Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Altså, aggresjon mellom husets hunder ER ikke vanlig, selv om det skjer nå og da at 2 individer ikke går overens. Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort. Bridie er ei voksen dame, valper som vokser opp med voksne, rettferdige hunder, respekterer stort sett den andre hunden uten å gjøre for mye tull under pubertet.

- Det er jo forskjell på aggresjon mot samme kjønn og slosskamper innad i flokken, ikke sant? Selv hannhunder av de fleste raser går greit overens om man tar noen forholdsregler.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund? Jeg har en venninne som vil ha staff, hun ville i utgangspunktet ha hannhund (for ja, hun har en venninne som har tispe..), men jeg tror jeg har fått henne inn på et annet spor nå. Men hun bruker meg som en "unnskyldning" og sannhetsvitne, nærmest. Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Tea-cup-staff !! Yeyyy !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Hvem er det? Send gjerne pm om du ikke vil legge det ut her :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort.

Jeg tror også at det vil gå helt fint. Men samtidig kan jeg komme på tre stykk som valgte å omplassere enten staffen eller den andre tispen når ting plutselig endret seg, på tross av at de yngste var vokst opp sammen med den eldste. Det jeg sier er at det er greit å være forberedt på at det kanskje ikke går knirkefritt, og at man er villig til å ta noen forholdsregler. Jeg tror at marginene er litt annerledes på bullehunder enn på andre raser, det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes. Det finnes jo mange oppdrettere som lever med flere staffer av begge kjønn og det fungerer helt fint. Jeg tror det beror på tispen valpen vokser opp med, og eieren ikke minst.

Selvsagt er det som du sier forskjell på hunder de bor sammen med og hunder utenfor flokken, jeg håper ikke jeg ga inntrykk av noe annet.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund?

Dette er min erfaring, så ta det som det det er. Jeg har ikke eid disse hundene, kun møtt/kjenner en god del av de.

Hannene kan være testobomber og bryskete med andre hanner, her er tispene gjerne litt mykere og er gjerne ikke av de som oppsøker bråk. Igjen, det trenger ikke være et problem.

Jeg synes hannene virker litt mer lettskremte enn tispene, men de henter seg fort inn igjen. Begge kjønnene er like hurramegrundtjegvetikkehvorjegskalgjøreavmeg-glade. De hundene som jeg vet av som har blitt avlivet på grunn av stressproblematikk har alle vært hanner, men noe empirisk verdi har det neppe og det kan like gjerne være sammentreff.

Hannene er ærlige i alt de gjør, de har ikke vett til å forsøke noe annet i all sin godhjertete naivitet. Man vet liksom hvor man har de. Tispene kan være flinke til å manipulere deg til å få det som de vil uten at du helt skjønner hvordan det ble sånn at du alikevel ga de spaghettirestene når du var fast bestemt på å ikke gjøre det for to minutter siden. Like gode på hvert sitt vis med andre ord. Det er vel stort sett de samme forskjellene som på andre raser.

Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

Hehe. Jeg skal ta kontakt med deg neste gang jeg skal ha valp jeg også. Sånn for å helgardere meg liksom. :x

Jeg tror jeg vet hvem det er du trener med forresten. Jeg kjenner henne ikke men jeg har inntrykk av at hun er av de mer vettuge oppdretterne i Norge. Jeg synes det virker som en god start, Marit og Lars. :x

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir*

Hehe, ja. De er som bråkete kakerlakker, ånkli teite! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe.

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Hvis det er jomfrufødsel på dem, så er jo alle valpene mirakler? Og da burde de jo være skikkelig snille, for Jesus var jo bare snill. :icon_redface:

Men hvis de dreper alle hunder/dyr, hva skjer med valpene når de er født da? Må de skilles ved fødselen og fôres opp av mennesker? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker staffene. Virkelig. Men ser det samme som Ane sier, er "noe" som mangler der før jeg vil ha dem i hus selv. Samt helsa.

Tror Mari har sagt det meste som er å si både advarsler og positive sider. Eneste jeg kan tilføye er at en staff, hvertfall de første to-tre åra, krever mye mer enn det Bridie krever. Og, en staff er ikke en hund du nødvendigvis kan slippe på jordet sammen med andre hunder og anta at det går bra, det kan gå helt fint, og det kan gå helt ikke fint. En annen ting du må tenke på er hvordan Bridie faktisk er med andre hunder, og jobbe fra starten med å unngå konflikter om resurser.

Jeg hadde vært veldig betenkt med hensyn til stressnivået - en hyperstaff og en Bridie kunne glatt stressa hverandre opp til helt nye høyder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Det er jo fra den johnny hundeleksikonboka, den kjempesvære, sant? :( populærkultursvada av ypperste rang! *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting. Jeg skulle kanskje ikke sagt at de ikke er spesielt krevende egentlig. Jeg har jo bare hatt bullehunder selv, så sammenligningsgrunnlaget mitt er veldig snevert. De er i min mening mindre krevende enn en Amerikansk Bulldog f.eks, men kanskje litt mer krevende enn den gjennomsnittlige Amstaff. Hvordan de er i forhold til andre raser vet jeg jo egentlig ikke så mye om. Men at de er ganske ukompliserte, den står jeg for. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo snuse litt rundt på nettet da og der sto det at de ikke gikk av veien for en slåsskamp om de ble provosert av en annen hund så de måtte alltid være i bånd.... :shocked: Ække det kjedelig da?? Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke kunne slippe fri innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

HAH! Bråkjekk!?! Min Falco!?!? Det er DU som er bråkjekk skal jeg si deg :P

Falco bare beskytter meg vettu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Jeg mener sjansene er bedre om dere velger hannhund. Men beroende på tispen, Bridie og dere så tror jeg sjansen er god med tispe også.

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :lol: I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Det er helt umulig å si. Men generelt kan man si at hannene gjerne er mer uvørne med andre hanner enn tispene er med andre tisper.

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Det er ikke alle som er kjempeflinke til å røntge dessverre, men det begynner å bli bedre. Dermed er det vanskelig å si hvor utbredt leddproblemer er. Nå er sånne muskelhunder gjerne så hardføre både fysisk og psykisk at de "tåler" HD bedre enn mange andre raser, men jeg kjenner også Staffer med sterk HD som blir plaget av det.

Ja, generelt... Hvilke sykdommer må man være mest obs på på denne rasen? Og hva er det L2HGA jeg har sett noe om?

Sykdommer skrev jeg endel om i det første innlegget mitt, og L2-HGA er kjempelett å google. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Syns du Lars er Kjekk?? :P hmm...

Falco er en ok fyr, bare han slutter å pisse på Bridie... :lol:

Haha, Han pisser ikke på noen, ikke med vilje hvertfall :P

Han er bare litt ivrig etter å markere :P hehe

Og ja, Lars er BRÅkjekk, men så plutselig like fort er han det ikke lenger :P

Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...