Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene

Benedicte

Av Benedicte,
i Trening og adferd

Recommended Posts

Benedicte Grand Master

Benedicte

Skrevet
Skrevet

Memphis (19 mnd) vokste opp i en søskenflokk på 13 stykker og har alltid hatt vansker med å være hjemme alene. Vi har brukt mye tid på å trene han, men han er veldig uforutsigbar. Vi har forsøkt å stå utenfor å vente i først 1 minutt, 5 minutter osv og gradvis økt tiden. Men det er alltid umulig å si når han begynner å bjeffe. Noen ganger er det etter en halvtime, noen ganger er det etter 2 timer osv. Altså er det vanskelig for oss å vite når vi skal gå tilbake og belønne han. I tillegg hører han når bilen kommer, og naboer sier at da stopper han opp med en gang.

Han har aldri bodd alene og hatt mine to rundt seg den første tiden, selv om vi trente mye på at han skulle være helt alene også. Når jeg flyttet ble selskapet erstattet med min stefar sin strihåret vorstehhund - men når han døde måtte Aiko omplasseres. Mamma har ikke jobbet det siste året og har derfor sjeldent forlatt Memphis alene. Men noen ganger må det gjøres, og først i det siste har hun fått klager fra naboene om at han kan bjeffe i en lang periode før han er stille en liten stund og så begynner på'n igjen. Det er kanskje ikke så rart, siden dette er noen av de første gangene han er alene hjemme bortsett fra hjemmealene treningen som valp.

Han er løs på et rom hvor han ikke kan ta knekken på noe, men jeg foreslo i dag at hun lot han være løs i hele leiligheten og sette seg opp til naboene og høre hvordan ulingen og bjeffingen pågikk. Etter 30 minutter begynte han å bjeffe og ule og holdt et voldsomt leven i en halvtime før han ble stille. Etter 10 minutter gikk mamma ned og da hadde han ødelagt en del i tillegg til å tisse oppetter stolen - noe som var ulikt han tidligere. Jeg har lurt litt tidligere på om han har litt seperasjonsangst, men da er det rart at han ikke begynner å bjeffe med en gang han forlates. Det tar alltid litt tid før han begynner, og vi vet aldri hvor lang tid det tar. Vi har forsøkt å vente i en halvtime og gått inn og belønnet, men neste gang begynner han kanskje etter 10 minutter, mens andre ganger tar det kjempelang tid. Derfor syns vi det er vanskelig å gjennomføre hjemmealene treningen på vanlig vis ved å gradvis øke tiden han er alene.

Understimulert er han hvertfall ikke, da han hver gang han er alene har sprunget og sprunget i minst 3 timer på fjellet - og han blir godt sliten av det.

Hun har forsøkt å ta på radio og tv før hun går, men allikevel har han startet med bjeffingen etter et tidspunkt. Bjeffingen og ulingen er ikke "febrilsk" eller panisk på noen måte, og vi har satt frem masse leker og kong med leverpostei og ting han kan holde på med. Men han bryr seg ikke om det...

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg syns synd på han som aldri har lært seg å være skikkelig alene - vi tenkte rett og slett at det ikke ville bli noe tema og at vi fikk ta det som det kom om mamma til slutt bare endte opp med han. At problemene skulle bli slik trodde vi ikke.

Vi har ikke noe problem med at han bjeffer og uler, men for hans egen del og naboene sin del vil vi jo gjerne finne ut hvorfor han gjør det (vanlig kjedsomhet?) og få forslag til hvordan vi kan løse det.

Zoey Community Regular

Zoey

Skrevet
Skrevet

Ikke lett med dette.. Har selv en hund med sep.angst som jeg har jobbet utrolig mye med for å takle hjemme alene-situasjonen..

Jeg begynte helt på skratsh med min.. Ved å lære inn "bli" på plassen sin, og så utvidde tiden på dette.. Men siden du sier han begynner å bjeffe etter forskjellige tider, så bør jo ikke dette nødvendigvis fungere..

Men det kan jo være en ide å begynne med alene hjemmetrening helt på bunn igjen.. Begynne med å ta på døra, og så belønne, så åpne døra og belønne, så gå ut og inn av døra og belønne osvosv.. Og så øke tiden derifra.

Dere kan også prøve å kjøpe D.A.P Vet jo ikke helt hvor godt det fungerer, men verd ett forsøk ikkesant :lol:

Jeg hadde også prøvd å filme han sånn at dere kan få et innbikk i hvordan han er før han begynner å bjeffe. Det har jo litt å si om han ligger å sover, eller om han vandrer rundt, eventuelt piper.

Men hadde jeg vært deg (eller mmmen din da:)) så hadde jeg nok forsøkt å ta problemet ved roten, og hjelpe han så mye som mulig til å føle seg trygg alene..

Det er lite morro å vite at hunden ikke har det bra når man er borte :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • simira
      Eurasier som hund nr 2?

      Av simira · Skrevet

      Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Lissimin
      Eurasier som hund nr 2?

      Av Lissimin · Skrevet

      Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • BMC
      Utstilling /smerte/ bli tatt på.

      Av BMC · Skrevet

      Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • simira
      Utstilling /smerte/ bli tatt på.

      Av simira · Skrevet

      Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • BMC
      Utstilling /smerte/ bli tatt på.

      Av BMC · Skrevet

      Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...