Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunnskapsnivå til veterinærer.


Enlivan

Recommended Posts

Leste innlegget om kunnskapen til dyrebutikker, og dette er i samme "gata", bare enda mer alvorlig.

For jeg er virkelig skremt over hvor lite kunnskap mange veterinærer sitter med. Har en hund vondt et sted, så skriver de ut Rimadyl e.l. Om en hund har hudproblemer eller kløe, kjører de igang med Kortison. Er det noe annet, så er de raskt ute med Antibiotika.

Jeg vil vite HVA som er galt med hunden min, ikke hvordan jeg blir kvitt symptomene.

Er det andre som har slike erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Jeg har bare veldig gode erfaringer med veterinær(ene) jeg har brukt til Joy (som dessverre døde), Sol og Ami.

Den jeg har brukt mest sier alltid at det viktigste er å finne ut hva som ligger bak.

Hun pleier dessuten å konferere med andre om det er "mer enn små ting", og følger opp på beste måte !

Hun er veldig flink både med hundene og med meg :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste innlegget om kunnskapen til dyrebutikker, og dette er i samme "gata", bare enda mer alvorlig.

For jeg er virkelig skremt over hvor lite kunnskap mange veterinærer sitter med. Har en hund vondt et sted, så skriver de ut Rimadyl e.l. Om en hund har hudproblemer eller kløe, kjører de igang med Kortison. Er det noe annet, så er de raskt ute med Antibiotika.

Jeg vil vite HVA som er galt med hunden min, ikke hvordan jeg blir kvitt symptomene.

Er det andre som har slike erfaringer?

JA! Jeg kan ikke bli mer enig med deg- og jeg syns det er HELT tragisk! (Dette med antibiotika er forøvrig noe som gjelder ikke bare veterinærstanden, men hele legestanden i Norge. Svensker som kommer hit og jobber på sykehus får sjokk over all antibiotikabruken her i landet..)

Jeg er også veldig frustrert over at det ikke virker som det finnes andre ting enn antibiotika og kortison og rimadyl. Hallo? Det må da vel være andre ting som kan hjelpe? :whistle: Jeg har har mistet mye tiltro til dyrleger når det gjelder slike ting. Ang operasjoner osv har jeg fremdeles tillit til de, og muligens å sette diagnoser (tja, kommer veldig an på dyrlegen forsåvidt), men når det gjelder behandling så sier jeg stort sett bare takk for meg - adjø. Oppsøker heller noen som vil hjelpe hunden min uten at det innebærer ting som ødelegger både den, meg og miljøet. Antibiotika i de mengder som gis til dyr er IKKE bra. Vi kommer til å slite big time i forhold til svenskene når det gjelder dette. Lurer på hva de bruker der?? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja til mamma fikk ihvertfall feil diagnose da vi ikke vist hva som plutselig feilte den, hun lå helt stille og pestet mens han hylte hvis vi prøvde å løfte han. Tok han til vetrinæren og hun mente at det var varme sjokk siden det var midt på sommeren så han var nok dehydret (selv om vi fortalte han ikke hadde vært utsatt for å være i stekende sol)Han fikk 2 liter intravinøs veske på en liten hund.. stakkar han lå helt rett ut og tissa på seg og virket ikke bedre. Da vi tok han inn igjen til den vetrinæren vi pleide å bruke fant han ut at hunden hadde prolaps i ryggen.... stakkar, ikke rart han hylte og var slapp... så me rett pleie og vile ble han bra.. bare synd han måtte vente noen ekstra deger før han fikk riktig pleie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja til mamma fikk ihvertfall feil diagnose da vi ikke vist hva som plutselig feilte den, hun lå helt stille og pestet mens han hylte hvis vi prøvde å løfte han. Tok han til vetrinæren og hun mente at det var varme sjokk siden det var midt på sommeren så han var nok dehydret (selv om vi fortalte han ikke hadde vært utsatt for å være i stekende sol)Han fikk 2 liter intravinøs veske på en liten hund.. stakkar han lå helt rett ut og tissa på seg og virket ikke bedre. Da vi tok han inn igjen til den vetrinæren vi pleide å bruke fant han ut at hunden hadde prolaps i ryggen.... stakkar, ikke rart han hylte og var slapp... så me rett pleie og vile ble han bra.. bare synd han måtte vente noen ekstra deger før han fikk riktig pleie..

2 liter væske intravenøst??!?! Den kunne jo ha dødd av væskeforgiftning! Vet i alle fall at det skal ikke mange litrene vann til på rappen for at et menneske skal daue av det (og nå snakker vi ikke intravenøst), selv om jeg skjønner at intravenøs væske ikke er det samme som rent vann.. Men likevel.. jøss! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner veldig godt til dette!! Og hos den dyreste og "beste" veterinæren i området.. altså veldig bra eksempel på at dyrest ikke alltid er best. Eneste grunnen til at jeg dro dit var at tilfellet var litt akutt, eller virket sånn.

Tinka drev egentlig bare og pep og så helt forferdelig ut, så begynte hun å sikle fryktelig. Så etter at veterinæren har sett på henne og tatt røngten får hun diagnosen "forstoppelse". Men under undersøkelsen pep hun litt da de holdt på med beina hennes, men dette var ifølge dem fordi hun har vondt et sted kan det virke som om de har vondt andre steder også.

Hun fikk også smertestillende som da sikkert har hjalp litt på, ihvertfall nok til at jeg turte å ta meg en tur til hytta til kjæresten. Men mot slutten av kjøreturen opp dit begynte hun å hyle igjen, og innen jeg var kommet til hytta og skulle la henne tisse, så jeg at hun ikke gikk på bakbenet. Dessverre var det ikke noe smådyrsklinikk der oppe på, spesielt ikke på en fredagskveld så jeg måtte ta til takke med en stordyrs veterinær. Men hun klarte ihvertfall å få fram at det var noe gærnt med beinet og ga meg antibiotika (i tilfelle betennelse) men først og fremst smertestillende så hun skulle komme seg igjennom helgen. Men allerede dagen etter hadde antibiotikaen hjulpet. Og under en sjekk for to uker siden hos min faste veterinær så sa de at det antagligvis bare hadde vært en strekk i beinet eller noe.

Ble selvfølgelig anbefalt å HD-røngte henne når hun blir 1år gammel, men de sa også at en sånn liten hund ikke vil ha store problemer med det.

Men ihvertfall, hvordan får man en strekk i et bein til å bli til forstoppelse???

Og dessuten måtte jeg ut med 2,000kr for røngten og smertestillende på den første undersøkelsen (den dyre vet'en), mens undersøkelse nr 2 som inkluderte 4-5 røngtenbilder, 1 dose antibiotika, og 1 doping stor dose med smertestillende kostet meg mellom 900-1,000kr.

Men nå vet jeg ihvertfall hva man gjør i et tilfelle av forstoppelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 liter væske intravenøst??!?! Den kunne jo ha dødd av væskeforgiftning! Vet i alle fall at det skal ikke mange litrene vann til på rappen for at et menneske skal daue av det (og nå snakker vi ikke intravenøst), selv om jeg skjønner at intravenøs væske ikke er det samme som rent vann.. Men likevel.. jøss! :rolleyes2:

Han fikk det over to dager da, men alikavel synes vi det virket mye til en liten dvergschnauzer. han hadde et stativ me en posen med veske i, men han klarte ikke gå stakkar så d bare rant ut av han. Huff d var ikke no særlig å se på for han ble så fortvila når han tissa på seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og. Har veldig intrykk av at veterinærer har sine ekspertiseområder og selv om de er "allround"som tar i mot alle dyr og alle skader, så skortere kompetansen på noen områder. Så jeg har blitt veldig flink til å sile veterinærer etter hva som er galt. Tar heller ikke alt dem sier for god fisk lenger. Antibiotika har jeg faktisk ikke fått særlig ofte på noen av mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk dere en lege som skal gjette seg til hva som feiler et menneske bare ved å snakke med familien?

Det er faktisk dèt en veterinær driver med, og jeg synes det blir for dumt å sitte og rakke ned på dem for at noen bommer av og til. Selvsagt finnes det bedre og dårligere veterinærer også - men hvis man vet at man har en "dårlig" så er det jo faktisk mulig å bytte.

F.eks. prolaps-tilfellet her. Av 100 tilfeller ville kanskje varmen være synderen i 95 av dem - hvorfor skal alle disse da betale røntgen av ryggen når det bare er varmen? Jeg ville blitt rasende hvis vet'en hadde utsatt væskebehandling pga et røntgenbilde, da.

Eller "forstoppelsen" - som eier vet man vel om hunden har gjort ifra seg normalt eller ikke? Og Rimadyl er vel et fornuftig preparat å gi hvis hunden har "en strekk" også, tror jeg. (Hvis det var Rimadyl hun fikk)

Nei, det er lett å være etterpåklok - men tenk på hvor dårlig endel av oss er på å forklare andre hva som ha skjedd. (Bare se her på diskusjonene?)

Tenk da på at en veterinær skal stille en diagnose på de mer eller mindre mangelfulle forklaringene våre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller "forstoppelsen" - som eier vet man vel om hunden har gjort ifra seg normalt eller ikke? Og Rimadyl er vel et fornuftig preparat å gi hvis hunden har "en strekk" også, tror jeg. (Hvis det var Rimadyl hun fikk)

Susanne

Jeg vet faktisk ikke hva hun fikk første gangen, men andre gangen var det vel Rimadyl eller noe mener jeg. (Har pakken liggende et sted, men orker ikke å finne den fram). Jeg informerte vet'en om at hun hadde gjort fra seg, om litt grønnaktig, men ganske mye rett før vi dro til vet'en.

Men de merket jo faktisk at hun hylte/pep når de håndterte et av bakbeina, men "tenkte/sjekket" ikke det noe mer. Og der lå jo faktisk skaden, så syntes de kunne være litt mer åpne til forskjellige muligheter. Og når de først tok røngten av magen, kunne de like godt tatt et av beinet. (vet'en på hytta trodde jo det var genetisk, for beinet så veldig deformert ut, men det kunne også være betennelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen.

Føler meg godt ivaretatt av veterinæren når jeg kommer med katt og hund.

Har ingen skrekkopplevelser med "feilbehandling" eller manglende behandling på disse 21 årene som katte- og hundeeier..

Hestene har det dog vært en del rare tilfeller på i løpet av mine 18 år som heste-eier.

Veterinærer som har skrevet ut finadyne og satt hesten i bokshvile uten å egentlig ha gått ordentlig gjennom den.

Men dette har bedret seg veldig med de 2 veterinærene som driver med hest her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med SusanneL jeg.. Klart man kan bomme grovt som veterinær, noe som gjerne kan få et uheldig utfall. Samtidig må man ta i betraktning at det ikke er så lett å være veterinær, med tanke på at hunden faktisk ikke kan si hva som er vondt eller galt (dessverre...).

Klart det finnes dårlige veterinærer, men det finner man jo gjerne fort ut, og da er det ikke verre enn at man søker hjelp hos en annen veterinær i stedet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes selvfølgelig mange flinke veterinærer, men her jeg bor, er det kun et par stykker som kan gå i den kategorien føler jeg. De andre er veldig glade i medikamenter, og ikke finne grunnen til problemet.

Jeg har mange egne erfaringer med dem, og kjenner til bekjente som har episoder hvor hunden nesten har strøket med, p.g.a veterinærens dårlige kunnskap.

Jeg har mang en gang hørt på såkalte konsultasjoner hos vetten, som jeg kunne like gjerne stilt selv. Eieren kommer ut fra undersøkelsesrommet, uten noe som helst svar på hva som feiler hunden deres, og med en resept på Rimadyl, Kortison, eller Antibiotika. Det er i mine øyne dårlig.

Joda, jeg har forståelse for at det er vanskelig å stille diagnose på dyr, men når jeg betaler i dyre dommer for å få en faglært til å se på hunden min, vil jeg ha et utfyllende svar. Hvis ikke den veterinæren jeg er hos kan gi meg det, må vedkommende være flink til å send oss videre til noen som kan hjelpe. Men der kommer stoltheten til mange inn. Det er jo "krig" mellom enkelte veterinærkontorer. De skal IKKE sammarbeide. Hmm...

Så heretter når hunden min ikke virker som den er i form, reiser jeg utenbys for å treffe en bra veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo faktisk legge til at fastveterinæren min er veldig flink. Og der føler jeg meg veldig god ivaretatt og Tinka får hva jeg mener er toppbehandling der. Hun begynner faktisk allerede å logre når hun skal inn dit, etter bare å ha vært der en tre-fire ganger.

Men jeg mente jo aldri å dra til den andre veterinæren i første omgang, men akutt tilfelle gjorde at jeg måtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir all ros til ERIK SAMUELSEN på abc dyreklinikken i drammen. Har brukt han til hesten og hunden min og han er alltis hyggelig, flink go ikke minst tar han seg tid til dyr og eier. Har til å med tingt han når han har hatt fri helg og til å med da har han kommet.. All ros til den mannen!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hest har jeg opplevd veterinær som skar en frisk hov til blod og påstod det var hovbyll når problemet satt et helt annet sted. Jeg er også skeptisk til overdreven bruk av bokshvile som jo er ganske psykisk belastende for hesten.. Noen ganger kan det være bedre at de beveger seg rolig med flokken, enn at de er høyt og lavt på timinutters leieturer, evt utvikler steriotyper og luftveislidelser med på kjøpet..

På hund vet jeg om en som ble behandler intensivt med antibiotika for hudproblemer, når det egentlige problemet var en nerveskade etter tannoperasjon. Kuren var så sterk at det nesten tok knekken på hunden..

Men det er fryktelig vanskelig ja, og de fleste veterinærer har jo valgt det som yrke fordi de elsker dyr og vil gjøre sitt beste for dem...

Min største skrekk er å ta feil med et dyr så det blir sykere, evt ikke får riktig hjelp.. Kommer til å være livredd for å ikke videresende når det er nødvendig..

Eva; Antibiotika dreper bakterier - også de gode og skaper ubalanse i de fysiologiske prosessene i kroppen. I tillegg er ressistensproblematikken veldig alvorlig - bakteriene kan bli motstandsdyktige mot antibiotika, noe som gjør at vi isåfall står uten behandling mot mange sykdommer som nå ikke er noe problem - men som fort kan bli alvorlige hvis ikke antibiotika virker lenger som behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er til dels enig, og til dels uenig med trådens førsteinslag..

Selvsagt er det en del dårlge vetrinærer ute å går, men om man har vært der en gang, og ikke vært fornøyd, så drar man vel ikke tilbake?

Selv har jeg sila ut vetrinærene der jeg bor, og drar selvsagt kun til de jeg er fornøyd med!

Hos "min" vetrinær er de selv skeptiske til overdreven bruk av antibiotika, og er ofte jeg har hørt "Vi er ikke helt sikre, og vi ønsker ikke behandle unødig med antibiotika,Vi prøver løsning A og B først så ser vi hvordan det går, og så holder vi kontakten"

Da hun hadde hatt langtids mageproblemer måtte jeg skrive ned alt hun hadde fått og spise, forbytte og alt, og før de ga no som helst antibiotika ville de utelukke forallergi o.l

Ang halthet på hund, så har jeg lært nok av 15 år med hest, at med mindre beinet er brukket, ødelagt på annen synlig måte så blir det kun synsing..

Om hunden halter, og jeg selv er usikker på hva det er så tar jeg den heller med til Kiropraktor/homeopat ol, enn å gå til vet å få Rimadyl.. For det ER utrolig vanskelig å utrede halthet på hund, og da må man jo behandle med det man vet fungerer mot det meste, selv om det ikke nødvendigvis er det "sunneste" å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Da "gamlemor" var valp så strekte hun det ene bakbenet sitt. Hvordan hun klarte det aner vi ikke, men hun hylte til og "hinket" på 3 ben. Dro til vet'n og han var nøye med undersøkelsen. Han så også at hunden haltet litt og vi begge var skjønt enige i at hun kunne klare seg uten medisiner (er skeptisk selv til å ta medisiner). Denne vet'n er den vi bruker til vanlig.

Dit dro vi også den gangen da "blÅndi" fikk reveskabb. Fikk behandling mot reveskabben. Problemet var at noen dager senere fikk hunden plutselig store værkende sår. Ringer veterinærvakta og veterinæren nektet å ta oss inn, han mente at hunden hadde fått behandling nok. Takk og pris for at vi har såpass god kontakt med vår ordinære vet, slik at en tlf til de privat var nok. Fikk resept på antibiotika og beskjed om å komme morgenen etter (når de åpnet). Det gjorde vi og etter at hunden var undersøkt, var beskjeden kort: "hadde dere ikke begynt med antibiotika i går kveld hadde hunden vært full av blodforgiftning nå...". Så heretter driter jeg fullstendig i den ene spesielle vet'n og nekter å dra om han har vakt.

Vet også om en hund som skulle avlives (til den "dritt-vet'n"). Hunden fikk sprøyte og etter 15 min var den fortsatt i "full" vigør. Ny sprøyte og nye 15 min, fortsatt ingen hund som var avlivet. Eieren satt på venteværelset sammen med hunden, vet'n kom ut igjen og sa "dette var en seig jævel, tror jeg må sette en sprøyte rett i hjertet på den!". Eieren tok med seg hunden hjem, med en passende kommentar til vet'n rett foran de andre kundene...

Over til medisinutdeling/behandling; generelt så er norske leger og veterinærer alt for slappe med å skrive ut for mye antibiotika og smertestillende. Men de burde kanskje bruke litt lengre tid på å finne ut hva årsaken til problemet(-ene) er.

Har selv gått med en skulter ute av ledd i 4 uker, bare fordi legen som tok "avgjørelsen" ikke tittet på bildene (ei heller på skuldra) og heller anbefalte fysikalsk behandling. 4 uker tok det innen jeg fikk time til fysio, hvor denne personen var sjokkert over at jeg ikke hadde blitt operert (skulder ute av ledd samt leddkapsel som var fullstendig ødelagt)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden halter, og jeg selv er usikker på hva det er så tar jeg den heller med til Kiropraktor/homeopat ol, enn å gå til vet å få Rimadyl.. For det ER utrolig vanskelig å utrede halthet på hund, og da må man jo behandle med det man vet fungerer mot det meste, selv om det ikke nødvendigvis er det "sunneste" å gjøre..

Om min hund haltar eller har ont går jag till den bästa veterinär jag vet som håller på med sådant. Men det är också en självklarthet att hunden får Rimadyl om den har ont, oavsett orsak. Dels för att hunden ska slippa att ha ont, men framför allt för att hunden inte ska börja snedbelasta på grund av smärta och därmed skapa nya smärtor... Det går ju inte att jämföra antibiotika och Rimadyl, det finns ju inga direkta risker med att ge smärtstillande. Vi människor kan ju åka på vanligt apotek (eller affär) för att köpa smärtstillande att ta om vi får ont. Att lindra smärta snabbt är ju också viktigt för att förhindra kronisk smärta, i alla fall hos människor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Marie.S. Hunden skal selvfølgelig ikke ha det vondt. Men når det gjelder spesielt halthet , er det ikke bra hvis hunden overbelaster det vonde benet, fordi den ikke kjenner at den har vondt. Da kan skaden bli verre.

Jeg har sett en dachs som kom til veterinæren, og var lam i bakparten. Isteden for å sende denne hunden videre til spesialist, får den en "kur" med Rimadyl, og blir sendt hjem! Eierene måtte finne spesialisten selv, etter flere besøk hos den første veterinæren som ikke fant noe galt med hunden... Hunden hadde en nerve i klem i ryggen. Den ble frisk med rett behandling.

En annen hund brakk seg hyppig, ville ikke ha mat, og hadde ikke gjort fra seg på 2 dager. Den var slapp og hadde feber. Veterinæren konstanterte at den hadde vondt i magen, så den ble sendt hjem med Rimadyl og Zoolac. Eieren klarte ikke å slå seg til ro med at dette ville gå over av seg selv, og dro til den eneste veterinæren som duger her i byen. Hunden ble hastet inn på operasjonsbordet. Den hadde spist en gummi-leke som satt fast i tarmen. Det var satt seg koldbrann i tarmen, og hunden ville ikke overlevd hvis de hadde kommet noe senere.

Tro meg, jeg har mange slike episoder. Og det er dyra det går utover. Greit at jeg kan velge en god veterinær til min hund, og jeg kan annbefale videre, men...

Ikke alle hundeeiere vet like mye om hund som folk her inne. Veldig mange stoler blindt på veterinæren, og må betale tusenvis av kroner uten at deres kjære firbente blir bedre. Synes faktisk dette er frustrerende jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er første gangen jeg har egen hund. Altså nå er det faktisk jeg som må ta den til veterinær osv. Og leksen om å finne god veterinær kostet meg 2000kr, det er ikke såå mye men det er sure penger når man er student, og det hadde holdt om noen fortalte meg det. Men jeg var vel ganske redd for lille Tinka og hadde nok gjort hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er MEGET fornøyd med vetrinærene ved Sørlandets Dyreklinikk! Troya blir behandlet som en prinsesse. (selv om ho prøvde å glefse etter ho ene) Føler vi blir tatt på alvor når vi ringer og lurer på noe. Når det kommer til hoften og leddsmertene hennes, så ble det tatt prøver og røntgenbilder. Jeg fikk også spørsmål om jeg ønsket å la en spesialist se på henne. Noe jeg ikke trengte.

Men jeg har da også vært hos en veterinær i Kristiansandsområdet (det er endel stykker) som jeg ALDRI skal benytte meg av igjen. For mange år siden skaffet jeg meg en flat mix. Denne ble dårligere og dårligere. Så jeg fikk hastetime hos denne veterinæren. H*n sa at eneste han kunne gjøre var å gi hunden en vitaminsprøyte. På vei hjem fra veterinæren døde hunden i fanget mitt. Jeg var såpass uerfaren med hund da, at jeg ikke visste hva jeg kunne kreve av en veterinær.

Lillesøsteren til ei vennine av meg gikk til denne veterinæren da hun fant hamsteret sitt liggende helt slapp i buret sitt. Jentungen var bare 11 år, og gikk til veterinæren alene fordi foreldrene var på jobb. Veterinæren tok en kjapp titt på hamsteret, sa at her er det ingenting å gjøre, tok h*n i bakbeina på hamsteret og slo hodet dens i borplata! Mens jentungen så på! Ho løp hjem strigråtende. Lurer til dags dato hva foreldrene sa til den veterinæren i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...