Gå til innhold
Hundesonen.no

valp søker rettferdig voksen hund!


Recommended Posts

Skrevet

Ingen hundeklubb eller kurs i kristiansund gjør det vanskelig å sosialisere valpen min med andre hunder.

Hittil er møtene tilfeldige, og ofte når vi går på tur. Jeg skulle ønske han kunne treffe hunder som jeg vet litt om, og som er rettferdig og flink med valper, men uten noe organisert treff prøver jeg lykken hær!

Er det noen der ute som føler de har en hund å stille opp med til dette? Vi kan møtes, ute, hos dere, hos meg eller hvor som helst i kristiansund eller omegn. Alle møteplasser er av interesse så lenge storm får treffe stødige hunder i den viktige valpetiden

Din hund bør være over unghundstadiet, og ikke gamel og gretten. Ja, man vet vel best sin egen hund,og dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen! Alt er bedre enn tilfeldige hunder, i ukontrollerte situasjoner , som kan skremme han.

Storm er 3,5 mnd gamel, 2,5 kg, blanding av volpino italiano / shih tzu. Han er en generelt trygg og stabil liten hund.

Håper noen kan hjelpe oss!

Skrevet

Bare et lite spørsmål?

Hvorfor ønsker du ikke at han skal møte andre små hunder i rundt samme alder? Jeg lengter ihvertfall etter det der jeg bor, voksne hunder møter jeg nok av, og redd har hun ikke blitt.

Skrevet

Jeg skjønner godt at du trenger ei trygg, voksen tispe til å sosialisere valpen din. Så slipper du å oppleve som meg at hunden blir angrepet av ei utrygg schäfertispe. Da var Troya bare 9 uker. Enda sitter det igjen. Nå hater ho schäfere!

Nå må jeg presisere at jeg aldri ønsket at disse skulle få hilse, men pga eier av den andre hunden ikke var sterk nok til å holde igjen, så klarte hun å komme bort å ta Troya. Og det mens jeg holdt Troya på fanget mitt! Gjett om jeg ble sur da!! Ja, O.T. men slik kan det faktisk gå hvis ikke hunden som skal hilse på valpen er utrygg...

Skrevet

At (eller om) en valp blir skremt av en annen hund er hovedsakelig et eierproblem - det finnes ikke den tispe/hannhund i verden som kan motvirke dèt, uansett hvor trygg den er mot valpen, liksom...

Nei, gå ut i verden og møt hunder på samme alder, eldre, yngre, tenk på hvordan DU takler møtesituasjonene, og ikke let etter hunder som skal "sette på plass" valpen din uansett hvor "trygg" den voksne er.

Oppdragelse foregår i vant hjemmemiljø av hunder (eller folk) som kjenner hverandre 110% - ikke på tilfeldige møter i parken.

Susanne

Skrevet

Bare sånn at det skal være forstått så mente jeg ikke at hun bare skulle møte valper på valpens alder, men lurte på hvorfor hun bare søker "rettferdig voksen hund". Spesielt da det er de man møter mest av, ihvertfall gjør jeg det. Men kanskje jeg er heldig som ikke har hatt noe problem med andre hunder.

Skrevet

Det er min formulering, jeg som ba henne lete etter det. Og med rettferdig mener jeg ikke en tispe som "oppdrar" i den forstand at den skal "ta" valpen i tide og utide, men heller en hund som kan si fra på en skikkelig måte (ikke gå rett i "brølebiting") hvis valpen skulle prøve å gå over en grense den ikke bør gå over. En trygg hund, en hund som er sikker på seg selv, som ikke er urettferdig og unødvendig hard mot små valper som ikke skjønner "alvoret", en hund som tåler at en liten valp henger i ører uten at den må fly i fistel, en hund som er rolig i bevegelsene, ikke brå og virker skremmende på valpen, men en hund som er trygg nok på seg selv til å la en valp få utfolde seg litt. Jeg beklager om noen misforstod, og trodde hun var ute etter en streng tispe som skulle "banke" valpen hennes, for det var da aldri meningen!

Og dette - altså å finne en slik hund (selvsagt helst flere) - vil være et substitutt til "sosialisering i parken", tilfeldige møter man egentlig ikke vet hvordan kommer til å ende, osv. Har man en håndfull greie hunder som kan hjelpe valpen å lære seg språk, å omgås andre hunder på en fornuftig måte osv, så føler man ikke man trenger å hilse på alt som går og kryper på fire bein, og dermed kan man unngå mange kjipe møter. Siden det ikke er noen hundeklubb i Kristiansund, så er det heller ikke så enkelt å "oppsøke hundeklubben" og kanskje gå et valpekurs eller få møte noen greie voksne, og mennesker med litt peiling på hund.

  • 1 month later...
Skrevet

Dumt dere ikke bor i nærheten av meg. Jeg har en "gammel" hannhund - ja han er faktisk 10 år nå! Men ,han er et unikum sammen med hvalper. Han er rolig og tolmodig ,finner seg i det meste ,men ikke alt - og sier fra på en rolig måte. Han har vært "stefar" for flere hvalper ,og påtok seg fult farsskap da nabotispen ,ei litta puddelfrøken fikk hvalper :icon_redface: . Han er jo stor ,så hvalpene var på str. med snuta hans da han ble sluppet inn til dem. Hans beste venner er en dverg daks ,to toy puddel tisper ,og naboens sorte dvergpuddel.

Så jeg har en stor rolig hund ,som elsker små hunder og hvalper - og er veldig forsiktig med dem. Dere får flytte hit da vet du :rolleyes: .

:) Eneste er at han har lært nabotispa å løfte labben når hun skal tisse ,ser ganske pussig ut :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...