Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av Flatcoat Retriever


Hundeelsker666

Recommended Posts

Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg er at du jo oppdrar en Flatcoat på samme måte som alle andre hunder.

Når det er sagt er det sikkert mange som har tips for en slik hund, virker om mulig ganske stressa og kanskje den får for lite hjernetrim? Må skrive litt mer om slikt ;)

Timeout og positiv forsterkning er kanskje stikkord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må settes grenser og aktivisering for hunden, bjeffingen kan i grunnen være "se meg, her er jeg, kos med meg" Det har jeg i hvertfall opplevd på de to flatene jeg har hatt før. Så når det kommer folk skal hunden gå på plassen sin og være der til den er stille og gjestene har kommet helt inn og tatt av seg klær. Da kan en hilse. Husk og heng opp lapp på utsiden for dette tar tid før en åpner dør og slikt. Kom seg på kurs er viktig. Sosialisering hvor hopping opp på folk ikke er lov er viktig. Jeg ville sjekket hunden hos vetrinæren for flat skal ikke være agresiv på besøkende. (Selv om dem kan skremme folk fordi dem er så jublende glade for at det kommer folk). Og aktiviser hunden med godbitsøk dresurtrening og sant som tar på hodet. Gå tur med hunden er også viktig gjerne et sted den får løpt løs. Flat har det i seg å bære så det å flytte på sko får dere nok ikke vekk, men den skal ikke være destruktiv. Lær hunden å være alene som den skulle vært valp. Dette er noen små ting som du kan se videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Her kan man bare komme med overordnete betraktninger.. hun må simpelthen få "direkte hjelp" av noen. Det er flere ting jeg stusser på her, feks dette med aggresjonen mot mennesker - jeg har nå min 3. flat i mitt lange liv og aggresjon mot mennesker er særdeles sjeldent blandt flatter - tvertimot (de kan av og til krangle litt med andre hunder, men utover er det uhyre sjeldent at det er noe som helst grumling i disse godfjott-bikkjene). Min første tanke her er at hunden blir alvorlig misforstått (voffing behøver slets ikke være aggresjon) og/eller feilbehandlet. At den er redd for å være alene tyder på a) separasjonsangst, hvilket er en lidelse som må tas på dypeste alvor eller b) den er ikke ordentlig trent til å være alene hjemme - slik trening har vært hoppet over eller det er gått for fort frem eller c) den er blitt skremt av et elelr annet mens den var alene og må trygges igjen.

Flatter er myke hunder - og ikke spesielt modige, de blir fort engstelige og usikre - men det pleier ikke å arte seg som aggresjon. De har et ekstremt energinivå og er krevende mht krav om mosjon og aktivitet. Dessuten reagerer de dårlig på harde irettesettelser - det får dem gjerne til å stresse og vimse og eventuelt voffe enda mer.

Så tanten din bør komme seg avgårde til noen som kan dette - det er helt unødvendig at hun og hunden skal ha det slik - det går antagelig helt fint å fikse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...