Gå til innhold
Hundesonen.no

valp som vegrer seg for å gå ut sånn plutselig


aljoscha

Recommended Posts

Jeg og samboeren min hentet vår lille Boston Terrier valp forgje søndag. Han er 2 måneder og 1 uke gammel og kommer fra en familie med barn og katt og 2 hunder (foreldrene). De første dagene var han kjempe flink og gjorde for det meste fra seg ute. Vi lot han gå fritt i hagen da vi har hage med gjerde rundt hele, og han koste seg første dagene, selvom det er kaldt på magen. Men så på tirsdag begynnte han å få mer og mer angst for å gå ut, vi har prøvd med alt, godbit når han gjør fra seg ute og alt (kjefter ikke når han gjør det inne). Men i dag vil han ikke ut i det hele tatt, vi har prøvd men han skjelver så fryktelig og bare piper, begynnte med skjelvingen i går. Vi trodde kanskje han var kald, men tror egentlig det er angst. Vet ikke hva som har sjedd og hva vi kan gjøre. Om han er redd ruskeværet så er jo ikke det noe vi kan vente på at skal gå bort for vinteren har jo nettop begynnt. Er det noen som har lignende erfaring å dele eller tips om hva vi kan gjøre? Alt gikk så bra de første dagene, og nå er vi litt bekymret for at noe har skjedd han! Håper noen kan svare:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi går med han i hagen, og leker og løper litt å sånn, og de første dagene var han helt med men nå står han bare å skjelver så hva annet kan det være en angst?? (altså å være redd, sorry om jeg bruker ordet angst feil betydning, snakker ikke så mye norsk lenger:P).. tenker bare at han er redd kanskje.. vi er ute ca hver time, hver gang jeg ser han prøver å sette seg ned for å gjøre noe tar jeg han opp og ut, men han vil ikke. og de siste dagene prøver han ikke holde det inne en gang, han bare tisser her og der, og virker ikke osm han venter til han må skikkelig heller, siden det er veldig små og mange dammer.. vi har også vært å gått litt ute men det er enda værre en hagen, såtenkte vi liksom slkulle begynne med at han ble vant til å gå i hagen først.. (vi lar jo ike hunden være alene ute om du trodde det;))..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnetittelen for denne tråden er lite beskrivende. Fint om du bruker "edit"-knappen og endrer til noe mer beskrivende.

Dette innlegget vil bli slettet når dette er gjort. Send en PM eller "Report" innlegget.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da har vi vært hos dyrlege, har fått en antibiotika sprøyte og smertestillende. har vært ute nå og har gått greit. fikk også noe homeopatiske dråper som skal hjelpe så han ikke er så nervøs nå de første dagene og det ser ut til å virke veldig bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...