Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjernet jursvulst


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Siden Imas jursvulst begynte og vokse og ble ganske lilla, valgte jeg å fjerne den. Selve dopingen og operasjonen gikk greit og svulsten var klart avgrenset. Inngrepet berørte de to bakerste jurene. Siden det er en stor hund, ble såret da ganske langt.

Utover ettermiddagen siplet det jevnt litt blod. For å få luftet de andre hundene, la jeg henne en stund på soverommet. Da jeg tok henne ut, så det ut som et blodbad på soverommet.... Jeg ringte vet'en for å høre hvor mye blod jeg skulle "tåle" før det er tegn på at noe er galt. Mens jeg ringer vet'en renner det ut to dammer under hunden, hver på størrelse med en musematte.

Jeg ber derfor om å få komme tilbake til vet'en for å få sjekket om det er noe galt. Vet'en er grei, og sier det er blodlommen ved det juret der svulsten satt som er full og at det er blitt for stort press. Dette er ganske vanlig, og han legger på en kompress for å få litt mottrykk. Jeg ser også at det er væskefylt i forreste del av såret. - Må jo stikke nesen inn i alt...

Nå etter 3 timer med kompress virker hunden litt utilpass og litt stresset. Det har runnet over en dam med blod. Jeg legger meg under buken for å se, og kompresset er vel litt ute av stilling. -Ikke så lett å få til i buk/lyske på hund. Ved berøring reagerer hun kraftig.

Hun har ikke villet legge seg helt ned på et par timer, legger bare ned forparten, mens rompa står rett til værs. Men nå har hun lagt seg ned.

Vet'en sier nå at det kan være at kompressen strammer når hun prøver å legge seg. Men hvis jeg tar den av bør jeg få lagt på en ny.... Ikke så lett alene.... Sambo tåler ikke synet av blod, stakkar. -Tror det er nesten verre for han enn for hunden...

Noen som har erfaringer fra fjerning av deler av jurlist og har opplevd noe av det samme? Har nesten dårlig samvittighet for å ha utsatt henne for dette akkurat nå...

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, men personlig ville jeg likt dette dårlig. Og fikk litt assosiasjoner til Silje m Mike her inne, sin historie som jeg kun husker vagt. Men ja.. jeg forstår godt at du ikke føler deg helt på høyden i denne situasjonen.

Hvordan går det med hunden nå?

Skrevet

Det ble en lang kveld. Da hun endelig la seg ned, ble vi sittende musestille for å ikke forstyrre henne. Så var hun oppe og ute rundt klokken 1 og fikk da en rimadyl. Jeg la meg på stuen sammen med henne og hun la seg til ro. Helt til klokken 06.45. Da ville hun aller helst opp i sofaen, noe som var helt umulig, og det tok vel en halv time før hun roet seg og la seg igjen. Så kom samboer opp og vekte oss rundt 09.30.

I løpet av natten har det ikke runnet blod ut fra kompressen, så den får sitte på litt utover dagen. Hun virker i bedre form også.

Har prøvd å huske tidligere inngrep.... En hannhund som ble kastrert fikk pung på større enn enn tennisball, noe som skyldtes blodansamling. Men der var det jo ikke noe hull, så blodet ble stengt inne. Hevelsen ble "behandlet" med Hirudoid og forsvant raskt. Tispe som fikk fjernet halve jurlista fikk diger væskeansamling på innsiden av låret og hele foten hovnet opp. Dette var nok også en del blod, men siden ansamlingen var lavere enn såret så kom det ingenting ut.

Er ganske spent på hvordan det ser ut inni kompressen, ja.... Ikke lett hvis jeg trenger å legge på en ny heller, for sambo har gitt klar beskjed om at han ikke klarer å se på...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Bare en liten avrunding av historien...

Det ble flere dager med ganske mye "blodsøl" og til tider var jeg ganske betenkt.... Måtte tilbake til vet'en etter en uke for da begynte det å lukte surt... Gamla er jo litt gammel, har hatt flere kull og er ikke sylfide, så såret ble liggende inneklemt mellom den friske jurlista og "blodhevelsen" fra den oprerte.

Vet'en renset opp og vi barberte litt mer. Mitt forslag om å stripse opp den friske jurlista for å slippe til luft, ble møtt med lun humring fra vet'en. "Kreativt forslag...." Fikk sntibiotika og sårvann for å pensle med i noen dager.

"Plutselig" sluttet hun å blø på tirsdag og stingene ble fjernet helt etter planen på fredag (Tøft å satse på fedag 13.) Lørdag var gamla tilbake i slag og lykkelig for å slippe skjermen.

Og i dag har vi sluppet henne sammen med datteren igjen. De leker såpass voldsomt at de ikke har fått være løse sammen på 14 dager. Tror begge synes det var deilig å komme sammen igjen. I dag har de lekt ute i snøen og ligget foran ovene og vasket hverandre i ørene.

Tiden har virket veldig lang, og innimellom har jeg angret skikkelig. Men gå går alt bra. Så får det gå som det går. Vi sendte ikke inn noen prøve og vi fjernet ikke noe "forebyggende" bare selve svulsten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...