Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjernet jursvulst


Inu

Recommended Posts

Siden Imas jursvulst begynte og vokse og ble ganske lilla, valgte jeg å fjerne den. Selve dopingen og operasjonen gikk greit og svulsten var klart avgrenset. Inngrepet berørte de to bakerste jurene. Siden det er en stor hund, ble såret da ganske langt.

Utover ettermiddagen siplet det jevnt litt blod. For å få luftet de andre hundene, la jeg henne en stund på soverommet. Da jeg tok henne ut, så det ut som et blodbad på soverommet.... Jeg ringte vet'en for å høre hvor mye blod jeg skulle "tåle" før det er tegn på at noe er galt. Mens jeg ringer vet'en renner det ut to dammer under hunden, hver på størrelse med en musematte.

Jeg ber derfor om å få komme tilbake til vet'en for å få sjekket om det er noe galt. Vet'en er grei, og sier det er blodlommen ved det juret der svulsten satt som er full og at det er blitt for stort press. Dette er ganske vanlig, og han legger på en kompress for å få litt mottrykk. Jeg ser også at det er væskefylt i forreste del av såret. - Må jo stikke nesen inn i alt...

Nå etter 3 timer med kompress virker hunden litt utilpass og litt stresset. Det har runnet over en dam med blod. Jeg legger meg under buken for å se, og kompresset er vel litt ute av stilling. -Ikke så lett å få til i buk/lyske på hund. Ved berøring reagerer hun kraftig.

Hun har ikke villet legge seg helt ned på et par timer, legger bare ned forparten, mens rompa står rett til værs. Men nå har hun lagt seg ned.

Vet'en sier nå at det kan være at kompressen strammer når hun prøver å legge seg. Men hvis jeg tar den av bør jeg få lagt på en ny.... Ikke så lett alene.... Sambo tåler ikke synet av blod, stakkar. -Tror det er nesten verre for han enn for hunden...

Noen som har erfaringer fra fjerning av deler av jurlist og har opplevd noe av det samme? Har nesten dårlig samvittighet for å ha utsatt henne for dette akkurat nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg, men personlig ville jeg likt dette dårlig. Og fikk litt assosiasjoner til Silje m Mike her inne, sin historie som jeg kun husker vagt. Men ja.. jeg forstår godt at du ikke føler deg helt på høyden i denne situasjonen.

Hvordan går det med hunden nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en lang kveld. Da hun endelig la seg ned, ble vi sittende musestille for å ikke forstyrre henne. Så var hun oppe og ute rundt klokken 1 og fikk da en rimadyl. Jeg la meg på stuen sammen med henne og hun la seg til ro. Helt til klokken 06.45. Da ville hun aller helst opp i sofaen, noe som var helt umulig, og det tok vel en halv time før hun roet seg og la seg igjen. Så kom samboer opp og vekte oss rundt 09.30.

I løpet av natten har det ikke runnet blod ut fra kompressen, så den får sitte på litt utover dagen. Hun virker i bedre form også.

Har prøvd å huske tidligere inngrep.... En hannhund som ble kastrert fikk pung på større enn enn tennisball, noe som skyldtes blodansamling. Men der var det jo ikke noe hull, så blodet ble stengt inne. Hevelsen ble "behandlet" med Hirudoid og forsvant raskt. Tispe som fikk fjernet halve jurlista fikk diger væskeansamling på innsiden av låret og hele foten hovnet opp. Dette var nok også en del blod, men siden ansamlingen var lavere enn såret så kom det ingenting ut.

Er ganske spent på hvordan det ser ut inni kompressen, ja.... Ikke lett hvis jeg trenger å legge på en ny heller, for sambo har gitt klar beskjed om at han ikke klarer å se på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bare en liten avrunding av historien...

Det ble flere dager med ganske mye "blodsøl" og til tider var jeg ganske betenkt.... Måtte tilbake til vet'en etter en uke for da begynte det å lukte surt... Gamla er jo litt gammel, har hatt flere kull og er ikke sylfide, så såret ble liggende inneklemt mellom den friske jurlista og "blodhevelsen" fra den oprerte.

Vet'en renset opp og vi barberte litt mer. Mitt forslag om å stripse opp den friske jurlista for å slippe til luft, ble møtt med lun humring fra vet'en. "Kreativt forslag...." Fikk sntibiotika og sårvann for å pensle med i noen dager.

"Plutselig" sluttet hun å blø på tirsdag og stingene ble fjernet helt etter planen på fredag (Tøft å satse på fedag 13.) Lørdag var gamla tilbake i slag og lykkelig for å slippe skjermen.

Og i dag har vi sluppet henne sammen med datteren igjen. De leker såpass voldsomt at de ikke har fått være løse sammen på 14 dager. Tror begge synes det var deilig å komme sammen igjen. I dag har de lekt ute i snøen og ligget foran ovene og vasket hverandre i ørene.

Tiden har virket veldig lang, og innimellom har jeg angret skikkelig. Men gå går alt bra. Så får det gå som det går. Vi sendte ikke inn noen prøve og vi fjernet ikke noe "forebyggende" bare selve svulsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...