Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere/sterilisere?


Linda Marie

Recommended Posts

Har nå hatt en liten diskusjon med ei venninne av meg. Jeg mener at hvis en kastrerer (steriliserer) en hund tidlig nok, vil ikke det påvirke hunden i negativ grad. Det vil faktisk bli mye lettere for hunden. Den blir ikke like hormonfull. Og dermed slipper hunden å bli frustrert når det er løpetidstisper. Og frustrasjon hos en hund kan igjen utarte seg til enda værre ting vil jeg tro.

Venninnen min mener i bunn og grunn at kastrering/sterilisering gjør at hunden mister mye av livsgnisten. Og at det kan få følger senere i livet.

Jeg mener at hvis alle som ikke skal avle på sin hund kastrerer/steriliserer hunden så vil det bli mindre hannhundagressivitet. Eller?

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå hatt en liten diskusjon med ei venninne av meg. Jeg mener at hvis en kastrerer (steriliserer) en hund tidlig nok, vil ikke det påvirke hunden i negativ grad. Det vil faktisk bli mye lettere for hunden. Den blir ikke like hormonfull. Og dermed slipper hunden å bli frustrert når det er løpetidstisper. Og frustrasjon hos en hund kan igjen utarte seg til enda værre ting vil jeg tro.

Venninnen min mener i bunn og grunn at kastrering/sterilisering gjør at hunden mister mye av livsgnisten. Og at det kan få følger senere i livet.

Jeg mener at hvis alle som ikke skal avle på sin hund kastrerer/steriliserer hunden så vil det bli mindre hannhundagressivitet. Eller?

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Vel, jeg har ikke noen problemer med kastrering av hunder som ikke skal avles på, har selv kastrert ene tispa her i huset, men for å pålegge folk å kastrere så må det i første omgang bli lov å kastrere uten at det er en helsemessig årsak. Det er ikke lov i dag (selv om mange veterinærer gjør det).

Om det hadde løst mange problemer? Det tviler jeg på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg mener jeg at alle blandingshunder skal pålegges å kastreres/steriliseres for å hindre at flere blandingshunder formerer seg.

Noen som har meninger om dette?

Hva er det som er gærnt med blandingshunder? De kommer nok aldri til å forsvinne, om du ikke visste det fra før så er det sånn nye raser kommer frem. Og mange raser er faktisk ikke eldre en 100år (eller kanskje tilogmed yngre). Da mener jeg ikke at en tilfeldig parring (en tispe som ved et uhell blir gravid) er bra. Men et godt planlagt blandingskull for det er en mening bak parringen kan da ikke være så veldig mye verre en f.eks. et uplanlagt renraset kull (som blir registrert uten avlsperre eller noe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT - men det på hunder kastrerer man både hannhunder og tisper, fordi man fjerner de hormonproduserende vevene (testikler og eggstokker).

Min tispe er kastrert og har ikke mistet "livsgnisten". Jeg var for tiden aktiv i agility og litt beskymret for at hun skulle bli for rolig/ vanskligere å motivere, men det har jeg ikke opplevd. Jeg tror kanskje det handler om typen motivasjon - at særlig hannhunder mister noe av den kjønnsbundne motivasjonen(kjønnsdriv), men ikke den mat- og leksdrevne motivasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som er gærnt med blandingshunder? De kommer nok aldri til å forsvinne, om du ikke visste det fra før så er det sånn nye raser kommer frem. Og mange raser er faktisk ikke eldre en 100år (eller kanskje tilogmed yngre). Da mener jeg ikke at en tilfeldig parring (en tispe som ved et uhell blir gravid) er bra. Men et godt planlagt blandingskull for det er en mening bak parringen kan da ikke være så veldig mye verre en f.eks. et uplanlagt renraset kull (som blir registrert uten avlsperre eller noe).

Et godt planlagt valpekull på blandingshunder er noe av det værste som finnes! Les andre tråder om bevisst blandingsavl.

Og pga slike holdninger, så bør så absolutt blandingshunder og rasehunder som ikke skal avles på kastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si alle blandingshunder ble kastererte og sterliliserte.

Naboen hadde en Labrador Retriever tispe, som de parret med den andre naboens flotte Schæfer hanne. De ville ha 'schabrador' valper..

Hvordan stiller man seg til påbudt kasterering/sterilisering av blandingshunder, når rashunder fint kan lage blandingsvalper akkurat som blandingshundene kan.... Mange med rasehund har en like dårlig holdning til avl, som demed blandingshunder gjør... Påbudt kasterering/sterilisering? ...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si alle blandingshunder ble kastererte og sterliliserte.

Naboen hadde en Labrador Retriever tispe, som de parret med den andre naboens flotte Schæfer hanne. De ville ha 'schabrador' valper..

Hvordan stiller man seg til påbudt kasterering/sterilisering av blandingshunder, når rashunder fint kan lage blandingsvalper akkurat som blandingshundene kan.... Mange med rasehund har en like dårlig holdning til avl, som demed blandingshunder gjør... Påbudt kasterering/sterilisering? ...... :)

Hver gang et blandingskull (to rasehunder parrer seg) så er oppdretter pålagt å sørge for at nye eier kastrerer/steriliserer. Gjerne som et "gavekort" hos veterinæren inne i prisen på valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener med at blandingshunder ikke burde parres med andre blandingshunder osv, men det løser jo ikke problemstillingen hennes. Hvis to rasehunder av ulik rase parres får jo de også blandingsvalper. Var vel det som var poenget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang et blandingskull (to rasehunder parrer seg) så er oppdretter pålagt å sørge for at nye eier kastrerer/steriliserer. Gjerne som et "gavekort" hos veterinæren inne i prisen på valpene.

Men valpekjøper blir alikevel ikke pålagt å bruke 'gavekortet'?

(bare så ingen missforstår, jeg er for kastrering/sterilisering av ikke-avls-dyr)

Tilbake til det tråden handler om da..

Når det gjelder kastereing, så er min erfaring, at det bør gøres tidlig. Ikke bare for å 'temme' parringslyst og hormoner, men for å bryte atferder før den har blitt en vane. Min tante har en hund, den ble kastrert når den var rundt 2år. Denne var aggressiv, hormonell, stressete og hadde en ekstrem parringslyst. Det tok (hvis ikke jeg husker feil) nesten 1 år, å bryte med vanene(jukke på folk, angripe andre hunder uten grunn, stresse unødvenig, jokke på tisper som ikke var i brunst osv osv). Hunden er nå 9 år, full av livsgnist og glede! Han er overhode ikke aggressiv, hormonell, stressete eller har ekstrem parringslyst. Denne hunden ble mye bedre av å bli kasterert, han ble en helt annen hund (på en posetiv måte).

Hunden til mine foreldre, er et motsatt tilfelle, den burde vært sterilisert. Den har slitt mye med inbildt svangerskap og har jurkreft. Mine foreldre tror hunden mister livsgnist og blir kjedelig av å bli sterilisert, derfor har ikke dett blitt gjort. Denne hunden, ville hadde det mye bedre, om det hadde blitt gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille frøken er sterilisert, eller kastrert da for å være korrekt! Grunnen til dette var at for litt over ett år siden fikk hun livmorbetennelse, og det var operasjon eller avliving som var alternativene.

Før dette har hun slitt med innbildt drektighet, hun har også hatt jurkreft.

Når hunden min kom ut av narkosen hadde hun det helt forferdelig vondt, og jeg tror nok ikke at jeg senere vil gjøre dette mot en frisk tispe, men derimot, for en hund som har slitt lenge, sånn som min var dette redningen!

I dag oppfører hunseg som en fireåring (hun er åtte år nå) aktiv og glad, no worries!

Men det er jo litt viktig å få med seg at det finnes en bivirkning eller to av dette, noen blir inkontinente??? (er det det det heter, og skrives det sånn) og jeg har også hørt om noen som har fått adferdsproblemer.

Jeg synes ikke det er noe særlig å sterilisere sånn bare for å slippe løpetid og styr, men har de helseproblemer kan det jo være en god løsning da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er bivirkningene ved sterilisering?

Jeg skal sterilisere begge mine nå. Aussien fordi hun har innbilt etter hver løpetid og rett og slett blir en udugelig hund å trene når dette pågår. Det er slitsomt både for meg og henne.

Labradoren skal steriliseres for å minske sjansen for flere svulster i juret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare sånn til opplysning, så er det faktisk ikke lov til å kastrere/sterilisere med mindere det er medisinske grunner som er grunnen. :closedeyes: har selv blandinshund(etter en planlagt parring) og kunne ikke i min villeste fantasi kastrert ham. med mindre han måtte av helse/sykdomsmessige årsaker. derimot synes jeg at det bør være unntak i de tilfeller hvor hunder har så ****** gemytt at det ikke under noen omstengighet bør finnes avkom etter disse :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare sånn til opplysning, så er det faktisk ikke lov til å kastrere/sterilisere med mindere det er medisinske grunner som er grunnen. :closedeyes: har selv blandinshund(etter en planlagt parring) og kunne ikke i min villeste fantasi kastrert ham. med mindre han måtte av helse/sykdomsmessige årsaker. derimot synes jeg at det bør være unntak i de tilfeller hvor hunder har så ****** gemytt at det ikke under noen omstengighet bør finnes avkom etter disse :hyper:

Jeg syns den regelen er ganske teit, og flere veterinærer kan si seg enig i det. Er nok derfor det ikke er noe problem å få kastrert en hund i Norge til tross for loven. Hvorfor finnes den regelen på hunder og ikke på katter? Jeg ser ikke den store forskjellen.

Og hvor går grensen for hva som er medisiske årsaker og hva som ikke er? Kommer aussien min innenfor eller utenfor det i lovens øyne? Ikke at jeg bryr meg, steriliseres skal hun uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den regelen er ganske teit, og flere veterinærer kan si seg enig i det. Er nok derfor det ikke er noe problem å få kastrert en hund i Norge til tross for loven. Hvorfor finnes den regelen på hunder og ikke på katter? Jeg ser ikke den store forskjellen.

Og hvor går grensen for hva som er medisiske årsaker og hva som ikke er? Kommer aussien min innenfor eller utenfor det i lovens øyne? Ikke at jeg bryr meg, steriliseres skal hun uansett.

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden. og mange er svært sløve ang p-piller. dessuten er det ikke alltid katten er hjemme akurat den dagen den skal ta pilla osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden. og mange er svært sløve ang p-piller. dessuten er det ikke alltid katten er hjemme akurat den dagen den skal ta pilla osv...

Jeg skjønner det, men jeg får det ikke helt til å stemme allikevel. Hva er grunnen til at loven ved kastrering av hund eksisterer? Fordi det er en risiko eller lignende? :hyper:

Hvorfor skal denne grunnen være mindre viktig for katter enn for hunder? Hvorfor skal ikke hundeeiere få lov til å kastrere hundene sine dersom det fører til en mer behagelig hund, en hund som er lettere å trene, en mindre dominant eller hundeaggresiv hund osv osv ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at det er på katt, må vel være pga at de ikke er under tilsyn(utekatter)hele tiden.

Og det er jo sånn mange av blandingshundene kommer til også, fordi at eierene ikke har de under tilsyn hele tiden når de har løpetid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er bivirkningene ved sterilisering?

Jeg skal sterilisere begge mine nå. Aussien fordi hun har innbilt etter hver løpetid og rett og slett blir en udugelig hund å trene når dette pågår. Det er slitsomt både for meg og henne.

Labradoren skal steriliseres for å minske sjansen for flere svulster i juret.

De tispene jeg vet om som har fjernet livmora, får en enorm pelsvekst. Pelsen blir tykkere, mer tovete, vokser fortere - det blir mer pelsstell. Og røytingen blir verre. Pelsen blir upraktisk og krever mye.

Vi har fjernet livmora på ei tispe, pga alvorlig livmorbetennelse, og hun ble mer "maskulin" i væremåten. Vi så en endring i væremåte, i atferd, i humør. Og jeg er ikke helt sikker på om det var til det bedre (men vi hadde ikke noe problem med hvordan hun var fra før av heller, bare at hun ikke ble frisk fysisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en tispe som har vært kastrert nå i over 4 år, hun var nesten 3 år da hun ble kastrert av forebyggende årsaker. Hun har ikke på noe som helst tidspunkt endret adferd. Pelsen er lik bortsett fra at nå røyter hun 2 ganger i året i steden for 4 (pga løpetidene), matvrak er hun, men det har hun alltid vært så der var det ingen endringer. Hun er ikke inkontinent, men derimot meget frisk og velfungerende. Dagen etter operasjonen var hun fit for fight igjen, ingen komplikasjoner på noe vis. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å la en hund gjennomgå samme prosedyre igjen om jeg følte det var nødvendig for dyrets livskvalitet, uavhengig av hva lovverket definerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har vært kastrert nå i over 4 år, hun var nesten 3 år da hun ble kastrert av forebyggende årsaker. Hun har ikke på noe som helst tidspunkt endret adferd. Pelsen er lik bortsett fra at nå røyter hun 2 ganger i året i steden for 4 (pga løpetidene), matvrak er hun, men det har hun alltid vært så der var det ingen endringer. Hun er ikke inkontinent, men derimot meget frisk og velfungerende. Dagen etter operasjonen var hun fit for fight igjen, ingen komplikasjoner på noe vis. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å la en hund gjennomgå samme prosedyre igjen om jeg følte det var nødvendig for dyrets livskvalitet, uavhengig av hva lovverket definerer.

Som Gråtass sier :lol:

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en som nå dessverre ikke er mer, der bivirkningene har vært mere stabile hunder både gemytt og treningsmessig. De har alle fått mer pels, valpepels på en måte, som ikke er særlig brukervennlig. Blondie har mer pels når hun er totalt avrøytet enn da hun var i full pels tidligere(hun er totalt avrøytet nå, bilder i bloggen).

For de som lurer på hvorfor jeg har kastrert mine to, så er Blondie kastrert fordi hun også hadde innbilt og var generellt ustabil i hormonene. Ikke 'god nok' grunn altså. Kokos kastrerte jeg etter første løpetid, ene og alene fordi hun ikke skal avles på og er en aktiv konkurransehund - og jeg da slipper å tenke på løpetider osv. (Ja, dette siste avsnittet var vel som å banne i kirken... :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt ei tispe som ble sterilisert pga."psykisk" ubalanse i forhold til meget uregelmessige løpetider.Resultatet ble et stabilt godt gemytt (hun kunne være litt grinete), en enorm pelsvekst m. mindre røyting.Barberte magen hennes på sommeren,hun tålte lite varme med den digre pelsen hun fikk. Hun ble en drøm å trene med etter steriliseringen,men la lett på seg noe som er ganske vanlig.Fikk også operasjonen dekket av fors. på psykisk grunnlag anbefalt av vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Gråtass sier :lol:

Jeg har to kastrerte tisper og har hatt en som nå dessverre ikke er mer, der bivirkningene har vært mere stabile hunder både gemytt og treningsmessig. De har alle fått mer pels, valpepels på en måte, som ikke er særlig brukervennlig. Blondie har mer pels når hun er totalt avrøytet enn da hun var i full pels tidligere(hun er totalt avrøytet nå, bilder i bloggen).

For de som lurer på hvorfor jeg har kastrert mine to, så er Blondie kastrert fordi hun også hadde innbilt og var generellt ustabil i hormonene. Ikke 'god nok' grunn altså. Kokos kastrerte jeg etter første løpetid, ene og alene fordi hun ikke skal avles på og er en aktiv konkurransehund - og jeg da slipper å tenke på løpetider osv. (Ja, dette siste avsnittet var vel som å banne i kirken... :rolleyes: )

Kan jeg spørre om du fikk dekket dette via forsikringa ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt ei tispe som ble sterilisert pga."psykisk" ubalanse i forhold til meget uregelmessige løpetider.Resultatet ble et stabilt godt gemytt (hun kunne være litt grinete), en enorm pelsvekst m. mindre røyting.Barberte magen hennes på sommeren,hun tålte lite varme med den digre pelsen hun fikk. Hun ble en drøm å trene med etter steriliseringen,men la lett på seg noe som er ganske vanlig.Fikk også operasjonen dekket av fors. på psykisk grunnlag anbefalt av vet.

Er dette lenge siden, og hvilket forsikringsselskap hadde du evt ? Mannen er litt i samme situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...