Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo Canario, Presa Canario


thomas84

Recommended Posts

Skrevet

Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Skrevet
Presa canario og Dogo canario er ikke samme rase. Presaen er godkjent i NHL og Dogoen i NKK. De har vel samme opprinnelse, men har utviklet seg i to forskjellige retninger avlsmessig, hvor dogoen er større. Sikkert mye mer som skiller dem, men det får de som virkelig kan det ta seg av. :D

Hva står NHL for? :D

Skrevet

Jeg siterer en som har god peilig på Dogo/Presa her, for de som er interresert:

Forskjellen på Dogo Canario og Presa Canario.

Forskjellen på disse to molosser rasene ligger mye i dens historikk, og hvordan oppdrettere startet med å gå hver sin vei mot slutten av den offisielle rekonstruksjonsperioden.

Presaen har sitt utspring på de kanariske øyene med hovedsak Tenerife og Gran Canaria og en historie helt tilbake til 1500 tallet. I flere århundrer har presaen hatt flere oppgaver, blant disse var å vokte gårdene, tilintetgjøre ville hunder og fange og holde fast kveg.

På 1900 tallet minsket bestanden sterkt og rasen var i ferd med å dø ut. På midten av sytti tallet startet en rekke oppdrettere med en langsiktig jobb for å rekonstruere og redde rasen.

Noen gjenlevende individer ble brukt til å krysset med andre renrasede individer som: Engels Bulldog, Spansk Mastiff, Grand Danois, Bullterrier og ikke minst den spesielle og sjeldne Perro de Ganado Majorero. Majoreroen ble hentet fra øya Fuerteventura, hvor den har levd siden 1400 tallet. Majoreroen var en viktig brikke i rekonstruksjonen av Presaen og den stod også for mye av de egenskapene Presaen skulle ha når det kommer til bruksegenskapene. Skeptisk og usosial, samt en meget god vokter med et hardt temperament var stikkord. Fila Brasileiro, Pitbull, Napolitansk mastiff, Bullmastiff m. fl. har også blitt brukt i noen linjer men dette er kun i veldig liten grad og mest på Gran Canaria.

I 1989 ble Presa Canario godkjent som en offisiell rase i Spania og fikk sin egen rasestandard.

I etterkant av dette så begynte også oppdrettere å bli uenig med hvordan veien skulle bli videre. Rasen hadde jo, selv om den nå var godkjent en lang vei å gå for å kunne komme til en homogen uniform.

Uavhengig av uenigheten gikk jobben videre mot en godkjenning i FCI.

I 2001 godkjente FCI rasen og Dogo Canario ble offisielt født.

Senere undersøkelser viser at den spanske Presa Canario klubben allerede på ett mye tidligere tidspunkt hadde jobbet for navnet Dogo Canario.

Sitert fra Irema Curtó Kennels hjemmeside:

In Santa Cruz de Tenerife, day 25 May 2000, before Lucas Raya Medina, Notary of the Illustrious College of Las Palmas (Gran Canaria) and resident in Santa Cruz de Tenerife "IS MAKE PUBLIC UNDER NUMBER 2334, THE AGREEMENT ADOPTED BY UNANIMOUSLY IN ORDINARY GENERAL ASSEMBLY CELEBRATED IN THE SOCIAL SEAT BY THE SPANISH CLUB Of THE PERRO DE PRESA CANARIO, WITH DATE 27 NOVEMBER OF 1998, IN WHICH WAS ACCORDED TO ADOPT LIKE DENOMINATION OF THEIR DOG, INSTEAD OF PRESA CANARIO, THE ONE OF DOGO CANARIO".

Siden oppdretter miljøet var allerede godt splittet, var det også til manges overraskelse når FCI godkjente dette navnet og med en forandret rasestandard.

De største forandringene som ble gjort var eliminering av fargen sort og endring på størrelsen. Fargen sort stammer hovedsaklig fra Grand Danois og Ganado Majorero. Hvit er også mindre ønsket hos Dogo Canario, hvor standarden sier at det kan forekomme, men det er ønskelig med så lite som mulig.

I Presa Canario rasestandard er det godkjent med opptil 30% hvitt. Hvite sokker, hvit Blaze, hvit på større deler av bryst samt hvitt rundt nakken forekommer ofte hos presaen, men er sterkt uønsket hos Dogo.

Det hvite stammer fra Bullterrier og Engelsk Bulldog.

Størrelsen ble endret hos Dogo Canario, og i dens standard er det nå kun minimumsvekt som gjelder. Altså, ingen øvre grense.

Utover dette så er det detaljer som er endret og/eller skrevet om. Og på den måten gir også rom for andre tolkninger av rasestandarden.

Oppdrettere og raseentusiaster gikk fra dette tidspunktet hver sin vei nå som det hadde kommet ett klart skille. Mange valgte å følge den nye Dogo Canario, nå godkjent i FCI, mens andre valgte å fortsette med den tradisjonelle og opprinnelige Presa Canario.

Underveis i alt dette så fantes det også Presa Canario oppdrettere andre steder i verden. Hunder ble eksportert til alle verdenshjørner både under og etter rekonstruksjonen.

Mange av disse oppdretterne fortsatte med å krysse inn andre renrasede hunder, og for enkelte ble det også veldig mye. Altså, det var også en form for egen ”uniformering” på utsiden av de kanariske øyer.

Det ble benyttet mye Bullmastiff, Napolitanske Mastiff, Dogge de Bordeaux, Rhodesian Ridgeback med flere.

På de årene hvor disse to har gått i hver sin retning så ser man en større og større forskjell på det som har blitt to forskjellige raser.

Forskjellen på selektering av avlsdyr hos disse to rasene ble stadig større. Dogo Canario ble kalt en showdog, mens Presa Canario forble vokterhunden hvor dens bruksegenskaper fortsatt ble vektlagt.

Over noen generasjoner så endrer både hundens mentalitet og utseende seg. Man har selvsagt mange likhetstrekk, og dette vil man ha også i årene som kommer.

Likevel så har man de individuelle forskjellene, slik at variasjonen kan være stor.

I 2003 ble Presa Canario godkjent i United Kennel Club og flere begynte å bruke UKC sitt register til å registrere sine Presaer. I årsskiftet 2007-2008 godkjente NHL i Norge og SHK i Sverige Presa Canario som egen rase.

2.november 2008 Kennel K9Madness v/ Toni Reistad

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...