Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennen


Sheltievennen
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 2 years later...
Guest Snusmumrikk

Berner Sennenhund

Hjemland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode: Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne: Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører: Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals: Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer:

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender.

Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter: Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale: Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels: Langt rett eller lett bølget hår.

Farge: Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.

Dette er tatt fra sidene til Norsk Berner Sennenhundklubb. Standarden til rasen kan også finnes på NKK sine sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bernern i Norge i dag

Nå brukes bernern hovedsakelig som familiehund og turkamerat og passer utmerket til det. Men man skal være oppmerksom på at vokterinstinktene fortsatt ligger der og ofte kan gi utslag i vokting av f.eks. huset. Bernern skal være en stor trygg hund med god selvtillit som takler de fleste situasjoner med trygghet og ro (etter god oppdragelse og sosialisering osv). De er ganske viltre og aktive som valper og unghunder, men de roer seg noe ned når de blir skikkelig voksne. Men det betyr ikke at dette er late hunder. Aktivitetsnivået er midt på treet og blir delvis hva du gjør det til selv, men alle krever både fysisk og mental trening hver dag. For oss har minimumet vært en times tur hver dag (pluss korte lufteturer) og med lengre turer noen ganger i uka. Og det syns jeg en berner har krav på. Jeg anbefaller også alle som vil ha berner å gå på ihvertfall et valpekurs og gjerne lydighetskurs også. Dette blir store sterke hunder, og god lydighet gjør hverdagen enklere og armene kortere.

Jeg tror bernern må være den ideelle familiehund hvis den får det den trenger av mrosjon osv. Trygg og rolig. Men man skal selvfølgelig alltid være oppmerksom på hund og barn sammen, og ingen hund er født barnevennelig. Man må lære hunden å omgås barnet riktig og man må lære barnet å behandle hunden riktig. Det er også store hunder som kan velte og dytte barnet over ende uten at den nødvendigvis mener noe med det.

Jeg får iblandt spørsmål om man kan trene f.eks. lydighet med bernern. Og svaret er selvfølgelig ja. Jeg har trent lydighet og agility med min, og vi har begge hatt stor glede av det og lært mye, men jeg vil ikke legge under en stol at dette ikke er den mest fornuftige rasen å satse på hvis målet er å komme langt i konkurranser. Bernern kan brukes til alt, men vil (oftest) ikke komme på pallen i de høyeste klassene. Men som aktivisering og moro egner bernern seg til alt fra lydighet til agility og bruks eller hva du måtte ønske. Og dere må gjerne melde dere på konkurranser også. Mange bernere gjør det forholdsvis bra i de forskjellige grenene. Dette er lettlærte hunder, men de kan være litt vanskelig å få farten osv som oftest kreves i de høyeste klassene. Men de er lettlærte og artige å trene med.

Et annet bruksområde som passer bernern bra er som turkamerat i all slags friluftsliv enten den bare er med eller om den trekker pulk eller bærer kløv. Bernern er sterke og utholdende hunder, men de er ikke av de kjappeste. Så du kan regne med solid drahjelp sålenge du ikke forventer at tempoet er veldig høyt.

Som med de fleste raser er det noen arvelige lidelser du bør være oppmerksom på hvis du skal kjøpe berner sennenhund. De to mest utberedte problemene på rasen er HD og kreft. Vær nøye på at du velger en oppdretter som setter helse i fokus. Spør og grav om avlshundene og deres slektningers helse. Alle hunder som avles på skal være HD og AD frie og det bør også deres foreldre, søsken og tidligere avkom. Blar man langt bakover og utover i en hunds stamtavle vil man alltid finne individer med HD, men avlshundene skal være frie og deres nærmeste familie. Der hjelper ikke om faren er fri hvis alle søsknene hans eller hans tidligere avkom har masse HD. Kreft er vanskeligere å unngå enn HD. Det finnes ikke noe register for kreft hos hund, og kreft oppstår i mange varianter og ofte sent i livet hos hunden. Men spør oppdrettern og prøv å få så god oversikt over alvshundene og deres families helse. Den perfekte hunden finnes ikke, men som oppdretter skal man være bevist og prøve å komme så nær som overhode mulig. Og da finnes det etter min mening andre ting, som f.eks. helse, som er viktigere enn en lang utstillingstittel. Jeg anbefaller også å kjøpe valp som tilfredstiller Norsk Berner Sennenhundklubbs avlskrav. Ved å kontakte Norsk Berner Sennenhundklubb vil du kunne få hjelp til å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ikke bli skremt av dette fra å få deg en fantastisk rase, men vær bevist når du skal finne oppdretter og kull. Det gjelder selvfølgelig med alle raser selv om andre raser kan slite med andre problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 years later...

Jah! Vi hadde og bestemt oss for berner sennen to år før vi fekk vår. Har med andre ord hatt god tid til å studere rasen, og når kvalpen først var i hus, overgjekk han alle forventingane våre :) . No gler vi oss til å følgje han vidare gjennom ungdomen og vaksenlivet.

Laffen, fødd 20.12.10:

22022011467.jpg

22022011485.jpg

Mitt favorittbilete, SuperLaffen :lol: :

24022011510.jpg

Nydelege bilete av Linus, forresten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...