Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens glede av kløv


thomas84

Recommended Posts

Har tenkt litt på det en god stund, og funderer fortsatt på hvilken glede hunden kan ha av kløv. Hunden får plassert en slags sekk på ryggen som den skal gå og bære på. Den er ikke nødvendigvis særlig tung, og man må heller ikke ha noe i den, men hva er tanken bak?

Spesielt hvis man ikke har noe innhold i den, som da betyr at man faktisk ikke får mindre å bære på selv heller. Er det fordi det er søtt eller morsomt, og man liker tanken på at hunden "jobber"?

Er heller ikke med på at hunden liker å "jobbe" på denne måten. Da har jeg mer tro på helt andre treningsformer som har et snev av moro i seg og ikke bare er en fysisk belastning.

Jeg ser ikke helt for meg at en hund ønsker å bære på det her, og jeg ser ikke en eneste fordel for hunden. Kan noen opplyse meg om evt utbytte for hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på det en god stund, og funderer fortsatt på hvilken glede hunden kan ha av kløv. Hunden får plassert en slags sekk på ryggen som den skal gå og bære på. Den er ikke nødvendigvis særlig tung, og man må heller ikke ha noe i den, men hva er tanken bak?

Spesielt hvis man ikke har noe innhold i den, som da betyr at man faktisk ikke får mindre å bære på selv heller. Er det fordi det er søtt eller morsomt, og man liker tanken på at hunden "jobber"?

Er heller ikke med på at hunden liker å "jobbe" på denne måten. Da har jeg mer tro på helt andre treningsformer som har et snev av moro i seg og ikke bare er en fysisk belastning.

Jeg ser ikke helt for meg at en hund ønsker å bære på det her, og jeg ser ikke en eneste fordel for hunden. Kan noen opplyse meg om evt utbytte for hunden?

Da skulle du tatt deg en tur hit når jeg tar fram kløven! Gleden er stor, Fenris elsker å gå med kløv han. Han blir ikke lykkeligere enn når han virkelig får brukt styrken og kroppen sin. Hundene mine synes det er skrekkelig morro å få bruke kroppen sin, enten det er trekk/kløv eller andre aktiviteter.

Du kan like godt spørre om hvorfor vi driver med hundekjøring, hvilken glede har en hund av å trekke? Det svaret får du om du obseverer et hundespann...

Kløv/trekk/agility/fjellturer er for oss en del av den allsidige treningen hundene får, og elsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skulle du tatt deg en tur hit når jeg tar fram kløven!

Sikker på at gleden ikke har sin bakgrunn i at hunden assosierer kløven med å gå tur, slik at summen av goder og onder blir positiv?

La oss nå si at hunder foretrekker å gå med kløv. Hva kan årsaken til det være, når det finnes andre måter å bruke krefter på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Fenrisgutten her. Vi har akkurat begynt med kløv nå, og allerede kunne jeg merke endret oppførsel hos Bea selv om hun kun har gått med den tom på et par kortere turer. Jeg skryter av henne og sier hun er flink og hun gikk stolt av gåre. Vegrer seg ikke for å få den på heller.

Grunnen til tom kløv er jo at hunden skal vende seg til det. Ser ikke poenget om hunden alltid skal gå med kløven tom etter hvert som hun har vendt seg til den vil vi jo legge mer og mer vekt i..

Som Fenrisgutten sier så blir det jo en del av en allsidig trening, som jeg mener at hunder trenger og blir lykkeligere av.. Spesielt viktig er det jo om man har en brukshundrase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker på at gleden ikke har sin bakgrunn i at hunden assosierer kløven med å gå tur, slik at summen av goder og onder blir positiv?

La oss nå si at hunder foretrekker å gå med kløv. Hva kan årsaken til det være, når det finnes andre måter å bruke krefter på?

Vel, det har ikke bare med gleden akkurat i det jeg finner frem kløven å gjøre, men under hele turen. Han er lett å lese den hunden, og når han får en oppgave å jobbe med (som feks kløv) så får han en spesiel glød i øynene, han bruker kroppen sin på en måte hvor arbeidsgleden formelig lyser av ham. At han elsker kløving (og trekking ++) er jeg overhodet ikke i tvil om. Det blir på lik linje med trekkhunder i spann, fuglehunder på jakt og Border collien på gjeting.

Årsak? Tja, han liker variert trening, fysiske oppgaver er en utfordring han giver løs på med den størte lyst. Alle hundene mine setter stor pris på å få oppgaver på tur. Det er brukshunder, og de elsker å få bruke kropp og sinn. Å bare tusle i skogen (i bånd, løs går ikke her pga alt villtet) uten å få jobbe med noe (trekk/kløv) blir fort kjedelig for mine hunder. Nøyaktig hvorfor han liker å ha noen kg på ryggen skal jeg ikke svare på, men gleden over det er den samme som når han får trekke selde/snørekjøre/gå agility. Det er vel så enkelt som at han generelt elsker å bruke kroppen sin, akkurat som jeg gjør (og da vil også jeg variere mellom jogging, ski, fjell, skog osv, variasjon er gøy!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo omtrent ingen forskjell med og uten kløv, bortsett fra at kløv må være mindre praktisk å bevege seg med. Skjønner ikke at du kan sammenligne det med fuglehunder på jakt.

Trekkhunder må du gjerne sammenligne med. Men da går det jo unna i et rasende tempo og de blir vel gira opp av hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hundene mine er seg selv lik dem. Med eller uten kløv. Tror ikke dem har noe mer "glede" av å kløve enn dem har av å gå lydighet. Begge deler kan bli like tillært at er morro.

Som sagt så går, beveger seg og løper mine jenter like mye. Jeg bruker kløven som trening på dems fysikk for at ikke all trening skal være "løpe" trening men også muskel trim.

Så for meg er kløven noe som bygger dem fysisk, på lik linje som sykkling med hund. Det er for å gjøre dem bedre til andre ting og mer utholdene til andre ting, ikke bare for kløvingen sin del.

Når jeg er på lang tur syns jeg det er greit at dem bærer sin del av lasset, så der er kløven av praktiske årsaker og for å lette min bør om man går på flere dagers utmarsj. Tror fortsatt ikke hundene mine har noe større eller mindre glede av å gå dem turene med kløv enn uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo omtrent ingen forskjell med og uten kløv, bortsett fra at kløv må være mindre praktisk å bevege seg med. Skjønner ikke at du kan sammenligne det med fuglehunder på jakt.

Trekkhunder må du gjerne sammenligne med. Men da går det jo unna i et rasende tempo og de blir vel gira opp av hverandre.

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Blidgjøre eieren? er du morsom? Mine hunder gjør ikke en døyt for å blidgjøre hverken meg eller noen andre en seg selv. men det er en helt annen diskusjon.

Er ikke det å like å bruke energi, å like å jobbe, bra nok grunn for å like å bære kløv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fuglehund vil jo storkose seg på jakt siden de elsker jakta i seg selv. Jeg har litt vanskelig for å se noen grunner til å elske kløv, om det ikke er følelsen av å blidgjøre eieren.

Noen som vet noe om hva det er ved kløv som hunder tydeligvis liker? Kontra jakt, agility, spor og annet som ser mer moro ut.

Herlighet da! Virker som om du ikke VIL forstå godt forklarte årsaker til at kløv er morro for hunden!? Du har på forhånd gjort deg opp en mening. Da blir det ikke mye diskusjon ut av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet da! Virker som om du ikke VIL forstå godt forklarte årsaker til at kløv er morro for hunden!? Du har på forhånd gjort deg opp en mening. Da blir det ikke mye diskusjon ut av det...

Det nærmeste jeg kommer en forklaring er at hunden liker å "jobbe" og noe med å trene muskler (hunden tenker jo ikke på det). Men jeg kjøper ikke den helt.

Hvis en hund ikke har noen spesielle assosiasjoner til kløv og den blir satt på ute på vidda, vil den da fremdeles synes det er kjempestas?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen type muskelhund e.l. så, men jeg valgte å kjøpe en kløv til min. Satt den på ute tom første gangen, bikkja satte halen i været og trippa som en stolt hane :D Da fant jeg ut at jøssenavn dette var tydeligvis noe veldig bra. Jeg vet ikke hvorfor, han hadde aldri prøvd den før, ikke brukt den eller noe. (ruffwear kløven som jeg har sele fra før av trengte derfor ikke prøve, før kjøp)

Jeg vet det ikke er noe konkret svar, men jeg tror kanskje for noen hunder så er det assosiasjon med noe veldig positivt og dermed trives de mye med det ? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsgleden er den samme når min hoffe trekker/kløver som den er når min border collie gjeter, og jeg synes å se det samme hos jakthunder. Så jo, jeg sammnlikner. Gløden i øynene og utstrålingen, arbeidsiveren, den er lik selv om det er ulike oppgaver.

Trekkhunder ja, jo de blir opphissa av hverandre, men Fenris trekker like gjerne alene han, som når jeg setter sammen alle 3 for å trekke. Tulla til Huldra her inne hyler av iver når hun trekker forran sykel, alene.

Til thomas:

Det kan jeg virkelig skrive under på! Hun hyler, piper, bjeffer og gauler som om det skulle vært et helt spann med trekkhunder inni henne. Og jeg tviler sterkt på at hun hyler av noen annen grunn enn nettopp iver. For det er i alle fall IKKE for å blidgjøre meg.. <_< :) Og det er heller ikke fordi hun syns det er så utrolig kjipt, eller er redd, eller fordi vi sykler med andre (det har vi gjort en eller to ganger). Jeg har heller ikke brukt noen form for ekstern belønning ved "innlæring" av sykling; tvert imot: det eneste jeg har gjort er å la henne fortsette fremover når hun trekker, og dratt henne med meg hvis hun mot formodning skulle ha stoppet. Og når hun får trekke meg på sykkel, er hun så høyt oppe at det uansett ikke ville gått å nå inn til henne med straff, om jeg hadde villet det. Jeg er sikker på at jeg kunne fillebanket henne om jeg så ville, og hun ville fremdeles ha bjeffet og hylt og dratt avgårde. Og det kan jo sammenlignes med fuglehunder, jakthunder, trekkhunder og med gjeterhunder - skjønner du? Hun er nemlig akkurat lik hvis hun går i jakt; hvis hun får vilt tett opp i nesa er det nesten ingenting som når inn hos henne.

Og hvorfor trekker hun egentlig? For å komme fremover? Når jeg da sykler to mil med henne (1 mil tur + 1 mil retur), hvor hun trekker hele tiden -jeg sitter stort sett og bremser- hvorfor fortsetter hun fremover? Hun må da bli dødelig sliten etterhvert? Det blir litt det samme som med kløv; jeg tror ganske enkelt noen hunder liker å bli slitne, kjenne at de bruker kroppen, kjenne at de jobber. Jeg har det faktisk sånn selv; jeg synes det er digg å bruke kroppen min, kjenne at den virker, gå lange turer og bli sliten. Som en bonus så holder jeg meg i form, kneet mitt holder seg bra, jeg blir i bedre humør av mosjon osv osv. Når man mosjonerer frigjøres endorfiner, og effekten av det kan sammenlignes med "lykkepiller". Er det da så rart om hundene liker å jobbe fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det i grunn ett fett om han får kløven på eller ikke. Kløv/sele/halsbånd er tur og tur betyr ut. Og ute er beste stedet å være. Sånn er det.

Om det kommer noe ekstra oppi kløven, så går han likevel og snuser og gjør sitt. Jeg benytter meg av kløven når jeg skal handle småting, slik som i dag, når bilen er dypfryst og veiene et dundas å kjøre på.

Bruker også kløven for å få ut litt "ekstra" energi og "bygge" litt muskler.

Fordelen med kløven vil for oss vil være de gangene vi skal på langtur og har mye å bære. Er vel rett og rimelig at bikkjen i allefall kan bære sin egen mat og ting om vi er på fottur eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det å gjøre noe har virket som dem har likt her da. Hadde også en flat som elsket over alt på jord å gå med kløv på fjellet for da han møtte folk også fikk han så mye skryt og en klapp og gjett om han var i himmelriket med oss på tur og alle andre hadde også tid til å se han. En annen flat jeg hadde han gikk med kløv til han ble støl en dag og hadde problemer med å komme seg opp den kvelden, men så skulle kløven flyttes litt på og dermed var han under armen logrende og med spørsmål om ny tur så jo dem kan definitivt ha glede av tur. vorsteh ser jeg også at logringen øker på hvis jeg må flytte på kløven så ja jeg er sikker på at dem jeg har hatt har av hunder har hatt glede av det å bære kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ressonementet følger jeg ikke. Hva har det med glede over å bære kløv generelt å gjøre?

Jeg tolket det dithen at om hun har flyttet på kløven, feks flyttet den fra gangen og inn i et skap/annet rom, har hundene vært der, klare for kløv-tur :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder foretrekker å kunne holdes i en eller annen form for aktivetet. Det være seg å trekke en slede, bære kløv eller holde tempoet ved siden av en sykkel. Slik jeg ser det gjør hundene dette fordi de LIKER det. Maten får de jo servert på en tallerken uansett.

Når jeg setter meg på sykkel for å la hunden min springe ved siden av fritt, blir det leven. Men hvis jeg fester henne til springeren på sykkelen, blir det virkelig SPETAKKEL. Og hun trekker da gladelig uten at jeg trenger å trø. Det er klart dette er tungt arbeid, tyngre enn å springe fritt ved siden av meg. Så hvorfor er det mer attraktivt for henne å være festet til springeren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ville da tru at hundene ser en stor glede ved å jobbe og ikke bare ligge på ryggen. Jobben består av mangt og noe liker dem helt sikkert bedre enn annet men at dem liker å jobbe er sikkert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville da tru at hundene ser en stor glede ved å jobbe og ikke bare ligge på ryggen. Jobben består av mangt og noe liker dem helt sikkert bedre enn annet men at dem liker å jobbe er sikkert

Jeg har ikke sagt noe om at alternativet er å ligge på ryggen hele dagen. Men jeg skjønner ikke at hundene skal bære kløv når de er utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt noe om at alternativet er å ligge på ryggen hele dagen. Men jeg skjønner ikke at hundene skal bære kløv når de er utendørs.

Pga det er ekstremt bra trim for hunden og bygger muskelatur veldig bra?! Syns ikke det er så vanskelig å forstå jeg. :lol:

For dem som er opptatt av hundens fysik og bruker dem aktivt så er det faktisk en veldig nyttig og bra trim form som bygger mye støttemuskelatur og gir en jevn god muskeltrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her så bruker jeg kløv for å bygge muskler/slite ut hunden mer på tur. Men er ingen forskjell om jeg tar frem bånd eller kløven når det gjelder glede. Så jeg tror ihvertfall at min forbinder kløven med tur. Å si at hunden blir glad fordi den skal bære kløven blir litt for menneskeliggjort i mine øyne. Tror heller den blir glad fordi den vet at noe skal skje der hunden skal være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...