Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo Canario, Presa Canario


thomas84

Recommended Posts

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Hva står NHL for? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg siterer en som har god peilig på Dogo/Presa her, for de som er interresert:

Forskjellen på Dogo Canario og Presa Canario.

Forskjellen på disse to molosser rasene ligger mye i dens historikk, og hvordan oppdrettere startet med å gå hver sin vei mot slutten av den offisielle rekonstruksjonsperioden.

Presaen har sitt utspring på de kanariske øyene med hovedsak Tenerife og Gran Canaria og en historie helt tilbake til 1500 tallet. I flere århundrer har presaen hatt flere oppgaver, blant disse var å vokte gårdene, tilintetgjøre ville hunder og fange og holde fast kveg.

På 1900 tallet minsket bestanden sterkt og rasen var i ferd med å dø ut. På midten av sytti tallet startet en rekke oppdrettere med en langsiktig jobb for å rekonstruere og redde rasen.

Noen gjenlevende individer ble brukt til å krysset med andre renrasede individer som: Engels Bulldog, Spansk Mastiff, Grand Danois, Bullterrier og ikke minst den spesielle og sjeldne Perro de Ganado Majorero. Majoreroen ble hentet fra øya Fuerteventura, hvor den har levd siden 1400 tallet. Majoreroen var en viktig brikke i rekonstruksjonen av Presaen og den stod også for mye av de egenskapene Presaen skulle ha når det kommer til bruksegenskapene. Skeptisk og usosial, samt en meget god vokter med et hardt temperament var stikkord. Fila Brasileiro, Pitbull, Napolitansk mastiff, Bullmastiff m. fl. har også blitt brukt i noen linjer men dette er kun i veldig liten grad og mest på Gran Canaria.

I 1989 ble Presa Canario godkjent som en offisiell rase i Spania og fikk sin egen rasestandard.

I etterkant av dette så begynte også oppdrettere å bli uenig med hvordan veien skulle bli videre. Rasen hadde jo, selv om den nå var godkjent en lang vei å gå for å kunne komme til en homogen uniform.

Uavhengig av uenigheten gikk jobben videre mot en godkjenning i FCI.

I 2001 godkjente FCI rasen og Dogo Canario ble offisielt født.

Senere undersøkelser viser at den spanske Presa Canario klubben allerede på ett mye tidligere tidspunkt hadde jobbet for navnet Dogo Canario.

Sitert fra Irema Curtó Kennels hjemmeside:

In Santa Cruz de Tenerife, day 25 May 2000, before Lucas Raya Medina, Notary of the Illustrious College of Las Palmas (Gran Canaria) and resident in Santa Cruz de Tenerife "IS MAKE PUBLIC UNDER NUMBER 2334, THE AGREEMENT ADOPTED BY UNANIMOUSLY IN ORDINARY GENERAL ASSEMBLY CELEBRATED IN THE SOCIAL SEAT BY THE SPANISH CLUB Of THE PERRO DE PRESA CANARIO, WITH DATE 27 NOVEMBER OF 1998, IN WHICH WAS ACCORDED TO ADOPT LIKE DENOMINATION OF THEIR DOG, INSTEAD OF PRESA CANARIO, THE ONE OF DOGO CANARIO".

Siden oppdretter miljøet var allerede godt splittet, var det også til manges overraskelse når FCI godkjente dette navnet og med en forandret rasestandard.

De største forandringene som ble gjort var eliminering av fargen sort og endring på størrelsen. Fargen sort stammer hovedsaklig fra Grand Danois og Ganado Majorero. Hvit er også mindre ønsket hos Dogo Canario, hvor standarden sier at det kan forekomme, men det er ønskelig med så lite som mulig.

I Presa Canario rasestandard er det godkjent med opptil 30% hvitt. Hvite sokker, hvit Blaze, hvit på større deler av bryst samt hvitt rundt nakken forekommer ofte hos presaen, men er sterkt uønsket hos Dogo.

Det hvite stammer fra Bullterrier og Engelsk Bulldog.

Størrelsen ble endret hos Dogo Canario, og i dens standard er det nå kun minimumsvekt som gjelder. Altså, ingen øvre grense.

Utover dette så er det detaljer som er endret og/eller skrevet om. Og på den måten gir også rom for andre tolkninger av rasestandarden.

Oppdrettere og raseentusiaster gikk fra dette tidspunktet hver sin vei nå som det hadde kommet ett klart skille. Mange valgte å følge den nye Dogo Canario, nå godkjent i FCI, mens andre valgte å fortsette med den tradisjonelle og opprinnelige Presa Canario.

Underveis i alt dette så fantes det også Presa Canario oppdrettere andre steder i verden. Hunder ble eksportert til alle verdenshjørner både under og etter rekonstruksjonen.

Mange av disse oppdretterne fortsatte med å krysse inn andre renrasede hunder, og for enkelte ble det også veldig mye. Altså, det var også en form for egen ”uniformering” på utsiden av de kanariske øyer.

Det ble benyttet mye Bullmastiff, Napolitanske Mastiff, Dogge de Bordeaux, Rhodesian Ridgeback med flere.

På de årene hvor disse to har gått i hver sin retning så ser man en større og større forskjell på det som har blitt to forskjellige raser.

Forskjellen på selektering av avlsdyr hos disse to rasene ble stadig større. Dogo Canario ble kalt en showdog, mens Presa Canario forble vokterhunden hvor dens bruksegenskaper fortsatt ble vektlagt.

Over noen generasjoner så endrer både hundens mentalitet og utseende seg. Man har selvsagt mange likhetstrekk, og dette vil man ha også i årene som kommer.

Likevel så har man de individuelle forskjellene, slik at variasjonen kan være stor.

I 2003 ble Presa Canario godkjent i United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register til å registrere sine Presaer. I årsskiftet 2007-2008 godkjente NHL i Norge og SHK i Sverige Presa Canario som egen rase.

2.november 2008 Kennel K9Madness v/ Toni Reistad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...