Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 2 years later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Berner Sennenhund

Hjemland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode: Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne: Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører: Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals: Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer:

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender.

Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter: Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale: Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels: Langt rett eller lett bølget hår.

Farge: Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.

Dette er tatt fra sidene til Norsk Berner Sennenhundklubb. Standarden til rasen kan også finnes på NKK sine sider.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Bernern i Norge i dag

Nå brukes bernern hovedsakelig som familiehund og turkamerat og passer utmerket til det. Men man skal være oppmerksom på at vokterinstinktene fortsatt ligger der og ofte kan gi utslag i vokting av f.eks. huset. Bernern skal være en stor trygg hund med god selvtillit som takler de fleste situasjoner med trygghet og ro (etter god oppdragelse og sosialisering osv). De er ganske viltre og aktive som valper og unghunder, men de roer seg noe ned når de blir skikkelig voksne. Men det betyr ikke at dette er late hunder. Aktivitetsnivået er midt på treet og blir delvis hva du gjør det til selv, men alle krever både fysisk og mental trening hver dag. For oss har minimumet vært en times tur hver dag (pluss korte lufteturer) og med lengre turer noen ganger i uka. Og det syns jeg en berner har krav på. Jeg anbefaller også alle som vil ha berner å gå på ihvertfall et valpekurs og gjerne lydighetskurs også. Dette blir store sterke hunder, og god lydighet gjør hverdagen enklere og armene kortere.

Jeg tror bernern må være den ideelle familiehund hvis den får det den trenger av mrosjon osv. Trygg og rolig. Men man skal selvfølgelig alltid være oppmerksom på hund og barn sammen, og ingen hund er født barnevennelig. Man må lære hunden å omgås barnet riktig og man må lære barnet å behandle hunden riktig. Det er også store hunder som kan velte og dytte barnet over ende uten at den nødvendigvis mener noe med det.

Jeg får iblandt spørsmål om man kan trene f.eks. lydighet med bernern. Og svaret er selvfølgelig ja. Jeg har trent lydighet og agility med min, og vi har begge hatt stor glede av det og lært mye, men jeg vil ikke legge under en stol at dette ikke er den mest fornuftige rasen å satse på hvis målet er å komme langt i konkurranser. Bernern kan brukes til alt, men vil (oftest) ikke komme på pallen i de høyeste klassene. Men som aktivisering og moro egner bernern seg til alt fra lydighet til agility og bruks eller hva du måtte ønske. Og dere må gjerne melde dere på konkurranser også. Mange bernere gjør det forholdsvis bra i de forskjellige grenene. Dette er lettlærte hunder, men de kan være litt vanskelig å få farten osv som oftest kreves i de høyeste klassene. Men de er lettlærte og artige å trene med.

Et annet bruksområde som passer bernern bra er som turkamerat i all slags friluftsliv enten den bare er med eller om den trekker pulk eller bærer kløv. Bernern er sterke og utholdende hunder, men de er ikke av de kjappeste. Så du kan regne med solid drahjelp sålenge du ikke forventer at tempoet er veldig høyt.

Som med de fleste raser er det noen arvelige lidelser du bør være oppmerksom på hvis du skal kjøpe berner sennenhund. De to mest utberedte problemene på rasen er HD og kreft. Vær nøye på at du velger en oppdretter som setter helse i fokus. Spør og grav om avlshundene og deres slektningers helse. Alle hunder som avles på skal være HD og AD frie og det bør også deres foreldre, søsken og tidligere avkom. Blar man langt bakover og utover i en hunds stamtavle vil man alltid finne individer med HD, men avlshundene skal være frie og deres nærmeste familie. Der hjelper ikke om faren er fri hvis alle søsknene hans eller hans tidligere avkom har masse HD. Kreft er vanskeligere å unngå enn HD. Det finnes ikke noe register for kreft hos hund, og kreft oppstår i mange varianter og ofte sent i livet hos hunden. Men spør oppdrettern og prøv å få så god oversikt over alvshundene og deres families helse. Den perfekte hunden finnes ikke, men som oppdretter skal man være bevist og prøve å komme så nær som overhode mulig. Og da finnes det etter min mening andre ting, som f.eks. helse, som er viktigere enn en lang utstillingstittel. Jeg anbefaller også å kjøpe valp som tilfredstiller Norsk Berner Sennenhundklubbs avlskrav. Ved å kontakte Norsk Berner Sennenhundklubb vil du kunne få hjelp til å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ikke bli skremt av dette fra å få deg en fantastisk rase, men vær bevist når du skal finne oppdretter og kull. Det gjelder selvfølgelig med alle raser selv om andre raser kan slite med andre problemer.

  • 3 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Linus av Triomar, familiens godgutt og store stolthet! Født april 2010.

Vi vurderte Berner Sennen i et par år før han ble anskaffet. Det finnes ikke anger, rasen er så nydelig og han er så ubeskrivelig god - helt til å spise opp :wub:

post-6106-0-67752900-1306261768_thumb.jp

post-6106-0-72705800-1306261876_thumb.jp

Skrevet

Jah! Vi hadde og bestemt oss for berner sennen to år før vi fekk vår. Har med andre ord hatt god tid til å studere rasen, og når kvalpen først var i hus, overgjekk han alle forventingane våre :) . No gler vi oss til å følgje han vidare gjennom ungdomen og vaksenlivet.

Laffen, fødd 20.12.10:

22022011467.jpg

22022011485.jpg

Mitt favorittbilete, SuperLaffen :lol: :

24022011510.jpg

Nydelege bilete av Linus, forresten :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...