Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo Canario, Presa Canario


thomas84

Recommended Posts

Skrevet

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Skrevet
Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Hva står NHL for? :D

Skrevet

Jeg siterer en som har god peilig på Dogo/Presa her, for de som er interresert:

Forskjellen på Dogo Canario og Presa Canario.

Forskjellen på disse to molosser rasene ligger mye i dens historikk, og hvordan oppdrettere startet med å gå hver sin vei mot slutten av den offisielle rekonstruksjonsperioden.

Presaen har sitt utspring på de kanariske øyene med hovedsak Tenerife og Gran Canaria og en historie helt tilbake til 1500 tallet. I flere århundrer har presaen hatt flere oppgaver, blant disse var å vokte gårdene, tilintetgjøre ville hunder og fange og holde fast kveg.

På 1900 tallet minsket bestanden sterkt og rasen var i ferd med å dø ut. På midten av sytti tallet startet en rekke oppdrettere med en langsiktig jobb for å rekonstruere og redde rasen.

Noen gjenlevende individer ble brukt til å krysset med andre renrasede individer som: Engels Bulldog, Spansk Mastiff, Grand Danois, Bullterrier og ikke minst den spesielle og sjeldne Perro de Ganado Majorero. Majoreroen ble hentet fra øya Fuerteventura, hvor den har levd siden 1400 tallet. Majoreroen var en viktig brikke i rekonstruksjonen av Presaen og den stod også for mye av de egenskapene Presaen skulle ha når det kommer til bruksegenskapene. Skeptisk og usosial, samt en meget god vokter med et hardt temperament var stikkord. Fila Brasileiro, Pitbull, Napolitansk mastiff, Bullmastiff m. fl. har også blitt brukt i noen linjer men dette er kun i veldig liten grad og mest på Gran Canaria.

I 1989 ble Presa Canario godkjent som en offisiell rase i Spania og fikk sin egen rasestandard.

I etterkant av dette så begynte også oppdrettere å bli uenig med hvordan veien skulle bli videre. Rasen hadde jo, selv om den nå var godkjent en lang vei å gå for å kunne komme til en homogen uniform.

Uavhengig av uenigheten gikk jobben videre mot en godkjenning i FCI.

I 2001 godkjente FCI rasen og Dogo Canario ble offisielt født.

Senere undersøkelser viser at den spanske Presa Canario klubben allerede på ett mye tidligere tidspunkt hadde jobbet for navnet Dogo Canario.

Sitert fra Irema Curtó Kennels hjemmeside:

In Santa Cruz de Tenerife, day 25 May 2000, before Lucas Raya Medina, Notary of the Illustrious College of Las Palmas (Gran Canaria) and resident in Santa Cruz de Tenerife "IS MAKE PUBLIC UNDER NUMBER 2334, THE AGREEMENT ADOPTED BY UNANIMOUSLY IN ORDINARY GENERAL ASSEMBLY CELEBRATED IN THE SOCIAL SEAT BY THE SPANISH CLUB Of THE PERRO DE PRESA CANARIO, WITH DATE 27 NOVEMBER OF 1998, IN WHICH WAS ACCORDED TO ADOPT LIKE DENOMINATION OF THEIR DOG, INSTEAD OF PRESA CANARIO, THE ONE OF DOGO CANARIO".

Siden oppdretter miljøet var allerede godt splittet, var det også til manges overraskelse når FCI godkjente dette navnet og med en forandret rasestandard.

De største forandringene som ble gjort var eliminering av fargen sort og endring på størrelsen. Fargen sort stammer hovedsaklig fra Grand Danois og Ganado Majorero. Hvit er også mindre ønsket hos Dogo Canario, hvor standarden sier at det kan forekomme, men det er ønskelig med så lite som mulig.

I Presa Canario rasestandard er det godkjent med opptil 30% hvitt. Hvite sokker, hvit Blaze, hvit på større deler av bryst samt hvitt rundt nakken forekommer ofte hos presaen, men er sterkt uønsket hos Dogo.

Det hvite stammer fra Bullterrier og Engelsk Bulldog.

Størrelsen ble endret hos Dogo Canario, og i dens standard er det nå kun minimumsvekt som gjelder. Altså, ingen øvre grense.

Utover dette så er det detaljer som er endret og/eller skrevet om. Og på den måten gir også rom for andre tolkninger av rasestandarden.

Oppdrettere og raseentusiaster gikk fra dette tidspunktet hver sin vei nå som det hadde kommet ett klart skille. Mange valgte å følge den nye Dogo Canario, nå godkjent i FCI, mens andre valgte å fortsette med den tradisjonelle og opprinnelige Presa Canario.

Underveis i alt dette så fantes det også Presa Canario oppdrettere andre steder i verden. Hunder ble eksportert til alle verdenshjørner både under og etter rekonstruksjonen.

Mange av disse oppdretterne fortsatte med å krysse inn andre renrasede hunder, og for enkelte ble det også veldig mye. Altså, det var også en form for egen ”uniformering” på utsiden av de kanariske øyer.

Det ble benyttet mye Bullmastiff, Napolitanske Mastiff, Dogge de Bordeaux, Rhodesian Ridgeback med flere.

På de årene hvor disse to har gått i hver sin retning så ser man en større og større forskjell på det som har blitt to forskjellige raser.

Forskjellen på selektering av avlsdyr hos disse to rasene ble stadig større. Dogo Canario ble kalt en showdog, mens Presa Canario forble vokterhunden hvor dens bruksegenskaper fortsatt ble vektlagt.

Over noen generasjoner så endrer både hundens mentalitet og utseende seg. Man har selvsagt mange likhetstrekk, og dette vil man ha også i årene som kommer.

Likevel så har man de individuelle forskjellene, slik at variasjonen kan være stor.

I 2003 ble Presa Canario godkjent i United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register til å registrere sine Presaer. I årsskiftet 2007-2008 godkjente NHL i Norge og SHK i Sverige Presa Canario som egen rase.

2.november 2008 Kennel K9Madness v/ Toni Reistad

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...