Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!


Tapper

Recommended Posts

Venninnen min har en rotte som hun har overtatt fra en kompis av henne. Denne rotta, Jesus, hadde en rottebror i sitt tidligere hjem, men nå er den rotta død, så Jesus er alene.

Som sagt: venninna min har overtatt rotta, og jeg har foreslått for henne at hun bør skaffe seg en til rotte, siden jeg har lest at de ikke tives alene. Hun hadde tenkt på det samme. Jeg tilbød meg å prøve å finne rotte for henne, og det er altså det jeg prøver på nå.

Men før jeg prøver å finne rotte, så er det noen spørsmål jeg lurer på...

Er det nødvendig for en rotte å ha selskap av en annen rotte for å trives?

Hun har en hannrotte fra før av, hvilket kjønn bør en evt. ny rotte være? Hun vil ikke ha rotteunger, men jeg er ikke sikker på om to hanner går sammen?

Hva med kastrering/sterilisering?

Vil gjerne finne en rotte som går sammen med den hun har fra før av, og ikke bare slenge en til oppi som ikke går sammen med den andre i det hele tatt liksom...

Håper på svar :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :icon_confused:

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får kjøpe noen disipler :icon_confused:

Haha, ja :P

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" :P

to hannrotter som ikke har vokst opp sammen kan lett begynne å sloss. Ville kastrert hannen og kjøpt en hunnrotte, ellers blir det forferdelig mange rotter til slutt :(

Rotter er veldig glad i selskap. Sikkert ikke mye artig å sitte i bruet sitt alene mens matmor gjerne er borte halve dagen

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives :lol:

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? :lol:

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja ;)

Jeg kan kjøpe en hannrotte (for da blir de uvenner) som heter Pontius Pilatus. Så blir Jesus "pint under Pontius Pilatus" ;)

Nei, det er nettopp derfor jeg prøver å finne enda en rotte, så den ikke skal mistrives ;)

Hvor mye koster kastrering av en rotte?

Kan man sterilisere en hunnrotte? hvis man steriliserer hunnrotta, så må det jo også gå bra, eller? ;)

Og er det det samme hvor gammel den nye rotta er? Er det nødvendig at den er yngre, eller kan den være eldre? Jesus er vel kanskje rundt ett år, men er ikke sikker.

Vet ikke hvor mye det koster. Men er det ikke bedre for rottene om hannen kastreres, siden det er et mindre inngrep? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du steriliserer hunnen, vil hun bli veldig plaget av at hannrotta fortsatt parrer på henne HELE tiden. Selv om det ikke blir unger av det, er det svært frustrerende for henne å bli jaget rundt av ham hele tiden. Jeg betalte ca 640 kr for kastrering av min hannrotte når jeg bodde i haugesund, og har betalt mindre andre steder, og mer. Du må bare ringe litt rundt til dyrlegene og høre hva slags tilbud de har, noen tar opp i 800kr for en kastrering av en rotte, og det syns jeg er blodpris når man kan få det til 300kr andre steder.

Men hvis hannen har bodd sammen med broren, og dette ikke har vært noe problem, og han ikke har vært veldig lenge uten en venn(over et halvt år), så pleier det å gå VELDIG bra hvis du får tak i en rotteunge mellom 5 og 8 uker gammel fra en oppdretter som fokuserer på å unngå aggressivitet. Jeg har aldri hatt problemer med introduksjoner blan hannrotter, kun hatt en alvorlig hendelse som førte til død, og det var en hannrotte som ikke tålte andre rotter i det hele tatt, ikke en gang hunnrotter, han var kastrert, og broren var akkurat lik.

Så hvis hannen har bodd sammen med hann før, og ikke kranglet noe særlig da, og ikke har bodd lenge alene, vil jeg anbefale hannrotteunge, da slipper du også kastrering som kan være risikabelt pga narkosen(noen rotter tåler ikke narkosen og dør før de våkner opp.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemene kan jo oppstå når den lille rotten blir kjønnsmoden... Hvis du tar sjansen på to hannrotter, ville jeg ha satt to bur ved siden av hverandre en stund, sånn at begge kan venne seg til hverandre på avstand. jeg hadde ikke tatt sjansen da, men det er meg :)

Ja, men hvis han har bodd sammen med voksen hann tidligere, pleier dette å gå bra. Og hannrotter er kjønnsmodne ved 5 ukers alder. Det er eneste grunnen til at de må tas fra mor så tidlig. Så det gjør ingen forskjell.

Selvfølgelig må man introdusere dem rett, ved å ha dem i bur ved siden av hverandre, ha dem ute sammen på et NØYTRALT sted(der ingen av rottene pleier å være til vanlig. Man kan også dryppe en dråpe mandelessens på halerota til hver av rottene, så de har 'samme' lukta. Gjenta prosessen med å la dem møtes så mange ganger daglig som mulig under oppsyn, og sett dem så sammen i et nyvasket, nedskrubbet, 'helt rent uten noen lukt'-bur. Da er det så og si aldri NOE problem.

Du kan lese masse mer om introdusering av rotter på Tamrotteforumet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...