Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder som ikke liker tisper


-Mia

Recommended Posts

På et par måneders tid har nå hunden min (hovawarttispe 1,5 år) blitt angrepet av to ulike hannhunder. I det ene tilfellet var vi på trening og hunden min var i bånd, mens hannhunden slet seg fra sin eier og fløy på tispa mi. (hunden hadde i tidsrommet før angrepet knurret hver gang vi passerte de) I den andre episoden var begge hundene løse og hannhunden "kastet seg" på et tidspunkt over henne. Det jeg stusser litt over er at ingen av de to hannhundene hadde reagert negativt på tisper før, og begge hannhundeeierne ble like sjokkerte; "Dette er første gang han har reagert slik" og "Han pleier alltid å være snill med tisper"

Hva kan forklare dette? Jeg var av den oppfatningen at hundeaggresjon var mest tispe-tispe eller hannhund-hannhund? I tillegg hadde som sagt ingen av disse to hannene flydd på noen tispe før.

Kan det være at tispa mi sender noen "signaler" som trigger de på en eller annen måte?

Episodene har gjort inntrykk på meg, men hunden min ser heldigvis ikke ut til å ha tatt skade av episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Kroppsspråket kan vel karakteriseres som litt frempå; "her kommer jeg, nå skal jeg snuse på deg - og så skal vi leke!".

Og hun har som regel halen høyt i været, uansett om vi er i nærområdet eller på nye steder. Det med stirring har jeg ikke reflektert over, men hun er generelt veeeldig interessert i andre hunder, så hun overser de ikke for å si det slik.

Hvor mye kan man egentlig lese ut fra haleføringen? Tror hun har litt høyt halefeste fra naturens side også..

De andre hannhundene var vel unghunder de også, type halvannet til to-tre år.

Kanskje hun er lesbisk? nei huff sorry :)

:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawarter kan have høj haleføring ja, og som du sige er er 2 andre unghunde, jeg har lagt mærke til at mange unghunde der ikke er vant til racer med høj/rejst haleføring ofte kan mistolke det, så det kan også være mistolkning fra deres side, kommer jo an på hvor mye de er socialiseret på forskellige racer, specielt hvis de er i, her kommer jeg perioden og ingen er større eller mere dominant end mig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoffe på den alderen du har Mia så har de ofte litt høy haleføring. Samt at, som Einstein&Charlie skrev, de to andre er fortsatt i unghundalderen også. Og i den alderen er de ofte litt uforutsigbare, nesten uansett rase. De fleste hundene er i sin siste modning og tror de er "tøffere enn toget".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to!Blir beroliget av å lese dette - og kan vel da slå meg til ro med at det nok var uheldige tilfeldigheter som har ført til disse episodene.

Dog er slike hendelser alltid kjipe - har man skikkelig uflaks kan jo hunden få varige mén av å bli angrepet slik, og det var det jeg var mest redd for - og som gjør at jeg har tenkt mye på det i ettertid. :icon_confused:

I tillegg kjenner jeg ikke så mange hoffer (dessverre!) så det er ikke alltid så lett å skille mellom hvilke trekk ved hunden min som er rasetypiske og hvilke som skyldes individet som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår akitatispe Ima ble angrepet av en golden-hanne på lydihghetskurs... Under hele kurset hadde hannen knurret mot henne, og likte tydeligvis ikke en stolt akita... Ima hadde vel ikke brydd seg så veldig, hun var vel mer interessert i godbitene ;-)

Siste kvelden skulle vi ha innkalling fra sitt og alle hadde hundene løse. Ima var en av de første som skulle kalles inn. Mens hun er på vei mot meg, stikker goldenen fra eieren og kaster seg over Ima. Ima blir bitt i foten før hun klarer å få tak i skinnet på hodet til goldenen. Der sitter hun bare foran hunden og holder tak... Eier til goldenen kommer til og tar tak i sin hund, men Ima holder fortsatt fast, helt til han piper... da slipper hun og snur ryggen til.

Men i ettertid er hun blitt "rasist" mot golden retrievere, spiller ingen rolle om det er tisper eller hanhunder.

Vet flere hunder som reagerer når de ser en akita, det er vel noe med den stolte holdningen, ørene fremover, halen friskt over ryggen...

Akita Eikou hadde en lite trivelig opplevelse i Tromsø i 2006. Vi sto i oppsamlingsringen og hun var så å si på topp løpetid. Foran hadde vi en american akita og bak en malamute, begge var hannhunder, og malamuten var så ufin at det var ubehagelig å stå der... Prøvde å be handler holde avstand, men til ingen nytte. Vi kom derfor litt nær american akita hannen ogås. Og han var ikke mye snillere. Så der sto hun, midt mellom to hannhunder som knurret og gjorde sitt beste for å få tak i henne. Etter dette liker hun ikke å få hunder for nærme i ringen, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...