Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med deg var det faktisk jeg som kom inn i ditt liv. Da du var 2 år gammel dukket det plutselig opp en liten babyjente. Ditt lille barn, mente du ofte ihvertfall. Jeg fikk gjøre hva jeg ville med deg, men som regel ble du brukt som hodepute!

Opp igjennom dine 13 år lært jeg å kjenne deg utrolig godt. En god stund mente jeg også at du var min bror, men innerst inne var du vel egentlig det. Du hatet å være hjemme alene, så på ukedagene var du hos bestemor og bestefar. Jeg var med deg så mye jeg kunne og vårt bånd var alltid helt utrolig. Du hadde også et lignende bånd til min bestemor!

Jeg husker så godt den sommeren du gikk bort. På starten så var du på besøk hos oss, og jeg skulle en tur i stallen. Da satte du deg ved porten og ventet, ville ikke inn når de ropte på deg og lokket med mat og godis. Du skulle vente på meg, helst ville du vel være med meg hele tiden fordi du visste hva som var i gjære.

Så kom din siste hyttetur, har hørt at du var merkelig urolig under pakkingen. Første dagen på hytta koste du deg enormt, du løp og løp og koste deg (hadde noen sett hadde de ikke trodd du var mer enn 5 år gammel). Dagen derpå var du plutselig fryktelig rar, du skulle gjemme deg og ikke spiste du eller drakk.. Vi trodde det var forstoppelse og prøvde å hjelpe deg, men du var så frisk som det gikk an å bli. Men du var 13 år gammel, du hadde fått høre at du bare skulle leve 3 måneder lenger, av veterinæren.. 3 år tidligere grunnet lungekreft. Men du kjempet og kjempet og levde et utrolig liv. Som du endte i fanget til min bestemor.. kl 04.24 forsvant du fra denne verden, og inn i de evige jaktmarker.

Der er du fremdeles og koser deg med resten av jakthundene du kjente i livet ditt. Vi så deg gå, ifra båten vår (vi skulle hjem for å være med deg) mitt i morgenlyset dukket det opp et kraftig lys som lyste oppe mot himmelen. Jeg snudde meg vekke og skulle se igjen, da var det borte. Tredje gangen ser jeg det igjen, denne gangen enda høyere opp. Hvem vet, kanskje det var deg på vei opp i himmelen?

Rasmus, min bror, jeg elsker deg!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...