Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye "søvn" i den ene øyekroken


StineG

Recommended Posts

Hvis det ikke bare er sånn tørt rusk om morgenen, ville jeg nok latt vetten sjekke henne. De tar gjerne en bakterieprøve og sjekker for skader på selve øyet. Som regel er det bare øyekatarr, men det skal jo også behandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buffy var en del plaget med "gøgg" i øyekroken da hun var yngre. Stakk sikkert hodet borti alt mulig... Hun har fremdeles lett for å få sånt. Det jeg gjør er at jeg bruker øyerens for dyr (om jeg har, dette får du kjøpt på dyrebutikk eller hos veterinær) og vasker det bort (dynker en ren bomullsdott eller lignende, jeg bruker sminkefjernerpads). Etter en dag eller to er det alltid borte. Som regel bruker jeg linsevæske da (siden jeg bruker linser selv har jeg det alltid tilgjengelig). Øyet til hund og menneske er ikke så veldig forskjellig og linsevæske er rent og ufarlig og litt rensende. Selvfølgelig viktig å ikke bruke den typen som må nøytraliseres da (om det fremdeles eksisterer linsevæske av den typen lengre...).

Funker iallefall bra på mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei!

Bestefar har en Finsk Spets, som har hatt samme problem som din. Vi dro til dyrlegen, og han fjernet dette, og la en slags væske på, hvor han lyst med et spesielt lys. Han fikk noen øyedråper og sa at det sannsynligvis bare var noen bakterier.

Men det han også sa, var at noen ganger kunne det være en liten "propp" som gjorde at blei dannet mye øyegugg. Det man da kunne gjøre var å komme tilbake å gjøre en "øyeskylling", hvor de skylte tårekanalene, for at proppen skulle forsvinne.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei!

Bestefar har en Finsk Spets, som har hatt samme problem som din. Vi dro til dyrlegen, og han fjernet dette, og la en slags væske på, hvor han lyst med et spesielt lys. Han fikk noen øyedråper og sa at det sannsynligvis bare var noen bakterier.

Men det han også sa, var at noen ganger kunne det være en liten "propp" som gjorde at blei dannet mye øyegugg. Det man da kunne gjøre var å komme tilbake å gjøre en "øyeskylling", hvor de skylte tårekanalene, for at proppen skulle forsvinne.

:)

Høres ut som et problem jeg hadde for ikke så lenge siden, ble oppdaget på kontroll hos optiker. Han sa jeg hadde en minibetennelse i noen av de kjertlene (eller hva det er) som produserer oljen som smører øyet. Det jeg måtte gjøre var å væte en vaskeklut el med varmt vann (ikke så varmt at jeg brant meg, men varmt), holde det på øyet ei lita stund og så massere litt. Dette ville løsne de "proppene" som gjorde at oljen ikke kom ut. Kan sikkert være en bedre løsning enn å stikke opp tårekanalene om det kan fungere på det også....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...