Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Altså, aggresjon mellom husets hunder ER ikke vanlig, selv om det skjer nå og da at 2 individer ikke går overens. Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort. Bridie er ei voksen dame, valper som vokser opp med voksne, rettferdige hunder, respekterer stort sett den andre hunden uten å gjøre for mye tull under pubertet.

- Det er jo forskjell på aggresjon mot samme kjønn og slosskamper innad i flokken, ikke sant? Selv hannhunder av de fleste raser går greit overens om man tar noen forholdsregler.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund? Jeg har en venninne som vil ha staff, hun ville i utgangspunktet ha hannhund (for ja, hun har en venninne som har tispe..), men jeg tror jeg har fått henne inn på et annet spor nå. Men hun bruker meg som en "unnskyldning" og sannhetsvitne, nærmest. Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Tea-cup-staff !! Yeyyy !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Hvem er det? Send gjerne pm om du ikke vil legge det ut her :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort.

Jeg tror også at det vil gå helt fint. Men samtidig kan jeg komme på tre stykk som valgte å omplassere enten staffen eller den andre tispen når ting plutselig endret seg, på tross av at de yngste var vokst opp sammen med den eldste. Det jeg sier er at det er greit å være forberedt på at det kanskje ikke går knirkefritt, og at man er villig til å ta noen forholdsregler. Jeg tror at marginene er litt annerledes på bullehunder enn på andre raser, det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes. Det finnes jo mange oppdrettere som lever med flere staffer av begge kjønn og det fungerer helt fint. Jeg tror det beror på tispen valpen vokser opp med, og eieren ikke minst.

Selvsagt er det som du sier forskjell på hunder de bor sammen med og hunder utenfor flokken, jeg håper ikke jeg ga inntrykk av noe annet.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund?

Dette er min erfaring, så ta det som det det er. Jeg har ikke eid disse hundene, kun møtt/kjenner en god del av de.

Hannene kan være testobomber og bryskete med andre hanner, her er tispene gjerne litt mykere og er gjerne ikke av de som oppsøker bråk. Igjen, det trenger ikke være et problem.

Jeg synes hannene virker litt mer lettskremte enn tispene, men de henter seg fort inn igjen. Begge kjønnene er like hurramegrundtjegvetikkehvorjegskalgjøreavmeg-glade. De hundene som jeg vet av som har blitt avlivet på grunn av stressproblematikk har alle vært hanner, men noe empirisk verdi har det neppe og det kan like gjerne være sammentreff.

Hannene er ærlige i alt de gjør, de har ikke vett til å forsøke noe annet i all sin godhjertete naivitet. Man vet liksom hvor man har de. Tispene kan være flinke til å manipulere deg til å få det som de vil uten at du helt skjønner hvordan det ble sånn at du alikevel ga de spaghettirestene når du var fast bestemt på å ikke gjøre det for to minutter siden. Like gode på hvert sitt vis med andre ord. Det er vel stort sett de samme forskjellene som på andre raser.

Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

Hehe. Jeg skal ta kontakt med deg neste gang jeg skal ha valp jeg også. Sånn for å helgardere meg liksom. :x

Jeg tror jeg vet hvem det er du trener med forresten. Jeg kjenner henne ikke men jeg har inntrykk av at hun er av de mer vettuge oppdretterne i Norge. Jeg synes det virker som en god start, Marit og Lars. :x

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir*

Hehe, ja. De er som bråkete kakerlakker, ånkli teite! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe.

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Hvis det er jomfrufødsel på dem, så er jo alle valpene mirakler? Og da burde de jo være skikkelig snille, for Jesus var jo bare snill. :icon_redface:

Men hvis de dreper alle hunder/dyr, hva skjer med valpene når de er født da? Må de skilles ved fødselen og fôres opp av mennesker? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker staffene. Virkelig. Men ser det samme som Ane sier, er "noe" som mangler der før jeg vil ha dem i hus selv. Samt helsa.

Tror Mari har sagt det meste som er å si både advarsler og positive sider. Eneste jeg kan tilføye er at en staff, hvertfall de første to-tre åra, krever mye mer enn det Bridie krever. Og, en staff er ikke en hund du nødvendigvis kan slippe på jordet sammen med andre hunder og anta at det går bra, det kan gå helt fint, og det kan gå helt ikke fint. En annen ting du må tenke på er hvordan Bridie faktisk er med andre hunder, og jobbe fra starten med å unngå konflikter om resurser.

Jeg hadde vært veldig betenkt med hensyn til stressnivået - en hyperstaff og en Bridie kunne glatt stressa hverandre opp til helt nye høyder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Det er jo fra den johnny hundeleksikonboka, den kjempesvære, sant? :( populærkultursvada av ypperste rang! *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting. Jeg skulle kanskje ikke sagt at de ikke er spesielt krevende egentlig. Jeg har jo bare hatt bullehunder selv, så sammenligningsgrunnlaget mitt er veldig snevert. De er i min mening mindre krevende enn en Amerikansk Bulldog f.eks, men kanskje litt mer krevende enn den gjennomsnittlige Amstaff. Hvordan de er i forhold til andre raser vet jeg jo egentlig ikke så mye om. Men at de er ganske ukompliserte, den står jeg for. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo snuse litt rundt på nettet da og der sto det at de ikke gikk av veien for en slåsskamp om de ble provosert av en annen hund så de måtte alltid være i bånd.... :shocked: Ække det kjedelig da?? Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke kunne slippe fri innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

HAH! Bråkjekk!?! Min Falco!?!? Det er DU som er bråkjekk skal jeg si deg :P

Falco bare beskytter meg vettu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Jeg mener sjansene er bedre om dere velger hannhund. Men beroende på tispen, Bridie og dere så tror jeg sjansen er god med tispe også.

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :lol: I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Det er helt umulig å si. Men generelt kan man si at hannene gjerne er mer uvørne med andre hanner enn tispene er med andre tisper.

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Det er ikke alle som er kjempeflinke til å røntge dessverre, men det begynner å bli bedre. Dermed er det vanskelig å si hvor utbredt leddproblemer er. Nå er sånne muskelhunder gjerne så hardføre både fysisk og psykisk at de "tåler" HD bedre enn mange andre raser, men jeg kjenner også Staffer med sterk HD som blir plaget av det.

Ja, generelt... Hvilke sykdommer må man være mest obs på på denne rasen? Og hva er det L2HGA jeg har sett noe om?

Sykdommer skrev jeg endel om i det første innlegget mitt, og L2-HGA er kjempelett å google. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Syns du Lars er Kjekk?? :P hmm...

Falco er en ok fyr, bare han slutter å pisse på Bridie... :lol:

Haha, Han pisser ikke på noen, ikke med vilje hvertfall :P

Han er bare litt ivrig etter å markere :P hehe

Og ja, Lars er BRÅkjekk, men så plutselig like fort er han det ikke lenger :P

Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...