Gå til innhold
Hundesonen.no

Åleine heime-trening og heimekontor...?


Choovanski

Recommended Posts

Ser i eit par av trådane her at det er mykje snakk om trening på å vera åleine heime, og at å vera for mykje ilag med kvalpen kan skapa separasjonsangst seinare. No har det seg slik at eg har heimekontor! Vanlegvis har eg døra open inn dit, så katten kan koma og gå som den vil. Men når me får kvalpen i januar (skal ha eit par veker fri og berre ta oss av den, sosialisering osv) - korleis kan me trena den til å vera åleine heime, når den eigentleg aldri er det? Skal eg lukke døra til kontoret og late som om eg er vekke?

Mvh

Choovanski

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Josie var jeg sykemeldt 100 %, så hun var også lite alene det første året. Vi løste det ved at hun fikk bli trygg på meg og omgivelsene, og sakte men sikkert vente vi henne til være alene når vi hentet posten, f.eks., gikk i butikken, dro en snartur til byen osv. Det har gått helt fint og hun elsker å være alene hjemme nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt med nåværende hund på jobb, men hun er i fin stand til å være hjemme alene en dag også - eller på kvelden om noe skjer da.

Fordi hun var med på jobb gikk nok hjemme alene-treningen betraktelig saktere enn nødvendig, men det ble nå en gang sånn.

Men når jeg er på jobb sitter ikke jeg på kontoret åtte timer i strekk, så hun måtte bare bli vant til at jeg forsvant - for å gå på do, spise lunsj, sitte i et møte, snakke med andre, også videre.

Hjemme kan du for eksempel ha en grind i døra (vi er ganske mange hundeeiere som har kjøpt Biltemas kompostbinger - fire lette grinder til en drøy femtilapp, som kan festes til eller lenes inntil en dør) slik at Balder ser deg, men likevel ikke kan være sammen med deg hele tiden. Det kan også være greit for deg å få litt fred, en blir lett distrahert av slike valpenurk... :icon_confused:

Jeg snakker ikke da om hele dagen og fra første dag, men fem minutter eller et kvarter når valpen har slått seg til ro for å skape forståelse hos valpen om at den av og til må være litt på avstand.

Ellers som de andre sier - hent posten, gå på do, ta en dusj, gå en tur uten hunden (!), stikk i butikken (om den er i nærheten), vask bilen, måk snø - finne aktiviteter og unnskyldninger som gjør at du må forsvinne i fem minutter, en halvtime, alt ettersom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo uansett ikke meningen at man skal gå fra valpen i flere timer de første gangene.. Så ja, bare lukk døra og lat som om du ikke er der :icon_confused:

I begynnelsen er det jo snakk om ett halvt minutt ca, så ett minutt, 5 minutt, 20. min, 30 min.. Du jobber deg jo sakte oppover, så du rekker uansett ikke å dra på noen langtur :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var ikke alene en hel arbeidsdag før etter ett år. Jeg jobbet som oftes kveld de første mnd, og da var mannfolket ferdig på jobb.

Begynte med å gå fra han når han hadde herjet fra seg, spist, tisset, osv, slik at han sov når vi var borte. Han fikk også en time-out innimellom, slik at han ble vandt med å ligge alene på rommet. Viktig å overse bjeffing og syt. Den roer seg/sovner etterhvert... hvis ikke lærer valpen at det lønner seg å bjeffe :icon_redface:

Vi sa alltid "mamman sin kommer snart" når vi skulle gå fra han, og det sier jeg enda. Nå stopper han opp på soverommet, og ser på meg med store triste øyne -syns jeg da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med Casper til han var nesten 6 måneder gammel, og han har ikke et fnugg av separasjonsangst. :icon_confused:

Vente ham til å måtte sove alene om natten, og være alene da jeg dro på butikken osv. Selv om han ofte var med da og... så for oss har ikke det ikke skadet at jeg var med ham hele tiden i begynnelsen, derimot har jeg fått en veldig trygg hund. (Eller, det var han jo i utgangspunktet også, så det varierer vel hva som fungerer)

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...