Gå til innhold
Hundesonen.no

Julegavetips!


Linda Marie

Recommended Posts

Overskriften var ironisk ment fra min side. Jeg blir så provosert av folk som ser på dyr som en ting du bare kan gi bort i presang.

Dette er klippet ut av en annonse jeg fant på nettet: "Di er leveringsklare 22 desember og blir en perfekt julegave for di som ØNSKER seg valp til jul :)) "

Skal man gi bort et dyr, skal det allernådigst være til samboeren du vet du skal dele ansvaret sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer på det samme som dere. Er en del annonser der ute med valper eller katter som fremstår som "den perfekte julegaven" til de/den du er glad i. Liker ikke dette. For det første kan det jo hende at de som mottar dyret ikke ønsker det akkurat nå, eller det kan ha seg at de ønsker seg en annen rase eller annen valp.

For "riski" spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt typisk å gi det til noen som har sagt at "åå ønsker meg hund, tenk så koselig". Men kanskje de ikke mente det helt, og men der fikk de den. Får nok se noen annonser "hund selges/gis bort fikk han/hun til jul og jeg var ikke klar for hund" eller noe sånt. Ikke alle har lyst på hund selvom de uttaler det. Dessuten vil man vel ha noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men det er noe helt annet å kjøpe valp i julegave til noen uten å ha snakket om det på forhånd. For det er nye å passe på å tenke over når man har en egen hund. Man må også ha planlagt godt hvilken rase som passer best, og hvilket kjønn man skal ha, for også det utgjør en del.

Men i bunn og grunn er ikke en valp en god julegave. Man bør iallefall ikke skrive det i annonsene. For da høres det ikke ut som om det er seriøse oppdrettere som prøver og selge valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men vil du ikke heller velge ut rase og valp selv, i stedet for at noen andre skal gjøre det for deg?

Jeg vet om flere som har fått som gave at de får lov til å kjøpe seg en valp, eller pengene for hva en valp koster, men da selvsagt slik at den som skal ha valpen får velge ut hvilken på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dreit meg jo ut på dette jeg... Jeg solgte jo Luna den 22. des for 2 år siden. Damen som ringte skulle ha hund i julegave til sin mor. Moren hadde lett etter hund lenge, og ville ha en ny. De hadde hatt "problem border collier" flere ganger som var overtatt ved omplassering, og det var BC de ville ha. Jeg sa at jeg ikke ville selge Luna som gave til dem, og ba dem snakke med moren og at hun kunne ringe meg.

Damen ringte på nytt og sa at nå hadde hun snakket med faren sin, og han var også fullt innstilt på at de skulle ha hund i hus, og at moren hadde ønsket seg hund mens han jobbet på sjøen osv, og at han skulle ta sin del av ansvaret når han var hjemme.

Jeg antok jo da at dette var greit, og at det var planlagt og ønsket.

På julekvelden fikk jeg beskjed om at Luna var godt tatt imot, i romjula hadde hun det bra med familien og alt var fryd og gammen.

Noen måneder senere derimot kom sannheten. Damen hadde ikke ønsket seg hund. Hun ville IKKE binde seg på nytt for så mange år, og Luna var bare et problem i hverdagen. Men, så lenge hunden hadde kommet i hus, så sku den bli der!

En måned til gikk... Så fikk jeg beskjed om at hvis bikkja ikke hadde skjerpet seg innen sommern (da ville hun være 9 mnd) så kom hun til å omplassere henne.

I kontrakten som jeg skrev med dattern, så var jeg tydelig på at OM Ikke hunden va ønsket, eller om det noengang sku komme til at de ikke lenger ønsket å ha henne, så sku jeg har førstrett på å KJØPE henne tilbake for samme pris som de ga.

2 mnd senere ble Luna omplassert, og nå aner jeg ikke lenger hvor hun er, om hun lever eller noe.

Jeg hadde jo ikke noe å si ang kontrakta siden det var et SALG. Jeg oppsøkte bygda der de bodde sommern etter for å se Luna, da eier hadde sagt dette var greit tidligere. Men nei...

Slik kan det hende om man kjøper hund som julegave. Og dette er jo absolutt ikke av det "værste" historiene. Men trist uansett, for den som brydde seg om bikkja og som stolte på den som sku ha den.

Så nei, dyr er IKKE julegave! Whatsoever! Om ikke julegave til seg selv da.... :) (noe jeg vurderer i år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det ofte med kaniner og gnagere også. Blir så oppgitt! Om man skal ha et dyr, så få det av foreldre fordi du har lyst på det (altså, selfølgelig, ikke krev det, men håp på å få det, da.. :P) eller kjøp det selv! Rett og slett :blink: ...eller "avtal" med noen, så du vet at du får det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...