Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo Canario, Presa Canario


thomas84

Recommended Posts

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Hva står NHL for? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer en som har god peilig på Dogo/Presa her, for de som er interresert:

Forskjellen på Dogo Canario og Presa Canario.

Forskjellen på disse to molosser rasene ligger mye i dens historikk, og hvordan oppdrettere startet med å gå hver sin vei mot slutten av den offisielle rekonstruksjonsperioden.

Presaen har sitt utspring på de kanariske øyene med hovedsak Tenerife og Gran Canaria og en historie helt tilbake til 1500 tallet. I flere århundrer har presaen hatt flere oppgaver, blant disse var å vokte gårdene, tilintetgjøre ville hunder og fange og holde fast kveg.

På 1900 tallet minsket bestanden sterkt og rasen var i ferd med å dø ut. På midten av sytti tallet startet en rekke oppdrettere med en langsiktig jobb for å rekonstruere og redde rasen.

Noen gjenlevende individer ble brukt til å krysset med andre renrasede individer som: Engels Bulldog, Spansk Mastiff, Grand Danois, Bullterrier og ikke minst den spesielle og sjeldne Perro de Ganado Majorero. Majoreroen ble hentet fra øya Fuerteventura, hvor den har levd siden 1400 tallet. Majoreroen var en viktig brikke i rekonstruksjonen av Presaen og den stod også for mye av de egenskapene Presaen skulle ha når det kommer til bruksegenskapene. Skeptisk og usosial, samt en meget god vokter med et hardt temperament var stikkord. Fila Brasileiro, Pitbull, Napolitansk mastiff, Bullmastiff m. fl. har også blitt brukt i noen linjer men dette er kun i veldig liten grad og mest på Gran Canaria.

I 1989 ble Presa Canario godkjent som en offisiell rase i Spania og fikk sin egen rasestandard.

I etterkant av dette så begynte også oppdrettere å bli uenig med hvordan veien skulle bli videre. Rasen hadde jo, selv om den nå var godkjent en lang vei å gå for å kunne komme til en homogen uniform.

Uavhengig av uenigheten gikk jobben videre mot en godkjenning i FCI.

I 2001 godkjente FCI rasen og Dogo Canario ble offisielt født.

Senere undersøkelser viser at den spanske Presa Canario klubben allerede på ett mye tidligere tidspunkt hadde jobbet for navnet Dogo Canario.

Sitert fra Irema Curtó Kennels hjemmeside:

In Santa Cruz de Tenerife, day 25 May 2000, before Lucas Raya Medina, Notary of the Illustrious College of Las Palmas (Gran Canaria) and resident in Santa Cruz de Tenerife "IS MAKE PUBLIC UNDER NUMBER 2334, THE AGREEMENT ADOPTED BY UNANIMOUSLY IN ORDINARY GENERAL ASSEMBLY CELEBRATED IN THE SOCIAL SEAT BY THE SPANISH CLUB Of THE PERRO DE PRESA CANARIO, WITH DATE 27 NOVEMBER OF 1998, IN WHICH WAS ACCORDED TO ADOPT LIKE DENOMINATION OF THEIR DOG, INSTEAD OF PRESA CANARIO, THE ONE OF DOGO CANARIO".

Siden oppdretter miljøet var allerede godt splittet, var det også til manges overraskelse når FCI godkjente dette navnet og med en forandret rasestandard.

De største forandringene som ble gjort var eliminering av fargen sort og endring på størrelsen. Fargen sort stammer hovedsaklig fra Grand Danois og Ganado Majorero. Hvit er også mindre ønsket hos Dogo Canario, hvor standarden sier at det kan forekomme, men det er ønskelig med så lite som mulig.

I Presa Canario rasestandard er det godkjent med opptil 30% hvitt. Hvite sokker, hvit Blaze, hvit på større deler av bryst samt hvitt rundt nakken forekommer ofte hos presaen, men er sterkt uønsket hos Dogo.

Det hvite stammer fra Bullterrier og Engelsk Bulldog.

Størrelsen ble endret hos Dogo Canario, og i dens standard er det nå kun minimumsvekt som gjelder. Altså, ingen øvre grense.

Utover dette så er det detaljer som er endret og/eller skrevet om. Og på den måten gir også rom for andre tolkninger av rasestandarden.

Oppdrettere og raseentusiaster gikk fra dette tidspunktet hver sin vei nå som det hadde kommet ett klart skille. Mange valgte å følge den nye Dogo Canario, nå godkjent i FCI, mens andre valgte å fortsette med den tradisjonelle og opprinnelige Presa Canario.

Underveis i alt dette så fantes det også Presa Canario oppdrettere andre steder i verden. Hunder ble eksportert til alle verdenshjørner både under og etter rekonstruksjonen.

Mange av disse oppdretterne fortsatte med å krysse inn andre renrasede hunder, og for enkelte ble det også veldig mye. Altså, det var også en form for egen ”uniformering” på utsiden av de kanariske øyer.

Det ble benyttet mye Bullmastiff, Napolitanske Mastiff, Dogge de Bordeaux, Rhodesian Ridgeback med flere.

På de årene hvor disse to har gått i hver sin retning så ser man en større og større forskjell på det som har blitt to forskjellige raser.

Forskjellen på selektering av avlsdyr hos disse to rasene ble stadig større. Dogo Canario ble kalt en showdog, mens Presa Canario forble vokterhunden hvor dens bruksegenskaper fortsatt ble vektlagt.

Over noen generasjoner så endrer både hundens mentalitet og utseende seg. Man har selvsagt mange likhetstrekk, og dette vil man ha også i årene som kommer.

Likevel så har man de individuelle forskjellene, slik at variasjonen kan være stor.

I 2003 ble Presa Canario godkjent i United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register til å registrere sine Presaer. I årsskiftet 2007-2008 godkjente NHL i Norge og SHK i Sverige Presa Canario som egen rase.

2.november 2008 Kennel K9Madness v/ Toni Reistad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...