Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun slo seg i lek og nå halter hun


Pion

Recommended Posts

I dag kom det ei venninne med hund for å hilse på valpen min. Hunden hennes er utrolig rolig og tålmodig, så vi tenkte at det skulle være fint å la dem få hilse på hverandre.

Etter at brummern min hadde mast og styrt en del sa hunden til venninna mi i fra. Var ikke noe voldsomt basketak (ihvertfall ikke sånn jeg så det, og jeg blir ofte satt ut av å se på hunder som leker...), mest valpen min som var veeeldig ivrig.

Ihvertfall så skled hun og falt. Begynte plutselig å hyle kjempehøyt, og klarte nesten ikke reise seg. Nå har hun halta rundt i hele kveld (ligger mest i ro, men halter når hun går), hun piper og ynker seg når hun tusler, er den ene framlabben som er halt.

Jeg har ikke opplevd noe sånn før, ble selvfølgelig vettskremt... er det noe å være redd for? Bør jeg ta det alvorlig, eller har jeg blitt helt tullete av engstelse for den lille valpen min?

Innbiller meg at det sikkert er noe som skjer ofte, og at jeg kanskje overreagerer, men tør ikke stole helt på min egen vurdering. Sitter med en diiiiger klump i magen nå, får helt vondt av å se hvordan hun halter rundt :ahappy:

(huff, jeg har kanskje blitt helt hysterisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har nok bare tråkket over litt, eller fått e lett forstuvning eller strekk..

Sjekk om deter hovent, eller varmt. Hadde det vært min hund hadde jeg hold henne i ro så mye som mulig, og sett det ann i hvertfall over natta.. Om det ikke er bedre til i morra så kan du jo ta en telefon til vetrinæren. Men min erfaring er at man får smertestillende, og beskjed om å holde lille tass i ro=)

Lykke til da, håper det går bra med lille tassen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :)

Er det jeg tenkte jeg skulle gjøre også, holde henne i ro og se an. Ser eller kjenner ikke noe galt, og hun reagerer ikke noe særlig når jeg kjenner etter heller. Virker forresten som om det går litt bedre nå også.

Tror kanskje jeg har blitt en litt overhysterisk fersk valpemamma, hehe. Er vel de såkalte morsinnstinktene som tar litt tak i meg... :ahappy:

Så får jeg ihvertfall se det an og ta det litt piano.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt naturlig (og ikke minst en absolutt nødvendighet) å bli overhysterisk når man får valp! I tilegg så vekkes ALLE morsinstinkter, og de brukes flitttig hver gang noe skjer!

Jeg var fast inventar hos vet'n de første mnd jeg hadde Zoey, for raste avgårde bare hun lagde en liten pipelyd :ahappy:

Men som regel (når det gjelder akutt halthet) kan ikke vet'n si noe mer enn at man må se det ann litt.. hehe.. Med Whippet som ikke vet å holde fartsgrensene så har jeg litt erfaring med halthet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...