Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 2 years later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Berner Sennenhund

Hjemland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode: Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne: Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører: Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals: Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer:

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender.

Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter: Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale: Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels: Langt rett eller lett bølget hår.

Farge: Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.

Dette er tatt fra sidene til Norsk Berner Sennenhundklubb. Standarden til rasen kan også finnes på NKK sine sider.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Bernern i Norge i dag

Nå brukes bernern hovedsakelig som familiehund og turkamerat og passer utmerket til det. Men man skal være oppmerksom på at vokterinstinktene fortsatt ligger der og ofte kan gi utslag i vokting av f.eks. huset. Bernern skal være en stor trygg hund med god selvtillit som takler de fleste situasjoner med trygghet og ro (etter god oppdragelse og sosialisering osv). De er ganske viltre og aktive som valper og unghunder, men de roer seg noe ned når de blir skikkelig voksne. Men det betyr ikke at dette er late hunder. Aktivitetsnivået er midt på treet og blir delvis hva du gjør det til selv, men alle krever både fysisk og mental trening hver dag. For oss har minimumet vært en times tur hver dag (pluss korte lufteturer) og med lengre turer noen ganger i uka. Og det syns jeg en berner har krav på. Jeg anbefaller også alle som vil ha berner å gå på ihvertfall et valpekurs og gjerne lydighetskurs også. Dette blir store sterke hunder, og god lydighet gjør hverdagen enklere og armene kortere.

Jeg tror bernern må være den ideelle familiehund hvis den får det den trenger av mrosjon osv. Trygg og rolig. Men man skal selvfølgelig alltid være oppmerksom på hund og barn sammen, og ingen hund er født barnevennelig. Man må lære hunden å omgås barnet riktig og man må lære barnet å behandle hunden riktig. Det er også store hunder som kan velte og dytte barnet over ende uten at den nødvendigvis mener noe med det.

Jeg får iblandt spørsmål om man kan trene f.eks. lydighet med bernern. Og svaret er selvfølgelig ja. Jeg har trent lydighet og agility med min, og vi har begge hatt stor glede av det og lært mye, men jeg vil ikke legge under en stol at dette ikke er den mest fornuftige rasen å satse på hvis målet er å komme langt i konkurranser. Bernern kan brukes til alt, men vil (oftest) ikke komme på pallen i de høyeste klassene. Men som aktivisering og moro egner bernern seg til alt fra lydighet til agility og bruks eller hva du måtte ønske. Og dere må gjerne melde dere på konkurranser også. Mange bernere gjør det forholdsvis bra i de forskjellige grenene. Dette er lettlærte hunder, men de kan være litt vanskelig å få farten osv som oftest kreves i de høyeste klassene. Men de er lettlærte og artige å trene med.

Et annet bruksområde som passer bernern bra er som turkamerat i all slags friluftsliv enten den bare er med eller om den trekker pulk eller bærer kløv. Bernern er sterke og utholdende hunder, men de er ikke av de kjappeste. Så du kan regne med solid drahjelp sålenge du ikke forventer at tempoet er veldig høyt.

Som med de fleste raser er det noen arvelige lidelser du bør være oppmerksom på hvis du skal kjøpe berner sennenhund. De to mest utberedte problemene på rasen er HD og kreft. Vær nøye på at du velger en oppdretter som setter helse i fokus. Spør og grav om avlshundene og deres slektningers helse. Alle hunder som avles på skal være HD og AD frie og det bør også deres foreldre, søsken og tidligere avkom. Blar man langt bakover og utover i en hunds stamtavle vil man alltid finne individer med HD, men avlshundene skal være frie og deres nærmeste familie. Der hjelper ikke om faren er fri hvis alle søsknene hans eller hans tidligere avkom har masse HD. Kreft er vanskeligere å unngå enn HD. Det finnes ikke noe register for kreft hos hund, og kreft oppstår i mange varianter og ofte sent i livet hos hunden. Men spør oppdrettern og prøv å få så god oversikt over alvshundene og deres families helse. Den perfekte hunden finnes ikke, men som oppdretter skal man være bevist og prøve å komme så nær som overhode mulig. Og da finnes det etter min mening andre ting, som f.eks. helse, som er viktigere enn en lang utstillingstittel. Jeg anbefaller også å kjøpe valp som tilfredstiller Norsk Berner Sennenhundklubbs avlskrav. Ved å kontakte Norsk Berner Sennenhundklubb vil du kunne få hjelp til å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ikke bli skremt av dette fra å få deg en fantastisk rase, men vær bevist når du skal finne oppdretter og kull. Det gjelder selvfølgelig med alle raser selv om andre raser kan slite med andre problemer.

  • 3 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Linus av Triomar, familiens godgutt og store stolthet! Født april 2010.

Vi vurderte Berner Sennen i et par år før han ble anskaffet. Det finnes ikke anger, rasen er så nydelig og han er så ubeskrivelig god - helt til å spise opp :wub:

post-6106-0-67752900-1306261768_thumb.jp

post-6106-0-72705800-1306261876_thumb.jp

Skrevet

Jah! Vi hadde og bestemt oss for berner sennen to år før vi fekk vår. Har med andre ord hatt god tid til å studere rasen, og når kvalpen først var i hus, overgjekk han alle forventingane våre :) . No gler vi oss til å følgje han vidare gjennom ungdomen og vaksenlivet.

Laffen, fødd 20.12.10:

22022011467.jpg

22022011485.jpg

Mitt favorittbilete, SuperLaffen :lol: :

24022011510.jpg

Nydelege bilete av Linus, forresten :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...