Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebøker/leksikon


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet
Skremmende at enkelte ikke bare svelger slikt sprøyt rått, men at de faktisk praktiserer det også..

De understreket at det kun gjaldt rottisen, "heldigvis" var feks ikke schäfer eller doberman like farlige... :ahappy:

Og ikke minst; stakkars hunder...

Jeg har selv lest mye rart i rasebøker, og lærte fort at man må ta det aller meste med en STOR klype salt.

Skrevet

Så mye bulls**t! :ahappy:

Tror ikke jeg tørr å ha noen raser jeg nå, spesielt ikke rottis siden den vil angripe meg mens jeg sover.. Vil sove i fred jeg :rolleyes:

Skrevet
Tror ikke jeg tørr å ha noen raser jeg nå, spesielt ikke rottis siden den vil angripe meg mens jeg sover..

Phøch...er jo bare å banke`n det da..

Skrevet
Ja, reservert og tilbakeholden, ja, men jeg ser på ordet sky som veldig sterkere enn de to andre begrepene og synes ikke det er veldig beskrivende for sheltien. Det burde i alle fall ikke være det.

Og kan jeg spørre om hvilken hundebok du har lest det du skrev i forrige innlegget ditt? :icon_confused: Især det om dobermannen! :icon_confused:

Da vi fikk vår første sheltie, hadde vi lest til øyet ble stort og vått, og der stod det at den kunne være reservert, og noe sky. Men Tara viste seg å være det stikk motsatte, hun var (og er) veldig veldig glad i folk.

Datteren hennes derimot, nervepelsen Ganzie, hun er det jeg egentlig vil beskrive som pisse sprø. Hun er nervøs, sky mot fremmede, og har en stygg tendens til å gneldre på folk dersom hun blir overrasket. (de kommer brått på)

Jeg har hatt henne siden hun ble født, og jeg vet hun har hatt en del opplevelser som ikke har gjort det bedre, men hun har uansett alltid vært en hund med "nervene utenpå". Kullbroren er meget stø, og veldig lik sin mor i mentalitet og gemytt.

Men uansett, det jeg skulle fram til er at veldig mange jeg snakker med, både "vanlige" folk, samt vet og dyrepleiere ser veldig mange av de nervøse sheltiene, som biter, snapper og er generelt utrivelige.

Synd, for det er en fantastisk rase.

Skrevet
Da vi fikk vår første sheltie, hadde vi lest til øyet ble stort og vått, og der stod det at den kunne være reservert, og noe sky. Men Tara viste seg å være det stikk motsatte, hun var (og er) veldig veldig glad i folk.

Datteren hennes derimot, nervepelsen Ganzie, hun er det jeg egentlig vil beskrive som pisse sprø. Hun er nervøs, sky mot fremmede, og har en stygg tendens til å gneldre på folk dersom hun blir overrasket. (de kommer brått på)

Jeg har hatt henne siden hun ble født, og jeg vet hun har hatt en del opplevelser som ikke har gjort det bedre, men hun har uansett alltid vært en hund med "nervene utenpå". Kullbroren er meget stø, og veldig lik sin mor i mentalitet og gemytt.

Men uansett, det jeg skulle fram til er at veldig mange jeg snakker med, både "vanlige" folk, samt vet og dyrepleiere ser veldig mange av de nervøse sheltiene, som biter, snapper og er generelt utrivelige.

Synd, for det er en fantastisk rase.

Hvis det virkelig er så utbredt med skye sheltier (regner med at du fikk med deg at jeg ikke mente vanlig restervert/tilbakeholden når jeg sa sky) som du sier, så trekker jeg tilbake det jeg sa. :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...