Gå til innhold
Hundesonen.no

Josie er blitt redd for vinden?


Miriam

Recommended Posts

Dette kan bli langt, det kan bli kort, anyway, jeg har fått et problem av noe slag med Josie. I fryktelig korte trekk så reagerer hun ganske voldsomt på vind, hun fikser det svært dårlig. Når det blåser så detter hun liksom litt sammen, hun krymper seg, øra bakover, halen mellom beina og hun har et litt panisk uttrykk - før hun fyker så langt unna vinduer/veranda som overhodet mulig (helst på badet). Dette er noe hun har begynt med nå det siste halvåret, ca, og jeg har ingen anelse om hva som har trigget det, for hun brydde seg skikkelig fint lite om sånt før, og raketter er stort sett ikke noe problem så lenge hun ikke er helt alene og/eller det er lys på, så hun er ikke skuddredd heller.

Det høres kanskje ikke ut som noen big deal, men jeg vil jo aller helst at hun skal ha det så bra som mulig, og det har hun jo ikke når hun blir kjempe redd av vinden. Jeg har fundert på om det kun har vært leiligheten jeg bor i nå hun har reagert på, men hun var sånn der jeg bodde før også, og hun reagerte skikkelig i natt da vi sov på hotellet ved Letohallen.

Hun føyk inn under senga ca 0230, og lå og kavet og stressa under senga mi til klokka var ca 0300, da fikk hverken jeg eller (Soppen)Camilla sove lenger, så jeg sto opp og prøvde å få henne opp i senga til meg i håp om at hun roet seg når hun ikke satt fast under senga i tillegg. Det hjalp skikkelig lite, så jeg satte henne inn på badet med et håndkle hun kunne ligge på og en vannskål. Litt romstering, jeg måtte inn for å se hva hun gjorde, da satt hun innerst i hjørnet inni dusjen med snuta inn mot veggen og et fullstendig glassaktig blikk. Etter at jeg gikk ut igjen da, så sloknet hun i hvertfall etterhvert og hun hadde skikkelig sovetryne da jeg sto opp i dag tidlig. Ut fra det jeg hørte fra de som satt i sekretariatet så hadde Josie sovet hele dagen mens jeg satt og skrev, hun sov hele veien hjem og ligger og sover på badet i skrivende stund.

Er det noen som har noen tips, tanker, whatever rundt dette så vil jeg gjerne høre det! Om noen har vært borti lignende så hadde det også vært fint å høre om.... :lol:

Miriam

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Stakkar Josien :lol: Første jeg tenker på er at hun har jo litt vondt i kroppen sin, og kanskje hun har skvettet til når det har blåst noen ganger, noe som har medført smerte og dermed en kjip assosiasjon til vind?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noe som har veltet over henner eller laget mye lyd når hun har vært ute i vind.? Takras om vinteren.?

Ikke det jeg vet om. Vi har aldri bodd sånn til at det skulle være noen særlig mulighet for takras om vinteren... Hun har aldri vært noe utpreget GLAD i vind, men hun har ikke vært plaget av det før nå i det siste. Hun er jo født på sommeren, så det var jo en del vind da hun var valp (på høsten og våren), men ingen reaksjon da. Ikke for et års tid siden heller, så jeg skjønner det liksom ikke helt :lol:

Edit:

Stakkar Josien :) Første jeg tenker på er at hun har jo litt vondt i kroppen sin, og kanskje hun har skvettet til når det har blåst noen ganger, noe som har medført smerte og dermed en kjip assosiasjon til vind?

Ja, jeg har også tenkt på det... Det er akkurat som om hun blokkerer (så kan man jo diskutere i det uendelige hvorvidt hunder blokkerer osv, men det er ikke det jeg er ute etter nå), og hun er liksom ikke "her". Hun er her, og hun registerer at jeg prater til henne, men det føles litt som å ringe til noen og du bare kommer rett til svareren liksom...

Jeg har prøvd å gi henne smertestillende når jeg vet at det blåser, i håp om at hun skal ha mindre vondt i det minste, men det ser ikke ut til å ha noen effekt. Er hun med meg på jobb er det det samme, dog ikke like merkbart siden det ikke blåser og bråker på samme måte der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er du sikker på at dette har sammenheng med vind? At det ikke er et anfall av noe slag? Jeg ville tatt en skikkelig undersøkelse av henne. Jeg har forstått det sånn at hun har en del plager, det kan hende at hun har vondt som gir seg utslag i "blokkeringer". Er i hvertfall verd å undersøke for epilepsi e.l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at dette har sammenheng med vind? At det ikke er et anfall av noe slag? Jeg ville tatt en skikkelig undersøkelse av henne. Jeg har forstått det sånn at hun har en del plager, det kan hende at hun har vondt som gir seg utslag i "blokkeringer". Er i hvertfall verd å undersøke for epilepsi e.l

Jeg er ganske sikker på at det har med vind å gjøre, siden hun kan være helt grei og sove og slappe av det ene øyeblikket, men så fort hun merker/hører at det blåser så forsvinner hun både fysisk og psykisk. Veterinærene har sjekket henne skikkelig, og de har ikke funnet noe, men de sier at det er vanskelig å diagnostisere epilepsi fordi de må/bør se anfallene, og det er jo ikke alltid like lett å få til. På den andre siden er det flere som har nevnt det, og jeg har filmet henne når hun blir sånn "rar", men jeg finner ikke videoen igjen (og den er av ganske dårlig kvalitet)... Skal se om jeg finner den og evt legge den ut her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ingen råd å komme med, men Babs har også begynt å reagere på vind faktisk. Jeg merket det første gang i forfjor høst da vi overnattet hos min bror i forbindelse med min mammas begravelse. Det blåste noe helv.. og det dunket i vinduer og var skikkelig uggent, og da var hun merkbart berørt av alle disse lydene som fulgte med vinden (altså huslydene - ute reagerer hun aldri på vind eller andre lyder, ei heller skudd). Babs reagerer heller ikke på nyttårsraketter eller sånne skarpe lyder, men jeg har etter den opplevelsen hos min bror lagt merke til at hun stresser litt når det blåser ute og det blir sånne "vindlyder" inne. Hun finner liksom ikke helt roen, og er helt klar litt husredd, rett og slett.

... som sagt har jeg egentlig ingen gode råd å komme med, og jeg skjønner jo at Josie kanskje har litt sterkere reaksjoner enn det Babs har - jeg bryr meg bare ikke om det, hun får fikse det selv, liksom, men om Josie går litt "i koma" når det skjer, så er det selvsagt ikke så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er relevant, men om hun har "vondter" i kroppen (spes skjelettplager) så kan det hende vinden assosieres med smerter, som nevnt av andre. Jeg har litt gikt i hendene og føttene og når det blåser mye så river det i marg og ben føles det som. Det er ikke uvanlig at revmatikere reagerer på temp forandringer, høytrykk - lavtrykk og vind. Men jeg ser du har gitt smertestillende og det har ingen effekt - det var uansett bare en tanke. :lol:

Det kan kanskje være verdt å filme henne når det blåser å få en atferdspsykolog til å se på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at vi ikke er alene, Siri! Det varierer hvor sterkt hun reagerer, men det blir verre og verre jo lenger jeg 'tvinger' henne til å være i nærheten av lyden/fikse det selv. Hun vil være på badet når det blåser, og det er forsåvidt greit for meg, men jeg synes det er trist/dumt/leit at hun må være isolert fra oss andre hver gang det blåser.

Jeg jobber med å få noen filmer inn på bøtta, men det tar tiiiiiiiiiiid...

Edit:

Jeg vet ikke om det er relevant, men om hun har "vondter" i kroppen (spes skjelettplager) så kan det hende vinden assosieres med smerter, som nevnt av andre. Jeg har litt gikt i hendene og føttene og når det blåser mye så river det i marg og ben føles det som. Det er ikke uvanlig at revmatikere reagerer på temp forandringer, høytrykk - lavtrykk og vind. Men jeg ser du har gitt smertestillende og det har ingen effekt - det var uansett bare en tanke. :lol:

Det kan kanskje være verdt å filme henne når det blåser å få en atferdspsykolog til å se på det?

Ja, jeg har fått tips om det samme før, siden årsaken til smertene hennes er litt diffus, men det virker ikke som om de smertestillende hun får (Metacam) har noen effekt på lydsensitiviteten hennes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten pjusk, da. Hun sa ikke noe om dette i ettermiddag.... :lol: Er det bare inne hun er redd? Tror ikke jeg ville latt henne være alene på badet, jeg. Ta med boka og en pute og sett deg med henne der inne. Det er ikke så lett å trøste uten å gjøre det, men hun minner om Fibi på nyttårsaften. Eller sånn hun var for et par år siden. Nå fikser hun fint både romjulssmellinga rundt omkring (bare det ikke er for nær) og nyttårsaften, nesten hele kvelden. Men hun kan få en sånn "komareaksjon" innimellom. I romjula satte hun seg ned og peste midt i ingenmannsland på grunn av en dusterakett. Da gikk (delvis slepte) vi ned på yndlingplassen (en gressvoll med masse jordrotter) og hun hoppa fort rundt på rottejakt og glemte hele verdenskrigen. Så det å finne en aktivitet som er uforenelig med koma funket for Fibi, iallfall. Prøv å gå ut, hvis det hjelper. Gjerne flere ganger. Finn på noe kult før dere går inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har akkurat de samme "ansiktsuttrykkene" som din hund viser, når hun er redd. Min kan nemlig også reagere på kraftig vind (innendørs), men mest på regn som pisker mot ruten. Det er fordi hun assosierer vind og kraftig regn med torden, noe hun er veldig redd for.

Hun stopper liksom helt opp, peser, får glassaktige øyne, gjesper litt, og så begynner hun å skjelve lett i bakbeina (når det tordner). Det er ikke så ille med min hund at jeg har tenkt noe på hvordan venne hun til torden, så har ikke noe råd der. Ville bare si at vi er flere i samme båt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg fikk vondt av henne ... :shocked:

Men syntes de filmene viste ganske godt hvordan hun har det jeg... Så kanskje du kan maile dem til en adferdsspesialis e.l for råd ? Vet ikke om det går jeg men.. Kanskje de ikke tar så mye for det.. kan jo håpe!

Lykke til hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar lille. Det der var vondt å se. Hun er sånn min Aro var på nyttårsaften - helt fjern, bare peser og stresset, uten å finne roen før han var så sliten at han bare sovnet. Umulig å si hva det kommer av, men hun er jo tydelig redd... Hvordan er hun ute når det blåser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun så helt klart stressa ut her ja (Babs blir egentlig bare litt urolig og går litt rundt omkring) - men kanskje kan råde til Ida være noe: gi henne noe annet å gjøre, som godbitsøk om hun synes det er kult ? Ellers går det jo an å prøve dotter i ørene, som Jeanette sier *flir*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det er noe som har "skjedd" nå i det siste, jeg.. Jeg har TO stykker som er meget urolige, masete og tydelig berør at vær/vind nå - siste uka..

Det er mine to eldste, så de har vært med på både godt og dårlig vær før, og er på ingen måte noen "pingler" sånn sett.

Men akkurat nå i det helt siste så begynte hannen min å stresse noe fryktelig, og vi gikk rundt og lurte på om han faktisk var syk, hadde vondt et eller annet sted. Men måtte til slutt innse at det var "utenfra" det kom - dvs vinden.. Rett etterpå startet tispen min - hun går ikke engang ut (uten tvang) lengre nå, og er fryktelig masete og stressa' inne.

Hmm... Vi snakket faktisk om det kunne ha vært et lite jordskjelv, evt. sprening i området nå sånn midten/slutten av forrige uke. Det blir jo liksom for "dumt" å si at hundene har blitt redd for VIND, liksom!? (i en alder av hhv 4 og 7 år..)

Men like fullt en realitet for oss.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkar lille. Det der var vondt å se. Hun er sånn min Aro var på nyttårsaften - helt fjern, bare peser og stresset, uten å finne roen før han var så sliten at han bare sovnet. Umulig å si hva det kommer av, men hun er jo tydelig redd... Hvordan er hun ute når det blåser?

Ute er hun helt fin, hun synes ikke det er utpreget kult at det blåser, men det er helt greit. Ingen reaksjon hverken på godt eller vondt, da er hun bare normal. Evt hvis det blåser skikkelig, så prøver hun bare å snu hodet vekk fra vindretningen, men that's it...

Har du prøvd å gjøre som man gjør med hester? Rett og slett dytte noen bomullsdotter i ørene på henne og kanskje det demper lyd opplevelsen?

Nei, det har jeg ikke prøvd, ikke har jeg tenkt på det heller, men det kan jeg jo teste nå etterpå :lol: Det er jo meldt en del vind fremover, så anledningen byr seg vel om ikke så lenge :lol:

Hun så helt klart stressa ut her ja (Babs blir egentlig bare litt urolig og går litt rundt omkring) - men kanskje kan råde til Ida være noe: gi henne noe annet å gjøre, som godbitsøk om hun synes det er kult ? Ellers går det jo an å prøve dotter i ørene, som Jeanette sier *flir*.

Når Josie først er i "koma" så er det fryktelig vanskelig å få henne ut av det; hun vil ikke leke - noe som ellers er kjempe gøy, ikke spise (og dette er en retriever vi snakker om, liksom :lol:), jeg har til og med prøvd å vifte en kyllingfilet foran nesa hennes, men hun er ikke interessert i det heller. Hun vil bare være på badet, helt innerst i dusjen eller under tørkestativet...

Lurer på om det er noe som har "skjedd" nå i det siste, jeg.. Jeg har TO stykker som er meget urolige, masete og tydelig berør at vær/vind nå - siste uka..

Det er mine to eldste, så de har vært med på både godt og dårlig vær før, og er på ingen måte noen "pingler" sånn sett.

Men akkurat nå i det helt siste så begynte hannen min å stresse noe fryktelig, og vi gikk rundt og lurte på om han faktisk var syk, hadde vondt et eller annet sted. Men måtte til slutt innse at det var "utenfra" det kom - dvs vinden.. Rett etterpå startet tispen min - hun går ikke engang ut (uten tvang) lengre nå, og er fryktelig masete og stressa' inne.

Hmm... Vi snakket faktisk om det kunne ha vært et lite jordskjelv, evt. sprening i området nå sånn midten/slutten av forrige uke. Det blir jo liksom for "dumt" å si at hundene har blitt redd for VIND, liksom!? (i en alder av hhv 4 og 7 år..)

Men like fullt en realitet for oss.

Susanne

Det er akkurat det der jeg også synes er så rart, at det kommer nå når hun i bunn og grunn er voksen. Hun har aldri vist det minste redsel for vind som liten, og jeg skjønner ikke helt hvor hun har "tatt dette fra"..? Hun har forøvrig en lignende reaksjon på T-banen, i de nye vognene, de lager en tilsvarende lyd som vinden, tydeligvis, men det er ikke på langt nær så ille som når det blåser. På T-banen trekker hun seg bare litt unna lyden og legger seg ned for å sove...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss.. Det VAR jordskjelv i Osloomr. forrige uke, gitt.. Kanskje DET er forklaringen, da. (Alltids godt med gode unnskyldninger - særlig sånne som høres for ville ut til å være sanne, ikke sant?)

Og ja, mine er også helt okey ute på tur, men hjemme og inne er det "skummelt", ja.. (Dog har de beg. å roe seg ned nå, da)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Miriam, har du prøvd å bare la henne være på badet og la henne være i fred? Titte innom henne av og til ja, men ellers være i fred.

Det så ikke akkurat ut som hun hadde spes lyst til å sitte fast på fanget til mannen der heller.

Det er jo litt lett å lage litt oppstyr om ting, selv om man egentlig ikke mener å gjøre det. Bebis er redd, da vil man jo hjelpe til..!

Mener ikke være slem eller noe, bare litt sånn som jeg kjenner deg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Miriam, har du prøvd å bare la henne være på badet og la henne være i fred? Titte innom henne av og til ja, men ellers være i fred.

Det så ikke akkurat ut som hun hadde spes lyst til å sitte fast på fanget til mannen der heller.

Det er jo litt lett å lage litt oppstyr om ting, selv om man egentlig ikke mener å gjøre det. Bebis er redd, da vil man jo hjelpe til..!

Mener ikke være slem eller noe, bare litt sånn som jeg kjenner deg :lol:

Hehe, jeg regnet med at den kom før eller senere, ja :lol: Som regel får hun være alene på badet, da tror jeg hun roer seg en del og sover, jeg vet at hun i hvertfall får sove der om nettene, for når jeg står opp om morgenen så har hun skikkelige soverynker i hele ansiktet :lol: Eneste grunnen til at jeg lot henne sitte på fanget til mannen på filmen var for å få vist det skikkelig, ellers lar jeg henne være. Ulempen er jo at jeg ikke vet hvordan hun faktisk har det når hun er på badet, jeg må bare gå ut i fra at det er bedre, at hun i hvertfall finner roen LITT der inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til Josie (og egentlig de fleste andre når jeg tenker meg om *flirer*) så tror jeg faktisk at jo mindre fuss, jo bedre er det. Det er ihvertfall sånn jeg kjenner henne.

Og du kan jo sette opp kamera på badet og filme henne, da ser du jo hvordan hun har det. Men jeg tenker ihvertfall sånn at det er en grunn for at hun vil inn din, ja så drit nå i hvorfor, bare hun roer seg :lol:

Vondt å se lille gull sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til Josie (og egentlig de fleste andre når jeg tenker meg om *flirer*) så tror jeg faktisk at jo mindre fuss, jo bedre er det. Det er ihvertfall sånn jeg kjenner henne.

Og du kan jo sette opp kamera på badet og filme henne, da ser du jo hvordan hun har det. Men jeg tenker ihvertfall sånn at det er en grunn for at hun vil inn din, ja så drit nå i hvorfor, bare hun roer seg :lol:

Vondt å se lille gull sånn...

Ja, jeg er dundrende enig i det (drit i hvorfor, bare hun roer seg), det hadde bare vært fint å vite hvorfor hun reagerer sånn og hva med vinden som er så fryktelig skummelt når det ikke alltid har vært sånn. Særlig til de gangene vi skal reise bort, og jeg kanskje ikke har den samme muligheten til å sette henne på badet el.l.

Vi skal en tur innom veterinæren i dag og få satt noen nåler på vonde steder, jeg tenkte jeg skulle vise veterinæren videoen og høre om hun har noen teorier på hva det kan være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lage fuzz. Men få bikkja ut av koma, ville jeg nok prøvd på. Ikke trøste eller dille, men få henne vekk. Det er noe annet å skvette, eller få litt dånedimpen. Da kan man forvente en avreagering rimelig kjapt og eventuellt hilse på blåsende søplesekker eller slikt. Dette her kan vare i timevis og hvis hun snappes ut av det ved å f.eks komme ut og ha et godbitsøk (ikke inne da vet du) eller noe, ville jeg nok gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...