Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhunder som ikke liker tisper


-Mia

Recommended Posts

På et par måneders tid har nå hunden min (hovawarttispe 1,5 år) blitt angrepet av to ulike hannhunder. I det ene tilfellet var vi på trening og hunden min var i bånd, mens hannhunden slet seg fra sin eier og fløy på tispa mi. (hunden hadde i tidsrommet før angrepet knurret hver gang vi passerte de) I den andre episoden var begge hundene løse og hannhunden "kastet seg" på et tidspunkt over henne. Det jeg stusser litt over er at ingen av de to hannhundene hadde reagert negativt på tisper før, og begge hannhundeeierne ble like sjokkerte; "Dette er første gang han har reagert slik" og "Han pleier alltid å være snill med tisper"

Hva kan forklare dette? Jeg var av den oppfatningen at hundeaggresjon var mest tispe-tispe eller hannhund-hannhund? I tillegg hadde som sagt ingen av disse to hannene flydd på noen tispe før.

Kan det være at tispa mi sender noen "signaler" som trigger de på en eller annen måte?

Episodene har gjort inntrykk på meg, men hunden min ser heldigvis ikke ut til å ha tatt skade av episodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan kroppsspråk tispen din har. Men vet at med Ace, kan jeg se når det kan gå gale. Dette er fordi han reagerer på den andre hundens kroppsspråk... Er hunden veldig "rett på", blir det baluba. Uansett om det er tispe eller hannhund. Ace er ellers veldig rolig og høflig i hilsesituasjoner, og jeg går ut i fra det er slik han liker å hilse, derfor synes han ikke det er noe gøy når andre buser på.

Men jeg synes du skal observere hundene litt mer neste gang. Og ellers når dere går på tur. Hva gjør din hund? Høy haleføring, stirrende blikk? Hvor gamle er disse andre hundene?

Kroppsspråket kan vel karakteriseres som litt frempå; "her kommer jeg, nå skal jeg snuse på deg - og så skal vi leke!".

Og hun har som regel halen høyt i været, uansett om vi er i nærområdet eller på nye steder. Det med stirring har jeg ikke reflektert over, men hun er generelt veeeldig interessert i andre hunder, så hun overser de ikke for å si det slik.

Hvor mye kan man egentlig lese ut fra haleføringen? Tror hun har litt høyt halefeste fra naturens side også..

De andre hannhundene var vel unghunder de også, type halvannet til to-tre år.

Kanskje hun er lesbisk? nei huff sorry :)

:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawarter kan have høj haleføring ja, og som du sige er er 2 andre unghunde, jeg har lagt mærke til at mange unghunde der ikke er vant til racer med høj/rejst haleføring ofte kan mistolke det, så det kan også være mistolkning fra deres side, kommer jo an på hvor mye de er socialiseret på forskellige racer, specielt hvis de er i, her kommer jeg perioden og ingen er større eller mere dominant end mig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoffe på den alderen du har Mia så har de ofte litt høy haleføring. Samt at, som Einstein&Charlie skrev, de to andre er fortsatt i unghundalderen også. Og i den alderen er de ofte litt uforutsigbare, nesten uansett rase. De fleste hundene er i sin siste modning og tror de er "tøffere enn toget".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to!Blir beroliget av å lese dette - og kan vel da slå meg til ro med at det nok var uheldige tilfeldigheter som har ført til disse episodene.

Dog er slike hendelser alltid kjipe - har man skikkelig uflaks kan jo hunden få varige mén av å bli angrepet slik, og det var det jeg var mest redd for - og som gjør at jeg har tenkt mye på det i ettertid. :icon_confused:

I tillegg kjenner jeg ikke så mange hoffer (dessverre!) så det er ikke alltid så lett å skille mellom hvilke trekk ved hunden min som er rasetypiske og hvilke som skyldes individet som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår akitatispe Ima ble angrepet av en golden-hanne på lydihghetskurs... Under hele kurset hadde hannen knurret mot henne, og likte tydeligvis ikke en stolt akita... Ima hadde vel ikke brydd seg så veldig, hun var vel mer interessert i godbitene ;-)

Siste kvelden skulle vi ha innkalling fra sitt og alle hadde hundene løse. Ima var en av de første som skulle kalles inn. Mens hun er på vei mot meg, stikker goldenen fra eieren og kaster seg over Ima. Ima blir bitt i foten før hun klarer å få tak i skinnet på hodet til goldenen. Der sitter hun bare foran hunden og holder tak... Eier til goldenen kommer til og tar tak i sin hund, men Ima holder fortsatt fast, helt til han piper... da slipper hun og snur ryggen til.

Men i ettertid er hun blitt "rasist" mot golden retrievere, spiller ingen rolle om det er tisper eller hanhunder.

Vet flere hunder som reagerer når de ser en akita, det er vel noe med den stolte holdningen, ørene fremover, halen friskt over ryggen...

Akita Eikou hadde en lite trivelig opplevelse i Tromsø i 2006. Vi sto i oppsamlingsringen og hun var så å si på topp løpetid. Foran hadde vi en american akita og bak en malamute, begge var hannhunder, og malamuten var så ufin at det var ubehagelig å stå der... Prøvde å be handler holde avstand, men til ingen nytte. Vi kom derfor litt nær american akita hannen ogås. Og han var ikke mye snillere. Så der sto hun, midt mellom to hannhunder som knurret og gjorde sitt beste for å få tak i henne. Etter dette liker hun ikke å få hunder for nærme i ringen, dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...