Gå til innhold
Hundesonen.no

Får vel fortelle litt om meg selv...


Mardina

Recommended Posts

Nja, jeg er ikke akkurat ny her, men tenkte nå at jeg kunne fortelle litt om meg selv i hvert fall... for de som er nysgjerrige :)

Jeg har rukket å bli 29 år nå (uff, blir 30 neste år! :P), er opprinnelig bergenser. Men nå bor jeg sammen med min herlige kjæreste på Gran på Hadeland. Og her trives jeg veldig godt. Føler at det er her jeg skal være.

Jeg har vært hundeinteressert siden jeg var 15-16 år gammel. Da begynnte jeg å passe diverse nabohunder i tillegg til å saumfare alle hundebøker jeg kom over... :P

I mange år passet jeg naboens Golden Retriever Bella, da jeg ikke synes de var særlig flink til å ta seg av henne selv. Det var jeg som gikk mest tur med henne, tok pelsstellet og kjøpte ting til ho.

Bella var en hund som ikke kunne noe som helst, bortsett fra sitt, men likevel var hun snill som dagen var lang og man kunne gjøre hva man ville med ho nesten. En herlig hund, som jeg har mange gode minner sammen med. Bella døde rundt 9 år gammel, av kreft... :P Og jeg fikk aldri sagt farvel med ho, fordi alt gikk så fort, når hun ble akutt syk. Jeg savner ho enda, den dag i dag...

Etter hvert begynnte jeg også å passe en storpuddel hann, Caso. Eieren hadde sett meg rundt i nabolaget og lurte på om jeg ville hjelpe hun med hundepass av og til. Og det sa jo ikke jeg nei til. Caso var en herlig hund det også, som gjorde at jeg fikk sansen for Storpuddelen som rase.

Etter mange år med masing på mine foreldre, fikk jeg endelig min egen hund i 1996. Det ble en Airedale Terrier fra Elmina kennel på Os utenfor Bergen. På papiret het hun Elmina`s Star Quality, men til daglig het hun Dina.

Dina var en herlig hund og jeg har masse gode minner med henne. Ho var rar på sin måte, hun var jo tross alt TERRIER, med alt det innebærer.... :P Dere som har terrier(e), vet sikkert hva det innebærer!: :P

I 12 år og vel 1 mnd hadde jeg Dina ved min side. Den 13 november 2008 måtte jeg ta den tunge turen til dyrlegen, for å avlive ho... :P:P Da hadde ho slitt med flere helseproblemer i lang tid. Mest sannsynlig hadde hun fått kreft. I tillegg hadde hun HD(hofteleddsdysplasi)middels grad, som etter hvert utviklet seg til gikt i bakbeina. På sine eldre dager hadde hun store problemer med å bevege seg på parketten hjemme. Sklei hun på parketten og ut i spagaten, så kom hun seg ikke opp igjen på egen hånd.... :P Det var rett og slett for vondt.. Stakkar jenta mi! :P

I tillegg hadde hun av og til uhell innendørs, hvor hun ikke klarte å holde seg...

Så alt i alt fant jeg ut at hun skulle få slippe å lide mer. Nå har hun det godt der hun er nå, selv om savnet etter Dina fortsatt er sterkt... :P Hun var tross alt min beste venn 1 over 12 år.

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund med det første. Jeg må komme meg skikkelig over tapet av Dina først + at jeg ønsker å være uten hund en stund også. Jeg kommer nok til å få meg ny hund etterhvert, men når det blir aner jeg ikke. I tillegg er det jo så innmari mange fine hunderraser der ute, så sånn sett blir det ikke lett å velge... Hehe!

Men jeg vil ALLLTID være hundeinteressert og blir å finne på dette forumet innimellom. Det er utrolig mange koselige folk her inne, med flotte hunder :P :P

Vel, dette ble et langt innlegg, men det er i hvert fall litt om meg og mitt :P Så ønsker jeg alle på Doggis en flott jul og et godt nytt år... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg ;)

Min bestemor har hatt to Airedale Terriere, Troy og Kira. Troy døde for tyve år siden, og var blant annet norsk champion(og et eller to championat til fra norden). (jeg husker han knapt, og nå er jeg 23). Kira døde for ca ti år siden...du verden, er det virkelig SÅ lenge siden ja?? Koslige hunder, jeg har hatt mange fine stunder med de ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...