Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisser på seg selv


Ninahz

Recommended Posts

Skrevet

Her kommer ett lite hjertesukk fra meg etter å ha vaska en liten rakker for n`te gang. Lurer egentlig på om noen har vært borti det samme eller har noen tips. Jeg passer fortiden en liten herremann som hver eneste gang han er ute å tisser treffer seg selv. Stillingen han står i, som er veldig smalt (om dere skjønner hva jeg mener) samtidig som beinet skal løftes så høyt som overhode er mulig fører til at han treffer buken og frembeina.

Vasker og vasker og vasker litt mer, hittil har jeg brukt bare vann, men lukten sitter liksom veldig godt i. For det første er det jo utrolig uhygenisk, men jeg tenkte litt på iforhold til huden dersom pisset ikke vaskes bort. Kan det irritere huden hans? Jeg har virkelig ikke peiling og jeg glemte å spørre vetrinæren om akkurat dette. Iflg vetrinæren var intet galt.

Er det fint lite å gjøre med dette?

Skrevet

Jeg lurer på akkurat det samme...

Min lille tissenisse er enormt flink til å tisse seg selv på magen ;) Han blir vanligvis vasket med såpe en gang i uka, men jeg må stadig vekk skylle magen med såpevann etter tur. Han løfter benet høyest mulig og treffer derfor seg selv på magen. Han får ikke lov til å markere i hytt og pine, men han er lynende rask til å løfte benet og veldig lur.. Drar jeg han unna stedet han vil markere krøker han seg sammen som om han skal bærsje.. Jeg har faktisk fått kjeft fordi jeg ikke lar hunden min bæsje i fred :rolleyes: når det han egentlig gjør er å bare pile tilbake til markeringsstedet og markere i vei når bandet bli slakt, bæsje skal han ikke.. <_<

Anyhow.. Hva gjør en med magetissere?

Skrevet

Ingen som har noen råd? Veterinæren snakka om at kanskje kastrering kunne hjelpe til en viss grad, selv om man ikke er garantert noe? Noen som har synspunkt i forhold til dette? Det at han treffer seg selv er vel neppe noe som kan kalles sykdom, selv om det er ett problem flere ganger om dagen?

Skrevet

Syns det høres veldig drastisk ut å kastrere fordi en hund tisser i pelsen sin :ahappy:

Jeg pleier å klippe pelsen på området foran tissen helt kort. Så lar jeg det være igjen et strå (eller hva jeg skal kalle det) med pels på tissen. Dette funger som avleder. Ellers syns jeg det kan virke som om hele utstyret begynner å henge litt mer etterhvert som de blir ordentlig voksne og da vil jo problemet avta av seg selv.

Skrevet

Har en "pissnisse" her også :ahappy: Og han er snart tre år, treffer fortsatt frambenet og buken... det stinker helt forferdelig ja, men tror ikke kastrering vil hjelpe da hunden jo fortsatt må tisse selv om han er kastrert :closedeyes: Aner ikke hva man evt kan gjøre annet enn å vaske hunden med jevne mellomrom og skylle hunden omtrent daglig. Jeg har ikke sett noe til at huden hans har blitt noe irritert eller at det plager han på noen måte. Det er vel helst vi som syns det er ekkelt når pelsen blir gul og hunden stinker. Ulempen med hannhund?

Skrevet

Ja - som Havana her sier med å la litt pels være igjen foran på tissen fungere faktisk.

Gjetter jeg riktig om begge de to hannene som de første innskriverne har "problemet" på er barbert (eller klippet kort) der under?

Susanne

(Som uansett takker meg til den ene hannen min som fortsatt "ligger" og tisser, selv om han er over 2 år..)

Skrevet

Min kastrerte whippet gutt på over 5 år tisser på frembeina og til tider buken sin om han er veldig så sløv med hvordan han står.. morgentisseturen ender nesten iallefall altid med gule frembein :rolleyes:

Skrevet
Ja - som Havana her sier med å la litt pels være igjen foran på tissen fungere faktisk.

Gjetter jeg riktig om begge de to hannene som de første innskriverne har "problemet" på er barbert (eller klippet kort) der under?

Susanne

(Som uansett takker meg til den ene hannen min som fortsatt "ligger" og tisser, selv om han er over 2 år..)

Og hunden min er ikke barbert/klippet i det hele tatt, så han har "dusken" sin. Og han har heller ikke særlig lang pels under magen. Men han tisser direkte på frambenet, gjerne fra toppen og ned... :ahappy: Det går stort sett bra om han får stå godt plantet inntil en busk eller lignende. Da virker det som om han ikke løfter beinet så altfor høyt. Kanskje verdt å prøve?

Skrevet

Gutten min har også gjort dette hele tiden (han er ikke klippet), og jeg har kommet frem til at det er fint lite å gjøre noe med, så han får bare en dusj under der litt oftere.

Han er forøvrig 3,5 år.

Skrevet

Nei jeg tror ikke kastrering er løsningen på dette problemet. Nå er det andre mer tungtveiende grunner til at jeg allerede har vurdert kastrering. Her har vi prøvd det meste i forhold til dusk eller ikke dusk, så der ligger ikke løsningen. Jeg heller vel imot det at akkurat dette med tissingen ikke kan løses, at man bare får vaske i vei. Han holdes også som flere her nevner veldig kort i pelsen, rett og slett stillingen han står i når han tisser som gjør at han får sin egen kropp som målskive. Å ja det stinker bra her også :rolleyes2: <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...