Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Altså, aggresjon mellom husets hunder ER ikke vanlig, selv om det skjer nå og da at 2 individer ikke går overens. Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort. Bridie er ei voksen dame, valper som vokser opp med voksne, rettferdige hunder, respekterer stort sett den andre hunden uten å gjøre for mye tull under pubertet.

- Det er jo forskjell på aggresjon mot samme kjønn og slosskamper innad i flokken, ikke sant? Selv hannhunder av de fleste raser går greit overens om man tar noen forholdsregler.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund? Jeg har en venninne som vil ha staff, hun ville i utgangspunktet ha hannhund (for ja, hun har en venninne som har tispe..), men jeg tror jeg har fått henne inn på et annet spor nå. Men hun bruker meg som en "unnskyldning" og sannhetsvitne, nærmest. Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Tea-cup-staff !! Yeyyy !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Hvem er det? Send gjerne pm om du ikke vil legge det ut her :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort.

Jeg tror også at det vil gå helt fint. Men samtidig kan jeg komme på tre stykk som valgte å omplassere enten staffen eller den andre tispen når ting plutselig endret seg, på tross av at de yngste var vokst opp sammen med den eldste. Det jeg sier er at det er greit å være forberedt på at det kanskje ikke går knirkefritt, og at man er villig til å ta noen forholdsregler. Jeg tror at marginene er litt annerledes på bullehunder enn på andre raser, det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes. Det finnes jo mange oppdrettere som lever med flere staffer av begge kjønn og det fungerer helt fint. Jeg tror det beror på tispen valpen vokser opp med, og eieren ikke minst.

Selvsagt er det som du sier forskjell på hunder de bor sammen med og hunder utenfor flokken, jeg håper ikke jeg ga inntrykk av noe annet.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund?

Dette er min erfaring, så ta det som det det er. Jeg har ikke eid disse hundene, kun møtt/kjenner en god del av de.

Hannene kan være testobomber og bryskete med andre hanner, her er tispene gjerne litt mykere og er gjerne ikke av de som oppsøker bråk. Igjen, det trenger ikke være et problem.

Jeg synes hannene virker litt mer lettskremte enn tispene, men de henter seg fort inn igjen. Begge kjønnene er like hurramegrundtjegvetikkehvorjegskalgjøreavmeg-glade. De hundene som jeg vet av som har blitt avlivet på grunn av stressproblematikk har alle vært hanner, men noe empirisk verdi har det neppe og det kan like gjerne være sammentreff.

Hannene er ærlige i alt de gjør, de har ikke vett til å forsøke noe annet i all sin godhjertete naivitet. Man vet liksom hvor man har de. Tispene kan være flinke til å manipulere deg til å få det som de vil uten at du helt skjønner hvordan det ble sånn at du alikevel ga de spaghettirestene når du var fast bestemt på å ikke gjøre det for to minutter siden. Like gode på hvert sitt vis med andre ord. Det er vel stort sett de samme forskjellene som på andre raser.

Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

Hehe. Jeg skal ta kontakt med deg neste gang jeg skal ha valp jeg også. Sånn for å helgardere meg liksom. :x

Jeg tror jeg vet hvem det er du trener med forresten. Jeg kjenner henne ikke men jeg har inntrykk av at hun er av de mer vettuge oppdretterne i Norge. Jeg synes det virker som en god start, Marit og Lars. :x

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir*

Hehe, ja. De er som bråkete kakerlakker, ånkli teite! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe.

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Hvis det er jomfrufødsel på dem, så er jo alle valpene mirakler? Og da burde de jo være skikkelig snille, for Jesus var jo bare snill. :icon_redface:

Men hvis de dreper alle hunder/dyr, hva skjer med valpene når de er født da? Må de skilles ved fødselen og fôres opp av mennesker? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker staffene. Virkelig. Men ser det samme som Ane sier, er "noe" som mangler der før jeg vil ha dem i hus selv. Samt helsa.

Tror Mari har sagt det meste som er å si både advarsler og positive sider. Eneste jeg kan tilføye er at en staff, hvertfall de første to-tre åra, krever mye mer enn det Bridie krever. Og, en staff er ikke en hund du nødvendigvis kan slippe på jordet sammen med andre hunder og anta at det går bra, det kan gå helt fint, og det kan gå helt ikke fint. En annen ting du må tenke på er hvordan Bridie faktisk er med andre hunder, og jobbe fra starten med å unngå konflikter om resurser.

Jeg hadde vært veldig betenkt med hensyn til stressnivået - en hyperstaff og en Bridie kunne glatt stressa hverandre opp til helt nye høyder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Det er jo fra den johnny hundeleksikonboka, den kjempesvære, sant? :( populærkultursvada av ypperste rang! *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting. Jeg skulle kanskje ikke sagt at de ikke er spesielt krevende egentlig. Jeg har jo bare hatt bullehunder selv, så sammenligningsgrunnlaget mitt er veldig snevert. De er i min mening mindre krevende enn en Amerikansk Bulldog f.eks, men kanskje litt mer krevende enn den gjennomsnittlige Amstaff. Hvordan de er i forhold til andre raser vet jeg jo egentlig ikke så mye om. Men at de er ganske ukompliserte, den står jeg for. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo snuse litt rundt på nettet da og der sto det at de ikke gikk av veien for en slåsskamp om de ble provosert av en annen hund så de måtte alltid være i bånd.... :shocked: Ække det kjedelig da?? Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke kunne slippe fri innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

HAH! Bråkjekk!?! Min Falco!?!? Det er DU som er bråkjekk skal jeg si deg :P

Falco bare beskytter meg vettu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Jeg mener sjansene er bedre om dere velger hannhund. Men beroende på tispen, Bridie og dere så tror jeg sjansen er god med tispe også.

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :lol: I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Det er helt umulig å si. Men generelt kan man si at hannene gjerne er mer uvørne med andre hanner enn tispene er med andre tisper.

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Det er ikke alle som er kjempeflinke til å røntge dessverre, men det begynner å bli bedre. Dermed er det vanskelig å si hvor utbredt leddproblemer er. Nå er sånne muskelhunder gjerne så hardføre både fysisk og psykisk at de "tåler" HD bedre enn mange andre raser, men jeg kjenner også Staffer med sterk HD som blir plaget av det.

Ja, generelt... Hvilke sykdommer må man være mest obs på på denne rasen? Og hva er det L2HGA jeg har sett noe om?

Sykdommer skrev jeg endel om i det første innlegget mitt, og L2-HGA er kjempelett å google. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Syns du Lars er Kjekk?? :P hmm...

Falco er en ok fyr, bare han slutter å pisse på Bridie... :lol:

Haha, Han pisser ikke på noen, ikke med vilje hvertfall :P

Han er bare litt ivrig etter å markere :P hehe

Og ja, Lars er BRÅkjekk, men så plutselig like fort er han det ikke lenger :P

Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...