Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastraksjon


Margrete

Recommended Posts

Guest lijenta

Har kastrert eldre hund for han hadde prostata problemer og kan ikke si jeg så noen endring på annet en at det ble lettere med tissingen igjen. Han var i utgangspunktet en veldig trygg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hva du mener med eldre hunder. Vi kastrerte eldstemann her da han var 5 og et halvt, men vil jo ikke betegne han som en eldre hund. Men ganske så voksen ja. Uansett, bakgrunn for at vi valgte å kastrere vår var at han hylte og stresset rundt andre hunder og var rett og slett ikke tilstede i samme verden som oss så snart han så en annen hund. I tillegg kunne han være en gris mot tisper hvis han fikk anledning, men den klarte vi å styre ganske greit. Vi brukte endel tid på å forsøke å trene vekk den atferden, vi var jo overbevist om at det var et spørsmål om lydighet og feile forventninger. Men så en vakker dag i januar, etter en hendelse på tur og jeg følte jeg mistet kontrollen så ble dyrlege kontaktet og kastrering bestemt. Vi forventet egentlig ingenting av den, da vi trodde at det skulle sitte igjen endel lærte unoter (bl.a pipingen) som måtte jobbes bort - men vi håpte at "toppen" på stresset skulle bli borte slik at vi kunne nå inn til han.

Så for snart et år siden ble han kastrert, og det siste han gjorde på veterinærkontoret var å pipe etter en annen hund rett før han sovnet av sprøyten. Og det var og det siste pipet vi hørte fra han i slike situasjoner. To uker etter kastrering var vi på trening, og jeg begynte å grine. :D Han var på en måte en helt annen hund, han stresset og styrte ikke og kunne sitte sammen med oss i pausen selv om et titalls elghunder hadde ringtrening like bortenfor oss og en bullterrier sto og sang nesten i øret på han. Og han fokuserte på MEG og ikke på alle hundene, og gikk bl.a en knallbra lineføring (og det var der jeg begynte å stortute *flire* ). Ikke har han hatt tilbakefall heller.

Utenom endring i atferd rundt andre hunder, så har vi ikke merket noe endring med han - bortsett fra at han har blitt helt ekstrem mtp på mat. Det passer jo ikke helt sammen med at han også legger lettere på seg ... Og så har pelsen blitt annerledes.

Vet ikke om det ble helt det du spurte etter? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...