Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder som ikke liker tisper


-Mia

Recommended Posts

Skrevet

På et par måneders tid har nå hunden min (hovawarttispe 1,5 år) blitt angrepet av to ulike hannhunder. I det ene tilfellet var vi på trening og hunden min var i bånd, mens hannhunden slet seg fra sin eier og fløy på tispa mi. (hunden hadde i tidsrommet før angrepet knurret hver gang vi passerte de) I den andre episoden var begge hundene løse og hannhunden "kastet seg" på et tidspunkt over henne. Det jeg stusser litt over er at ingen av de to hannhundene hadde reagert negativt på tisper før, og begge hannhundeeierne ble like sjokkerte; "Dette er første gang han har reagert slik" og "Han pleier alltid å være snill med tisper"

Hva kan forklare dette? Jeg var av den oppfatningen at hundeaggresjon var mest tispe-tispe eller hannhund-hannhund? I tillegg hadde som sagt ingen av disse to hannene flydd på noen tispe før.

Kan det være at tispa mi sender noen "signaler" som trigger de på en eller annen måte?

Episodene har gjort inntrykk på meg, men hunden min ser heldigvis ikke ut til å ha tatt skade av episodene.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Skrevet
Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Kroppsspråket kan vel karakteriseres som litt frempå; "her kommer jeg, nå skal jeg snuse på deg - og så skal vi leke!".

Og hun har som regel halen høyt i været, uansett om vi er i nærområdet eller på nye steder. Det med stirring har jeg ikke reflektert over, men hun er generelt veeeldig interessert i andre hunder, så hun overser de ikke for å si det slik.

Hvor mye kan man egentlig lese ut fra haleføringen? Tror hun har litt høyt halefeste fra naturens side også..

De andre hannhundene var vel unghunder de også, type halvannet til to-tre år.

Kanskje hun er lesbisk? nei huff sorry :)

:o

Skrevet

Hovawarter kan have høj haleføring ja, og som du sige er er 2 andre unghunde, jeg har lagt mærke til at mange unghunde der ikke er vant til racer med høj/rejst haleføring ofte kan mistolke det, så det kan også være mistolkning fra deres side, kommer jo an på hvor mye de er socialiseret på forskellige racer, specielt hvis de er i, her kommer jeg perioden og ingen er større eller mere dominant end mig.

Skrevet

En hoffe på den alderen du har Mia så har de ofte litt høy haleføring. Samt at, som Einstein&Charlie skrev, de to andre er fortsatt i unghundalderen også. Og i den alderen er de ofte litt uforutsigbare, nesten uansett rase. De fleste hundene er i sin siste modning og tror de er "tøffere enn toget".

Skrevet

Takk for svar begge to!Blir beroliget av å lese dette - og kan vel da slå meg til ro med at det nok var uheldige tilfeldigheter som har ført til disse episodene.

Dog er slike hendelser alltid kjipe - har man skikkelig uflaks kan jo hunden få varige mén av å bli angrepet slik, og det var det jeg var mest redd for - og som gjør at jeg har tenkt mye på det i ettertid. :icon_confused:

I tillegg kjenner jeg ikke så mange hoffer (dessverre!) så det er ikke alltid så lett å skille mellom hvilke trekk ved hunden min som er rasetypiske og hvilke som skyldes individet som sådan.

Skrevet

Vår akitatispe Ima ble angrepet av en golden-hanne på lydihghetskurs... Under hele kurset hadde hannen knurret mot henne, og likte tydeligvis ikke en stolt akita... Ima hadde vel ikke brydd seg så veldig, hun var vel mer interessert i godbitene ;-)

Siste kvelden skulle vi ha innkalling fra sitt og alle hadde hundene løse. Ima var en av de første som skulle kalles inn. Mens hun er på vei mot meg, stikker goldenen fra eieren og kaster seg over Ima. Ima blir bitt i foten før hun klarer å få tak i skinnet på hodet til goldenen. Der sitter hun bare foran hunden og holder tak... Eier til goldenen kommer til og tar tak i sin hund, men Ima holder fortsatt fast, helt til han piper... da slipper hun og snur ryggen til.

Men i ettertid er hun blitt "rasist" mot golden retrievere, spiller ingen rolle om det er tisper eller hanhunder.

Vet flere hunder som reagerer når de ser en akita, det er vel noe med den stolte holdningen, ørene fremover, halen friskt over ryggen...

Akita Eikou hadde en lite trivelig opplevelse i Tromsø i 2006. Vi sto i oppsamlingsringen og hun var så å si på topp løpetid. Foran hadde vi en american akita og bak en malamute, begge var hannhunder, og malamuten var så ufin at det var ubehagelig å stå der... Prøvde å be handler holde avstand, men til ingen nytte. Vi kom derfor litt nær american akita hannen ogås. Og han var ikke mye snillere. Så der sto hun, midt mellom to hannhunder som knurret og gjorde sitt beste for å få tak i henne. Etter dette liker hun ikke å få hunder for nærme i ringen, dessverre...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...