Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


Tapper

Recommended Posts

Venninnen min har en rotte som hun har overtatt fra en kompis av henne. Denne rotta, Jesus, hadde en rottebror i sitt tidligere hjem, men nå er den rotta død, så Jesus er alene.

Som sagt: venninna min har overtatt rotta, og jeg har foreslått for henne at hun bør skaffe seg en til rotte, siden jeg har lest at de ikke tives alene. Hun hadde tenkt på det samme. Jeg tilbød meg å prøve å finne rotte for henne, og det er altså det jeg prøver på nå.

Men før jeg prøver å finne rotte, så er det noen spørsmål jeg lurer på...

Er det nødvendig for en rotte å ha selskap av en annen rotte for å trives?

Hun har en hannrotte fra før av, hvilket kjønn bør en evt. ny rotte være? Hun vil ikke ha rotteunger, men jeg er ikke sikker på om to hanner går sammen?

Hva med kastrering/sterilisering?

Vil gjerne finne en rotte som går sammen med den hun har fra før av, og ikke bare slenge en til oppi som ikke går sammen med den andre i det hele tatt liksom...

Håper på svar :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :icon_confused:

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får kjøpe noen disipler :icon_confused:

Haha, ja :P

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" :P

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :(

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives :lol:

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? :lol:

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja ;)

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" ;)

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives ;)

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? ;)

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du steriliserer hunnen, vil hun bli veldig plaget av at hannrotta fortsatt parrer på henne HELE tiden. Selv om det ikke blir unger av det, er det svært frustrerende for henne å bli jaget rundt av ham hele tiden. Jeg betalte ca 640 kr for kastrering av min hannrotte når jeg bodde i haugesund, og har betalt mindre andre steder, og mer. Du må bare ringe litt rundt til dyrlegene og høre hva slags tilbud de har, noen tar opp i 800kr for en kastrering av en rotte, og det syns jeg er blodpris når man kan få det til 300kr andre steder.

Men hvis hannen har bodd sammen med broren, og dette ikke har vært noe problem, og han ikke har vært veldig lenge uten en venn(over et halvt år), så pleier det å gå VELDIG bra hvis du får tak i en rotteunge mellom 5 og 8 uker gammel fra en oppdretter som fokuserer på å unngå aggressivitet. Jeg har aldri hatt problemer med introduksjoner blan hannrotter, kun hatt en alvorlig hendelse som førte til død, og det var en hannrotte som ikke tålte andre rotter i det hele tatt, ikke en gang hunnrotter, han var kastrert, og broren var akkurat lik.

Så hvis hannen har bodd sammen med hann før, og ikke kranglet noe særlig da, og ikke har bodd lenge alene, vil jeg anbefale hannrotteunge, da slipper du også kastrering som kan være risikabelt pga narkosen(noen rotter tåler ikke narkosen og dør før de våkner opp.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :)

Ja, men hvis han har bodd sammen med voksen hann tidligere, pleier dette å gå bra. Og hannrotter er kjønnsmodne ved 5 ukers alder. Det er eneste grunnen til at de må tas fra mor så tidlig. Så det gjør ingen forskjell.

Selvfølgelig må man introdusere dem rett, ved å ha dem i bur ved siden av hverandre, ha dem ute sammen på et NØYTRALT sted(der ingen av rottene pleier å være til vanlig. Man kan også dryppe en dråpe mandelessens på halerota til hver av rottene, så de har 'samme' lukta. Gjenta prosessen med å la dem møtes så mange ganger daglig som mulig under oppsyn, og sett dem så sammen i et nyvasket, nedskrubbet, 'helt rent uten noen lukt'-bur. Da er det så og si aldri NOE problem.

Du kan lese masse mer om introdusering av rotter på Tamrotteforumet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...