Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere/sterilisere?


Linda Marie

Recommended Posts

Har nå hatt en liten diskusjon med ei venninne av meg. Jeg mener at hvis en kastrerer (steriliserer) en hund tidlig nok, vil ikke det påvirke hunden i negativ grad. Det vil faktisk bli mye lettere for hunden. Den blir ikke like hormonfull. Og dermed slipper hunden å bli frustrert når det er løpetidstisper. Og frustrasjon hos en hund kan igjen utarte seg til enda værre ting vil jeg tro.

Venninnen min mener i bunn og grunn at kastrering/sterilisering gjør at hunden mister mye av livsgnisten. Og at det kan få følger senere i livet.

Jeg mener at hvis alle som ikke skal avle på sin hund kastrerer/steriliserer hunden så vil det bli mindre hannhundagressivitet. Eller?

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå hatt en liten diskusjon med ei venninne av meg. Jeg mener at hvis en kastrerer (steriliserer) en hund tidlig nok, vil ikke det påvirke hunden i negativ grad. Det vil faktisk bli mye lettere for hunden. Den blir ikke like hormonfull. Og dermed slipper hunden å bli frustrert når det er løpetidstisper. Og frustrasjon hos en hund kan igjen utarte seg til enda værre ting vil jeg tro.

Venninnen min mener i bunn og grunn at kastrering/sterilisering gjør at hunden mister mye av livsgnisten. Og at det kan få følger senere i livet.

Jeg mener at hvis alle som ikke skal avle på sin hund kastrerer/steriliserer hunden så vil det bli mindre hannhundagressivitet. Eller?

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Vel, jeg har ikke noen problemer med kastrering av hunder som ikke skal avles på, har selv kastrert ene tispa her i huset, men for å pålegge folk å kastrere så må det i første omgang bli lov å kastrere uten at det er en helsemessig årsak. Det er ikke lov i dag (selv om mange veterinærer gjør det).

Om det hadde løst mange problemer? Det tviler jeg på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Hva er det som er gærnt med blandingshunder? De kommer nok aldri til å forsvinne, om du ikke visste det fra før så er det sånn nye raser kommer frem. Og mange raser er faktisk ikke eldre en 100år (eller kanskje tilogmed yngre). Da mener jeg ikke at en tilfeldig parring (en tispe som ved et uhell blir gravid) er bra. Men et godt planlagt blandingskull for det er en mening bak parringen kan da ikke være så veldig mye verre en f.eks. et uplanlagt renraset kull (som blir registrert uten avlsperre eller noe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT - men det på hunder kastrerer man både hannhunder og tisper, fordi man fjerner de hormonproduserende vevene (testikler og eggstokker).

Min tispe er kastrert og har ikke mistet "livsgnisten". Jeg var for tiden aktiv i agility og litt beskymret for at hun skulle bli for rolig/ vanskligere å motivere, men det har jeg ikke opplevd. Jeg tror kanskje det handler om typen motivasjon - at særlig hannhunder mister noe av den kjønnsbundne motivasjonen(kjønnsdriv), men ikke den mat- og leksdrevne motivasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som er gærnt med blandingshunder? De kommer nok aldri til å forsvinne, om du ikke visste det fra før så er det sånn nye raser kommer frem. Og mange raser er faktisk ikke eldre en 100år (eller kanskje tilogmed yngre). Da mener jeg ikke at en tilfeldig parring (en tispe som ved et uhell blir gravid) er bra. Men et godt planlagt blandingskull for det er en mening bak parringen kan da ikke være så veldig mye verre en f.eks. et uplanlagt renraset kull (som blir registrert uten avlsperre eller noe).

Et godt planlagt valpekull på blandingshunder er noe av det værste som finnes! Les andre tråder om bevisst blandingsavl.

Og pga slike holdninger, så bør så absolutt blandingshunder og rasehunder som ikke skal avles på kastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si alle blandingshunder ble kastererte og sterliliserte.

Naboen hadde en Labrador Retriever tispe, som de parret med den andre naboens flotte Schæfer hanne. De ville ha 'schabrador' valper..

Hvordan stiller man seg til påbudt kasterering/sterilisering av blandingshunder, når rashunder fint kan lage blandingsvalper akkurat som blandingshundene kan.... Mange med rasehund har en like dårlig holdning til avl, som demed blandingshunder gjør... Påbudt kasterering/sterilisering? ...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si alle blandingshunder ble kastererte og sterliliserte.

Naboen hadde en Labrador Retriever tispe, som de parret med den andre naboens flotte Schæfer hanne. De ville ha 'schabrador' valper..

Hvordan stiller man seg til påbudt kasterering/sterilisering av blandingshunder, når rashunder fint kan lage blandingsvalper akkurat som blandingshundene kan.... Mange med rasehund har en like dårlig holdning til avl, som demed blandingshunder gjør... Påbudt kasterering/sterilisering? ...... :)

Hver gang et blandingskull (to rasehunder parrer seg) så er oppdretter pålagt å sørge for at nye eier kastrerer/steriliserer. Gjerne som et "gavekort" hos veterinæren inne i prisen på valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener med at blandingshunder ikke burde parres med andre blandingshunder osv, men det løser jo ikke problemstillingen hennes. Hvis to rasehunder av ulik rase parres får jo de også blandingsvalper. Var vel det som var poenget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang et blandingskull (to rasehunder parrer seg) så er oppdretter pålagt å sørge for at nye eier kastrerer/steriliserer. Gjerne som et "gavekort" hos veterinæren inne i prisen på valpene.

Men valpekjøper blir alikevel ikke pålagt å bruke 'gavekortet'?

(bare så ingen missforstår, jeg er for kastrering/sterilisering av ikke-avls-dyr)

Tilbake til det tråden handler om da..

Når det gjelder kastereing, så er min erfaring, at det bør gøres tidlig. Ikke bare for å 'temme' parringslyst og hormoner, men for å bryte atferder før den har blitt en vane. Min tante har en hund, den ble kastrert når den var rundt 2år. Denne var aggressiv, hormonell, stressete og hadde en ekstrem parringslyst. Det tok (hvis ikke jeg husker feil) nesten 1 år, å bryte med vanene(jukke på folk, angripe andre hunder uten grunn, stresse unødvenig, jokke på tisper som ikke var i brunst osv osv). Hunden er nå 9 år, full av livsgnist og glede! Han er overhode ikke aggressiv, hormonell, stressete eller har ekstrem parringslyst. Denne hunden ble mye bedre av å bli kasterert, han ble en helt annen hund (på en posetiv måte).

Hunden til mine foreldre, er et motsatt tilfelle, den burde vært sterilisert. Den har slitt mye med inbildt svangerskap og har jurkreft. Mine foreldre tror hunden mister livsgnist og blir kjedelig av å bli sterilisert, derfor har ikke dett blitt gjort. Denne hunden, ville hadde det mye bedre, om det hadde blitt gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille frøken er sterilisert, eller kastrert da for å være korrekt! Grunnen til dette var at for litt over ett år siden fikk hun livmorbetennelse, og det var operasjon eller avliving som var alternativene.

Før dette har hun slitt med innbildt drektighet, hun har også hatt jurkreft.

Når hunden min kom ut av narkosen hadde hun det helt forferdelig vondt, og jeg tror nok ikke at jeg senere vil gjøre dette mot en frisk tispe, men derimot, for en hund som har slitt lenge, sånn som min var dette redningen!

I dag oppfører hunseg som en fireåring (hun er åtte år nå) aktiv og glad, no worries!

Men det er jo litt viktig å få med seg at det finnes en bivirkning eller to av dette, noen blir inkontinente??? (er det det det heter, og skrives det sånn) og jeg har også hørt om noen som har fått adferdsproblemer.

Jeg synes ikke det er noe særlig å sterilisere sånn bare for å slippe løpetid og styr, men har de helseproblemer kan det jo være en god løsning da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er bivirkningene ved sterilisering?

Jeg skal sterilisere begge mine nå. Aussien fordi hun har innbilt etter hver løpetid og rett og slett blir en udugelig hund å trene når dette pågår. Det er slitsomt både for meg og henne.

Labradoren skal steriliseres for å minske sjansen for flere svulster i juret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare sånn til opplysning, så er det faktisk ikke lov til å kastrere/sterilisere med mindere det er medisinske grunner som er grunnen. :closedeyes: har selv blandinshund(etter en planlagt parring) og kunne ikke i min villeste fantasi kastrert ham. med mindre han måtte av helse/sykdomsmessige årsaker. derimot synes jeg at det bør være unntak i de tilfeller hvor hunder har så ****** gemytt at det ikke under noen omstengighet bør finnes avkom etter disse :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare sånn til opplysning, så er det faktisk ikke lov til å kastrere/sterilisere med mindere det er medisinske grunner som er grunnen. :closedeyes: har selv blandinshund(etter en planlagt parring) og kunne ikke i min villeste fantasi kastrert ham. med mindre han måtte av helse/sykdomsmessige årsaker. derimot synes jeg at det bør være unntak i de tilfeller hvor hunder har så ****** gemytt at det ikke under noen omstengighet bør finnes avkom etter disse :hyper:

Jeg syns den regelen er ganske teit, og flere veterinærer kan si seg enig i det. Er nok derfor det ikke er noe problem å få kastrert en hund i Norge til tross for loven. Hvorfor finnes den regelen på hunder og ikke på katter? Jeg ser ikke den store forskjellen.

Og hvor går grensen for hva som er medisiske årsaker og hva som ikke er? Kommer aussien min innenfor eller utenfor det i lovens øyne? Ikke at jeg bryr meg, steriliseres skal hun uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den regelen er ganske teit, og flere veterinærer kan si seg enig i det. Er nok derfor det ikke er noe problem å få kastrert en hund i Norge til tross for loven. Hvorfor finnes den regelen på hunder og ikke på katter? Jeg ser ikke den store forskjellen.

Og hvor går grensen for hva som er medisiske årsaker og hva som ikke er? Kommer aussien min innenfor eller utenfor det i lovens øyne? Ikke at jeg bryr meg, steriliseres skal hun uansett.

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden. og mange er svært sløve ang p-piller. dessuten er det ikke alltid katten er hjemme akurat den dagen den skal ta pilla osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden. og mange er svært sløve ang p-piller. dessuten er det ikke alltid katten er hjemme akurat den dagen den skal ta pilla osv...

Jeg skjønner det, men jeg får det ikke helt til å stemme allikevel. Hva er grunnen til at loven ved kastrering av hund eksisterer? Fordi det er en risiko eller lignende? :hyper:

Hvorfor skal denne grunnen være mindre viktig for katter enn for hunder? Hvorfor skal ikke hundeeiere få lov til å kastrere hundene sine dersom det fører til en mer behagelig hund, en hund som er lettere å trene, en mindre dominant eller hundeaggresiv hund osv osv ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden.

Og det er jo sånn mange av blandingshundene kommer til også, fordi at eierene ikke har de under tilsyn hele tiden når de har løpetid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er bivirkningene ved sterilisering?

Jeg skal sterilisere begge mine nå. Aussien fordi hun har innbilt etter hver løpetid og rett og slett blir en udugelig hund å trene når dette pågår. Det er slitsomt både for meg og henne.

Labradoren skal steriliseres for å minske sjansen for flere svulster i juret.

De tispene jeg vet om som har fjernet livmora, får en enorm pelsvekst. Pelsen blir tykkere, mer tovete, vokser fortere - det blir mer pelsstell. Og røytingen blir verre. Pelsen blir upraktisk og krever mye.

Vi har fjernet livmora på ei tispe, pga alvorlig livmorbetennelse, og hun ble mer "maskulin" i væremåten. Vi så en endring i væremåte, i atferd, i humør. Og jeg er ikke helt sikker på om det var til det bedre (men vi hadde ikke noe problem med hvordan hun var fra før av heller, bare at hun ikke ble frisk fysisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en tispe som har vært kastrert nå i over 4 år, hun var nesten 3 år da hun ble kastrert av forebyggende årsaker. Hun har ikke på noe som helst tidspunkt endret adferd. Pelsen er lik bortsett fra at nå røyter hun 2 ganger i året i steden for 4 (pga løpetidene), matvrak er hun, men det har hun alltid vært så der var det ingen endringer. Hun er ikke inkontinent, men derimot meget frisk og velfungerende. Dagen etter operasjonen var hun fit for fight igjen, ingen komplikasjoner på noe vis. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å la en hund gjennomgå samme prosedyre igjen om jeg følte det var nødvendig for dyrets livskvalitet, uavhengig av hva lovverket definerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har vært kastrert nå i over 4 år, hun var nesten 3 år da hun ble kastrert av forebyggende årsaker. Hun har ikke på noe som helst tidspunkt endret adferd. Pelsen er lik bortsett fra at nå røyter hun 2 ganger i året i steden for 4 (pga løpetidene), matvrak er hun, men det har hun alltid vært så der var det ingen endringer. Hun er ikke inkontinent, men derimot meget frisk og velfungerende. Dagen etter operasjonen var hun fit for fight igjen, ingen komplikasjoner på noe vis. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å la en hund gjennomgå samme prosedyre igjen om jeg følte det var nødvendig for dyrets livskvalitet, uavhengig av hva lovverket definerer.

Som Gråtass sier :lol:

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en som nå dessverre ikke er mer, der bivirkningene har vært mere stabile hunder både gemytt og treningsmessig. De har alle fått mer pels, valpepels på en måte, som ikke er særlig brukervennlig. Blondie har mer pels når hun er totalt avrøytet enn da hun var i full pels tidligere(hun er totalt avrøytet nå, bilder i bloggen).

For de som lurer på hvorfor jeg har kastrert mine to, så er Blondie kastrert fordi hun også hadde innbilt og var generellt ustabil i hormonene. Ikke 'god nok' grunn altså. Kokos kastrerte jeg etter første løpetid, ene og alene fordi hun ikke skal avles på og er en aktiv konkurransehund - og jeg da slipper å tenke på løpetider osv. (Ja, dette siste avsnittet var vel som å banne i kirken... :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt ei tispe som ble sterilisert pga."psykisk" ubalanse i forhold til meget uregelmessige løpetider.Resultatet ble et stabilt godt gemytt (hun kunne være litt grinete), en enorm pelsvekst m. mindre røyting.Barberte magen hennes på sommeren,hun tålte lite varme med den digre pelsen hun fikk. Hun ble en drøm å trene med etter steriliseringen,men la lett på seg noe som er ganske vanlig.Fikk også operasjonen dekket av fors. på psykisk grunnlag anbefalt av vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Gråtass sier :lol:

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en som nå dessverre ikke er mer, der bivirkningene har vært mere stabile hunder både gemytt og treningsmessig. De har alle fått mer pels, valpepels på en måte, som ikke er særlig brukervennlig. Blondie har mer pels når hun er totalt avrøytet enn da hun var i full pels tidligere(hun er totalt avrøytet nå, bilder i bloggen).

For de som lurer på hvorfor jeg har kastrert mine to, så er Blondie kastrert fordi hun også hadde innbilt og var generellt ustabil i hormonene. Ikke 'god nok' grunn altså. Kokos kastrerte jeg etter første løpetid, ene og alene fordi hun ikke skal avles på og er en aktiv konkurransehund - og jeg da slipper å tenke på løpetider osv. (Ja, dette siste avsnittet var vel som å banne i kirken... :rolleyes: )

Kan jeg spørre om du fikk dekket dette via forsikringa ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt ei tispe som ble sterilisert pga."psykisk" ubalanse i forhold til meget uregelmessige løpetider.Resultatet ble et stabilt godt gemytt (hun kunne være litt grinete), en enorm pelsvekst m. mindre røyting.Barberte magen hennes på sommeren,hun tålte lite varme med den digre pelsen hun fikk. Hun ble en drøm å trene med etter steriliseringen,men la lett på seg noe som er ganske vanlig.Fikk også operasjonen dekket av fors. på psykisk grunnlag anbefalt av vet.

Er dette lenge siden, og hvilket forsikringsselskap hadde du evt ? Mannen er litt i samme situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...