. Hunder som i utgangspunktet er relativt like bernern.

Jeg skulle gjerne sett argumentasjon for hvilken rase en skal blande inn, for jeg har enda til gode å se dokumentasjon på at raser det er naturlig å sammenligne seg med er så forbaska mye sunnere og friskere - nettopp fordi (som jeg sier lenger opp) berner er en av de rasene som har hatt en veldig grundig levealdersundersøkelse. Vi kan ikke bare parre inn nuffe eller grosser eller hovawart eller what ever, fordi de oppfattes som sunnere eller kanskje bare vil tynne ut genpoolen (jeg har aldri oppfattet verken nuffe, LB, SB eller PY som så mye sunnere enn berner, men så har jeg ikke sett levealdersstatistikk på dem heller, jeg tar mye av mitt grunnlag på hvor gamle de som stiller på utstilling er og hva jeg ser dø når og hvorfor hos bekjente og andre - som så mange andre gjør for berner, når de tror ingen blir over fem år og alle dør av kreft). Jeg vil ha grundig dokumentasjon på det.

Ja, sånn som chihuahua og pekingneser :D

:D

Tusen takk for et kjempebra innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...