Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozzy og Nora


Lene

Recommended Posts

Lenge siden jeg har lagt ut bilder av hundene her så..

Dette er Alaska Husky tispen min Nora, hun blir faktisk 4 til våren allt. :-o

Hun er en utrolig herlig hund, "prater" mye og er veldig lett trent.

nortur.jpg

trollheimen.jpg

pus.jpg

Så er det Briard gutten min da, Ozzy som ble 2 år i slutten av Juli så nå kan han endelig begynne å jobbe skikkelig han også. :mrgreen:

canis.jpg

Sommerklippen

ozztur.jpg

Så ett av hundene sammen.

Nora er en ganske stor tispe så dere ser vel at Ozzy ikke akkurat er en liten gutt.

Briarden skal ligge på ca 68 cm , men han var 73 cm sist jeg målte han.

Så da jeg stillte han så kom de fort med den målegreia. #-o

PICT1134.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Briarden din er bare hel skjønn.

Skal en gang ha meg det selv men akkurat nå har eg mer en nok med de to rakkerene eg har..

Husker veldig godt den mamma og de hadde når eg var liten. Hun var en utrolig god familie hund og holdt ut utrolig mye mas fra meg hvertfall hehe.

Hun kom faktisk fra det første briardkullet som ble født her i norge..

Men nå skal ikke eg ødlegge tråden din da hehe..

Utrolig vakre hunder det er ihvertfall sikkert men eg må si at det er nok Ozzy som eg liker beste :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende da, det første kullet her i Norge ble jo født i .77.

Og det var jo Rodi Hübenthal som hadde det kullet, han som fikk rasen inn Norge.

Det var han som dømmte min hund på utstillingen jeg var på, det var stort.

Det var 10 valper i det kullet 5 ble eksportert til Sverige og 1 til Finland, så da var dere utrolig heldige som fikk en valp av de få som var igjenn. :D

Utrolig flott hud sikkert som var fra Kennel Picador.

Regner med den ble stillt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende da, det første kullet her i Norge ble jo født i .77.

Og det var jo Rodi Hübenthal som hadde det kullet, han som fikk rasen inn Norge.

Det var han som dømmte min hund på utstillingen jeg var på, det var stort.

Det var 10 valper i det kullet 5 ble eksportert til Sverige og 1 til Finland, så da var dere utrolig heldige som fikk en valp av de få som var igjenn. :D

Utrolig flott hud sikkert som var fra Kennel Picador.

Regner med den ble stillt?

Oj da :oops: Ser eg skrev litt feil.. Hehe Hun kom ikke fra det første men et av de første kullene som var her i norge :oops: ..

Vi fikk vel vår i 1981 tror eg.. Hun kom fra Rodi sammen med søstra si som min tante og onkel skulle ha.. Vi reiste land og strand på utstilling husker eg. Og de ble begge godt premierte husker eg.. Vi har faktisk mesteparten av pokalene og sløyfene enda hehe..

Husker godt at vi traff Rodi på omtrent hver eneste utstilling vi var på. Men eg syntes han var skummel så eg snakka aldri med han tror eg.. Men så var jo ikke eg så gammal heller da..

Vi prøvde få hvalper på vår tispe men det ble aldri noen på henne. Nå skal eg ikke si det sikkert men eg mener og huske at Mamma sa hun var mye plaga med livmorbetennelse og at dyrlegen mente det villle bli bra bare hun fikk hvalper. Men hun var tysligvis så "tett" eller no sånn for hun fikk ihvertfall aldri hvalper..

Men søstra fikk 2 kull tror eg.. Vi har flere ganger truffet på briarder som stemmer ned fra henne. Moro egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj da :oops: Ser eg skrev litt feil.. Hehe Hun kom ikke fra det første men et av de første kullene som var her i norge :oops: ..

Vi fikk vel vår i 1981 tror eg.. Hun kom fra Rodi sammen med søstra si som min tante og onkel skulle ha.. Vi reiste land og strand på utstilling husker eg. Og de ble begge godt premierte husker eg.. Vi har faktisk mesteparten av pokalene og sløyfene enda hehe..

Husker godt at vi traff Rodi på omtrent hver eneste utstilling vi var på. Men eg syntes han var skummel så eg snakka aldri med han tror eg.. Men så var jo ikke eg så gammal heller da..

Vi prøvde få hvalper på vår tispe men det ble aldri noen på henne. Nå skal eg ikke si det sikkert men eg mener og huske at Mamma sa hun var mye plaga med livmorbetennelse og at dyrlegen mente det villle bli bra bare hun fikk hvalper. Men hun var tysligvis så "tett" eller no sånn for hun fikk ihvertfall aldri hvalper..

Men søstra fikk 2 kull tror eg.. Vi har flere ganger truffet på briarder som stemmer ned fra henne. Moro egentlig..

Ok, det var sikkert flotte hunder altså.

Han har jo fortsatt utrolig flotte hunder.

Briarden er en herlig rase, de er jo så tolmodige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...