Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


Tapper

Recommended Posts

Venninnen min har en rotte som hun har overtatt fra en kompis av henne. Denne rotta, Jesus, hadde en rottebror i sitt tidligere hjem, men nå er den rotta død, så Jesus er alene.

Som sagt: venninna min har overtatt rotta, og jeg har foreslått for henne at hun bør skaffe seg en til rotte, siden jeg har lest at de ikke tives alene. Hun hadde tenkt på det samme. Jeg tilbød meg å prøve å finne rotte for henne, og det er altså det jeg prøver på nå.

Men før jeg prøver å finne rotte, så er det noen spørsmål jeg lurer på...

Er det nødvendig for en rotte å ha selskap av en annen rotte for å trives?

Hun har en hannrotte fra før av, hvilket kjønn bør en evt. ny rotte være? Hun vil ikke ha rotteunger, men jeg er ikke sikker på om to hanner går sammen?

Hva med kastrering/sterilisering?

Vil gjerne finne en rotte som går sammen med den hun har fra før av, og ikke bare slenge en til oppi som ikke går sammen med den andre i det hele tatt liksom...

Håper på svar :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :icon_confused:

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får kjøpe noen disipler :icon_confused:

Haha, ja :P

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" :P

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :(

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives :lol:

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? :lol:

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja ;)

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" ;)

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives ;)

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? ;)

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du steriliserer hunnen, vil hun bli veldig plaget av at hannrotta fortsatt parrer på henne HELE tiden. Selv om det ikke blir unger av det, er det svært frustrerende for henne å bli jaget rundt av ham hele tiden. Jeg betalte ca 640 kr for kastrering av min hannrotte når jeg bodde i haugesund, og har betalt mindre andre steder, og mer. Du må bare ringe litt rundt til dyrlegene og høre hva slags tilbud de har, noen tar opp i 800kr for en kastrering av en rotte, og det syns jeg er blodpris når man kan få det til 300kr andre steder.

Men hvis hannen har bodd sammen med broren, og dette ikke har vært noe problem, og han ikke har vært veldig lenge uten en venn(over et halvt år), så pleier det å gå VELDIG bra hvis du får tak i en rotteunge mellom 5 og 8 uker gammel fra en oppdretter som fokuserer på å unngå aggressivitet. Jeg har aldri hatt problemer med introduksjoner blan hannrotter, kun hatt en alvorlig hendelse som førte til død, og det var en hannrotte som ikke tålte andre rotter i det hele tatt, ikke en gang hunnrotter, han var kastrert, og broren var akkurat lik.

Så hvis hannen har bodd sammen med hann før, og ikke kranglet noe særlig da, og ikke har bodd lenge alene, vil jeg anbefale hannrotteunge, da slipper du også kastrering som kan være risikabelt pga narkosen(noen rotter tåler ikke narkosen og dør før de våkner opp.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :)

Ja, men hvis han har bodd sammen med voksen hann tidligere, pleier dette å gå bra. Og hannrotter er kjønnsmodne ved 5 ukers alder. Det er eneste grunnen til at de må tas fra mor så tidlig. Så det gjør ingen forskjell.

Selvfølgelig må man introdusere dem rett, ved å ha dem i bur ved siden av hverandre, ha dem ute sammen på et NØYTRALT sted(der ingen av rottene pleier å være til vanlig. Man kan også dryppe en dråpe mandelessens på halerota til hver av rottene, så de har 'samme' lukta. Gjenta prosessen med å la dem møtes så mange ganger daglig som mulig under oppsyn, og sett dem så sammen i et nyvasket, nedskrubbet, 'helt rent uten noen lukt'-bur. Da er det så og si aldri NOE problem.

Du kan lese masse mer om introdusering av rotter på Tamrotteforumet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...