Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av hund


Eva-Kihla

Recommended Posts

Skrevet

Storbrittannia er "enklest" - der behøver man strengt tatt bare å reise over og hente valpen (som skal være ID-merket og fått ormekur)..

Mange av de andre EU-landene (f.eks. Danmark, Tyskland) er også ganske greit nå, hvis valpen er under 3 mndr, ID-merket og har bodd hos oppdr. hele tiden. (Et par attester, en godkjenning av Mattilsynet - og vips kan hunden hentes)

Utenfor EU er det mere styrete, valpen MÅ ha blodprøve og derfor rukket å bli over 7 mndr før man kan hente den.

Så rangert (uten frakt, såklart) - Sverige, Storbrittannia (England, Irland, Skotland, Wales), Finland og så resten av EU-landene.

Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Hvis du skal hente en valp så kan det være en fordel at det i det minste er et av landene som har direkte import. Da slipper du å risikere flere måneders karantene opphold når den kommer til Norge.

Vi tok med hos hunden vår fra Mexico, som ikke var på direkte import listen i første omgang. Men tok bare en søknad til ** i Norge (er ikke helt sikker på hvem som har med det å gjøre, Mattilsynet kanskje). Og da ble Mexico ført opp på listen og vi trengte da noen blodprøver, vaksiner osv., så det var en prosess som tok rundt et år nesten. Så ikke å anbefale hvis du skal hente valp ihvertfall.

Da ville jeg nok godt for de litt enklere landene.

Skrevet

Kopiert fra Mattilsynet:

Forvaltningspraksis

Det sentrale Mattilsynet har gitt retningslinjer for hvordan en mener distriktskontorene bør behandle søknader om innførsel av unge uvaksinerte dyr (se brev og notat som kan lastes ned over). Blant annet gis det uttrykk for hvilke land en mener distriktskontorene kan tillate innførsel fra. De aktuelle landene er: Australia, Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Island, Japan, Kypros, Liechtenstein, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Malta, Mauritius, Portugal, Tyskland, Sveits, Tsjekkia og USAs delstat Hawaii.

Innførsel fra Sverige, Irland og Det forente kongerike (UK)

Siden det ikke er krav om at hunder, katter og ildrer som innføres til Norge fra Sverige, Irland og UK må være vaksinert mot rabies, kan unge uvaksinerte dyr innføres fra disse landene uten særskilt tillatelse fra Mattilsynet. Dyrene må imidlertid oppfylle vilkårene som gjelder ved innførsel fra disse landene. For informasjon om vilkårene, se artiklene ”Innførselsvilkår for hund og katt” og ”Innførselsvilkår for ilder”.

http://mattilsynet.no/import_eksport/innf_...e_m_neder_16591

Har søkt dette selv(Danmark), og man får i så og si 100% av tilfellene ja på søknaden om alle krav er innfridd.

Skrevet

Takk for svar! :sleep:

Har snust litt på en kennel i Australia...

Og Finland samt Tyskland.

Det er uaktuelt ha hund hos oppdretter til den er 7-8 mnd.

Så Finland og Tyskland burde det går greit med da?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...