Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder som ikke liker tisper


-Mia

Recommended Posts

På et par måneders tid har nå hunden min (hovawarttispe 1,5 år) blitt angrepet av to ulike hannhunder. I det ene tilfellet var vi på trening og hunden min var i bånd, mens hannhunden slet seg fra sin eier og fløy på tispa mi. (hunden hadde i tidsrommet før angrepet knurret hver gang vi passerte de) I den andre episoden var begge hundene løse og hannhunden "kastet seg" på et tidspunkt over henne. Det jeg stusser litt over er at ingen av de to hannhundene hadde reagert negativt på tisper før, og begge hannhundeeierne ble like sjokkerte; "Dette er første gang han har reagert slik" og "Han pleier alltid å være snill med tisper"

Hva kan forklare dette? Jeg var av den oppfatningen at hundeaggresjon var mest tispe-tispe eller hannhund-hannhund? I tillegg hadde som sagt ingen av disse to hannene flydd på noen tispe før.

Kan det være at tispa mi sender noen "signaler" som trigger de på en eller annen måte?

Episodene har gjort inntrykk på meg, men hunden min ser heldigvis ikke ut til å ha tatt skade av episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Kroppsspråket kan vel karakteriseres som litt frempå; "her kommer jeg, nå skal jeg snuse på deg - og så skal vi leke!".

Og hun har som regel halen høyt i været, uansett om vi er i nærområdet eller på nye steder. Det med stirring har jeg ikke reflektert over, men hun er generelt veeeldig interessert i andre hunder, så hun overser de ikke for å si det slik.

Hvor mye kan man egentlig lese ut fra haleføringen? Tror hun har litt høyt halefeste fra naturens side også..

De andre hannhundene var vel unghunder de også, type halvannet til to-tre år.

Kanskje hun er lesbisk? nei huff sorry :)

:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawarter kan have høj haleføring ja, og som du sige er er 2 andre unghunde, jeg har lagt mærke til at mange unghunde der ikke er vant til racer med høj/rejst haleføring ofte kan mistolke det, så det kan også være mistolkning fra deres side, kommer jo an på hvor mye de er socialiseret på forskellige racer, specielt hvis de er i, her kommer jeg perioden og ingen er større eller mere dominant end mig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoffe på den alderen du har Mia så har de ofte litt høy haleføring. Samt at, som Einstein&Charlie skrev, de to andre er fortsatt i unghundalderen også. Og i den alderen er de ofte litt uforutsigbare, nesten uansett rase. De fleste hundene er i sin siste modning og tror de er "tøffere enn toget".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to!Blir beroliget av å lese dette - og kan vel da slå meg til ro med at det nok var uheldige tilfeldigheter som har ført til disse episodene.

Dog er slike hendelser alltid kjipe - har man skikkelig uflaks kan jo hunden få varige mén av å bli angrepet slik, og det var det jeg var mest redd for - og som gjør at jeg har tenkt mye på det i ettertid. :icon_confused:

I tillegg kjenner jeg ikke så mange hoffer (dessverre!) så det er ikke alltid så lett å skille mellom hvilke trekk ved hunden min som er rasetypiske og hvilke som skyldes individet som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår akitatispe Ima ble angrepet av en golden-hanne på lydihghetskurs... Under hele kurset hadde hannen knurret mot henne, og likte tydeligvis ikke en stolt akita... Ima hadde vel ikke brydd seg så veldig, hun var vel mer interessert i godbitene ;-)

Siste kvelden skulle vi ha innkalling fra sitt og alle hadde hundene løse. Ima var en av de første som skulle kalles inn. Mens hun er på vei mot meg, stikker goldenen fra eieren og kaster seg over Ima. Ima blir bitt i foten før hun klarer å få tak i skinnet på hodet til goldenen. Der sitter hun bare foran hunden og holder tak... Eier til goldenen kommer til og tar tak i sin hund, men Ima holder fortsatt fast, helt til han piper... da slipper hun og snur ryggen til.

Men i ettertid er hun blitt "rasist" mot golden retrievere, spiller ingen rolle om det er tisper eller hanhunder.

Vet flere hunder som reagerer når de ser en akita, det er vel noe med den stolte holdningen, ørene fremover, halen friskt over ryggen...

Akita Eikou hadde en lite trivelig opplevelse i Tromsø i 2006. Vi sto i oppsamlingsringen og hun var så å si på topp løpetid. Foran hadde vi en american akita og bak en malamute, begge var hannhunder, og malamuten var så ufin at det var ubehagelig å stå der... Prøvde å be handler holde avstand, men til ingen nytte. Vi kom derfor litt nær american akita hannen ogås. Og han var ikke mye snillere. Så der sto hun, midt mellom to hannhunder som knurret og gjorde sitt beste for å få tak i henne. Etter dette liker hun ikke å få hunder for nærme i ringen, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...