Gå til innhold
Hundesonen.no

Julegavetips!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Overskriften var ironisk ment fra min side. Jeg blir så provosert av folk som ser på dyr som en ting du bare kan gi bort i presang.

Dette er klippet ut av en annonse jeg fant på nettet: "Di er leveringsklare 22 desember og blir en perfekt julegave for di som ØNSKER seg valp til jul :)) "

Skal man gi bort et dyr, skal det allernådigst være til samboeren du vet du skal dele ansvaret sammen med.

Skrevet

Jeg fant en annonse på en redusert pomme valp til 7 tusen..

"valp til x-mas"

Teksten var kort og inneholdte X-MAX to tre ganger. sjokkerende!!

"Perfekt julegave". Huff..

Skrevet

Reagerer på det samme som dere. Er en del annonser der ute med valper eller katter som fremstår som "den perfekte julegaven" til de/den du er glad i. Liker ikke dette. For det første kan det jo hende at de som mottar dyret ikke ønsker det akkurat nå, eller det kan ha seg at de ønsker seg en annen rase eller annen valp.

For "riski" spør du meg.

Skrevet

Ikke bare det, men tenk å få en valp du ikke har vært med å plukket ut selv, ikke har møtt foreldredyrene til eller som du ikke engang har fått snakket med oppdretteren... JEG hadde ihvertfall blitt rasende om noen hadde gitt meg levende dyr i gave...

Skrevet

Det er jo litt typisk å gi det til noen som har sagt at "åå ønsker meg hund, tenk så koselig". Men kanskje de ikke mente det helt, og men der fikk de den. Får nok se noen annonser "hund selges/gis bort fikk han/hun til jul og jeg var ikke klar for hund" eller noe sånt. Ikke alle har lyst på hund selvom de uttaler det. Dessuten vil man vel ha noe spesielt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men det er noe helt annet å kjøpe valp i julegave til noen uten å ha snakket om det på forhånd. For det er nye å passe på å tenke over når man har en egen hund. Man må også ha planlagt godt hvilken rase som passer best, og hvilket kjønn man skal ha, for også det utgjør en del.

Men i bunn og grunn er ikke en valp en god julegave. Man bør iallefall ikke skrive det i annonsene. For da høres det ikke ut som om det er seriøse oppdrettere som prøver og selge valpene.

Skrevet
Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men vil du ikke heller velge ut rase og valp selv, i stedet for at noen andre skal gjøre det for deg?

Jeg vet om flere som har fått som gave at de får lov til å kjøpe seg en valp, eller pengene for hva en valp koster, men da selvsagt slik at den som skal ha valpen får velge ut hvilken på egenhånd.

Skrevet

Jeg dreit meg jo ut på dette jeg... Jeg solgte jo Luna den 22. des for 2 år siden. Damen som ringte skulle ha hund i julegave til sin mor. Moren hadde lett etter hund lenge, og ville ha en ny. De hadde hatt "problem border collier" flere ganger som var overtatt ved omplassering, og det var BC de ville ha. Jeg sa at jeg ikke ville selge Luna som gave til dem, og ba dem snakke med moren og at hun kunne ringe meg.

Damen ringte på nytt og sa at nå hadde hun snakket med faren sin, og han var også fullt innstilt på at de skulle ha hund i hus, og at moren hadde ønsket seg hund mens han jobbet på sjøen osv, og at han skulle ta sin del av ansvaret når han var hjemme.

Jeg antok jo da at dette var greit, og at det var planlagt og ønsket.

På julekvelden fikk jeg beskjed om at Luna var godt tatt imot, i romjula hadde hun det bra med familien og alt var fryd og gammen.

Noen måneder senere derimot kom sannheten. Damen hadde ikke ønsket seg hund. Hun ville IKKE binde seg på nytt for så mange år, og Luna var bare et problem i hverdagen. Men, så lenge hunden hadde kommet i hus, så sku den bli der!

En måned til gikk... Så fikk jeg beskjed om at hvis bikkja ikke hadde skjerpet seg innen sommern (da ville hun være 9 mnd) så kom hun til å omplassere henne.

I kontrakten som jeg skrev med dattern, så var jeg tydelig på at OM Ikke hunden va ønsket, eller om det noengang sku komme til at de ikke lenger ønsket å ha henne, så sku jeg har førstrett på å KJØPE henne tilbake for samme pris som de ga.

2 mnd senere ble Luna omplassert, og nå aner jeg ikke lenger hvor hun er, om hun lever eller noe.

Jeg hadde jo ikke noe å si ang kontrakta siden det var et SALG. Jeg oppsøkte bygda der de bodde sommern etter for å se Luna, da eier hadde sagt dette var greit tidligere. Men nei...

Slik kan det hende om man kjøper hund som julegave. Og dette er jo absolutt ikke av det "værste" historiene. Men trist uansett, for den som brydde seg om bikkja og som stolte på den som sku ha den.

Så nei, dyr er IKKE julegave! Whatsoever! Om ikke julegave til seg selv da.... :) (noe jeg vurderer i år)

Skrevet

Sånn er det ofte med kaniner og gnagere også. Blir så oppgitt! Om man skal ha et dyr, så få det av foreldre fordi du har lyst på det (altså, selfølgelig, ikke krev det, men håp på å få det, da.. :P) eller kjøp det selv! Rett og slett :blink: ...eller "avtal" med noen, så du vet at du får det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...