Portugisisk vannhund

[Klementin]

Jeg har en portisjente fra før, og tror man blir kresen av å ha den rasen. Jeg synes plutselig alle andre hunder er for "hundete", at man ikke får samme kommunikasjon og forhold til andre raser. Fler med portis som opplever det sånn? Jeg har lyst på en portis til etter hvert, men det er et par negative ting som jeg da tenker over. Men så er kanskje ikke min hund et typisk eksemplar av rasen heller? Er interessert i å høre erfaringer fra andre portiseiere her.

Min portis liker seg ikke i vær og vind. Regn, vind, slaps og uggent vær er ikke noe for henne. Da vil hun ikke ut rett og slett, og når jeg da tvinger henne med på tur allikevel, går hun bak meg med høye kneløft og sutrer. Lydighetsstevne ute går dårlig hvis det er vått på bakken.

Min portis har MYE lyd. Lyd under lek, bjeffing og skriking når hun blir bittelitt gira. Hun har en skarp stemme, og det kan gå igjennom marg og bein. Å få vekk lyden på henne er nærmest umulig. Men så er det koselig når hun ligger og kosegrynter og prater og :angry:

Lav terskel for å bli hysterisk. Lett å gire opp, vanskelig å få ned på jorda igjen. Vil gjerne nappe i klærne når hun blir sånn, men dette har jeg faktisk fått vekk.

MYE jakt. Jager alt som beveger seg. Folk og dyr som løper, ting som kjører... små dyr.

Har absolutt ingen interesse for trekk.

Skarp mot andre hunder, vanskelig med hunder av samme kjønn.

Veldig krevende de 2 første leveår, men er nå en rolig og harmonisk hund. Før var hun KREVENDE, krevde konstant oppmerksomhet, og ekstremt mye stimulig. Ellers kom destruktiv adferd. Dette står det også om i portugisisk vannhund-boka mi, at de krever konstant oppmerksomhet. Måtte virkelig trenes til å bli litt selvstendig. Hadde separasjonsangst før (fikk trent det vekk).

Tror det var alt Jeg lurer på om disse egenskapene er typisk portis, eller om det bare er min... Til tross for disse egenskapene vurderer jeg altså rasen på nytt, så det sier vel litt om de positive egenskapene. De veier opp, helt klart. Men jeg er allikevel usikker på om jeg orker å begi meg inn på en ny valp av dette kaliber. Men nå har jeg undersøkt en drøss med hunderaser, og jeg føler det er så mange som har lite personlighet i forhold til portis? Flere som føler det sånn? Det er noe spesielt med dem

En annen ting som jeg synes er negativt er pelsstell og det at de ikke er så robuste i kulda. Men det vet jeg jo er typisk rasen

[Maria]

For å være helt ærlig, så tror jeg ikke du får veldig mange svar på denne tråden her inne - det er vel stort sett jeg som er aktiv her av andre som har portis? Men jeg kan jo allikevel svare ut i fra mine erfaringer, ikke bare med Chessea, men med andre portiser jeg kjenner også. Jeg har møtt en del per dags dato, for å si det sånn :angry:

Min portis liker seg ikke i vær og vind. Regn, vind, slaps og uggent vær er ikke noe for henne. Da vil hun ikke ut rett og slett, og når jeg da tvinger henne med på tur allikevel, går hun bak meg med høye kneløft og sutrer. Lydighetsstevne ute går dårlig hvis det er vått på bakken.

Vær har aldri stoppet oss i noe - Chess er med uansett. Hun liker ikke å trene lydighet (f.eks. sitt og dekk) ute når det er veldig vått på bakken, men hun utfører det hun skal, dog med noe mindre iver enn vanlig. Ellers er hun med på skitur i 17 minusgrader (senest nå i romjula) uten dekken. Hun storkoser seg bare. Ingen tegn til at hun fryser eller føler seg ukonfortabel. Hvis vi er med er hun alltid med. Hvis hun blir dyttet ut av døra for å tisse i hagen er hun derimot litt uvillig om det regner

Min portis har MYE lyd. Lyd under lek, bjeffing og skriking når hun blir bittelitt gira. Hun har en skarp stemme, og det kan gå igjennom marg og bein. Å få vekk lyden på henne er nærmest umulig. Men så er det koselig når hun ligger og kosegrynter og prater og

Chess prater når hun koser eller leker, eller hvis hun vil ha oppmerksomhet (type pipe mens hun gjesper). Men har egentlig aldri hørt henne hyle. Blir hun veldig gira hopper hun og lekebiter, men aldri noe hyling eller veldig bjeffing. På agilitytreningene er hun egentlig veldig stille av seg - bjeffer ikke mens hun venter ved startlinjen eller mens vi går banen. Hun boffer en del, men det har noe med vaktinnstinktet å gjøre. De HAR vaktinnstinkt, og sånn tror jeg de fleste portiser er - går det noen på utsiden av gjerdet som vi ikke kjenner, bare MÅ de gi litt lyd liksom. Dette gjelder forøvrig bare hjemme. Ellers lager hun noen grusomme lekelyder.

Lav terskel for å bli hysterisk. Lett å gire opp, vanskelig å få ned på jorda igjen. Vil gjerne nappe i klærne når hun blir sånn, men dette har jeg faktisk fått vekk.

Chessea er omvendt - litt vanskelig å gire opp. Hun er tidvis litt for rolig, selv om hun er en drøm på agilitytrening. Jeg har aldri opplevd at portugiserene er spesielt vanskelige å få ned på jorda, jeg synes generelt de er enkle å få kontakt med og enkle å kommunisere med. Eneste er hannhunder som "kobler ut" om det kommer løpetidtisper. Jevnt over opplever jeg min som en lite stresset hund. Tar vi tog ligger hun som et slakt under setet, er vi på hundetreff styrer hun mye for seg selv.

MYE jakt. Jager alt som beveger seg. Folk og dyr som løper, ting som kjører... små dyr.

Her finnes det ikke noe jaktinnstink what so ever. Jeg tror virkelig det er noe man kan se på valpen allererede hos oppdretter - om den interesserer seg for å jakte på ting eller ikke. For her vet jeg om ca. 50-50. Noen har mye jaktinnstinkter, andre har så og si ikke noe, slik som i Chess sitt tilfelle. Hun bryr seg svært lite om f.eks. katter, og bryr seg vel egentlig bare om fugler hvis vi girer henne opp og sier "TA'N!". Men jeg har sett portiser med mye jaktinnstinkt. Dog ikke så mye at det er plagsomt i hverdagen. det er jo viktig å huske på at de har blitt brukt til jakt - det sitter kanskje igjen til en viss grad.

Har absolutt ingen interesse for trekk.

Det har ikke Chess heller (selv om hun trakk som et uvær i romjula, hun hadde løpetid og skulle løpe til gutta må skjønne), men begge Silje sine er jo trekkglade, for å si det sånn. Og flere av Crystal sine hunder trekker (Harley, Kaysea, Prince, Vannsea osv). men ikke absolutt alle. Jeg tror også dette er veldig individuelt. Dessuten tror jeg det har mye å gjøre med hva man venner hunden til. Generelt er portisen en veldig ivrig og viljesterk hund, så jeg tror de fleste trekker om det fatter poenget med det liksom.

Skarp mot andre hunder, vanskelig med hunder av samme kjønn.

Tidvis. Er det løpetid på gang er krøllemor litt snerpete. Men ellers har jeg aldri problemer med at hun ikke går sammen med andre hunder, hverken tisper eller hanner. MEN jeg ser at hun "tenner" veldig på enkeltindivider. Hun elsker å knøvle Sue til Silje ned i bakken, elsker å jage Lotta, whippeten, og går ikke spesielt bra sammen med Nemi (som du jo vet). Bortsett fra disse tre individene er hun uproblematisk i hverdagen. På trening gir hun blanke i alle de andre. Hjemme er hun litt voldsom med alle synes jeg, og det er nok mye min skyld. Jeg har liksom latt henne få bestemme "hjemme hos seg selv" og latt hun og besøkende hunder hilse i hagen - altså på ikke-nøytral grunn. Hun skal tøffe seg veldig for de besøkende, og gjerne knøvle dem litt. Men hvis jeg f.eks. passer andres portiser roer det seg fort (det gikk j helt fint å ha Nemi på besøk - men det var etter en tiomes skogtur der de fikk venne seg til hverandre). Hun har aldri gått i strupen på noen eller vist seg veldig aggressiv, snarere overivrig. I Chesseas tilfelle dreier det seg nok i stor grad om mangel på språk - hun skjønner ikke når de andre hundene synes det er nok, og i hverfall ikke hva det vil si at andre underkaster seg. Jeg ser aldri noe tull på portistreff, og generelt er portisene hunder som går godt sammen med andre!

Veldig krevende de 2 første leveår, men er nå en rolig og harmonisk hund. Før var hun KREVENDE, krevde konstant oppmerksomhet, og ekstremt mye stimulig. Ellers kom destruktiv adferd. Dette står det også om i portugisisk vannhund-boka mi, at de krever konstant oppmerksomhet. Måtte virkelig trenes til å bli litt selvstendig. Hadde separasjonsangst før (fikk trent det vekk).

De krever enormt med oppmerksomhet, det synes jeg og. Men det skal ikke mer enn et klapp på hodet til for at min får den bekreftelsen hun vil ha. Ofte legger hun hodet i fanget og maser om kveldene. Da klapper jeg henne på hodet, eller overser henne. Hun gir seg fort. Men hun er en dilteguri av dimensjoner - skal følge etter oss over alt. Det har vi bare lært å leve med.

Chessea har aldri trengt store mengder stimuli synes jeg. Vi trener når det passer for meg. Destruktiv var hun bare det første året, da sov hun i bur på dagen. Nå kan jeg ikke fatte at jeg hadde bruk for bur - hun rører aldri noe hun ikke skal røre fordi hun kjeder seg etc. Som regel er det jeg som kjeder meg først - og maser så bikkjedyret skal leke med meg.

Jeg synes litt synd på deg som hadde ei villbasse av en portis de første to årene. Uansett hvor klisjeaktig det høres ut, så har Chessea vært rimelig problemfri for meg som førstegangseier. jeg vil ikke si hun har hatt noen nevneverdige problemer ift meg og henne.

En annen ting som jeg synes er negativt er pelsstell og det at de ikke er så robuste i kulda. Men det vet jeg jo er typisk rasen

Pelsstellet er ren rutine - enkelt og greit. Chessea har en helvetespels, men jeg liker å fikse og stelle med den, så for meg er ikke pelsen noe negativt. Bruker 5 timer hver 6. uke, that's it. Jeg kunne nok bruke 3 timer hver 4. uke *kremt*.

Og som sagt - kulde har aldri vært noe problem her.

Sånn - kveldens plaprerier.

Men du... Helt ærlig. Jeg tror ikke Nemi er noen rasetypisk portis hva gjelder mange av de negative sidene ved henne. Virkelig.

Og mens vi er inne på sånne ting - jeg tar meg selv i å menneskeliggjøre bikkja til de grader. Hun er så rar og så utrolig menneskelig på veldig mange måter. Det er definitivt en av grunnene til at portisen er den eneste rasen jeg virkelig VIL ha. Jeg klarer vare ikke å forestille meg at andre hunder har den samme personligheten og individuelle karakteren som det portisene har F.eks. Sue og Zira - de er så like på mange måter, men også utrolig forskjellige (ja, var på besøk hos Silje og mosekoste valpiser i går, nemlig).

[Klementin]

Takk for svar, Maria! Er det virkelig ikke fler med portis her altså? Jeg hadde litt å stri med de første 2 år ja Nemi var jo helt super til å lære da, og var klar for bronsemerket i en alder av 7 mnd. Men sånn i hverdagen, når det ikke skjedde noe eller rundt folk og dyr. Husker jeg kom tuslende med en 9 uker gammel valp og hun styrtet skrikende opp i trynet på en voksen tispe. Og det bare fortsatte hele livet hennes. Har jo fått hjelp av flere instruktører, men det er jammen en stor del av personligheten hennes. Hun har vært sjefen over voksne tisper som har hatt kull fra hun var ganske liten, og det er jo egentlig litt sykt :angry: Har jo lært mye av å ha henne da, og er nok bedre rustet for en portis nr 2.

Problemer med språk opplever jeg forresten mye, Nemi skjønner aldri når den andre hunden synes det er nok og er "klønete" i omgang med andre hunder til tross for mye sosialisering som valp og unghund.

[Maria]

Problemer med språk opplever jeg forresten mye, Nemi skjønner aldri når den andre hunden synes det er nok og er "klønete" i omgang med andre hunder til tross for mye sosialisering som valp og unghund.

Og kanskje dette er en søstergreie? :closedeyes:

Chessea kan oppføre seg om hun virkelig skjønner at HER kan ikke hun bestemme - f.eks. hos Crystal. Da oppfører hun seg helt annerledes enn vanlig, mye mer "høflig", om du kan si det sånn. Det nytter jo ikke komme inn og bestemme i en etablert flokk som det er der.

Chessea er egentlig veldig lite interessert i andre hunder. Hvis vi er på hundetreff eller portistreff finner hun seg gjerne en hund hun henger seg på, ellers så tusler hun for seg selv. Hun er litt sær sånn sett. Også er det stor forskjell på om vi møter ukjente hunder eller kjente. Ukjente er hun veeeldig snill mot. Det samme gjelder ulike individer. Jeg trodde, etter at hun ble angrepet av en toller som liten, at hun virkelig har noe imot tollere generelt. Men en klassevennine av meg har en toller - han og Chessea går så utrolig godt sammen. Det er skikkelig koselig å se på dem. Så jeg tror det enkelte individet har mer å si enn kjønn og rase for hvilke hunder hun går godt sammen med.

Disse portisene er så snåle. Det er litt derfor jeg ser det menneskelige i dem - de er helt utrolig selektive på hvem de virkelig liker, både av mennesker og dyr. I relasjoner med mennesker føler jeg de er litt sånn "hva får jeg for å være venn med deg. a?". Får vi besøk gir hun seg ikke hen med mindre den besøkende har noe nammis å tilby.

En ting jeg reagerte sånn på var da ei venninne av mamma var på besøk i julen. Hun satt inne og prøvde å leke med Chessea med en bamse. Chessea var vel heller uinteressert. Damen sier at "hun er ikke akkurat så veldig leken hun her" (damen er hundemenneske). Jeg kjente jeg ble veldig provosert. Kanskje ikke med DEG, damen. Det som er med Chessea er at hun leker svært godt med meg og mamma. Hun er veldig lett å belønne med leke på trening. MEN hun leker ikke med andre. Og for min del er det bare positivt, egentlig.

[Klementin]

Haha DET kjenner jeg igjen. Herregud så mye uttalelser jeg har fått om hvordan hunden min er som overhodet ikke stemmer! Det er fordi det tar tid å bli kjent med nemi. Derav "reservert mot fremmede" kanskje? Nemi respekterer ikke hvem som helst, hun kan ofte begynne å tulle og nekte å høre på en annen person. Derfor har jeg fått høre at hunden min ikke er spesielt lydig, og ikke kan noen ting flere ganger. Når instruktøren på dressurkurset ville bruke Nemi som demo-hund, begynte hun å bite og kampe med båndet og ga seg ikke med det. Det har hun aldri gjort med meg...

Men dersom du viser Nemi at du ikke lar deg pille på nesen og takler henne riktig, da kommer respekten - og hunden blir en helt annen. Første gang samboeren min sa nei til Nemi, så hun bare rart på han og fortsatte med det hun holdt på med. Første gangen instruktøren min satt nemi på plass så snudde hun seg og skjelte han ut. Nå viser hun en helt rå respekt for begge 2, og hun følger liksom etter instruktøren min og viser hvor flink hun er. "se på meg som går pent a" Morsom hund!

[trps]

USA har fått ny president og hundeverdenen venter på "the presidental dog" - hvilken rase blir det?-

Her er siste nytt:

- linken: http://www.akc.org/poll/special/presidential.cfm

- og nyhetene

Obama Narrows Choices for "First Dog"

Portuguese Water Dog

View Video of Portuguese

Water Dog puppies

New York, NY [ January 12th, 2009 ] - President-Elect Barack Obama announced that he has narrowed his search for a canine cabinet member and is seeking to appoint a Portuguese Water Dog or a Labradoodle as America’s as first pet.

While the AKC does not recognize the Labradoodle (considered a mixed breed), over 42,000 voters on the organization’s web site chose a Poodle as the ideal dog for the Obamas in a poll conducted this summer.

AKC spokesperson Lisa Peterson said "One of the great benefits of a purebred dog is predictability — knowing what you are going to get. In the case of someone with allergies this is particularly important, so a Portuguese Water Dog would be a great choice for the Obamas."

The AKC breed standard for the Portuguese Water Dog describes it as "an animal of spirited disposition, self-willed, brave, and very resistant to fatigue. A dog of exceptional intelligence and a loyal companion."

...kommer tilbake når jeg bare får tid.......

[Maria]

Oh, spennende lesing, trps Bare synd at rasens popularitet kan rase i været hvis alle vil ha samme hund som presidenten (hvis han ender opp med portis vel og merke).

[Reena]

Hei

Litt sent kanskje men jeg svarer fordet jeg;)

Jeg har en Portis på 10mnd (Kira)

Kjenner igjen mye fra min egen hund her, men er likevel noen forskjeller.

Kira elsker å være ute i all slags vær! Løper som en gærning i skogen om det er knehøyt med snø eller om det striregner!

Har aldri hatt noen dress eller jakke, for hun har aldri vist tegn til å fryse.

ALT skal luktes på og undersøkes, men hun har alltid vært flink til å holde seg i nærheten. Tror det er litt typisk for en portis, å ville være der du er og ikke tusle avgårde alene?

Kira er ganske stille for å være portis, men lager nok mer lyd enn mange hunder. Bjeffing, knurring under lek eller når hun vil det skal skje noe og masse sukk grynting og prating når hun sover, ellers er hun stille.

Kira er også lett å gire opp! men har jobba mye med det å roe ned, så jeg får som regel roet henne fort når vi har herja litt =) Hun har også hatt en tendens til å nappe litt i klærne/buksebeinet, men det har hun nesten gitt seg med nå. Hender bare hun later som at hun biter faren min og lillebroren min når de leker ^^

Har ikke prøvd trekk, og har heller ikke vært opp i noen situasjoner der jeg har lagt merke til noe særlig jaktinstinkter annet en all den maniske snusingen, da er det nesten umulig å få kontakt med ho!

Mot andre hunder er hun kjempefin! aldri vært NOE problem! Det har vært flere tilfeller der hun har møtt hunder jeg har hørt er skarpe mot andre hunder, hvor hun har klart å få dem med på lek uten agressive tendenser.

Hun er heller ikke reservert mot nye mennesker, noe som er litt typisk for denne rasen.

Kjempeglad i alle mennesker, men trives best med "mamma" Likevel har hun ingen seperasjons angst.

Hun har vært full av energi, men roer seg etter en langtur eller litt aktivisering. Men jeg synes det er bedre med en kvikk energifull hund enn en hund som bare tusler ved siden av en og ikke gjør noen ting.. Deilig med utfordringer!

Dette er absolutt en rase med mye personlighet! synes jeg hører dette fra alle portis-eiere jeg!

[Hundepsyk]

Jeg er veldig glad for at jeg oppdaget denne tråden, jeg har nemlig vurdert portis ganske grundig, men etter å ha lest her lurer jeg faktisk på om kanskje at muligens portis ikke er den typen hund jeg ser etter:) Skulle ønske det fantes flere slike tråder hvor folk kommer med erfaringer heller enn "åååh den og den rasen er såå snill og de kan brukes til alt!"

Jeg føler ofte at jeg fortsatt sitter igjen med alle rasene jeg har vurdert etter å ha lest om hvilken rase passer for meg.

Nå ser jeg også at oj, jeg vil kanskje ikke ha en hund som prater veldig mye og har mye lyd. Jeg visste ikke at jeg hadde det ønsket en gang, men når jeg tenker meg om så kan det stemme.

Joda, alle hunder har lyd, men kanskje jeg er ute etter en rase som har "lite" lyd når den blir ivrig osv. (nå trenger jeg bare å finne ut om storpuddelen har mye lyd, jeg trenger en storpuddeltråd! Hm, Havana har laget noe lignende, får følge med på den )

Tusen takk! Tenk om jeg hadde endt opp med portis, også er det feil rase for meg :rolleyes2: !

[Havana]

Jeg er veldig glad for at jeg oppdaget denne tråden, jeg har nemlig vurdert portis ganske grundig, men etter å ha lest her lurer jeg faktisk på om kanskje at muligens portis ikke er den typen hund jeg ser etter:) Skulle ønske det fantes flere slike tråder hvor folk kommer med erfaringer heller enn "åååh den og den rasen er såå snill og de kan brukes til alt!"

Jeg føler ofte at jeg fortsatt sitter igjen med alle rasene jeg har vurdert etter å ha lest om hvilken rase passer for meg.

Nå ser jeg også at oj, jeg vil kanskje ikke ha en hund som prater veldig mye og har mye lyd. Jeg visste ikke at jeg hadde det ønsket en gang, men når jeg tenker meg om så kan det stemme.

Joda, alle hunder har lyd, men kanskje jeg er ute etter en rase som har "lite" lyd når den blir ivrig osv. (nå trenger jeg bare å finne ut om storpuddelen har mye lyd, jeg trenger en storpuddeltråd! Hm, Havana har laget noe lignende, får følge med på den )

Tusen takk! Tenk om jeg hadde endt opp med portis, også er det feil rase for meg :rolleyes2: !

Ja, dette er en interessant tråd Når man undersøker forskjellige raser kommer man liksom til et punkt hvor man har lest seg mett på generelle rasebeskrivelser, og det blir interessant å få høre litt om individuelle erfaringer også. Det én eller to personer har opplevd med en rase behøver selvfølgelig ikke å være representativt for hele rasen, men det kan være nyttig å ta med seg som en del av den store helheten. Derfor håper jeg portisfolket (og puddelfolket og lagottofolket) hiver seg over den tråden jeg startet og deler sine erfaringer med oss, sånn at vi kan lære masse og få et bredere grunnlag til å vurdere om dette er rasen for oss

[Hundepsyk]

Ja, dette er en interessant tråd Når man undersøker forskjellige raser kommer man liksom til et punkt hvor man har lest seg mett på generelle rasebeskrivelser, og det blir interessant å få høre litt om individuelle erfaringer også. Det én eller to personer har opplevd med en rase behøver selvfølgelig ikke å være representativt for hele rasen, men det kan være nyttig å ta med seg som en del av den store helheten. Derfor håper jeg portisfolket (og puddelfolket og lagottofolket) hiver seg over den tråden jeg startet og deler sine erfaringer med oss, sånn at vi kan lære masse og få et bredere grunnlag til å vurdere om dette er rasen for oss

Ja, jeg har kommet til det punktet at generelle rasebeskrivelser ikke er nok lengre. Har ikke utelukket portisen enda, men akkurat nå leder storpuddelen :rolleyes2:

Har egentlig skjøvet lagottoen litt vekk av en eller annen grunn, håper på svar i den andre tråden om hvordan lagottoen egentlig er Kanskje jeg må vurdere den også..

[Maria]

Vel, at portisen lager lyd kan ikke sammenliknes med irriterende bjeffing og gneldring, for det er ikke det jeg mener med lyd. Lyder for meg betyr bare at hunden ikke er stille som en teddybjørn, men at den snakker og lager lyder som sier noe om hvordan den har det. Bjeffing på agilitybanen - nada, bjeffing i nye situasjoner - nada, bjeffing på tur, så og si ingen ting. Så med lyder mener jeg en hund som lever Jeg synes ikke lyd bør være grunn nok til å utelukke rasen, for jeg ser ikke det som noe raseproblem. Spesielt ikke hvis jeg sammenlikner med "løsmunnede" raser som jeg har vært borti på trening. F.eks. sheltie, collie etc.

[trps]

Nå må jeg bare henge meg på - (noe jeg skulle gjort for lenge siden men) ....

Maria har helt rett! - her er ikke snakk om å "å låte" i hytt og pine på instinkt, men rett og slett "jabbe i vei"/snakke og det attpåtil i kommunikativ hensikt.

Eksempelvis: jeg "arresterer"/"nei"-er på bikkja for å "gnåle" på en ny/ukjent gjest - det kan jo være at denne lar seg lure til å leke eller noe (for en portis er det alltid/livslangt lov å prøve seg, og har ikke med manglende evne til generalisering å gjøre) I slike tilfelle kan hun da tenkes å komme lettere opphisset bort til meg, stirre meg strengt i øynene og "snakke" i vei,- dvs legger inn protest. Gir seg - som regel - på ny kommando, men altså.. her skal det argumentes først!

I det hele tatt - vi snakker om dialoger - ikke bråkete bikkje. Unikt for portiser, og en årsak til hakeslepp for dem som opplever det for første gang.

har vært full av undring/hakeslepp over portiser- siden jeg fikk min nærmest kasta i fanget - og har skumma nettet og alt etter nettopp selvopplevelser og erfaringer. Dessuten hvordan forholde seg til oppdragelse / trening av et slikt vesen?

Slike tråder som dette er kjempebra, og hva de fleste trenger.

Har lyst til å minne om at portisen er en type urhund - og har levert gener til mange andre raser (ref.den andre tråden som går parallelt her-hvor portis sammenlignes med et par-tre andre raser) Man finner derfor portis-trekk hos disse mer og mindre f.eks puddel - og det blir pr definisjon vanskelig å trekke grenser på rasenivå.

Generelt kan vi vel si at urhunden portis har instinktene høyt oppe - som er fascinerende i en tid hvor disse instinktene mye er avlet vekk og ukjente for folk flest. Da får man til gjengjeld en hund med mye "driv"/indre og ytre motivasjon som lett lar seg utløse /motor/intensitet - dvs. høy reaktivitet. Slikt må man like og sette pris på om man velger denne rasen.

På den andre siden er de forbløffende selvstendig problemløsende, og dertil kommunikativ derom. De holder på mange måter styr på seg selv - har forslag til eller argumenterer om alternativer til kommandoene som blir gitt/treningen.

Man må regne med motstand/"drøftinger"/å bli vurdert av hunden, men som da også kommer med de mest fascinerende innspill og forslag!

Man må venne seg til et hundehold hvor man faktisk samspiller med bikkja fortløpende. Man kan altså ikke selv bjeffe løs sine kommandoer (som en portis vil snappe så lett som ingenting) og regne med at de utføres/godtas helt uten videre. (Så hvis man har trang til å slå seg på sitt bryst som den ypperste hundetrener fordi bikkja lyder det minste vink - så går ikke det her.Man kan som "Klementin" komme i forklaringsbehov når folk ikke begriper hvorfor man håndterer som man gjør )

Så det er ikke slik at portis er umulig å ha med å gjøre , men eieren må være innstilt på å gå inn i samspillet - øve seg på å tolke hunden rett - la seg "oppdra" på sett og vis. Finne annerledes løsninger.

Klart en hund som er så TIL STEDE - bevisst - er travel!

Klart at det finnes individuelle forskjeller på intensitet i uttrykket, men at man kan ikke regne med at en portis vil gå i ett med tapetet uten videre.

Ref. Obama, som nå har valgt portis /nyheten derom- en annen tråd: "alt er mulig med portis" - (og sikkert også med andre raser som har portisens urgener/instinkter i seg.)

For egen del så ville jeg ikke bytte for noen pris. Men om jeg skulle ha en hund for en roligere del av livet - f.eks alderdom - da faller portisen vekk som valg.

På den annen side: jeg mener flokkinstinktet er det instinktet som "ligger bak"/er forklaringsmodellen for mye av portisens atferd. Hvilket betyr at de har svært lett for å være som "flokken"/menneskene rundt seg, som når det gjelder f.eks vekslingen mellom ro og aktivitet. Flater jeg ut - gjør bikkja det også.

Dette blir visst et rubbograke-innlegg. Men, oppsummeringsvis til dere adre portis-eiere her: Ja, Jeg kjenner oss igjen !

[Havana]

I det hele tatt - vi snakker om dialoger - ikke bråkete bikkje. Unikt for portiser, og en årsak til hakeslepp for dem som opplever det for første gang.

Dette er vel egentlig ikke unikt for portiser? Pudler kan, så vidt jeg vet, også "prate" på den måten, og min forrige havanais kunne også føre lange "samtaler" med et stort spekter av lyder - ikke bråk.

[trps]

Ja, ikke sant? - både pudler og havanese er vannhunder/ har portisgener så.... Skal vi si unikt for vannhunder?

[Banshee]

Ja, ikke sant? - både pudler og havanese er vannhunder/ har portisgener så.... Skal vi si unikt for vannhunder?

Dessverre... presaen min gjør det samme, og han er ikke det mye vannhund i :closedeyes:

[Maria]

Om ikke unikt, så i alle fall noe som kan sies å kjennetegne rasen!

Igjen. trps kan sette ord på akkurat det jeg tenker om portisen, kjempebra innlegg og gode observasjoner, trps!

[trps]

Dessverre... presaen min gjør det samme, og han er ikke det mye vannhund i :closedeyes:

Hvorfor dessverre? - gratulerer med en "snakkende / samspillende" hund vil nå jeg gjøre.

Ikke at jeg vet hva en presa er for noe? - opplys meg!

Kan hende kan vi like godt trekke dette helt dit hen at "samspillende snakk" er en atferd som har blitt borte underveis i avlen fra steinalderens selstendige jaktkamerat til den ideelle familiehunden for dagens samfunn /domestiseringen?

Jeg bare undrer - spør.

Hva vet man? - og vi hundeholdere har min santen lov til fritt å tenke høyt - ha hypoteser - om litten-av-hverten, uten å skulle måtte bevise det med forskning dertil.

[Hundepsyk]

Hvorfor dessverre? - gratulerer med en "snakkende / samspillende" hund vil nå jeg gjøre.

Ikke at jeg vet hva en presa er for noe? - opplys meg!

Kan hende kan vi like godt trekke dette helt dit hen at "samspillende snakk" er en atferd som har blitt borte underveis i avlen fra steinalderens selstendige jaktkamerat til den ideelle familiehunden for dagens samfunn /domestiseringen?

Jeg bare undrer - spør.

Hva vet man? - og vi hundeholdere har min santen lov til fritt å tenke høyt - ha hypoteser - om litten-av-hverten, uten å skulle måtte bevise det med forskning dertil.

Jeg googla Presa til deg jeg:

http://images.google.com/images?client=saf...l=en&tab=wi

Hypoteser kan man ha, vilt og uhemmet, så lenge man ikke påstår det er fakta uten å ha grunnlag for det. Hvis man vil skaffe seg grunnlag kan man jo søke på jstor og web of science, der finner man mange gode artikler om alt mulig rart

Jeg ble egentlig mer overbevist om at Portis er en veldig aktuell hund for meg, men ikke førstegangshund Mulig jeg undervurderer meg selv som hundeeier, men jeg tror jeg trenger en førstegangshund som ikke argumenterer med meg Kanskje senere, når jeg har blitt pyttelittegranne mer erfaren med hund, for jeg liker portisen jeg, men jeg liker nå alle hunderaser... Jeg har en plan om hva jeg har lyst å bruke min eventuelt framtidige Portis til. Først skal jeg ha en annen rase som familie/øvingshund

[trps]

takk for jobben med å skaffe link, og ellers kunnskapsbasetips.

Har lest. fascinerende, - en gammel og rekonstruert øyrase, sikkert mye "ur" her også. Ser at rasen ikke anbefales for førstegangseiere, - som heller ikke portis gjør. Men man slipper kanskje "argumentene?" - fint levert - heia deg.

Ellers ble jeg nysgjerrig på hva du har planer om å bruke portis til?

[trps]

Til "hundepsyk": En gang til: - jeg er fremdeles nysgjerrig på hva du har tenkt å bruke portis til?

(Det handler om å se utviklingsmuligheter forstås - so what?)