Kunnskapsnivå til veterinærer.

[Lotta]

Så - en hund som viser smerte under rekonvalens burde ikke få smertestillende fordi de skal kjenne at det er vondt og ikke feilbelaste,

Har jeg sagt noe om det?

mens en hund som har en kronisk sykdom burde avlives fordi at man vet at når man ser at hunden har det vondt, så lider den?

Nei. Argumentet er at kronisk syke hunder som er smertepåvirket har redusert livskvalitet uten håp om forbedring, og at de gjerne fortsatt kan ha smerter selv om de får nok piller til at eieren ikke oppdager det. Som du selv sa - en hund har gjerne veldig vondt før den viser det - mao kan den fortsatt ha vondt etter å ha fått smertestillende medikamenter.

[Guest 2ne]

Tja, det er ikke engang helt uvanlig at mennesker med virkelig store smerter ønsker hjelp til å dø, frekvensen for slike ønskemål øker når prognosene er dårlige.

Personlig er jeg av den oppfatning at det langt fra alltid er etisk eller moralsk forsvarlig å la dyr lide (ev få mer eller mindre vellykket smertebehandling) i kort tid selv om prognosene kan være gode, og at vi i vårt samfunn har blitt helt rabiate i vår iver etter å forlenge liv for enhver pris, og behandle bikkjer som om de var folk.

For meg er det uansett en åpenbar forskjell på å f eks behandle et benbrudd på en 12 mnd gammel unghund, med tilhørende smertelindring (f eks over 2-3 måneder), å det å sette en gammel hund full av forkalkninger, revmatiske smerter, etc etc på rimadyl, for at eieren skal kunne se på den i noen måneder til før h*n er moden for å ta farvel med hunden sin.

Som du ganske riktig påpekte, hunder har ofte veldig vondt før de viser tegn på smerte - og hva skal poenget være med å ta "toppen av" smertene for en hund som likevel står med 3 bein i grava, når den godt kan lide "litt" uten at eieren oppdager det likevel, annet enn å gjøre EIEREN happy...?

Nei. Argumentet er at kronisk syke hunder som er smertepåvirket har redusert livskvalitet uten håp om forbedring, og at de gjerne fortsatt kan ha smerter selv om de får nok piller til at eieren ikke oppdager det. Som du selv sa - en hund har gjerne veldig vondt før den viser det - mao kan den fortsatt ha vondt etter å ha fått smertestillende medikamenter.

Unnskyld, men jeg ser virkelig ikke poengene dine - det virker ikke som du er enig med deg selv engang

For, det er greit at en unghund med et beinbrudd lider i 3 mnd uten smertelindring (det er liksom konsekvensen av å ikke i f.eks rhimadyl), men det er ikke greit å gi en eldre, revmatisk hund rhimadyl i 3 mnd? Fordi at når man ser at hunden har smerter, så lider den? 3 mnd med smerte ER 3 mnd med smerte, uansett om man blir frisk eller avlivet som konsekvens, vel? Bare at med unghunden så bør man tydeligvis ikke prøve å fjerne smertetoppene engang, for da kan det hende at eieren må bruke huet sitt og begrense bikkja sjøl..

EDIT:

Har jeg sagt noe om det?

Det er det jeg diskuterte med Renate, hun vil ikke gi sine hunder smertestillende fordi at hun er redd for feilbelastning, JEG syns det er SVÆRT unødvendig å påføre bikkja smerte fordi man ikke gidder/kan/klarer å begrense hunden selv om den ikke nødvendigvis er halt..

[Lotta]

Unnskyld, men jeg ser virkelig ikke poengene dine - det virker ikke som du er enig med deg selv engang

For, det er greit at en unghund med et beinbrudd lider i 3 mnd uten smertelindring (det er liksom konsekvensen av å ikke i f.eks rhimadyl), men det er ikke greit å gi en eldre, revmatisk hund rhimadyl i 3 mnd? Fordi at når man ser at hunden har smerter, så lider den? 3 mnd med smerte ER 3 mnd med smerte, uansett om man blir frisk eller avlivet som konsekvens, vel? Bare at med unghunden så bør man tydeligvis ikke prøve å fjerne smertetoppene engang, for da kan det hende at eieren må bruke huet sitt og begrense bikkja sjøl..

Jeg har ikke sagt at en hund med beinbrudd ikke skal ha smertelindring, tvert imot!

Men jeg har sagt at man bør og skal være forsiktig med å gi smertestillende medikamenter i hytt og pine bl a fordi det da er vanskelig å vurdere når en hund kan utsettes for belastning igjen.

En hund som blir diagnostisert med en uheldbredelig, smertefull sykdom skal ikke leve i 3 måneder etter mine begreper, den skal avlives så raskt som overhode praktisk mulig.

Det er det jeg diskuterte med Renate, hun vil ikke gi sine hunder smertestillende fordi at hun er redd for feilbelastning, JEG syns det er SVÆRT unødvendig å påføre bikkja smerte fordi man ikke gidder/kan/klarer å begrense hunden selv om den ikke nødvendigvis er halt..

Vel, hvis det er Renate du svarer, så er det litt underlig at du quoter meg, kanskje...?

[Guest 2ne]

For å ta det siste først:

Vel, hvis det er Renate du svarer, så er det litt underlig at du quoter meg, kanskje...?

Dette er det innlegget DU quotet, og som jeg svarte på - legg merke til navnet:

Jeg er fortsatt uenig med deg, Renate. Jeg kommer ikke til å bli enig med deg heller, ganske enkelt fordi jeg har sykdommer selv som gjør at det både er vondt og betent stadig vekk. Å tvinge en hund til å gå med smerter over tid er ikke et tema for min del - jeg veit hvor slitsomt det er å gå og ha vondt, hvor sur man blir av det, og hvor lite tålegrensa for andre ting blir. Å utsette en hund - som ikke kan "snakke om det" i motsetning til oss mennesker - er ondskapsfullt, syns jeg. Ikke skjønner den hvorfor det er vondt, og ikke skjønner den at det er til dens eget beste at det er litt vondt.

Det er - stort sett, ihvertfall - også sunnere å belaste beinet LITT enn å ikke belaste det i det hele tatt, selv om det er betennelse og/eller vondt. For det første for å opprettholde funksjonen i beinet, for det andre for å unngå belastningsskader i andre kroppsdeler. Jeg veit f.eks hvor vond ryggen min blir når jeg har vonde skuldre, fordi jeg bruker armene på en helt annen måte. Det er ikke det spøtt bedre å ha vond rygg i stedetfor vonde skuldre, altså..

Jeg hadde en hund som gikk på rimadyl det siste halvåret sitt, han hadde forkalkninger i bekkenet som gjorde at han ble stiv i bakparten. Han fikk rimadyl både som forebyggende og som behandling - og hvorfor skulle det være bedre for han å være stiv i bakparten og belaste resten av kroppen feil, enn å gi han en tablett som gjorde at han fikk bevegelse i bakparten også?

Nei, sorry.. For meg så høres det ut som om man skyver ansvaret over på bikkja - så lenge den ikke gidder å ta hensyn til at den har det vondt, så får den jammen meg bare gå å ha vondt og! Det ER så enkelt som at man begrenser hunden sjøl, jo! Det betyr ikke at den MÅ ligge i bur hele tiden, det betyr bare at man går inn og styrer hvor mye den får lov å trampe rundt.. Og det ansvaret er hundeeierens, selv om det sikkert er mye greiere å overlate det til bikkja..

Hvorpå du svarte:

For ordens skyld; jeg betviler ikke at du har vondt, jeg betviler ikke at du har nytte av smertelindring for dine kroniske plager, og jeg betviler ikke at smerte påvirker ditt (og hunders) humør og livskvalitet.

Spørsmålet er likefullt om det er formålstjenelig og riktig å gi smertestillende medikamenter for enhver "vondt i vondten" folk og dyr eventuelt mener de har, eller omgivelsene TROR de har. Forbruket av smertestillende medisiner har eksplodert i Norge i de senere år, og det kom nylig fram at knapt noen i Europa bruker mer av slike ting enn vi gjør. Betyr det at vi har mer smerter enn resten av verden, betyr det at tålegrensene våre er lavere, eller kan det kanskje bety at vi medisinerer oss mer enn strengt tatt nødvendig?

Jeg snakker ofte med hundeeiere, gjerne flerhundseiere - og hører ofte at Pluto og Lady går på Rimadyl, det synes som om de fleste hundeiere har et brett liggende klar i "tilfelle rottefelle" og dytter i bikkja en pille når de synes det måtte passe, like gjerne som de selv spiser et brett Paracet "dagen derpå"...

Kan vi være enige om at det er forskjell på å smertebehandle en kronisk (langvarig) lidelse for å forhindre feilbelastninger på et menneske, å det å gi smertestillende til en hund som er akutt skadet og bør være i ro i en kort periode?

Der er jeg enkel - har en hund så store smerter at den behøver smertelindring, og prognosen for at den kan bli frisk og velfungerende igjen er dårlig - så avliver man bikkja. Alt annet er ren og skjær egoisme, og direkte ondskapsfullt.

He, he... Man skyver faktisk ansvaret over på "naturen" - ikke bikkja.

Nå VET man jo strengt tatt ikke hvor vondt den har det - man antar, og utfra de fleste hundeeieres erfaring har en hund som viser smerte relativt store smerter - men det er jo ikke fordi man ønsker at hunden skal ha det vondt man er imot å gi smertestillende i hytt og gevær...

Et annet argument for å begrense bruken av smertelindring er faktisk at EIEREN ikke heller vil kunne vurdere når aktiviteten til hunden kan økes - erfaringsmessig er det mitt største ankepunkt mot smertestillende, fordi det ser ut som om hunden har det helt supert, man durer i vei på lengre turer, utsetter dyret for større belastning enn det er klart for, og ender opp med å være tilbake til start - i verste fall blir skaden/problemene verre enn de var i utgangspunktet. Men, 2ne, who cares, bare bikkja tilsynelatende har hatt det fint i "rekonvalsensperioden"?

Igjen, gir man smertestillende så vil det være vanskelig, for ikke å si tilnærmet umulig, å vurdere når skaden/sykdommen faktisk er helet, ref ditt eget pinlig logiske resonnement over...

Jada, jada, jada.

En hund med kroniske, uhelbredelige smerter bør avlives for å slippe å ha vondt - nettopp fordi man vet at en hund som gir uttrykk for smerte lider, og fordi man ikke kan garantere at behandlingen den får gjør mer enn å fjerne toppen av smerteriene.

Jeg ser ikke noe sted her at du sier i mot Renate (snarere tvert i mot), som har skrevet i denne tråden:

Om en hund har en skade i foten så bør den jo ikke belaste den foten, gir man den smertestillende så er det stor sjanse for at den nettopp belaster foten for mye og skaden gjerne bare blir verre..

Nettopp dette skjedde med minsten når han skadet en bakfot som valp og fikk smertestillende.. Han la for mye vekt på foten og gjorde skaden verre..

Det var først når jeg sluttet å gi han smertestillende(Til tross for at veterinæren ikke var enig) at han ble bra i foten..

Heretter kommer jeg absolutt ikke til å gi smertestillende om mine bikkjer skader føtter osv.. Jeg kommer til å få de røntget og sjekket av veterinær for å utelukke brudd osv, men utenom det så kommer jeg ikke til å gjøre annet enn å ta tiden til hjelp. Smertestillende er fyfy her i huset i slike tilfeller nå..

Så igjen - JO, det har vært diskutert hvorvidt en hund som er skadet bør få smertestillende, jo.. Og jeg quotet deg fordi du svarte meg..

[Lotta]

For å ta det siste først:

Dette er det innlegget DU quotet, og som jeg svarte på - legg merke til navnet:

Hvorpå du svarte:

Jeg ser ikke noe sted her at du sier i mot Renate (snarere tvert i mot), som har skrevet i denne tråden:

Så igjen - JO, det har vært diskutert hvorvidt en hund som er skadet bør få smertestillende, jo.. Og jeg quotet deg fordi du svarte meg..

Nå ser det ut som du tar det siste både først og sist, og lar være å kommentere saken - du om det.

Det kan se ut til at vi (jeg) igjen har funnet et (bokstavelig talt) ømt punkt hos deg, noe som kan forklare (?) at du ikke helt klarer å skille snørr og barter her, men jeg synes likevel det er i overkant spesielt å hoppe på meg for noe andre har uttalt. Vanligvis pleier jeg å si nok selv til å holde deg gående.

Men for ordens skyld, jeg er ikke prinsippielt uenig med Renate, jeg mener veterinærer nå til dags er alt for slepphendte med alle typer medikamenter, og forordner piller, salver og medikamenter i tilfeller hvor ro, grønnsåpe og vann, sammen med sunt bondevett, ville være langt mer hensiktsmessig. Dog forsøkte jeg, uten å nå fram til deg, ser det ut for, å eksemplifisere i hvilke tilfeller JEG helt klart mener det er forsvarlig og fornuftig å gi smertestillende (unghunden med brukket fot), og når JEG helt klart mener det er UFORSVARLIG å gjøre det samme (en kronisk syk hund med smerter, uten håp om å bli frisk).

- Du har åpenbart misset at jeg presiserer at jeg mener det er forskjell på å gi smertelindring til et kronisk sykt menneske, og en ditto hund - hvilket faktisk er et viktig poeng for meg - kronisk syke hunder som må ha smertestillende for å holde det gående bør, mener jeg, avlives så raskt som råd er...

[Guest 2ne]

Det kan se ut til at vi (jeg) igjen har funnet et (bokstavelig talt) ømt punkt hos deg, noe som kan forklare (?) at du ikke helt klarer å skille snørr og barter her, men jeg synes likevel det er i overkant spesielt å hoppe på meg for noe andre har uttalt.

Vanligvis pleier jeg å si nok selv til å holde deg gående.

Øh? Og hvilket ømme punkt er det du mener du har funnet nå? JEG syns ikke at det er spesielt pent gjort å la ei bikkje gå og være skadd uten smertelindring - SÆRLIG når vi alle er enige om at hunder er flinke til å skjule smerte, og at en hund med smerte lider?

Men for ordens skyld, jeg er ikke prinsippielt uenig med Renate, jeg mener veterinærer nå til dags er alt for slepphendte med alle typer medikamenter, og forordner piller, salver og medikamenter i tilfeller hvor ro, grønnsåpe og vann, sammen med sunt bondevett, ville være langt mer hensiktsmessig. Dog forsøkte jeg, uten å nå fram til deg, ser det ut for, å eksemplifisere i hvilke tilfeller JEG helt klart mener det er forsvarlig og fornuftig å gi smertestillende (unghunden med brukket fot), og når JEG helt klart mener det er UFORSVARLIG å gjøre det samme (en kronisk syk hund med smerter, uten håp om å bli frisk).

Jasså? Det skulle ikke være det samme sunne bondevettet man kan benytte seg av slik at man ikke lar en hund overbelaste et skadd bein selv om man skulle finne på å gi den smertelindrende slik at den ikke halter?

- Du har åpenbart misset at jeg presiserer at jeg mener det er forskjell på å gi smertelindring til et kronisk sykt menneske, og en ditto hund - hvilket faktisk er et viktig poeng for meg - kronisk syke hunder som må ha smertestillende for å holde det gående bør, mener jeg, avlives så raskt som råd er...

Og du har åpenbart misset det at jeg glatt overså den søte, medfølende "jeg tror nok at du har det så vondt at det går utover omgivelsene dine og du derfor må dope deg ned"-kommentaren din i første innlegget - JEG har diskutert hund etter det jeg, Lotta. Men for all del, det er helt sikker JEG som misforstår DIN innblanding i en diskusjon mellom meg og ei som mener at smertestillende til en halt hund er fyfy?

Og før du tror at du har funnet det ømme punktet mitt - så nei, medisinbruken min er ikke et ømt punkt for meg what so ever. Jeg tar ikke mer enn jeg må (dvs en tablett for å komme i gang om morran - det ligger litt i leddgiktens natur, dette med morgenstivhet), og jeg går på helt vanlig paracet - respetfri sådan. Jeg takket nei til både paralgin og pinex forte, så denne antydningen din til overmedisinering på folk følte jeg meg ikke truffet av i det hele tatt - tro det eller ei.

[Lotta]

Øh? Og hvilket ømme punkt er det du mener du har funnet nå? JEG syns ikke at det er spesielt pent gjort å la ei bikkje gå og være skadd uten smertelindring - SÆRLIG når vi alle er enige om at hunder er flinke til å skjule smerte, og at en hund med smerte lider?

Fra mitt ståsted ser det ofte ut til at du "mister hodet" i diskusjoner som kan kobles (eller blir av deg) til dine personlige utfordringer og problemer.

Forøvrig er ikke "å lide" nødvendigvis det samme som "å ha vondt" i min bok.

Jasså? Det skulle ikke være det samme sunne bondevettet man kan benytte seg av slik at man ikke lar en hund overbelaste et skadd bein selv om man skulle finne på å gi den smertelindrende slik at den ikke halter?

"Sunt bondevett" er ikke det samme som "synske evner" - dersom bikkja tilsynelatende er frisk og symptomfri (fordi den har fått smertestillende) så er det ikke lett for oss andre vanlige dødelige å se om den har vondt.

(Som du selv sier - "når du SER at bikkja har det vondt så har den veldig vondt." Ergo; når den ikke halter lenger så kan den fortsatt ha vondt, og bør likevel holdes i ro, f eks... Pinlig enkelt, det der)

Og du har åpenbart misset det at jeg glatt overså den søte, medfølende "jeg tror nok at du har det så vondt at det går utover omgivelsene dine og du derfor må dope deg ned"-kommentaren din i første innlegget - JEG har diskutert hund etter det jeg, Lotta.

På bakgrunn av tidligere erfaringer fra andre diskusjoner hvor du direkte henviser til egne opplevelser (det være seg med helsevesenet, nav eller hva som helst) forsøkte jeg (som vanlig uten hell) å IKKE ta fra deg dine reelle erfaringer med egne smerter og smertelindring - men snarere å bekrefte at jeg har respekt for din opplevelse - at du går i forsvar og tror jeg er ute etter å være slem/nedlatende/whatever beviser bare nok en gang at du i disse sakene totalt mangler evne til å tenke klart. Det er synd, synes jeg.

Men for all del, det er helt sikker JEG som misforstår DIN innblanding i en diskusjon mellom meg og ei som mener at smertestillende til en halt hund er fyfy?

He, he! Nå er du direkte morsom - du har problemer med at andre kommer på banen i en internettdiskusjon?

Og før du tror at du har funnet det ømme punktet mitt - så nei, medisinbruken min er ikke et ømt punkt for meg what so ever. Jeg tar ikke mer enn jeg må (dvs en tablett for å komme i gang om morran - det ligger litt i leddgiktens natur, dette med morgenstivhet), og jeg går på helt vanlig paracet - respetfri sådan. Jeg takket nei til både paralgin og pinex forte, så denne antydningen din til overmedisinering på folk følte jeg meg ikke truffet av i det hele tatt - tro det eller ei.

Totalt skivebom, 2ne - jeg har ikke engang gitt indirekte antydninger om å mene noe om DIN medisinbruk... Min uttalelse om den enorme bruken av smertestillende midler i Norge var nettopp en betraktning til det denne tråden faktisk handler om (ikke utfallene dine mot Renate). Men det skulle kanskje være et tankekors for deg at folk (og bikkjer) som på langt nær har de samme problemene/smertene som deg, tygger i seg smertestillende som om det var peanøtter? For du tror vel ikke at alle som går rundt og knasker slikt generelt har mer vondt i vondten enn du har til daglig?

Skulle du blitt såra og vonbroten for noe i det hele tatt som jeg har uttalt som vedgår deg i denne tråden, så burde det være at det å holde liv i en forkalka gammal bikkjeskrott i 6 ekstra måneder, og dytte dyret fullt av Rimadyl for å slippe å se at dyret har vondt, er egoistisk og ondskapsfullt. For DET mener jeg det er.

[Guest 2ne]

>snip<

Skulle du blitt såra og vonbroten for noe i det hele tatt som jeg har uttalt som vedgår deg i denne tråden, så burde det være at det å holde liv i en forkalka gammal bikkjeskrott i 6 ekstra måneder, og dytte dyret fullt av Rimadyl for å slippe å se at dyret har vondt, er egoistisk og ondskapsfullt. For DET mener jeg det er.

Nå var det du som antydet at jeg var såra og vonbråten for noe da, Lotta. Hva du mener ut fra hva du har lest om han/den saken på et diskusjonsforum er meg revnende likegyldig. Det var flere enn meg som så den hunden jevnlig, som kunne fortelle meg om jeg dro det for langt (for ja - jeg ER så oppegående at jeg veit at eiere kan gjøre det, så jeg hadde "kontrollpunkter" - andre hundeinteresserte og en ærlig veterinær).

Kanskje du skal slutte å leke hobbypsykolog og snakke om hvordan jeg føler meg, og mine personlige utfordringer og problemer og hvor hårsår jeg er - for det beviser du ganske tydelig at du ikke har filla peiling på særlig i denne diskusjonen. Eneste personlige utfordring og problem som er nevnt, var at jeg sa det er slitsomt å gå og ha vondt over tid.. Jeg antar at det og gjelder for en hund, så det er neppe et argument mot medisinering av hunder selv om de "bare" er rekonvalente og ikke kronisk syke

[Lotta]

Nå var det du som antydet at jeg var såra og vonbråten for noe da, Lotta.

Her og nå virket det som den mest plausible forklaringen på hvorfor du ligger i skyttergraven din og skyter deg selv i foten.

Hva du mener ut fra hva du har lest om han/den saken på et diskusjonsforum er meg revnende likegyldig. Det var flere enn meg som så den hunden jevnlig, som kunne fortelle meg om jeg dro det for langt (for ja - jeg ER så oppegående at jeg veit at eiere kan gjøre det, så jeg hadde "kontrollpunkter" - andre hundeinteresserte og en ærlig veterinær).

Igjen - det er PRINSIPPET jeg uttaler meg om. JEG mener det er PRINSIPPIELT FEIL å medisinere kronisk syke hunder med store smerter for å forlenge livet deres når det ikke er håp om bedring. Hva du PERSONLIG velge å gjøre med din hund spiller da ingen rolle for meg - annet enn for hva jeg måtte mene om dine vurderinger. Og det er jo min personlige konklusjon som DU igjen ikke har noe med, ikke sant...

Kanskje du skal slutte å leke hobbypsykolog og snakke om hvordan jeg føler meg, og mine personlige utfordringer og problemer og hvor hårsår jeg er - for det beviser du ganske tydelig at du ikke har filla peiling på særlig i denne diskusjonen.

Tja, det er vel du som har trukket fram dine personlige erfaringer med smerte og hvordan de påvirker deg - og derfra har du angivelig kommet til et annet ståsted enn meg mht hva som er riktig å gjøre når man formoder at en hund har smerter. Jeg kunne selvsagt valgt å være like respektløs og lite fintfølende som du har vært i denne tråden, men da jeg - merkelig nok - synes det er billig å bruke folks svakheter mot dem, så forsøkte jeg å la det være.

Du foretrekker altså "gloves off". Greit for meg.

Eneste personlige utfordring og problem som er nevnt, var at jeg sa det er slitsomt å gå og ha vondt over tid.. Jeg antar at det og gjelder for en hund, så det er neppe et argument mot medisinering av hunder selv om de "bare" er rekonvalente og ikke kronisk syke

På tide å be om flere piller for deg, ser det ut for, 2ne.

JEG HAR IKKE ARGUMENTERT KATEGORISK MOT Å MEDISINERE REKONVALSENTER. (Vet jo aldri, kanskje på tide for deg å ta en tur til optikeren, ev få testet de kognitive evnene dine også mens du er på frigang?)

[Guest 2ne]

Her og nå virket det som den mest plausible forklaringen på hvorfor du ligger i skyttergraven din og skyter deg selv i foten.

Hvilken skyttergrav er det jeg ligger i nå da?

Igjen - det er PRINSIPPET jeg uttaler meg om. JEG mener det er PRINSIPPIELT FEIL å medisinere kronisk syke hunder med store smerter for å forlenge livet deres når det ikke er håp om bedring. Hva du PERSONLIG velge å gjøre med din hund spiller da ingen rolle for meg - annet enn for hva jeg måtte mene om dine vurderinger. Og det er jo min personlige konklusjon som DU igjen ikke har noe med, ikke sant...

Og som jeg prøvde å si til deg istad - hva du mener ang medisinering av kronisk syke hunder generelt og min personlige vurderinger spesielt er meg revnende likegyldig. Beklager om det sårer følelsene dine.

Tja, det er vel du som har trukket fram dine personlige erfaringer med smerte og hvordan de påvirker deg - og derfra har du angivelig kommet til et annet ståsted enn meg mht hva som er riktig å gjøre når man formoder at en hund har smerter. Jeg kunne selvsagt valgt å være like respektløs og lite fintfølende som du har vært i denne tråden, men da jeg - merkelig nok - synes det er billig å bruke folks svakheter mot dem, så forsøkte jeg å la det være.

hehe - Syns du virkelig at du har vært respektfull og fintfølende nå, Lotta? Det er morsomt, faktisk

Du foretrekker altså "gloves off". Greit for meg.

Åh, la meg se.. Du prøver å gjøre dette til en skyttergrav-greie, noe jeg tar personlig og blir sår av, også blir du lei deg/sint når jeg sier at du tar feil i at jeg er sår og at jeg ikke tar det personlig? Det var en artig vri

På tide å be om flere piller for deg, ser det ut for, 2ne.

JEG HAR IKKE ARGUMENTERT KATEGORISK MOT Å MEDISINERE REKONVALSENTER, SNARERE TVERT I MOT. (Vet jo aldri, kanskje på tide for deg å ta en tur til optikeren, ev få testet de kognitive evnene dine også mens du er på frigang?)

Som jeg forklarte deg istad - Renate, som jeg svarte i det innlegget DU siterte når du heiv deg inn i diskusjonen, sier at hun IKKE vil gi smertestillende til en hund under rekonvalens - det var DET jeg diskuterte. Når du da argumenterer MOT medisinbruk "på generell basis" og i tillegg sier du prinsippielt er enig med Renate, så burde du muligens holde deg for god til å beskylde folk for manglende kognitive evner - Renate vil ikke gi smertestillende til en hund som er halt fordi hun mener at den bør kjenne smerten for da overbelaster den ikke.. Nå har jeg skrevet det så mange ganger at jeg veit du har fått det med deg - jeg veit at du ikke er dum.

Sleivkommentaren om flere piller er så lavmål at den knapt er verdt å kommentere. Ha en fortsatt fin kveld, Lotta

[Lotta]

Hvilken skyttergrav er det jeg ligger i nå da?

Den der du konsekvent overser/nekter å kommentere de motargumentene som kommer om SAKEN som blir diskutert, og utelukkende relaterer utsagnene dine til dine egne opplevelser av dine smerter.

Og som jeg prøvde å si til deg istad - hva du mener ang medisinering av kronisk syke hunder generelt og min personlige vurderinger spesielt er meg revnende likegyldig. Beklager om det sårer følelsene dine.

Selvsagt er det deg revnende likegyldig hva en person du ikke kjenner gir uttrykk for å mene om dine valg for egne hunder, man får jo anta at hver enkelt av oss i det lengste forsøker å velge det aller beste for de dyrene vi har ansvar for - hadde du ment at det du gjorde var feil, så får man vel anta at du hadde valgt noe annet...

Det er det heller ikke særlig oppsiktsvekkende at du gir blaffen i hva andre mener om medisinering av kronisk syke hunder på generell basis. Jeg kan ikke si jeg blir særlig såra av det, jeg kjenner deg tross alt bare fra andre nettdiskusjoner, og derfra kjenner jeg deg til gjengjeld ganske godt.

hehe - Syns du virkelig at du har vært respektfull og fintfølende nå, Lotta? Det er morsomt, faktisk

Nei - nå er hanskene av. Innledningsvis forsøkte jeg å være imøtekommende for dine erfaringer relatert til temaet - fordi jeg i utgangspunktet mener det er riktig å være ydmyk og ha empati. Men respekt er ikke noe man automatisk kan gjøre krav på, det er noe man gjør seg fortjent til, så nå får du kongler i kjeften fordi du gauler i skogen.

Åh, la meg se.. Du prøver å gjøre dette til en skyttergrav-greie, noe jeg tar personlig og blir sår av, også blir du lei deg/sint når jeg sier at du tar feil i at jeg er sår og at jeg ikke tar det personlig? Det var en artig vri

Skivebom, igjen 2ne. Jeg blir hverken lei meg eller sint over at du ikke er istand til å se at du i denne tråden (som i så mange andre hvor du tydelig blir personlig berørt) opptrer totalt usaklig og ufint mot andre debattanter (denne gangen i utgangspunktet Renate). Men jeg synes det er SYND at det blir slik, fordi jeg mener at du på en god dag kan ha mye å bidra med i en viktig diskusjon...

Som jeg forklarte deg istad - Renate, som jeg svarte i det innlegget DU siterte når du heiv deg inn i diskusjonen, sier at hun IKKE vil gi smertestillende til en hund under rekonvalens - det var DET jeg diskuterte.

Det er mulig det er det du diskuterte - men det var faktisk mine argumenter du quotet og svarte på ...

Når du da argumenterer MOT medisinbruk "på generell basis" og i tillegg sier du prinsippielt er enig med Renate, så burde du muligens holde deg for god til å beskylde folk for manglende kognitive evner - Renate vil ikke gi smertestillende til en hund som er halt fordi hun mener at den bør kjenne smerten for da overbelaster den ikke.. Nå har jeg skrevet det så mange ganger at jeg veit du har fått det med deg - jeg veit at du ikke er dum.

I den grad det har noen interesse, så er du ikke den første som hevder at jeg ikke er dum - at jeg åpenbart også har tålmodighetens nådegave er en relativt ny oppdagelse, derimot ¨- så jeg prøver igjen:

JEG (ikke Renate) har bekreftet for deg at det kan være OK å gi smertestillende til en skadet/syk hund i en periode (forrige eksempel var en unghund med brukket fot) - det kan f eks også være OK etter tanntrekking, i akuttfasen etter operasjoner (amputasjon av hale eller øre (pga skade) ol).

Imidlertid er jeg 100% enig med Renate i at det er uhensiktsmessig å gi smertestillende til en hund som halter etter skade - og jeg har forsøkt å forklare deg hvorfor. Siden det ikke når inn, så snur jeg på flisa og ber deg svare på følgende fra et tenkt (men realistisk) eksempel:

Man tar hunden sin (gjerne en greyhound eller irsk setter) med på tur utenom båndtvangstida og lar den løpe med 2 andre hunder. Under leken går bikkjedyret på trynet på en issvull og smeller skuldera si i en furustamme. Dyret skriker opp og nekter å trø på foten. Den tas i bånd og leies hjem. Man tar hunden til veterinær for å utelukke alvorlig skade (løse bensplinter, avrevne sener/ligamenter) og når veterinæren ikke finner noe slikt får man et brett Rimadyl med seg hjem med beskjed om å gi hunden smertestillende. Den første kvelden får hunden en vanlig dose og sover rolig gjennom natta.

Neste morgen er hunden fortsatt halt - man gir Rimadyl som foreskrevet den dagen, lufter i kort bånd og sørger for at hunden tar det rolig inne. Hunden er fortsatt halt, men trør på foten. Neste morgen er den litt bedre, man fortsetter med Rimadyl, båndturer og ro - og slik fortsetter man til hunden er haltfri - men fortsatt spiser pillene sine...

Så da lurer jeg på NÅR man etter din vurdering kan la hunden gjenoppta normal aktivitet og når man skal slutte med smertestillende? Den kan jo gjerne ha vondt uten å være smertepåvirket (halt) - for som du sier, en hund har gjerne VELDIG vondt før den viser tegn på smerte, og hvis man gir smertelindrende medisin vil tegnene på at den har vondt (at skaden fortsatt gjør seg gjeldende) opphøre lenge før skaden er leget. Skal man gi rimadyl og slippe bikkja løs i skogen? Skal man vente til den er haltfri og pillefri i 2 dager før man slipper den igjen? Hvordan vet man at hunden ikke har vondt når man slutter med medisinene fordi den har sluttet å halte?

MIN erfaring er nemlig så enkel at om man ikke gir smertestillende utover akuttfasen så er det langt lettere å vurdere når skaden er helet. Når hunden er haltfri fortsetter man "båndmosjon" et par dager til, øker gradvis belastningen (løs alene i korte perioder, f eks) over tid, og har tålmodighet...

Så - da lurer jeg altså på NÅR man faktisk slutter med medisinering - og når man våger å "trø til" med full aktivitet igjen...

Sleivkommentaren om flere piller er så lavmål at den knapt er verdt å kommentere.

Jeg ser det.

[C.J]

Når Lotta er på banen er doggis aldri kjedelig!

[Guest 2ne]

Nei - nå er hanskene av. Innledningsvis forsøkte jeg å være imøtekommende for dine erfaringer relatert til temaet - fordi jeg i utgangspunktet mener det er riktig å være ydmyk og ha empati. Men respekt er ikke noe man automatisk kan gjøre krav på, det er noe man gjør seg fortjent til, så nå får du kongler i kjeften fordi du gauler i skogen.

Skivebom, igjen 2ne. Jeg blir hverken lei meg eller sint over at du ikke er istand til å se at du i denne tråden (som i så mange andre hvor du tydelig blir personlig berørt) opptrer totalt usaklig og ufint mot andre debattanter (denne gangen i utgangspunktet Renate). Men jeg synes det er SYND at det blir slik, fordi jeg mener at du på en god dag kan ha mye å bidra med i en viktig diskusjon...

Nå begynner jeg å bli litt lei av at du sitter og gjetter - og gjetter feil - på hvordan jeg føler og mener det. Jeg har ikke følt meg "personlig berørt" av noen av innleggene dine, selv om du tydeligvis mer enn gjerne mener og vil at jeg skal det. At du mener jeg er respektløs som ikke lar deg tvinge meg inn i en "stakkars, jeg er så sår og følsom"-rolle, er meningsløst, og jeg gidder virkelig ikke å diskutere det med deg mer.

I den grad det har noen interesse, så er du ikke den første som hevder at jeg ikke er dum - at jeg åpenbart også har tålmodighetens nådegave er en relativt ny oppdagelse, derimot ¨- så jeg prøver igjen:

JEG (ikke Renate) har bekreftet for deg at det kan være OK å gi smertestillende til en skadet/syk hund i en periode (forrige eksempel var en unghund med brukket fot) - det kan f eks også være OK etter tanntrekking, i akuttfasen etter operasjoner (amputasjon av hale eller øre (pga skade) ol).

Imidlertid er jeg 100% enig med Renate i at det er uhensiktsmessig å gi smertestillende til en hund som halter etter skade - og jeg har forsøkt å forklare deg hvorfor. Siden det ikke når inn, så snur jeg på flisa og ber deg svare på følgende fra et tenkt (men realistisk) eksempel:

Man tar hunden sin (gjerne en greyhound eller irsk setter) med på tur utenom båndtvangstida og lar den løpe med 2 andre hunder. Under leken går bikkjedyret på trynet på en issvull og smeller skuldera si i en furustamme. Dyret skriker opp og nekter å trø på foten. Den tas i bånd og leies hjem. Man tar hunden til veterinær for å utelukke alvorlig skade (løse bensplinter, avrevne sener/ligamenter) og når veterinæren ikke finner noe slikt får man et brett Rimadyl med seg hjem med beskjed om å gi hunden smertestillende. Den første kvelden får hunden en vanlig dose og sover rolig gjennom natta.

Neste morgen er hunden fortsatt halt - man gir Rimadyl som foreskrevet hele dagen, lufter i kort bånd og sørger for at hunden tar det rolig inne. Hunden er fortsatt halt, men trør på foten. Neste morgen er den litt bedre, man fortsetter med Rimadyl, båndturer og ro - og slik fortsetter man til hunden er haltfri - men fortsatt spiser pillene sine...

Så da lurer jeg på NÅR man etter din vurdering kan la hunden gjenoppta normal aktivitet og når man skal slutte med smertestillende? Den kan jo gjerne ha vondt uten å være smertepåvirket (halt) - for som du sier, en hund har gjerne VELDIG vondt før den viser tegn på smerte, og hvis man gir smertelindrende medisin vil tegnene på at den har vondt (at skaden fortsatt gjør seg gjeldende) opphøre lenge før skaden er leget. Skal man gi rimadyl og slippe bikkja løs i skogen? Skal man vente til den er haltfri og pillefri i 2 dager før man slipper den igjen? Hvordan vet man at hunden ikke har vondt når man slutter med medisinene fordi den har sluttet å halte?

MIN erfaring er nemlig så enkel at om man ikke gir smertestillende utover akuttfasen så er det langt lettere å vurdere når skaden er helet. Når hunden er haltfri fortsetter man "båndmosjon" et par dager til, øker gradvis belastningen (løs alene i korte perioder, f eks) over tid, og har tålmodighet...

Jeg ville gitt rhimadyl i akuttfasen, dosert ned medikamentene etterhvert som det så ut til at hunden ble bedre, og så slik du gjorde fra når hunden er haltfri fortsetter man "båndmosjon" et par dager til, øke gradvis belastningen osv.. Men jeg ville gitt rhimadyl til hunden slutta å halte - og det er DER Renate og jeg er uenige - hvem av oss du er enig med har jeg dessverre mista oversikten over (det er sikkert alle pillene som gjør det ).