Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjernet jursvulst


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Siden Imas jursvulst begynte og vokse og ble ganske lilla, valgte jeg å fjerne den. Selve dopingen og operasjonen gikk greit og svulsten var klart avgrenset. Inngrepet berørte de to bakerste jurene. Siden det er en stor hund, ble såret da ganske langt.

Utover ettermiddagen siplet det jevnt litt blod. For å få luftet de andre hundene, la jeg henne en stund på soverommet. Da jeg tok henne ut, så det ut som et blodbad på soverommet.... Jeg ringte vet'en for å høre hvor mye blod jeg skulle "tåle" før det er tegn på at noe er galt. Mens jeg ringer vet'en renner det ut to dammer under hunden, hver på størrelse med en musematte.

Jeg ber derfor om å få komme tilbake til vet'en for å få sjekket om det er noe galt. Vet'en er grei, og sier det er blodlommen ved det juret der svulsten satt som er full og at det er blitt for stort press. Dette er ganske vanlig, og han legger på en kompress for å få litt mottrykk. Jeg ser også at det er væskefylt i forreste del av såret. - Må jo stikke nesen inn i alt...

Nå etter 3 timer med kompress virker hunden litt utilpass og litt stresset. Det har runnet over en dam med blod. Jeg legger meg under buken for å se, og kompresset er vel litt ute av stilling. -Ikke så lett å få til i buk/lyske på hund. Ved berøring reagerer hun kraftig.

Hun har ikke villet legge seg helt ned på et par timer, legger bare ned forparten, mens rompa står rett til værs. Men nå har hun lagt seg ned.

Vet'en sier nå at det kan være at kompressen strammer når hun prøver å legge seg. Men hvis jeg tar den av bør jeg få lagt på en ny.... Ikke så lett alene.... Sambo tåler ikke synet av blod, stakkar. -Tror det er nesten verre for han enn for hunden...

Noen som har erfaringer fra fjerning av deler av jurlist og har opplevd noe av det samme? Har nesten dårlig samvittighet for å ha utsatt henne for dette akkurat nå...

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, men personlig ville jeg likt dette dårlig. Og fikk litt assosiasjoner til Silje m Mike her inne, sin historie som jeg kun husker vagt. Men ja.. jeg forstår godt at du ikke føler deg helt på høyden i denne situasjonen.

Hvordan går det med hunden nå?

Skrevet

Det ble en lang kveld. Da hun endelig la seg ned, ble vi sittende musestille for å ikke forstyrre henne. Så var hun oppe og ute rundt klokken 1 og fikk da en rimadyl. Jeg la meg på stuen sammen med henne og hun la seg til ro. Helt til klokken 06.45. Da ville hun aller helst opp i sofaen, noe som var helt umulig, og det tok vel en halv time før hun roet seg og la seg igjen. Så kom samboer opp og vekte oss rundt 09.30.

I løpet av natten har det ikke runnet blod ut fra kompressen, så den får sitte på litt utover dagen. Hun virker i bedre form også.

Har prøvd å huske tidligere inngrep.... En hannhund som ble kastrert fikk pung på større enn enn tennisball, noe som skyldtes blodansamling. Men der var det jo ikke noe hull, så blodet ble stengt inne. Hevelsen ble "behandlet" med Hirudoid og forsvant raskt. Tispe som fikk fjernet halve jurlista fikk diger væskeansamling på innsiden av låret og hele foten hovnet opp. Dette var nok også en del blod, men siden ansamlingen var lavere enn såret så kom det ingenting ut.

Er ganske spent på hvordan det ser ut inni kompressen, ja.... Ikke lett hvis jeg trenger å legge på en ny heller, for sambo har gitt klar beskjed om at han ikke klarer å se på...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Bare en liten avrunding av historien...

Det ble flere dager med ganske mye "blodsøl" og til tider var jeg ganske betenkt.... Måtte tilbake til vet'en etter en uke for da begynte det å lukte surt... Gamla er jo litt gammel, har hatt flere kull og er ikke sylfide, så såret ble liggende inneklemt mellom den friske jurlista og "blodhevelsen" fra den oprerte.

Vet'en renset opp og vi barberte litt mer. Mitt forslag om å stripse opp den friske jurlista for å slippe til luft, ble møtt med lun humring fra vet'en. "Kreativt forslag...." Fikk sntibiotika og sårvann for å pensle med i noen dager.

"Plutselig" sluttet hun å blø på tirsdag og stingene ble fjernet helt etter planen på fredag (Tøft å satse på fedag 13.) Lørdag var gamla tilbake i slag og lykkelig for å slippe skjermen.

Og i dag har vi sluppet henne sammen med datteren igjen. De leker såpass voldsomt at de ikke har fått være løse sammen på 14 dager. Tror begge synes det var deilig å komme sammen igjen. I dag har de lekt ute i snøen og ligget foran ovene og vasket hverandre i ørene.

Tiden har virket veldig lang, og innimellom har jeg angret skikkelig. Men gå går alt bra. Så får det gå som det går. Vi sendte ikke inn noen prøve og vi fjernet ikke noe "forebyggende" bare selve svulsten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...