Gå til innhold
Hundesonen.no

Josie er blitt redd for vinden?


Miriam

Recommended Posts

Skrevet

Dette kan bli langt, det kan bli kort, anyway, jeg har fått et problem av noe slag med Josie. I fryktelig korte trekk så reagerer hun ganske voldsomt på vind, hun fikser det svært dårlig. Når det blåser så detter hun liksom litt sammen, hun krymper seg, øra bakover, halen mellom beina og hun har et litt panisk uttrykk - før hun fyker så langt unna vinduer/veranda som overhodet mulig (helst på badet). Dette er noe hun har begynt med nå det siste halvåret, ca, og jeg har ingen anelse om hva som har trigget det, for hun brydde seg skikkelig fint lite om sånt før, og raketter er stort sett ikke noe problem så lenge hun ikke er helt alene og/eller det er lys på, så hun er ikke skuddredd heller.

Det høres kanskje ikke ut som noen big deal, men jeg vil jo aller helst at hun skal ha det så bra som mulig, og det har hun jo ikke når hun blir kjempe redd av vinden. Jeg har fundert på om det kun har vært leiligheten jeg bor i nå hun har reagert på, men hun var sånn der jeg bodde før også, og hun reagerte skikkelig i natt da vi sov på hotellet ved Letohallen.

Hun føyk inn under senga ca 0230, og lå og kavet og stressa under senga mi til klokka var ca 0300, da fikk hverken jeg eller (Soppen)Camilla sove lenger, så jeg sto opp og prøvde å få henne opp i senga til meg i håp om at hun roet seg når hun ikke satt fast under senga i tillegg. Det hjalp skikkelig lite, så jeg satte henne inn på badet med et håndkle hun kunne ligge på og en vannskål. Litt romstering, jeg måtte inn for å se hva hun gjorde, da satt hun innerst i hjørnet inni dusjen med snuta inn mot veggen og et fullstendig glassaktig blikk. Etter at jeg gikk ut igjen da, så sloknet hun i hvertfall etterhvert og hun hadde skikkelig sovetryne da jeg sto opp i dag tidlig. Ut fra det jeg hørte fra de som satt i sekretariatet så hadde Josie sovet hele dagen mens jeg satt og skrev, hun sov hele veien hjem og ligger og sover på badet i skrivende stund.

Er det noen som har noen tips, tanker, whatever rundt dette så vil jeg gjerne høre det! Om noen har vært borti lignende så hadde det også vært fint å høre om.... :lol:

Miriam

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Stakkar Josien :lol: Første jeg tenker på er at hun har jo litt vondt i kroppen sin, og kanskje hun har skvettet til når det har blåst noen ganger, noe som har medført smerte og dermed en kjip assosiasjon til vind?

Skrevet
noe som har veltet over henner eller laget mye lyd når hun har vært ute i vind.? Takras om vinteren.?

Ikke det jeg vet om. Vi har aldri bodd sånn til at det skulle være noen særlig mulighet for takras om vinteren... Hun har aldri vært noe utpreget GLAD i vind, men hun har ikke vært plaget av det før nå i det siste. Hun er jo født på sommeren, så det var jo en del vind da hun var valp (på høsten og våren), men ingen reaksjon da. Ikke for et års tid siden heller, så jeg skjønner det liksom ikke helt :lol:

Edit:

Stakkar Josien :) Første jeg tenker på er at hun har jo litt vondt i kroppen sin, og kanskje hun har skvettet til når det har blåst noen ganger, noe som har medført smerte og dermed en kjip assosiasjon til vind?

Ja, jeg har også tenkt på det... Det er akkurat som om hun blokkerer (så kan man jo diskutere i det uendelige hvorvidt hunder blokkerer osv, men det er ikke det jeg er ute etter nå), og hun er liksom ikke "her". Hun er her, og hun registerer at jeg prater til henne, men det føles litt som å ringe til noen og du bare kommer rett til svareren liksom...

Jeg har prøvd å gi henne smertestillende når jeg vet at det blåser, i håp om at hun skal ha mindre vondt i det minste, men det ser ikke ut til å ha noen effekt. Er hun med meg på jobb er det det samme, dog ikke like merkbart siden det ikke blåser og bråker på samme måte der...

Guest Gråtass
Skrevet

Er du sikker på at dette har sammenheng med vind? At det ikke er et anfall av noe slag? Jeg ville tatt en skikkelig undersøkelse av henne. Jeg har forstått det sånn at hun har en del plager, det kan hende at hun har vondt som gir seg utslag i "blokkeringer". Er i hvertfall verd å undersøke for epilepsi e.l

Skrevet
Er du sikker på at dette har sammenheng med vind? At det ikke er et anfall av noe slag? Jeg ville tatt en skikkelig undersøkelse av henne. Jeg har forstått det sånn at hun har en del plager, det kan hende at hun har vondt som gir seg utslag i "blokkeringer". Er i hvertfall verd å undersøke for epilepsi e.l

Jeg er ganske sikker på at det har med vind å gjøre, siden hun kan være helt grei og sove og slappe av det ene øyeblikket, men så fort hun merker/hører at det blåser så forsvinner hun både fysisk og psykisk. Veterinærene har sjekket henne skikkelig, og de har ikke funnet noe, men de sier at det er vanskelig å diagnostisere epilepsi fordi de må/bør se anfallene, og det er jo ikke alltid like lett å få til. På den andre siden er det flere som har nevnt det, og jeg har filmet henne når hun blir sånn "rar", men jeg finner ikke videoen igjen (og den er av ganske dårlig kvalitet)... Skal se om jeg finner den og evt legge den ut her.

Skrevet

Jeg har egentlig ingen råd å komme med, men Babs har også begynt å reagere på vind faktisk. Jeg merket det første gang i forfjor høst da vi overnattet hos min bror i forbindelse med min mammas begravelse. Det blåste noe helv.. og det dunket i vinduer og var skikkelig uggent, og da var hun merkbart berørt av alle disse lydene som fulgte med vinden (altså huslydene - ute reagerer hun aldri på vind eller andre lyder, ei heller skudd). Babs reagerer heller ikke på nyttårsraketter eller sånne skarpe lyder, men jeg har etter den opplevelsen hos min bror lagt merke til at hun stresser litt når det blåser ute og det blir sånne "vindlyder" inne. Hun finner liksom ikke helt roen, og er helt klar litt husredd, rett og slett.

... som sagt har jeg egentlig ingen gode råd å komme med, og jeg skjønner jo at Josie kanskje har litt sterkere reaksjoner enn det Babs har - jeg bryr meg bare ikke om det, hun får fikse det selv, liksom, men om Josie går litt "i koma" når det skjer, så er det selvsagt ikke så bra.

Skrevet

Jeg vet ikke om det er relevant, men om hun har "vondter" i kroppen (spes skjelettplager) så kan det hende vinden assosieres med smerter, som nevnt av andre. Jeg har litt gikt i hendene og føttene og når det blåser mye så river det i marg og ben føles det som. Det er ikke uvanlig at revmatikere reagerer på temp forandringer, høytrykk - lavtrykk og vind. Men jeg ser du har gitt smertestillende og det har ingen effekt - det var uansett bare en tanke. :lol:

Det kan kanskje være verdt å filme henne når det blåser å få en atferdspsykolog til å se på det?

Skrevet

Åh, så godt å høre at vi ikke er alene, Siri! Det varierer hvor sterkt hun reagerer, men det blir verre og verre jo lenger jeg 'tvinger' henne til å være i nærheten av lyden/fikse det selv. Hun vil være på badet når det blåser, og det er forsåvidt greit for meg, men jeg synes det er trist/dumt/leit at hun må være isolert fra oss andre hver gang det blåser.

Jeg jobber med å få noen filmer inn på bøtta, men det tar tiiiiiiiiiiid...

Edit:

Jeg vet ikke om det er relevant, men om hun har "vondter" i kroppen (spes skjelettplager) så kan det hende vinden assosieres med smerter, som nevnt av andre. Jeg har litt gikt i hendene og føttene og når det blåser mye så river det i marg og ben føles det som. Det er ikke uvanlig at revmatikere reagerer på temp forandringer, høytrykk - lavtrykk og vind. Men jeg ser du har gitt smertestillende og det har ingen effekt - det var uansett bare en tanke. :lol:

Det kan kanskje være verdt å filme henne når det blåser å få en atferdspsykolog til å se på det?

Ja, jeg har fått tips om det samme før, siden årsaken til smertene hennes er litt diffus, men det virker ikke som om de smertestillende hun får (Metacam) har noen effekt på lydsensitiviteten hennes...

Skrevet

Stakkars liten pjusk, da. Hun sa ikke noe om dette i ettermiddag.... :lol: Er det bare inne hun er redd? Tror ikke jeg ville latt henne være alene på badet, jeg. Ta med boka og en pute og sett deg med henne der inne. Det er ikke så lett å trøste uten å gjøre det, men hun minner om Fibi på nyttårsaften. Eller sånn hun var for et par år siden. Nå fikser hun fint både romjulssmellinga rundt omkring (bare det ikke er for nær) og nyttårsaften, nesten hele kvelden. Men hun kan få en sånn "komareaksjon" innimellom. I romjula satte hun seg ned og peste midt i ingenmannsland på grunn av en dusterakett. Da gikk (delvis slepte) vi ned på yndlingplassen (en gressvoll med masse jordrotter) og hun hoppa fort rundt på rottejakt og glemte hele verdenskrigen. Så det å finne en aktivitet som er uforenelig med koma funket for Fibi, iallfall. Prøv å gå ut, hvis det hjelper. Gjerne flere ganger. Finn på noe kult før dere går inn igjen.

Skrevet

Min hund har akkurat de samme "ansiktsuttrykkene" som din hund viser, når hun er redd. Min kan nemlig også reagere på kraftig vind (innendørs), men mest på regn som pisker mot ruten. Det er fordi hun assosierer vind og kraftig regn med torden, noe hun er veldig redd for.

Hun stopper liksom helt opp, peser, får glassaktige øyne, gjesper litt, og så begynner hun å skjelve lett i bakbeina (når det tordner). Det er ikke så ille med min hund at jeg har tenkt noe på hvordan venne hun til torden, så har ikke noe råd der. Ville bare si at vi er flere i samme båt!

Skrevet

Å jeg fikk vondt av henne ... :shocked:

Men syntes de filmene viste ganske godt hvordan hun har det jeg... Så kanskje du kan maile dem til en adferdsspesialis e.l for råd ? Vet ikke om det går jeg men.. Kanskje de ikke tar så mye for det.. kan jo håpe!

Lykke til hvertfall!

Skrevet

Stakkar lille. Det der var vondt å se. Hun er sånn min Aro var på nyttårsaften - helt fjern, bare peser og stresset, uten å finne roen før han var så sliten at han bare sovnet. Umulig å si hva det kommer av, men hun er jo tydelig redd... Hvordan er hun ute når det blåser?

Skrevet

Har du prøvd å gjøre som man gjør med hester? Rett og slett dytte noen bomullsdotter i ørene på henne og kanskje det demper lyd opplevelsen?

Skrevet

Hun så helt klart stressa ut her ja (Babs blir egentlig bare litt urolig og går litt rundt omkring) - men kanskje kan råde til Ida være noe: gi henne noe annet å gjøre, som godbitsøk om hun synes det er kult ? Ellers går det jo an å prøve dotter i ørene, som Jeanette sier *flir*.

Skrevet

Lurer på om det er noe som har "skjedd" nå i det siste, jeg.. Jeg har TO stykker som er meget urolige, masete og tydelig berør at vær/vind nå - siste uka..

Det er mine to eldste, så de har vært med på både godt og dårlig vær før, og er på ingen måte noen "pingler" sånn sett.

Men akkurat nå i det helt siste så begynte hannen min å stresse noe fryktelig, og vi gikk rundt og lurte på om han faktisk var syk, hadde vondt et eller annet sted. Men måtte til slutt innse at det var "utenfra" det kom - dvs vinden.. Rett etterpå startet tispen min - hun går ikke engang ut (uten tvang) lengre nå, og er fryktelig masete og stressa' inne.

Hmm... Vi snakket faktisk om det kunne ha vært et lite jordskjelv, evt. sprening i området nå sånn midten/slutten av forrige uke. Det blir jo liksom for "dumt" å si at hundene har blitt redd for VIND, liksom!? (i en alder av hhv 4 og 7 år..)

Men like fullt en realitet for oss.

Susanne

Skrevet
Stakkar lille. Det der var vondt å se. Hun er sånn min Aro var på nyttårsaften - helt fjern, bare peser og stresset, uten å finne roen før han var så sliten at han bare sovnet. Umulig å si hva det kommer av, men hun er jo tydelig redd... Hvordan er hun ute når det blåser?

Ute er hun helt fin, hun synes ikke det er utpreget kult at det blåser, men det er helt greit. Ingen reaksjon hverken på godt eller vondt, da er hun bare normal. Evt hvis det blåser skikkelig, så prøver hun bare å snu hodet vekk fra vindretningen, men that's it...

Har du prøvd å gjøre som man gjør med hester? Rett og slett dytte noen bomullsdotter i ørene på henne og kanskje det demper lyd opplevelsen?

Nei, det har jeg ikke prøvd, ikke har jeg tenkt på det heller, men det kan jeg jo teste nå etterpå :lol: Det er jo meldt en del vind fremover, så anledningen byr seg vel om ikke så lenge :lol:

Hun så helt klart stressa ut her ja (Babs blir egentlig bare litt urolig og går litt rundt omkring) - men kanskje kan råde til Ida være noe: gi henne noe annet å gjøre, som godbitsøk om hun synes det er kult ? Ellers går det jo an å prøve dotter i ørene, som Jeanette sier *flir*.

Når Josie først er i "koma" så er det fryktelig vanskelig å få henne ut av det; hun vil ikke leke - noe som ellers er kjempe gøy, ikke spise (og dette er en retriever vi snakker om, liksom :lol:), jeg har til og med prøvd å vifte en kyllingfilet foran nesa hennes, men hun er ikke interessert i det heller. Hun vil bare være på badet, helt innerst i dusjen eller under tørkestativet...

Lurer på om det er noe som har "skjedd" nå i det siste, jeg.. Jeg har TO stykker som er meget urolige, masete og tydelig berør at vær/vind nå - siste uka..

Det er mine to eldste, så de har vært med på både godt og dårlig vær før, og er på ingen måte noen "pingler" sånn sett.

Men akkurat nå i det helt siste så begynte hannen min å stresse noe fryktelig, og vi gikk rundt og lurte på om han faktisk var syk, hadde vondt et eller annet sted. Men måtte til slutt innse at det var "utenfra" det kom - dvs vinden.. Rett etterpå startet tispen min - hun går ikke engang ut (uten tvang) lengre nå, og er fryktelig masete og stressa' inne.

Hmm... Vi snakket faktisk om det kunne ha vært et lite jordskjelv, evt. sprening i området nå sånn midten/slutten av forrige uke. Det blir jo liksom for "dumt" å si at hundene har blitt redd for VIND, liksom!? (i en alder av hhv 4 og 7 år..)

Men like fullt en realitet for oss.

Susanne

Det er akkurat det der jeg også synes er så rart, at det kommer nå når hun i bunn og grunn er voksen. Hun har aldri vist det minste redsel for vind som liten, og jeg skjønner ikke helt hvor hun har "tatt dette fra"..? Hun har forøvrig en lignende reaksjon på T-banen, i de nye vognene, de lager en tilsvarende lyd som vinden, tydeligvis, men det er ikke på langt nær så ille som når det blåser. På T-banen trekker hun seg bare litt unna lyden og legger seg ned for å sove...

Skrevet

Jøss.. Det VAR jordskjelv i Osloomr. forrige uke, gitt.. Kanskje DET er forklaringen, da. (Alltids godt med gode unnskyldninger - særlig sånne som høres for ville ut til å være sanne, ikke sant?)

Og ja, mine er også helt okey ute på tur, men hjemme og inne er det "skummelt", ja.. (Dog har de beg. å roe seg ned nå, da)

Susanne

Skrevet

Men Miriam, har du prøvd å bare la henne være på badet og la henne være i fred? Titte innom henne av og til ja, men ellers være i fred.

Det så ikke akkurat ut som hun hadde spes lyst til å sitte fast på fanget til mannen der heller.

Det er jo litt lett å lage litt oppstyr om ting, selv om man egentlig ikke mener å gjøre det. Bebis er redd, da vil man jo hjelpe til..!

Mener ikke være slem eller noe, bare litt sånn som jeg kjenner deg :lol:

Skrevet
Men Miriam, har du prøvd å bare la henne være på badet og la henne være i fred? Titte innom henne av og til ja, men ellers være i fred.

Det så ikke akkurat ut som hun hadde spes lyst til å sitte fast på fanget til mannen der heller.

Det er jo litt lett å lage litt oppstyr om ting, selv om man egentlig ikke mener å gjøre det. Bebis er redd, da vil man jo hjelpe til..!

Mener ikke være slem eller noe, bare litt sånn som jeg kjenner deg :lol:

Hehe, jeg regnet med at den kom før eller senere, ja :lol: Som regel får hun være alene på badet, da tror jeg hun roer seg en del og sover, jeg vet at hun i hvertfall får sove der om nettene, for når jeg står opp om morgenen så har hun skikkelige soverynker i hele ansiktet :lol: Eneste grunnen til at jeg lot henne sitte på fanget til mannen på filmen var for å få vist det skikkelig, ellers lar jeg henne være. Ulempen er jo at jeg ikke vet hvordan hun faktisk har det når hun er på badet, jeg må bare gå ut i fra at det er bedre, at hun i hvertfall finner roen LITT der inne...

Skrevet

Når det kommer til Josie (og egentlig de fleste andre når jeg tenker meg om *flirer*) så tror jeg faktisk at jo mindre fuss, jo bedre er det. Det er ihvertfall sånn jeg kjenner henne.

Og du kan jo sette opp kamera på badet og filme henne, da ser du jo hvordan hun har det. Men jeg tenker ihvertfall sånn at det er en grunn for at hun vil inn din, ja så drit nå i hvorfor, bare hun roer seg :lol:

Vondt å se lille gull sånn...

Skrevet
Når det kommer til Josie (og egentlig de fleste andre når jeg tenker meg om *flirer*) så tror jeg faktisk at jo mindre fuss, jo bedre er det. Det er ihvertfall sånn jeg kjenner henne.

Og du kan jo sette opp kamera på badet og filme henne, da ser du jo hvordan hun har det. Men jeg tenker ihvertfall sånn at det er en grunn for at hun vil inn din, ja så drit nå i hvorfor, bare hun roer seg :lol:

Vondt å se lille gull sånn...

Ja, jeg er dundrende enig i det (drit i hvorfor, bare hun roer seg), det hadde bare vært fint å vite hvorfor hun reagerer sånn og hva med vinden som er så fryktelig skummelt når det ikke alltid har vært sånn. Særlig til de gangene vi skal reise bort, og jeg kanskje ikke har den samme muligheten til å sette henne på badet el.l.

Vi skal en tur innom veterinæren i dag og få satt noen nåler på vonde steder, jeg tenkte jeg skulle vise veterinæren videoen og høre om hun har noen teorier på hva det kan være...

Skrevet

Ikke lage fuzz. Men få bikkja ut av koma, ville jeg nok prøvd på. Ikke trøste eller dille, men få henne vekk. Det er noe annet å skvette, eller få litt dånedimpen. Da kan man forvente en avreagering rimelig kjapt og eventuellt hilse på blåsende søplesekker eller slikt. Dette her kan vare i timevis og hvis hun snappes ut av det ved å f.eks komme ut og ha et godbitsøk (ikke inne da vet du) eller noe, ville jeg nok gjort det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...