Gå til innhold
Hundesonen.no

Forstoppelse!


Recommended Posts

Skrevet

Lille Tinka på nesten 11 uker ble på den 30. veldig dårlig. Så vi dro til veterinær og fikk vite at det var forstoppelse, fikk parafin og sånn. Men den kvelden fikk hun bare ut en liten erte str. bærsjekladd. Så morgenen etter (etter litt mer parafin) tok jeg henne til veterinæren igjen.. der fikk hun klyster som virket kort etter. Den dagen var hun mye bedre, men pep når hun fikk press på magen. Hun er fortsatt sånn (dvs hun hyler omtrent). Også sover hun masse (mer enn vanlig) og når hun er våken sitter hun nesten bare, litt huket, som om hun har vondt i magen. Men hvis jeg masserer magen så syntes hun det er veldig deilig etterhvert (litt vondt i starten bare).

Burde jeg være bekymret? Eller tar det litt tid å bli frisk.. kan jo nevne at det er benrester som har forårsaket problemene.

Skrevet

Tok dyrlegen røntgen før det ble behandlet for forstoppelse? Og har det blitt tatt røntgen for å sjekke at alt har kommet ordentlig ut siden du merka på henne at hun ble bedre?

BC tispa mi hadde en alvorlig forstoppelse i vår/sommer, dyrlegen måtte knuse forstoppelsen fra utsiden og skrape det ut med fingeren med god hjelp av klyster,glidemiddel 3 dager på rad.. Det lukta skikkelig kloakk når den forstoppelsen først løsna :)

Skrevet

Røngten ble tatt første gangen og da konstaterte hun at det var benrester.. eller altså pulveriserte rester av sånn vanlige tyggebein (mener de er laget av skinn). Hun forklarte at denne kunne forårsake litt stopp i tarmene. Men idag har hun bærsjet tre ganger helt av seg selv og en gang ved hjelp av klyster.. og hun blir merkbart bedre etter å ha fått tømt seg litt. Så helt stopp kan det ikke være. Men det kan jo hende at det tar litt tid å få ut alle "benrestene".

Og nei, det har ikke blitt tatt røngten tilslutt. Men hun har jo vært bedre i perioder idag også. Løp etter familiehunden og herja og sånn. Men etter egen erfaring er mageknip noe som kan komme å gå.

Skrevet

Høres da ut som dere tar dette på alvor, selvom jeg ikke vil si at mageknip "kommer og går" på hunder sånn til vanlig. Det kan fort gå veldig galt. Små valper putter jo i seg all verdens og man bør nok være varsom med hva de får i seg.

Skrevet

Tja nå tenker jeg mer på at det er noen klumper som driver på vei ut av tarmen som kanskje kan raspe eller presse litt på. At det gjør litt vondt noen ganger, spesielt når hun plutselig får litt press på akkurat det stedet.

Har forresten kommet til å tenke på at hun har hostet litt etter å ha fått parafin... hun kan ikke å ha fått det i feil rør (altså rett ned i lungene)? At det kanskje er det som gjør så vondt. Dette er bare et forslag, men jeg vil jo gjerne at hun skal bli bra, det er ikke morsomt å se henne så dårlig.

Hmmm... begynner å lure på om det kanskje er redsel. Hun hadde et tilfelle igår i stallen hvor en hest "skuffet" henne avgårde med hoven. Hun tok ikke noe skade whatsoever av det men hun hylte veldig høyt og ble veldig redd. Og så kom det selvfølgelig en dum hund og skulle se hva som skjedde og det ble ganske mye.

Og jeg vet at hun har fått "ros" for å pipe. Ved at søsteren min bare har gått vekk/sluttet å ta på henne hvis hun har pepet. Og hun piper liksom bare jeg løfter henne. Men gjøre jeg det flere ganger på rad så slutter hun.

Hva kan det være?

Skrevet

Ånei.. god bedring med henne!

Hvis hun ikke er bedre imorgen ville jeg tatt henne til veterinær igjen... Krysser fingre :)

(Sånn OT siden jeg vet du bor i Bærum, hvilken stall er det du holder til i? Jeg har hest i Sørkedalen... Unnskyld OT en..)

Skrevet
Ånei.. god bedring med henne!

Hvis hun ikke er bedre imorgen ville jeg tatt henne til veterinær igjen... Krysser fingre :)

(Sånn OT siden jeg vet du bor i Bærum, hvilken stall er det du holder til i? Jeg har hest i Sørkedalen... Unnskyld OT en..)

Jeg holdt til på Østern Brug.. men nå er jeg i en stall ved Skui, Solvang tror jeg det heter. Har ikke egen hest da, men venninna mi har kjøpt tilbake gamle ponnien så når den kommer skal jeg ha ansvar for den på en måte da. Litt mer OT.. har du egen hest?

Skrevet

Stakkar liten. Tequila min hadde noen små forstoppelser etter operasjonene hun hadde i sommer og da fungerte det med sviskeyoughurt. Bare bittelitt. Et par T-skjeèr eller noe...

OT her også, men på Østern Brug red jeg og for noen år siden. :)

Skrevet

Hun er skikkelig rar! Hun går og løper uten å pipe men plukker jeg henne opp hyler hun. Og når hun ligger helt for seg selv kan hun plutselig hyle og sånn når hun flytter litt på seg.

Hva kan det være? Er hun helt sjokkskadet og blir redd for alt..? Eller er det rett og slett smertene??

Skrevet
Hun er skikkelig rar! Hun går og løper uten å pipe men plukker jeg henne opp hyler hun. Og når hun ligger helt for seg selv kan hun plutselig hyle og sånn når hun flytter litt på seg.

Hva kan det være? Er hun helt sjokkskadet og blir redd for alt..? Eller er det rett og slett smertene??

Da ville jeg skaffet time til vet i dag med røntgen og full undersøkelse.

Skrevet

Nå er vi nok flere småbekymrete soniser, nei, doggiser som venter i spenning. Hvordan går det med nurket?

Skrevet

Bekymret ja... :ahappy:

OT igjen - ja har en fulblods :P

Hehe men vi får diskutere hest en annen gang, kanskje vi kan møtes når jeg får valp etterhvert

Skrevet

Kjenner jeg blir litt urolig her jeg også. MEN, det er siste helgen før alt starter igjen. Så kanskje de er ute på hyttetur uten nettilgang?

Skrevet

Vi var en tur på hytta ja.. så null internett. Men der fikk vi besøkt en kjempeflink veterinær som tok røntgen og alt.. det viste seg at det enten er noe ala leg pertis (genetisk feil på knoklene eller noe) eller betennelse. Men jeg setter en finger på betennelse siden hun etter å ha gått på antibiotika i to dager løper rundt som bare det!

Så det var nok ikke forstoppelse i det hele tatt. Men forhåpentligvis ikke noe arvelig "dritt"!

Men hun er spretten som bare det nå :ahappy:

Skrevet

Godt å høre at hun virker bedre. Man får satse på at det "bare" var betennelse, og ikke noe mer alvorlig :ahappy:

Skrevet
Vi var en tur på hytta ja.. så null internett. Men der fikk vi besøkt en kjempeflink veterinær som tok røntgen og alt.. det viste seg at det enten er noe ala leg pertis (genetisk feil på knoklene eller noe) eller betennelse. Men jeg setter en finger på betennelse siden hun etter å ha gått på antibiotika i to dager løper rundt som bare det!

Så det var nok ikke forstoppelse i det hele tatt. Men forhåpentligvis ikke noe arvelig "dritt"!

Men hun er spretten som bare det nå :)

Oh! Jeg er jo synsk!! Yey me!

Men altså, supert at alt står bra til med frøkna! Et tips, start aldri sånne tråder UTEN å gi beskjed om at du har et liv utenom som du forsvinner til i noen dager. Vi blir så bekymret ser du :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...