Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Altså, aggresjon mellom husets hunder ER ikke vanlig, selv om det skjer nå og da at 2 individer ikke går overens. Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort. Bridie er ei voksen dame, valper som vokser opp med voksne, rettferdige hunder, respekterer stort sett den andre hunden uten å gjøre for mye tull under pubertet.

- Det er jo forskjell på aggresjon mot samme kjønn og slosskamper innad i flokken, ikke sant? Selv hannhunder av de fleste raser går greit overens om man tar noen forholdsregler.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund? Jeg har en venninne som vil ha staff, hun ville i utgangspunktet ha hannhund (for ja, hun har en venninne som har tispe..), men jeg tror jeg har fått henne inn på et annet spor nå. Men hun bruker meg som en "unnskyldning" og sannhetsvitne, nærmest. Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Tea-cup-staff !! Yeyyy !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Hvem er det? Send gjerne pm om du ikke vil legge det ut her :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort.

Jeg tror også at det vil gå helt fint. Men samtidig kan jeg komme på tre stykk som valgte å omplassere enten staffen eller den andre tispen når ting plutselig endret seg, på tross av at de yngste var vokst opp sammen med den eldste. Det jeg sier er at det er greit å være forberedt på at det kanskje ikke går knirkefritt, og at man er villig til å ta noen forholdsregler. Jeg tror at marginene er litt annerledes på bullehunder enn på andre raser, det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes. Det finnes jo mange oppdrettere som lever med flere staffer av begge kjønn og det fungerer helt fint. Jeg tror det beror på tispen valpen vokser opp med, og eieren ikke minst.

Selvsagt er det som du sier forskjell på hunder de bor sammen med og hunder utenfor flokken, jeg håper ikke jeg ga inntrykk av noe annet.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund?

Dette er min erfaring, så ta det som det det er. Jeg har ikke eid disse hundene, kun møtt/kjenner en god del av de.

Hannene kan være testobomber og bryskete med andre hanner, her er tispene gjerne litt mykere og er gjerne ikke av de som oppsøker bråk. Igjen, det trenger ikke være et problem.

Jeg synes hannene virker litt mer lettskremte enn tispene, men de henter seg fort inn igjen. Begge kjønnene er like hurramegrundtjegvetikkehvorjegskalgjøreavmeg-glade. De hundene som jeg vet av som har blitt avlivet på grunn av stressproblematikk har alle vært hanner, men noe empirisk verdi har det neppe og det kan like gjerne være sammentreff.

Hannene er ærlige i alt de gjør, de har ikke vett til å forsøke noe annet i all sin godhjertete naivitet. Man vet liksom hvor man har de. Tispene kan være flinke til å manipulere deg til å få det som de vil uten at du helt skjønner hvordan det ble sånn at du alikevel ga de spaghettirestene når du var fast bestemt på å ikke gjøre det for to minutter siden. Like gode på hvert sitt vis med andre ord. Det er vel stort sett de samme forskjellene som på andre raser.

Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

Hehe. Jeg skal ta kontakt med deg neste gang jeg skal ha valp jeg også. Sånn for å helgardere meg liksom. :x

Jeg tror jeg vet hvem det er du trener med forresten. Jeg kjenner henne ikke men jeg har inntrykk av at hun er av de mer vettuge oppdretterne i Norge. Jeg synes det virker som en god start, Marit og Lars. :x

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir*

Hehe, ja. De er som bråkete kakerlakker, ånkli teite! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe.

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Hvis det er jomfrufødsel på dem, så er jo alle valpene mirakler? Og da burde de jo være skikkelig snille, for Jesus var jo bare snill. :icon_redface:

Men hvis de dreper alle hunder/dyr, hva skjer med valpene når de er født da? Må de skilles ved fødselen og fôres opp av mennesker? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker staffene. Virkelig. Men ser det samme som Ane sier, er "noe" som mangler der før jeg vil ha dem i hus selv. Samt helsa.

Tror Mari har sagt det meste som er å si både advarsler og positive sider. Eneste jeg kan tilføye er at en staff, hvertfall de første to-tre åra, krever mye mer enn det Bridie krever. Og, en staff er ikke en hund du nødvendigvis kan slippe på jordet sammen med andre hunder og anta at det går bra, det kan gå helt fint, og det kan gå helt ikke fint. En annen ting du må tenke på er hvordan Bridie faktisk er med andre hunder, og jobbe fra starten med å unngå konflikter om resurser.

Jeg hadde vært veldig betenkt med hensyn til stressnivået - en hyperstaff og en Bridie kunne glatt stressa hverandre opp til helt nye høyder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Det er jo fra den johnny hundeleksikonboka, den kjempesvære, sant? :( populærkultursvada av ypperste rang! *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting. Jeg skulle kanskje ikke sagt at de ikke er spesielt krevende egentlig. Jeg har jo bare hatt bullehunder selv, så sammenligningsgrunnlaget mitt er veldig snevert. De er i min mening mindre krevende enn en Amerikansk Bulldog f.eks, men kanskje litt mer krevende enn den gjennomsnittlige Amstaff. Hvordan de er i forhold til andre raser vet jeg jo egentlig ikke så mye om. Men at de er ganske ukompliserte, den står jeg for. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo snuse litt rundt på nettet da og der sto det at de ikke gikk av veien for en slåsskamp om de ble provosert av en annen hund så de måtte alltid være i bånd.... :shocked: Ække det kjedelig da?? Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke kunne slippe fri innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

HAH! Bråkjekk!?! Min Falco!?!? Det er DU som er bråkjekk skal jeg si deg :P

Falco bare beskytter meg vettu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Jeg mener sjansene er bedre om dere velger hannhund. Men beroende på tispen, Bridie og dere så tror jeg sjansen er god med tispe også.

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :lol: I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Det er helt umulig å si. Men generelt kan man si at hannene gjerne er mer uvørne med andre hanner enn tispene er med andre tisper.

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Det er ikke alle som er kjempeflinke til å røntge dessverre, men det begynner å bli bedre. Dermed er det vanskelig å si hvor utbredt leddproblemer er. Nå er sånne muskelhunder gjerne så hardføre både fysisk og psykisk at de "tåler" HD bedre enn mange andre raser, men jeg kjenner også Staffer med sterk HD som blir plaget av det.

Ja, generelt... Hvilke sykdommer må man være mest obs på på denne rasen? Og hva er det L2HGA jeg har sett noe om?

Sykdommer skrev jeg endel om i det første innlegget mitt, og L2-HGA er kjempelett å google. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Syns du Lars er Kjekk?? :P hmm...

Falco er en ok fyr, bare han slutter å pisse på Bridie... :lol:

Haha, Han pisser ikke på noen, ikke med vilje hvertfall :P

Han er bare litt ivrig etter å markere :P hehe

Og ja, Lars er BRÅkjekk, men så plutselig like fort er han det ikke lenger :P

Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...