Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun slo seg i lek og nå halter hun


Pion

Recommended Posts

Skrevet

I dag kom det ei venninne med hund for å hilse på valpen min. Hunden hennes er utrolig rolig og tålmodig, så vi tenkte at det skulle være fint å la dem få hilse på hverandre.

Etter at brummern min hadde mast og styrt en del sa hunden til venninna mi i fra. Var ikke noe voldsomt basketak (ihvertfall ikke sånn jeg så det, og jeg blir ofte satt ut av å se på hunder som leker...), mest valpen min som var veeeldig ivrig.

Ihvertfall så skled hun og falt. Begynte plutselig å hyle kjempehøyt, og klarte nesten ikke reise seg. Nå har hun halta rundt i hele kveld (ligger mest i ro, men halter når hun går), hun piper og ynker seg når hun tusler, er den ene framlabben som er halt.

Jeg har ikke opplevd noe sånn før, ble selvfølgelig vettskremt... er det noe å være redd for? Bør jeg ta det alvorlig, eller har jeg blitt helt tullete av engstelse for den lille valpen min?

Innbiller meg at det sikkert er noe som skjer ofte, og at jeg kanskje overreagerer, men tør ikke stole helt på min egen vurdering. Sitter med en diiiiger klump i magen nå, får helt vondt av å se hvordan hun halter rundt :ahappy:

(huff, jeg har kanskje blitt helt hysterisk!)

Skrevet

Hun har nok bare tråkket over litt, eller fått e lett forstuvning eller strekk..

Sjekk om deter hovent, eller varmt. Hadde det vært min hund hadde jeg hold henne i ro så mye som mulig, og sett det ann i hvertfall over natta.. Om det ikke er bedre til i morra så kan du jo ta en telefon til vetrinæren. Men min erfaring er at man får smertestillende, og beskjed om å holde lille tass i ro=)

Lykke til da, håper det går bra med lille tassen:)

Skrevet

Takk for svar! :)

Er det jeg tenkte jeg skulle gjøre også, holde henne i ro og se an. Ser eller kjenner ikke noe galt, og hun reagerer ikke noe særlig når jeg kjenner etter heller. Virker forresten som om det går litt bedre nå også.

Tror kanskje jeg har blitt en litt overhysterisk fersk valpemamma, hehe. Er vel de såkalte morsinnstinktene som tar litt tak i meg... :ahappy:

Så får jeg ihvertfall se det an og ta det litt piano.

Skrevet

Det er helt naturlig (og ikke minst en absolutt nødvendighet) å bli overhysterisk når man får valp! I tilegg så vekkes ALLE morsinstinkter, og de brukes flitttig hver gang noe skjer!

Jeg var fast inventar hos vet'n de første mnd jeg hadde Zoey, for raste avgårde bare hun lagde en liten pipelyd :ahappy:

Men som regel (når det gjelder akutt halthet) kan ikke vet'n si noe mer enn at man må se det ann litt.. hehe.. Med Whippet som ikke vet å holde fartsgrensene så har jeg litt erfaring med halthet :)

Skrevet

Hehe, ja... begynner å merke en del morsinstinkter jeg ikke ante at jeg hadde :rolleyes2:

Går ihvertfall helt fint med henne nå. Takk for beroligende svar!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...