Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av Flatcoat Retriever


Hundeelsker666

Recommended Posts

Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg er at du jo oppdrar en Flatcoat på samme måte som alle andre hunder.

Når det er sagt er det sikkert mange som har tips for en slik hund, virker om mulig ganske stressa og kanskje den får for lite hjernetrim? Må skrive litt mer om slikt ;)

Timeout og positiv forsterkning er kanskje stikkord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må settes grenser og aktivisering for hunden, bjeffingen kan i grunnen være "se meg, her er jeg, kos med meg" Det har jeg i hvertfall opplevd på de to flatene jeg har hatt før. Så når det kommer folk skal hunden gå på plassen sin og være der til den er stille og gjestene har kommet helt inn og tatt av seg klær. Da kan en hilse. Husk og heng opp lapp på utsiden for dette tar tid før en åpner dør og slikt. Kom seg på kurs er viktig. Sosialisering hvor hopping opp på folk ikke er lov er viktig. Jeg ville sjekket hunden hos vetrinæren for flat skal ikke være agresiv på besøkende. (Selv om dem kan skremme folk fordi dem er så jublende glade for at det kommer folk). Og aktiviser hunden med godbitsøk dresurtrening og sant som tar på hodet. Gå tur med hunden er også viktig gjerne et sted den får løpt løs. Flat har det i seg å bære så det å flytte på sko får dere nok ikke vekk, men den skal ikke være destruktiv. Lær hunden å være alene som den skulle vært valp. Dette er noen små ting som du kan se videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tante som ikke er så flink med data, så jeg tenkte jeg skulle legge inn et innlegg for henne.

Hun trenger hjelp med oppdragelsen av sin Flatcoated Retriever. Han bjeffer på alt og alle og er meget aggresiv mot fremmede som kommer inn i huset. Spiser opp hansker, sko ol. Har veldig forlatingsangst. Hver gang hun forlater huset blir han engstelig og nervøs.

Er det noen som har noen gode råd?

På forhånd takk

Her kan man bare komme med overordnete betraktninger.. hun må simpelthen få "direkte hjelp" av noen. Det er flere ting jeg stusser på her, feks dette med aggresjonen mot mennesker - jeg har nå min 3. flat i mitt lange liv og aggresjon mot mennesker er særdeles sjeldent blandt flatter - tvertimot (de kan av og til krangle litt med andre hunder, men utover er det uhyre sjeldent at det er noe som helst grumling i disse godfjott-bikkjene). Min første tanke her er at hunden blir alvorlig misforstått (voffing behøver slets ikke være aggresjon) og/eller feilbehandlet. At den er redd for å være alene tyder på a) separasjonsangst, hvilket er en lidelse som må tas på dypeste alvor eller b) den er ikke ordentlig trent til å være alene hjemme - slik trening har vært hoppet over eller det er gått for fort frem eller c) den er blitt skremt av et elelr annet mens den var alene og må trygges igjen.

Flatter er myke hunder - og ikke spesielt modige, de blir fort engstelige og usikre - men det pleier ikke å arte seg som aggresjon. De har et ekstremt energinivå og er krevende mht krav om mosjon og aktivitet. Dessuten reagerer de dårlig på harde irettesettelser - det får dem gjerne til å stresse og vimse og eventuelt voffe enda mer.

Så tanten din bør komme seg avgårde til noen som kan dette - det er helt unødvendig at hun og hunden skal ha det slik - det går antagelig helt fint å fikse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...