Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør jeg si noe?


Cloudberry

Recommended Posts

En nabo oppi svingen har en boxervalp som begynner å bli stor. Ikke sikker på hvor gammel den kan være nå, 8-9 mnd kanskje? Iallefall møtte samboeren min denne hunden sammen med husets sønn på 10-12 år. Boxeren så hunden min på 10-15 meters avstand og kom byksende, med guttungen flagrende og brølende på slep. Boxeren hoppa på Sita, som ble så redd at hun hylte (og det har aldri skjedd før). Samboeren min røsker unna boxeren og slipper den, før den på ny bykser på ryggen/nakken på Sita. Samboeren min tar igjen tak i halsbåndet og slenger unna bikkja, og gjør seg litt truende i kroppspråket. Heretter ber han guttungen om å gå hjem med hunden, fordi han slett ikke har kontroll over den. Jada, sier gutten, og går i motsatt retning av huset sitt.

Sita var litegranne skjelven et par minutter etterpå, jeg kan ikke huske å ha sett henne redd i mer enn noen sekunder.

Tingen er den at gutten tydeligvis ikke brydde seg videre om at han ikke hadde kontroll over hunden og jeg har tatt meg i å bli litegrann engstelig for å møte disse to på tur. Vi møter boxere ofte, men alle er jo lekne og glade. Jeg har tilgode å møte en sint boxer, og attpåtil for løs å regne. Men denne er visst tilbøyelig til det.

Så, skal jeg ringe på og snakke med guttens foreldre om det som skjedde, og be dem gå tur med hunden selv, eller skal jeg bare la det være? Mor i huset var ute og måkte snø ista da vi gikk forbi, og jeg var på nippet til å fortelle. Men så føler jeg ikke helt at det er min plass å si noe heller.... Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo oppi svingen har en boxervalp som begynner å bli stor. Ikke sikker på hvor gammel den kan være nå, 8-9 mnd kanskje? Iallefall møtte samboeren min denne hunden sammen med husets sønn på 10-12 år. Boxeren så hunden min på 10-15 meters avstand og kom byksende, med guttungen flagrende og brølende på slep. Boxeren hoppa på Sita, som ble så redd at hun hylte (og det har aldri skjedd før). Samboeren min røsker unna boxeren og slipper den, før den på ny bykser på ryggen/nakken på Sita. Samboeren min tar igjen tak i halsbåndet og slenger unna bikkja, og gjør seg litt truende i kroppspråket. Heretter ber han guttungen om å gå hjem med hunden, fordi han slett ikke har kontroll over den. Jada, sier gutten, og går i motsatt retning av huset sitt.

Sita var litegranne skjelven et par minutter etterpå, jeg kan ikke huske å ha sett henne redd i mer enn noen sekunder.

Tingen er den at gutten tydeligvis ikke brydde seg videre om at han ikke hadde kontroll over hunden og jeg har tatt meg i å bli litegrann engstelig for å møte disse to på tur. Vi møter boxere ofte, men alle er jo lekne og glade. Jeg har tilgode å møte en sint boxer, og attpåtil for løs å regne. Men denne er visst tilbøyelig til det.

Så, skal jeg ringe på og snakke med guttens foreldre om det som skjedde, og be dem gå tur med hunden selv, eller skal jeg bare la det være? Mor i huset var ute og måkte snø ista da vi gikk forbi, og jeg var på nippet til å fortelle. Men så føler jeg ikke helt at det er min plass å si noe heller.... Hva synes dere?

Selvsagt skal du si noe til foreldrene og SELVSAGT er det på sin plass at du sier noe. Beklager, men jeg ser ikke at dette skal være et problem på noen som helst måte. At det kan være ubehagelig å snakke med dem, det er en helt annen sak. Men du har enhver rett til å ringe på å "oppdatere" dem på det faktum at hunden er uhåndterlig for guttungen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det tydeligvis er en guttunge som går med hunden og ikke har kontroll, å dere har en episode på det så syns ikke jeg det er noe problem at dere forteller hva som skjedde og at dere syns det er ubehagelig, så får dere jo bare vente å se om foreldrene tok poenget eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes jo det er ubehagelig å skulle si noe. Men det er jo kjedelig å eventuelt møte dem igjen. Men for alt jeg vet kan det jo hende at dette var et unntakstilfelle, eventuelt at gutten har fortalt selv hva som skjedde og fått beskjed om å ikke gå tur med hunden mer. Føler nesten jeg må vente til at noe skjer igjen for å ha "rett" til å legge meg i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan godt hende den er eldre enn det. Og om den ikke var sint, er den dårlig i språket og svært herjete når den leker, for Sita har lekt med flere andre voksne boxerhanner, og aldri blitt redd av det. Men jeg kan jo selvfølgelig ikke utelukke det, jeg var ikke der :D

Men altså..... er det ikke littegranne frekt å ringe på og snakke til fremmede folk om noe sånt? Jeg hadde fryktelig lyst å gjøre det samme dagen det skjedde, men sambo stoppa meg. Og nå er det gått ei uke. Jeg mener også at selvsagt bør man si fra, men jeg synes samtidig det er litt frekt, og ikke minst skummelt for min egen del. Hehe.

Edit:

Eller, når jeg tenker meg om... Tenk om dette er en annen hund enn den i svingen? Er som sagt flere boxere i området, og samboeren min kan fort ha tatt feil av både hunder og unger... Nei uff, nå ble jeg usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, husker jeg gikk med en gal schäferhund som ikke taklet andre hunder i det hele tatt, og da vi møtte på en annen hund satte jeg meg ned med hunden og holdt hunden tett til meg for å ha best mulig kontroll, men på mystisk vis klarer schäferhunden å komme seg løs og løper mot den andre hunden, mens jeg sitter igjen med båndet i hånda.

Dama trodde at jeg slapp løs hunden med vilje. Det er hakket verre enn å bare "ikke ha kontroll" (tar ikke dette helt på min kappe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg synes jo det er ubehagelig å skulle si noe. Men det er jo kjedelig å eventuelt møte dem igjen. Men for alt jeg vet kan det jo hende at dette var et unntakstilfelle, eventuelt at gutten har fortalt selv hva som skjedde og fått beskjed om å ikke gå tur med hunden mer. Føler nesten jeg må vente til at noe skjer igjen for å ha "rett" til å legge meg i det.

Jeg skjønner at du kvir deg, men jeg ville heller ha tenkt worst case jeg. Hva hvis dette skulle skje med en annen hund OG boxeren faktisk endte i masse bråk. Hva med guttungen som "passer"den, hvordan ville han føle det. Hva med den hunden boxeren da kunne ha skadet ELLER bli skadet av? Sånn er jeg.

Men, nå ser jeg at det er en uke siden og at dere egentlig ikke heller er sikre på hvilken boxer det er.. og da blir det jo litt mer vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg bor med mine foreldre og søstern bor i nabohuset, bare i de to husene har vi til sammen 3 tisper og 4 hannhunder...rett som det er kommer det to elghunder hit. Disse ER aggresive mot andre hunder og mennesker. det er et par som har disse og det er jo en jentunge der også..hun tar hundene med ut men klarer ikke å holde dem så rett som det er kommer de løpende. Den ene gikk rett på en hund som en leietager her hadde, måtte sparkes hardt for å slutte. Foreldrene til jentungen ser desverre ikke ut til å bry seg så om at de plutselig er løse. MEN vi har sagt ifra om at vi har hunder i bånd og i gård så om det skjer noe er det synd men vi har gjort vårt egentlig(men har ikke loven på vår side om det blir skader osv om jeg husker riktig :D)

Så si ifra du. Gjør deg gjerne litt mer ynkelig enn du er. At du er veldig redd for hunden din osv. Merkelig hvor snille folk blir da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså..... er det ikke littegranne frekt å ringe på og snakke til fremmede folk om noe sånt? Jeg hadde fryktelig lyst å gjøre det samme dagen det skjedde, men sambo stoppa meg. Og nå er det gått ei uke. Jeg mener også at selvsagt bør man si fra, men jeg synes samtidig det er litt frekt, og ikke minst skummelt for min egen del. Hehe.

Men går det ikke an å si ifra på en nogenlunde grei måte? Nå forutsetter jeg at dette er normalt høflige mennesker. Men hvis du ringer på og er høflig og vennlig, men gjør det klart at du og hunden din hadde en ytterst ubehagelig opplevelse og at du forventer at dette ikke skjer igjen... så trenger det jo ikke å være så ille?

A là: "Hei! Jeg tenkte jeg skulle stikke innom og snakke om en sak. Jeg og hunden min møtte sønnen og boxeren deres på tur her forleden, jeg vet ikke om han nevnte det? Blablabla... sønnen deres gjorde jo selvfølgelig så godt han kunne, men når en såpass stor hund blir ivrig, må man nesten være voksen for å holde den igjen. Det var en ganske ubehagelig situasjon for meg og hunden min, og sikkert for sønnen din også. Jeg tenkte jeg ville si ifra så vi slapp flere sånne episoder. Blablabla.... Ja, jeg håper du ikke tar det ille opp, sånn kan jo skje den beste. Men da vet dere det i hvert fall, også regner jeg med at det ikke skjer igjen, og at jeg tolvåringen ikke går tur i nabolaget alene med ham. Blablabla... Nydelig rase, den boxeren. Meget pent eksemplar av arten dere har også.... Ja, greit da sees vi nok rundt."

Hvis dette er nogenlunde siviliserte mennesker, burde den type samtale være nok. Er de ikke det, bør du velge en annen strategi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Caligula. Si det på en pen måte. Hadde det vært mitt barn og hund, så ville jeg ha vært takknemlig for å få beskjed. Hva om disse to skulle treffe på en hund som fant det for godt å forsvare seg, og gutten havner midt i mellom? 10-12 åringer har ikke samme evne til å resonnere som voksne, og er ofte litt mer plump i sine handlinger. De er ikke like flink til å lese situasjoner før de oppstår, og da kan det bli farlig om man har en stor hund som vil hevde sin rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...