Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen har det verre


xxx12345

Recommended Posts

Man har jo tidvis diskutert NKKs avlskriterier her på forumet. En liten sammenligning fra over dammen:

"Keep in mind that AKC Rules do not allow, except with special documentation, the registration of a litter out of a dam less than 8 months or more than 12 years of age at the time of mating, or by a sire less than 7 months or more than 12 years of age at the time of mating."

http://www.akc.org/breeders/resources/guid..._dog/step_7.cfm

Jeg kan imidlertid ikke fatte og begripe at en såkalt seriøs organisasjon som en nasjonal kennelklubb skal være kan godta parringer på 8 måneder gamle tisper! Eller 12 år gamle sådanne. Huff og huff sier jeg bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det finnes useriøse oppdrettere som nok kan finne på og gjøre det er jo en sak, men de får jo faktisk velsignelse av kennelklubben. Når det er sagt, så har vel ikke NKK noen nedre grense i det hele tatt? Kanskje fordi de ikke har et problem med det, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, NKK sier: "- Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet."

Så en tispe som får første løpetid når hun er 6 mndr, og den andre når hun er 12 mndr vil kunne parres iflg. NKK, og likevel vil det være etisk riktig å gjøre det..

Og jeg tror ikke at det er helt uvanlig at de parrer noen raser (miniatyrhunder) når de er 1-1,5 år.. ?

Personlig synes jeg tispene skal være rundt tre, jeg. Man har fremdeles mulighet å ha noen kull på henne, men hun er voksen i kropp og sjel når man setter igang med dette.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Og jeg tror ikke at det er helt uvanlig at de parrer noen raser (miniatyrhunder) når de er 1-1,5 år.. ?

Personlig synes jeg tispene skal være rundt tre, jeg. Man har fremdeles mulighet å ha noen kull på henne, men hun er voksen i kropp og sjel når man setter igang med dette.

Susanne

Jeg har også ett inntrykk av at minitatyrhunder parres tidligere enn en god del andre raser, sånn generelt...

Greit nok, små hunder er nok tidligere ferdige i kroppen enn større raser, men så skal man jo vurdere psykisk modenhet også...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vell NKK satt en nedre grense på tidligst 18 måneder, eventuelt tidligst 2 løpetid ? Eller har de forandret på reglene? :)

det vil si at tispen vår som hadde løpetid når hun var 6 mnd, kan parres ved andre løpetid? Det er jo sykt...... tispen vil jo ikke være mer en kanskje toppen over året. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det vil si at tispen vår som hadde løpetid når hun var 6 mnd, kan parres ved andre løpetid? Det er jo sykt...... tispen vil jo ikke være mer en kanskje toppen over året. :)

Blondie er 13 mnd nå og har sin andre løpetid. Kunne ikke falt meg inn å parre henne nå! Vesle spirrevippen og drittungen. Er jo ikke så veldig langt over å være valp selv jo! :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er egentlig småhunder så mye kjappere ferdig i kroppen enn store hunder, eller er det bare at det er mindre synlig på det små? Min Knøttis ble jo ikke mer enn 16 mnd. men hun var veldig langt i fra ferdig utviklet i kroppen sin. Det samme så jeg på Cavalieren jeg hadde tidligere, hun slutta ikke å endre seg og bli mer voksen i kroppen før hun var nesten tre år hun.

Edit: I følge de reglene der så kunne jeg ha avlet på knøttis på andre løpetid, hun fikk den da hun var 8 mnd. Yey.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet paradoks er jo også at mange små hunder faktisk lever lengre enn de større... Hvorfor kan man DA ikke vente med å avle på dem til de også er 2-3 år gamle?

Med den stressen endel oppdrettere har, så har tispen hatt sine "obligatoriske" 5 kull når hun er 6 år gammel, men er fremdeles ikke engang halvveis i livet. Hvorfor ikke skyve på alt det der littegranne?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alt går som planlagt her så parrer jeg C på fjerde løpetid. Med den syklusen hun har startet så vil hun da være ca 2 1/2 når hun får sitt første kull. Mer enn tidlig nok synes jeg. Spesielt med tanke på hvor mye Freya endret seg fram til hun ble 2 år, og Freya var langt tidligere utviklet på de fleste områder enn hva C er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...