Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med deg var det faktisk jeg som kom inn i ditt liv. Da du var 2 år gammel dukket det plutselig opp en liten babyjente. Ditt lille barn, mente du ofte ihvertfall. Jeg fikk gjøre hva jeg ville med deg, men som regel ble du brukt som hodepute!

Opp igjennom dine 13 år lært jeg å kjenne deg utrolig godt. En god stund mente jeg også at du var min bror, men innerst inne var du vel egentlig det. Du hatet å være hjemme alene, så på ukedagene var du hos bestemor og bestefar. Jeg var med deg så mye jeg kunne og vårt bånd var alltid helt utrolig. Du hadde også et lignende bånd til min bestemor!

Jeg husker så godt den sommeren du gikk bort. På starten så var du på besøk hos oss, og jeg skulle en tur i stallen. Da satte du deg ved porten og ventet, ville ikke inn når de ropte på deg og lokket med mat og godis. Du skulle vente på meg, helst ville du vel være med meg hele tiden fordi du visste hva som var i gjære.

Så kom din siste hyttetur, har hørt at du var merkelig urolig under pakkingen. Første dagen på hytta koste du deg enormt, du løp og løp og koste deg (hadde noen sett hadde de ikke trodd du var mer enn 5 år gammel). Dagen derpå var du plutselig fryktelig rar, du skulle gjemme deg og ikke spiste du eller drakk.. Vi trodde det var forstoppelse og prøvde å hjelpe deg, men du var så frisk som det gikk an å bli. Men du var 13 år gammel, du hadde fått høre at du bare skulle leve 3 måneder lenger, av veterinæren.. 3 år tidligere grunnet lungekreft. Men du kjempet og kjempet og levde et utrolig liv. Som du endte i fanget til min bestemor.. kl 04.24 forsvant du fra denne verden, og inn i de evige jaktmarker.

Der er du fremdeles og koser deg med resten av jakthundene du kjente i livet ditt. Vi så deg gå, ifra båten vår (vi skulle hjem for å være med deg) mitt i morgenlyset dukket det opp et kraftig lys som lyste oppe mot himmelen. Jeg snudde meg vekke og skulle se igjen, da var det borte. Tredje gangen ser jeg det igjen, denne gangen enda høyere opp. Hvem vet, kanskje det var deg på vei opp i himmelen?

Rasmus, min bror, jeg elsker deg!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er vel nyttig uansett hva slags pels hunden har vil jeg tro. Du skrev i startinnlegget at du har en "ikke røytefri hund"? Mente du omvendt? Det er jo stor variasjon i pelstype på hunder som ikke røyter også, men uansett må jo ørene nappes.
    • Er det nødvendig? Altså om det er lurt å ha og å bruke på pels som ikke røyter? Om det funker bra?
    • Det var jo en himla krangel her om "etikette" for noen (mange) år siden. Mange sluttet å bruke forumet etter det, antageligvis fordi de "tapte". Ironisk nok forsvant de som vant også, så den diskusjonen var jo mye vits i 😛  Ellers er det vel som flere sier, andre arenaer og livssituasjoner har tatt over. Jeg kikker innom av og til. Blir forhåpentligvis valp i september   
    • Jeg har hunder som jeg napper hår i ørene på.  Bruker earpowder, det gjør det lettere å få tak i hårene og de slipper lettere.  Noen ganger når hårene sitter langt inne, bruker jeg veneklemme (arterieklemme) for å få de ut.  Dette får du i dyrebutikk. Håper dette kan hjelpe deg.  Hvis hunden stritter imot, må det bare trenes på, så går det fint.
    • En hundefrisør kan antageligvis hjelpe deg bedre enn en dyrlege, både med den faktiske jobben og opplæring om hvordan du gjør det selv. Har du ikke fått noe veiledning av oppdretter om tilvenning og trening på pelsstell? Hvis det er en rasehund så er det også mulig at raseklubben har klippekurs eller noen som kan hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...