Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med "store og hårete" hunder


-Mia

Recommended Posts

Bruker ikke dekken, men bruker såkalt kondomdress på Tulla. Det klabber veldig i pelsen ellers, nesten uansett hvordan temperaturen er. Har til og med måttet gå til innkjøp av kondomdress til Aynï også, selv om hun ikke er så stor eller så hårete. Pelsen til en cairn klabber ikke når de er voksne og har skikkelig ru pels, men den må nappes endel for å bli så ru. Nå er det litt valpepels igjen, og spesielt under magen og på beina er pelsen fremdeles myk, så hun blir til en eneste stor snøball hvis hun ikke har dress på. Det er ikke forsvarlig å ta henne med på tur i snø hvis jeg ikke bruker dress, for hun sliter seg ut og feilbelaster pga snøklumper. Gleder meg til hun får skikkelig ru pels over hele seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Formfett? Det var nytt for meg! Holder dette snøklumpene unna? Og hvordan blir pelsen etterpå?

Formfett fungerte veldig bra på Sophus sin pels, men fettet forsvinner i snøen så på langturer er det lurt å ta med seg sprayboksen. Sophus var en storpuddel og som pudler flest ble han vasket ganske ofte, pelsen ble uansett ikke veldig fettete og kladdete, fettet varsom regel vekk da turen var over. Jeg sprayet bare i lysken og på bena, ikke hele hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er greit med dekken ol, til hunder som trenger det, korthårede raser, sykdom/skade osv.. Men det er vel å gjøre hunden en bjørnetjeneste, hvis man bruker dekken bare for å gjøre det. For hundene vil jo utvikle pels og fettlag etter klimaet. Jeg bruker ikke dekken til mine hunder, og her oppe kan det bli kaldt til tider. Jo mer de er ute og jo mer de blir vant til kulda, jo bedre pels får dem.

Jeg sverger til varmeposer i bil og når vi nister på tur (hvis det er jæ.. kaldt og hundene skal hvile).

Men forstår dere som er plaget med snøballer i pelsen, men da trenger jo ikke dekkenet/dressen nødvendigvis være så varmegivende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er greit med dekken ol, til hunder som trenger det, korthårede raser, sykdom/skade osv.. Men det er vel å gjøre hunden en bjørnetjeneste, hvis man bruker dekken bare for å gjøre det. For hundene vil jo utvikle pels og fettlag etter klimaet. Jeg bruker ikke dekken til mine hunder, og her oppe kan det bli kaldt til tider. Jo mer de er ute og jo mer de blir vant til kulda, jo bedre pels får dem.

Jeg sverger til varmeposer i bil og når vi nister på tur (hvis det er jæ.. kaldt og hundene skal hvile).

Men forstår dere som er plaget med snøballer i pelsen, men da trenger jo ikke dekkenet/dressen nødvendigvis være så varmegivende...

Tvert imot! Den blir ofte fuktig og våt, enten fordi hullet som hunden skal tisse ut fra, ikke passer helt, eller fordi hunden er varm og snø smelter. Man kan trygt si jeg ikke bruker kondomdress på bikkja fordi den er pen! :icon_confused: Og heller ikke fordi bikkja liker den så himla godt.. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tvert imot! Den blir ofte fuktig og våt, enten fordi hullet som hunden skal tisse ut fra, ikke passer helt, eller fordi hunden er varm og snø smelter. Man kan trygt si jeg ikke bruker kondomdress på bikkja fordi den er pen! :icon_confused: Og heller ikke fordi bikkja liker den så himla godt.. :ermm:

Hm? Nei, det jeg mente var at jeg syns ikke man skal bruke dekken/dress hvis det ikke er helt nødvendig, rett og slett fordi at da tar du i fra hunden dens naturlige evne til å tilpasse seg klimaet. En hund som er relativt hardfør og har go pels, trenger ikke bli kledd på, for at vi mener å være snill.

Vet ikke om jeg forstod deg rett, men sier du at du bruker dekken el.. for å slippe snøballer, men pga at dressen blir fuktig og våt, så trenger den å være varmegivende også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dette. Men syns jeg ser mange type hunderaser med dekken, både på tur, trening og i marka. (også hunderaser som i utgangspunktet burde hatt mer enn nok pels til å klare seg uten).

For vår del lurer jeg på om det vil bli nødvendig med dekken dersom hun blir med på dagsturer på ski? (for å holde henne varm i pausene?) Som Toiwo har vi aldri merket at hun har frosset, uansett vær og vind. Dette blir hennes andre vinter.

Og ang snøklumper i pelsen; er det enkelte pelstyper som plages mer med dette enn andre? (merket lite til dette i fjor vinter)

Hovawarten skal ikke ha mye underull, så om det er kaldt nok ute så fryser de. Men jeg har aldri brukt noen former for klær på våre hunder. Vet at noen hoffer har "kondomdress" om vinteren, noe som er veldig kjekt for å unngå at pelsen fra halsen, brystkassa, magen og buksa får masse snøklumper slik som denne hunden:

bjuti005.jpg

edit: så nå at Fenrisgutten hadde ett mye bedre bilde - :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm? Nei, det jeg mente var at jeg syns ikke man skal bruke dekken/dress hvis det ikke er helt nødvendig, rett og slett fordi at da tar du i fra hunden dens naturlige evne til å tilpasse seg klimaet. En hund som er relativt hardfør og har go pels, trenger ikke bli kledd på, for at vi mener å være snill.

Vet ikke om jeg forstod deg rett, men sier du at du bruker dekken el.. for å slippe snøballer, men pga at dressen blir fuktig og våt, så trenger den å være varmegivende også?

Heh, si det? Så jeg ordla meg litt merkelig. Men det var veldig logisk i hodet mitt da jeg skrev det! :x

Tror jeg mente at den dressen jeg bruker er alt annet enn varmegivende. Jeg har ikke behov for varmegivende dresser til mine (så vidt jeg har merket), men så er det sjelden jeg stopper opp spesielt lenge på tur også da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, si det? Så jeg ordla meg litt merkelig. Men det var veldig logisk i hodet mitt da jeg skrev det! :icon_redface:

Tror jeg mente at den dressen jeg bruker er alt annet enn varmegivende. Jeg har ikke behov for varmegivende dresser til mine (så vidt jeg har merket), men så er det sjelden jeg stopper opp spesielt lenge på tur også da..

Men da tror jeg vi mente det samme;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...