Gå til innhold
Hundesonen.no

valp søker rettferdig voksen hund!


Recommended Posts

Ingen hundeklubb eller kurs i kristiansund gjør det vanskelig å sosialisere valpen min med andre hunder.

Hittil er møtene tilfeldige, og ofte når vi går på tur. Jeg skulle ønske han kunne treffe hunder som jeg vet litt om, og som er rettferdig og flink med valper, men uten noe organisert treff prøver jeg lykken hær!

Er det noen der ute som føler de har en hund å stille opp med til dette? Vi kan møtes, ute, hos dere, hos meg eller hvor som helst i kristiansund eller omegn. Alle møteplasser er av interesse så lenge storm får treffe stødige hunder i den viktige valpetiden

Din hund bør være over unghundstadiet, og ikke gamel og gretten. Ja, man vet vel best sin egen hund,og dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen! Alt er bedre enn tilfeldige hunder, i ukontrollerte situasjoner , som kan skremme han.

Storm er 3,5 mnd gamel, 2,5 kg, blanding av volpino italiano / shih tzu. Han er en generelt trygg og stabil liten hund.

Håper noen kan hjelpe oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du trenger ei trygg, voksen tispe til å sosialisere valpen din. Så slipper du å oppleve som meg at hunden blir angrepet av ei utrygg schäfertispe. Da var Troya bare 9 uker. Enda sitter det igjen. Nå hater ho schäfere!

Nå må jeg presisere at jeg aldri ønsket at disse skulle få hilse, men pga eier av den andre hunden ikke var sterk nok til å holde igjen, så klarte hun å komme bort å ta Troya. Og det mens jeg holdt Troya på fanget mitt! Gjett om jeg ble sur da!! Ja, O.T. men slik kan det faktisk gå hvis ikke hunden som skal hilse på valpen er utrygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At (eller om) en valp blir skremt av en annen hund er hovedsakelig et eierproblem - det finnes ikke den tispe/hannhund i verden som kan motvirke dèt, uansett hvor trygg den er mot valpen, liksom...

Nei, gå ut i verden og møt hunder på samme alder, eldre, yngre, tenk på hvordan DU takler møtesituasjonene, og ikke let etter hunder som skal "sette på plass" valpen din uansett hvor "trygg" den voksne er.

Oppdragelse foregår i vant hjemmemiljø av hunder (eller folk) som kjenner hverandre 110% - ikke på tilfeldige møter i parken.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn at det skal være forstått så mente jeg ikke at hun bare skulle møte valper på valpens alder, men lurte på hvorfor hun bare søker "rettferdig voksen hund". Spesielt da det er de man møter mest av, ihvertfall gjør jeg det. Men kanskje jeg er heldig som ikke har hatt noe problem med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er min formulering, jeg som ba henne lete etter det. Og med rettferdig mener jeg ikke en tispe som "oppdrar" i den forstand at den skal "ta" valpen i tide og utide, men heller en hund som kan si fra på en skikkelig måte (ikke gå rett i "brølebiting") hvis valpen skulle prøve å gå over en grense den ikke bør gå over. En trygg hund, en hund som er sikker på seg selv, som ikke er urettferdig og unødvendig hard mot små valper som ikke skjønner "alvoret", en hund som tåler at en liten valp henger i ører uten at den må fly i fistel, en hund som er rolig i bevegelsene, ikke brå og virker skremmende på valpen, men en hund som er trygg nok på seg selv til å la en valp få utfolde seg litt. Jeg beklager om noen misforstod, og trodde hun var ute etter en streng tispe som skulle "banke" valpen hennes, for det var da aldri meningen!

Og dette - altså å finne en slik hund (selvsagt helst flere) - vil være et substitutt til "sosialisering i parken", tilfeldige møter man egentlig ikke vet hvordan kommer til å ende, osv. Har man en håndfull greie hunder som kan hjelpe valpen å lære seg språk, å omgås andre hunder på en fornuftig måte osv, så føler man ikke man trenger å hilse på alt som går og kryper på fire bein, og dermed kan man unngå mange kjipe møter. Siden det ikke er noen hundeklubb i Kristiansund, så er det heller ikke så enkelt å "oppsøke hundeklubben" og kanskje gå et valpekurs eller få møte noen greie voksne, og mennesker med litt peiling på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dumt dere ikke bor i nærheten av meg. Jeg har en "gammel" hannhund - ja han er faktisk 10 år nå! Men ,han er et unikum sammen med hvalper. Han er rolig og tolmodig ,finner seg i det meste ,men ikke alt - og sier fra på en rolig måte. Han har vært "stefar" for flere hvalper ,og påtok seg fult farsskap da nabotispen ,ei litta puddelfrøken fikk hvalper :icon_redface: . Han er jo stor ,så hvalpene var på str. med snuta hans da han ble sluppet inn til dem. Hans beste venner er en dverg daks ,to toy puddel tisper ,og naboens sorte dvergpuddel.

Så jeg har en stor rolig hund ,som elsker små hunder og hvalper - og er veldig forsiktig med dem. Dere får flytte hit da vet du :rolleyes: .

:) Eneste er at han har lært nabotispa å løfte labben når hun skal tisse ,ser ganske pussig ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...