Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens glede av kløv


thomas84

Recommended Posts

Har tenkt litt på det en god stund, og funderer fortsatt på hvilken glede hunden kan ha av kløv. Hunden får plassert en slags sekk på ryggen som den skal gå og bære på. Den er ikke nødvendigvis særlig tung, og man må heller ikke ha noe i den, men hva er tanken bak?

Spesielt hvis man ikke har noe innhold i den, som da betyr at man faktisk ikke får mindre å bære på selv heller. Er det fordi det er søtt eller morsomt, og man liker tanken på at hunden "jobber"?

Er heller ikke med på at hunden liker å "jobbe" på denne måten. Da har jeg mer tro på helt andre treningsformer som har et snev av moro i seg og ikke bare er en fysisk belastning.

Jeg ser ikke helt for meg at en hund ønsker å bære på det her, og jeg ser ikke en eneste fordel for hunden. Kan noen opplyse meg om evt utbytte for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på det en god stund, og funderer fortsatt på hvilken glede hunden kan ha av kløv. Hunden får plassert en slags sekk på ryggen som den skal gå og bære på. Den er ikke nødvendigvis særlig tung, og man må heller ikke ha noe i den, men hva er tanken bak?

Spesielt hvis man ikke har noe innhold i den, som da betyr at man faktisk ikke får mindre å bære på selv heller. Er det fordi det er søtt eller morsomt, og man liker tanken på at hunden "jobber"?

Er heller ikke med på at hunden liker å "jobbe" på denne måten. Da har jeg mer tro på helt andre treningsformer som har et snev av moro i seg og ikke bare er en fysisk belastning.

Jeg ser ikke helt for meg at en hund ønsker å bære på det her, og jeg ser ikke en eneste fordel for hunden. Kan noen opplyse meg om evt utbytte for hunden?

Da skulle du tatt deg en tur hit når jeg tar fram kløven! Gleden er stor, Fenris elsker å gå med kløv han. Han blir ikke lykkeligere enn når han virkelig får brukt styrken og kroppen sin. Hundene mine synes det er skrekkelig morro å få bruke kroppen sin, enten det er trekk/kløv eller andre aktiviteter.

Du kan like godt spørre om hvorfor vi driver med hundekjøring, hvilken glede har en hund av å trekke? Det svaret får du om du obseverer et hundespann...

Kløv/trekk/agility/fjellturer er for oss en del av den allsidige treningen hundene får, og elsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skulle du tatt deg en tur hit når jeg tar fram kløven!

Sikker på at gleden ikke har sin bakgrunn i at hunden assosierer kløven med å gå tur, slik at summen av goder og onder blir positiv?

La oss nå si at hunder foretrekker å gå med kløv. Hva kan årsaken til det være, når det finnes andre måter å bruke krefter på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Fenrisgutten her. Vi har akkurat begynt med kløv nå, og allerede kunne jeg merke endret oppførsel hos Bea selv om hun kun har gått med den tom på et par kortere turer. Jeg skryter av henne og sier hun er flink og hun gikk stolt av gåre. Vegrer seg ikke for å få den på heller.

Grunnen til tom kløv er jo at hunden skal vende seg til det. Ser ikke poenget om hunden alltid skal gå med kløven tom etter hvert som hun har vendt seg til den vil vi jo legge mer og mer vekt i..

Som Fenrisgutten sier så blir det jo en del av en allsidig trening, som jeg mener at hunder trenger og blir lykkeligere av.. Spesielt viktig er det jo om man har en brukshundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at gleden ikke har sin bakgrunn i at hunden assosierer kløven med å gå tur, slik at summen av goder og onder blir positiv?

La oss nå si at hunder foretrekker å gå med kløv. Hva kan årsaken til det være, når det finnes andre måter å bruke krefter på?

Vel, det har ikke bare med gleden akkurat i det jeg finner frem kløven å gjøre, men under hele turen. Han er lett å lese den hunden, og når han får en oppgave å jobbe med (som feks kløv) så får han en spesiel glød i øynene, han bruker kroppen sin på en måte hvor arbeidsgleden formelig lyser av ham. At han elsker kløving (og trekking ++) er jeg overhodet ikke i tvil om. Det blir på lik linje med trekkhunder i spann, fuglehunder på jakt og Border collien på gjeting.

Årsak? Tja, han liker variert trening, fysiske oppgaver er en utfordring han giver løs på med den størte lyst. Alle hundene mine setter stor pris på å få oppgaver på tur. Det er brukshunder, og de elsker å få bruke kropp og sinn. Å bare tusle i skogen (i bånd, løs går ikke her pga alt villtet) uten å få jobbe med noe (trekk/kløv) blir fort kjedelig for mine hunder. Nøyaktig hvorfor han liker å ha noen kg på ryggen skal jeg ikke svare på, men gleden over det er den samme som når han får trekke selde/snørekjøre/gå agility. Det er vel så enkelt som at han generelt elsker å bruke kroppen sin, akkurat som jeg gjør (og da vil også jeg variere mellom jogging, ski, fjell, skog osv, variasjon er gøy!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo omtrent ingen forskjell med og uten kløv, bortsett fra at kløv må være mindre praktisk å bevege seg med. Skjønner ikke at du kan sammenligne det med fuglehunder på jakt.

Trekkhunder må du gjerne sammenligne med. Men da går det jo unna i et rasende tempo og de blir vel gira opp av hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hundene mine er seg selv lik dem. Med eller uten kløv. Tror ikke dem har noe mer "glede" av å kløve enn dem har av å gå lydighet. Begge deler kan bli like tillært at er morro.

Som sagt så går, beveger seg og løper mine jenter like mye. Jeg bruker kløven som trening på dems fysikk for at ikke all trening skal være "løpe" trening men også muskel trim.

Så for meg er kløven noe som bygger dem fysisk, på lik linje som sykkling med hund. Det er for å gjøre dem bedre til andre ting og mer utholdene til andre ting, ikke bare for kløvingen sin del.

Når jeg er på lang tur syns jeg det er greit at dem bærer sin del av lasset, så der er kløven av praktiske årsaker og for å lette min bør om man går på flere dagers utmarsj. Tror fortsatt ikke hundene mine har noe større eller mindre glede av å gå dem turene med kløv enn uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo omtrent ingen forskjell med og uten kløv, bortsett fra at kløv må være mindre praktisk å bevege seg med. Skjønner ikke at du kan sammenligne det med fuglehunder på jakt.

Trekkhunder må du gjerne sammenligne med. Men da går det jo unna i et rasende tempo og de blir vel gira opp av hverandre.

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Blidgjøre eieren? er du morsom? Mine hunder gjør ikke en døyt for å blidgjøre hverken meg eller noen andre en seg selv. men det er en helt annen diskusjon.

Er ikke det å like å bruke energi, å like å jobbe, bra nok grunn for å like å bære kløv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Herlighet da! Virker som om du ikke VIL forstå godt forklarte årsaker til at kløv er morro for hunden!? Du har på forhånd gjort deg opp en mening. Da blir det ikke mye diskusjon ut av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet da! Virker som om du ikke VIL forstå godt forklarte årsaker til at kløv er morro for hunden!? Du har på forhånd gjort deg opp en mening. Da blir det ikke mye diskusjon ut av det...

Det nærmeste jeg kommer en forklaring er at hunden liker å "jobbe" og noe med å trene muskler (hunden tenker jo ikke på det). Men jeg kjøper ikke den helt.

Hvis en hund ikke har noen spesielle assosiasjoner til kløv og den blir satt på ute på vidda, vil den da fremdeles synes det er kjempestas?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen type muskelhund e.l. så, men jeg valgte å kjøpe en kløv til min. Satt den på ute tom første gangen, bikkja satte halen i været og trippa som en stolt hane :D Da fant jeg ut at jøssenavn dette var tydeligvis noe veldig bra. Jeg vet ikke hvorfor, han hadde aldri prøvd den før, ikke brukt den eller noe. (ruffwear kløven som jeg har sele fra før av trengte derfor ikke prøve, før kjøp)

Jeg vet det ikke er noe konkret svar, men jeg tror kanskje for noen hunder så er det assosiasjon med noe veldig positivt og dermed trives de mye med det ? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

Til thomas:

Det kan jeg virkelig skrive under på! Hun hyler, piper, bjeffer og gauler som om det skulle vært et helt spann med trekkhunder inni henne. Og jeg tviler sterkt på at hun hyler av noen annen grunn enn nettopp iver. For det er i alle fall IKKE for å blidgjøre meg.. <_< :) Og det er heller ikke fordi hun syns det er så utrolig kjipt, eller er redd, eller fordi vi sykler med andre (det har vi gjort en eller to ganger). Jeg har heller ikke brukt noen form for ekstern belønning ved "innlæring" av sykling; tvert imot: det eneste jeg har gjort er å la henne fortsette fremover når hun trekker, og dratt henne med meg hvis hun mot formodning skulle ha stoppet. Og når hun får trekke meg på sykkel, er hun så høyt oppe at det uansett ikke ville gått å nå inn til henne med straff, om jeg hadde villet det. Jeg er sikker på at jeg kunne fillebanket henne om jeg så ville, og hun ville fremdeles ha bjeffet og hylt og dratt avgårde. Og det kan jo sammenlignes med fuglehunder, jakthunder, trekkhunder og med gjeterhunder - skjønner du? Hun er nemlig akkurat lik hvis hun går i jakt; hvis hun får vilt tett opp i nesa er det nesten ingenting som når inn hos henne.

Og hvorfor trekker hun egentlig? For å komme fremover? Når jeg da sykler to mil med henne (1 mil tur + 1 mil retur), hvor hun trekker hele tiden -jeg sitter stort sett og bremser- hvorfor fortsetter hun fremover? Hun må da bli dødelig sliten etterhvert? Det blir litt det samme som med kløv; jeg tror ganske enkelt noen hunder liker å bli slitne, kjenne at de bruker kroppen, kjenne at de jobber. Jeg har det faktisk sånn selv; jeg synes det er digg å bruke kroppen min, kjenne at den virker, gå lange turer og bli sliten. Som en bonus så holder jeg meg i form, kneet mitt holder seg bra, jeg blir i bedre humør av mosjon osv osv. Når man mosjonerer frigjøres endorfiner, og effekten av det kan sammenlignes med "lykkepiller". Er det da så rart om hundene liker å jobbe fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det i grunn ett fett om han får kløven på eller ikke. Kløv/sele/halsbånd er tur og tur betyr ut. Og ute er beste stedet å være. Sånn er det.

Om det kommer noe ekstra oppi kløven, så går han likevel og snuser og gjør sitt. Jeg benytter meg av kløven når jeg skal handle småting, slik som i dag, når bilen er dypfryst og veiene et dundas å kjøre på.

Bruker også kløven for å få ut litt "ekstra" energi og "bygge" litt muskler.

Fordelen med kløven vil for oss vil være de gangene vi skal på langtur og har mye å bære. Er vel rett og rimelig at bikkjen i allefall kan bære sin egen mat og ting om vi er på fottur eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det å gjøre noe har virket som dem har likt her da. Hadde også en flat som elsket over alt på jord å gå med kløv på fjellet for da han møtte folk også fikk han så mye skryt og en klapp og gjett om han var i himmelriket med oss på tur og alle andre hadde også tid til å se han. En annen flat jeg hadde han gikk med kløv til han ble støl en dag og hadde problemer med å komme seg opp den kvelden, men så skulle kløven flyttes litt på og dermed var han under armen logrende og med spørsmål om ny tur så jo dem kan definitivt ha glede av tur. vorsteh ser jeg også at logringen øker på hvis jeg må flytte på kløven så ja jeg er sikker på at dem jeg har hatt har av hunder har hatt glede av det å bære kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ressonementet følger jeg ikke. Hva har det med glede over å bære kløv generelt å gjøre?

Jeg tolket det dithen at om hun har flyttet på kløven, feks flyttet den fra gangen og inn i et skap/annet rom, har hundene vært der, klare for kløv-tur :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder foretrekker å kunne holdes i en eller annen form for aktivetet. Det være seg å trekke en slede, bære kløv eller holde tempoet ved siden av en sykkel. Slik jeg ser det gjør hundene dette fordi de LIKER det. Maten får de jo servert på en tallerken uansett.

Når jeg setter meg på sykkel for å la hunden min springe ved siden av fritt, blir det leven. Men hvis jeg fester henne til springeren på sykkelen, blir det virkelig SPETAKKEL. Og hun trekker da gladelig uten at jeg trenger å trø. Det er klart dette er tungt arbeid, tyngre enn å springe fritt ved siden av meg. Så hvorfor er det mer attraktivt for henne å være festet til springeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ville da tru at hundene ser en stor glede ved å jobbe og ikke bare ligge på ryggen. Jobben består av mangt og noe liker dem helt sikkert bedre enn annet men at dem liker å jobbe er sikkert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville da tru at hundene ser en stor glede ved å jobbe og ikke bare ligge på ryggen. Jobben består av mangt og noe liker dem helt sikkert bedre enn annet men at dem liker å jobbe er sikkert

Jeg har ikke sagt noe om at alternativet er å ligge på ryggen hele dagen. Men jeg skjønner ikke at hundene skal bære kløv når de er utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt noe om at alternativet er å ligge på ryggen hele dagen. Men jeg skjønner ikke at hundene skal bære kløv når de er utendørs.

Pga det er ekstremt bra trim for hunden og bygger muskelatur veldig bra?! Syns ikke det er så vanskelig å forstå jeg. :lol:

For dem som er opptatt av hundens fysik og bruker dem aktivt så er det faktisk en veldig nyttig og bra trim form som bygger mye støttemuskelatur og gir en jevn god muskeltrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her så bruker jeg kløv for å bygge muskler/slite ut hunden mer på tur. Men er ingen forskjell om jeg tar frem bånd eller kløven når det gjelder glede. Så jeg tror ihvertfall at min forbinder kløven med tur. Å si at hunden blir glad fordi den skal bære kløven blir litt for menneskeliggjort i mine øyne. Tror heller den blir glad fordi den vet at noe skal skje der hunden skal være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...