Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av Flatcoat Retriever


Hundeelsker666

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Skrevet

Første som slo meg er at du jo oppdrar en Flatcoat på samme måte som alle andre hunder.

Når det er sagt er det sikkert mange som har tips for en slik hund, virker om mulig ganske stressa og kanskje den får for lite hjernetrim? Må skrive litt mer om slikt ;)

Timeout og positiv forsterkning er kanskje stikkord?

Skrevet

Ja det må settes grenser og aktivisering for hunden, bjeffingen kan i grunnen være "se meg, her er jeg, kos med meg" Det har jeg i hvertfall opplevd på de to flatene jeg har hatt før. Så når det kommer folk skal hunden gå på plassen sin og være der til den er stille og gjestene har kommet helt inn og tatt av seg klær. Da kan en hilse. Husk og heng opp lapp på utsiden for dette tar tid før en åpner dør og slikt. Kom seg på kurs er viktig. Sosialisering hvor hopping opp på folk ikke er lov er viktig. Jeg ville sjekket hunden hos vetrinæren for flat skal ikke være agresiv på besøkende. (Selv om dem kan skremme folk fordi dem er så jublende glade for at det kommer folk). Og aktiviser hunden med godbitsøk dresurtrening og sant som tar på hodet. Gå tur med hunden er også viktig gjerne et sted den får løpt løs. Flat har det i seg å bære så det å flytte på sko får dere nok ikke vekk, men den skal ikke være destruktiv. Lær hunden å være alene som den skulle vært valp. Dette er noen små ting som du kan se videre på.

Skrevet
Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Her kan man bare komme med overordnete betraktninger.. hun må simpelthen få "direkte hjelp" av noen. Det er flere ting jeg stusser på her, feks dette med aggresjonen mot mennesker - jeg har nå min 3. flat i mitt lange liv og aggresjon mot mennesker er særdeles sjeldent blandt flatter - tvertimot (de kan av og til krangle litt med andre hunder, men utover er det uhyre sjeldent at det er noe som helst grumling i disse godfjott-bikkjene). Min første tanke her er at hunden blir alvorlig misforstått (voffing behøver slets ikke være aggresjon) og/eller feilbehandlet. At den er redd for å være alene tyder på a) separasjonsangst, hvilket er en lidelse som må tas på dypeste alvor eller b) den er ikke ordentlig trent til å være alene hjemme - slik trening har vært hoppet over eller det er gått for fort frem eller c) den er blitt skremt av et elelr annet mens den var alene og må trygges igjen.

Flatter er myke hunder - og ikke spesielt modige, de blir fort engstelige og usikre - men det pleier ikke å arte seg som aggresjon. De har et ekstremt energinivå og er krevende mht krav om mosjon og aktivitet. Dessuten reagerer de dårlig på harde irettesettelser - det får dem gjerne til å stresse og vimse og eventuelt voffe enda mer.

Så tanten din bør komme seg avgårde til noen som kan dette - det er helt unødvendig at hun og hunden skal ha det slik - det går antagelig helt fint å fikse!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...