Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen har det verre


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Man har jo tidvis diskutert NKKs avlskriterier her på forumet. En liten sammenligning fra over dammen:

"Keep in mind that AKC Rules do not allow, except with special documentation, the registration of a litter out of a dam less than 8 months or more than 12 years of age at the time of mating, or by a sire less than 7 months or more than 12 years of age at the time of mating."

http://www.akc.org/breeders/resources/guid..._dog/step_7.cfm

Jeg kan imidlertid ikke fatte og begripe at en såkalt seriøs organisasjon som en nasjonal kennelklubb skal være kan godta parringer på 8 måneder gamle tisper! Eller 12 år gamle sådanne. Huff og huff sier jeg bare...

Skrevet

Men hvis du ser litt omkring i miniatyrhundmiljøet, så skjønner du kanskje det...

(Dog synes jeg det er fryktelig at ikke AKC faktisk kunne si i hvertfall 18 mndr, da!)

Susanne

Skrevet

At det finnes useriøse oppdrettere som nok kan finne på og gjøre det er jo en sak, men de får jo faktisk velsignelse av kennelklubben. Når det er sagt, så har vel ikke NKK noen nedre grense i det hele tatt? Kanskje fordi de ikke har et problem med det, men..

Skrevet

Tja, NKK sier: "- Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet."

Så en tispe som får første løpetid når hun er 6 mndr, og den andre når hun er 12 mndr vil kunne parres iflg. NKK, og likevel vil det være etisk riktig å gjøre det..

Og jeg tror ikke at det er helt uvanlig at de parrer noen raser (miniatyrhunder) når de er 1-1,5 år.. ?

Personlig synes jeg tispene skal være rundt tre, jeg. Man har fremdeles mulighet å ha noen kull på henne, men hun er voksen i kropp og sjel når man setter igang med dette.

Susanne

Skrevet
*klipp*

Og jeg tror ikke at det er helt uvanlig at de parrer noen raser (miniatyrhunder) når de er 1-1,5 år.. ?

Personlig synes jeg tispene skal være rundt tre, jeg. Man har fremdeles mulighet å ha noen kull på henne, men hun er voksen i kropp og sjel når man setter igang med dette.

Susanne

Jeg har også ett inntrykk av at minitatyrhunder parres tidligere enn en god del andre raser, sånn generelt...

Greit nok, små hunder er nok tidligere ferdige i kroppen enn større raser, men så skal man jo vurdere psykisk modenhet også...?

Skrevet
Nå har vell NKK satt en nedre grense på tidligst 18 måneder, eventuelt tidligst 2 løpetid ? Eller har de forandret på reglene? :)

det vil si at tispen vår som hadde løpetid når hun var 6 mnd, kan parres ved andre løpetid? Det er jo sykt...... tispen vil jo ikke være mer en kanskje toppen over året. :)

Skrevet
det vil si at tispen vår som hadde løpetid når hun var 6 mnd, kan parres ved andre løpetid? Det er jo sykt...... tispen vil jo ikke være mer en kanskje toppen over året. :)

Blondie er 13 mnd nå og har sin andre løpetid. Kunne ikke falt meg inn å parre henne nå! Vesle spirrevippen og drittungen. Er jo ikke så veldig langt over å være valp selv jo! :shocked:

Skrevet

Aynï hadde løpetid for noen mnd siden, så stoppet den litt opp, og hun fikk den igjen nå i julen. Kanskje jeg skulle parret henne da; det ville jo vært genialt! :rolleyes:

Skrevet

Men er egentlig småhunder så mye kjappere ferdig i kroppen enn store hunder, eller er det bare at det er mindre synlig på det små? Min Knøttis ble jo ikke mer enn 16 mnd. men hun var veldig langt i fra ferdig utviklet i kroppen sin. Det samme så jeg på Cavalieren jeg hadde tidligere, hun slutta ikke å endre seg og bli mer voksen i kroppen før hun var nesten tre år hun.

Edit: I følge de reglene der så kunne jeg ha avlet på knøttis på andre løpetid, hun fikk den da hun var 8 mnd. Yey.

Skrevet

Et annet paradoks er jo også at mange små hunder faktisk lever lengre enn de større... Hvorfor kan man DA ikke vente med å avle på dem til de også er 2-3 år gamle?

Med den stressen endel oppdrettere har, så har tispen hatt sine "obligatoriske" 5 kull når hun er 6 år gammel, men er fremdeles ikke engang halvveis i livet. Hvorfor ikke skyve på alt det der littegranne?

Susanne

Skrevet

Hvis alt går som planlagt her så parrer jeg C på fjerde løpetid. Med den syklusen hun har startet så vil hun da være ca 2 1/2 når hun får sitt første kull. Mer enn tidlig nok synes jeg. Spesielt med tanke på hvor mye Freya endret seg fram til hun ble 2 år, og Freya var langt tidligere utviklet på de fleste områder enn hva C er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...