Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondt i brystet


Huldra

Recommended Posts

Angst er noe alle kan få,og jeg er enig med 2ne.Det er ofte noe så bygger seg opp litt og litt overtid.Og det har ingen ting med psyken å gjør.Og det trenger ikke vær så veldig stor sak som utløser det heller.

Men det er som sagt en ond sirkel,jo mer du hører om symptomer og sykdommer,vondere får du,og flere symptomer.

Ta deg ein tur til lege Huldra,så slepper du gå og være redd for ting det kan vær..Og er det noe du må behandle, jo før jo bedre :ahappy:

God bedring! :icon_confused:

Håper du finner snart ut av hva det.Er,kjip å gå sånn og ha vondt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her var det masse å ta tak i. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Jeg har ikke smerter i forbindelse med pusting, og jeg har prøvd å trekke pusten så dypt jeg bare klarer, og å blåse ut så lenge jeg klarer. Gjør ikke mer eller mindre vondt. Har jeg vondt når jeg begynner å puste sånn, har jeg vondt når jeg puster. Har jeg ikke vondt, får jeg ikke vondt. Derimot har jeg kanskje blitt mer/lettere tungpustet i det siste? Jeg har aldri hatt noe særlig til kondis, og kommer nok aldri til å få det heller. Jeg er mer en sånn som får muskler, ikke kondis.. :ahappy: Men i det siste syns jeg kanskje jeg har blitt lettere andpusten. Og jeg kan bli tungpustet bare av å gjøre helt vanlige ting hvis jeg er sulten eller kjenner meg sliten. F eks i dag, da var jeg kjempesulten og skulle helst ha spist tre ganger før jeg gjorde det. Skulle bare dusje først, og da jeg tørket håret, ble jeg tungpustet. Ikke sånn pust-pes-andpusten, men tungpustet. Svimmel, det svartner for meg, holder på å besvime. Men sånt henger jo sammen med blodsukkeret tenker jeg. Og akkurat dèt er et kapittel for seg! :rolleyes:

Jeg har også fått sting fryktelig lett i det siste. Om det har noe som helst med saken å gjøre aner jeg ikke. Er til vanlig ikke spesielt plaget med sting, men nå kommer det nesten med en gang jeg begynner å bevege meg litt aktivt (på tur f eks).

Så var det muskelteorien da, Vala.. Jeg begynte virkelig å lure på hva i huleste du mente, men så skjønte jeg at du ville jeg skulle strekke ut brystmuskulaturen? På en helt vanlig måte? Ikke sant? :icon_confused: I så fall; som sagt så gjort: jeg strakk. Strakk både ene og andre siden. Ingen forskjell, verken her eller der. Kjente ikke at det gjorde mer eller mindre vondt i brystet heller.

Og denne smerten, den har vært her mer eller mindre i hele dag. Og så begynner man å klemme litt da, for å finne ut om det er muskler eller hva det nå er. Og hvis jeg tar knyttneven og kjører den inn i brystkassen midt mellom puppene, der er det en liten flate av bein, hvor ribbeina vokser sammen. Der har jeg vondt nå. Men den ligger ikke bare der, den er liksom strekt til hver side bak puppene.. :P Æsj, vanskelig å forklare, stakkars lege! :icon_redface: Har ikke kjent noe til armen i dag. :D

Angst. Tja. Jeg stresser godt for tiden, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 2ne. Får faktisk denne stressa-følelsen når jeg leser alt du skal og skulle og helst burde og må gjøre. (Ville ikke bli minnet på julegavene jeg ikke har begynt på enda..) Tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alle mine ting her, men vi har en god liste begge to! Prøver jo å ikke tenke så mye på sånt, for da blir jeg bare mer stressa, og da får jeg ikke gjort noe, får bare dårlig samvittighet. Hvis man ikke tenker på det og prøver å slappe av, så kanskje man får energi til å gjøre noe med det etterhvert. :( Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>snip<

Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Har ikke peiling, det er mulig det "bare" er stress? Skrekkelig ubehagelig er det ihvertfall.. hehe

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Det er riktig prioritering det! :closedeyes: *flir*

Prøv å ikke stress i helgen da? Når du er i Hamar er det fint lite du får gjort med alt annet, og du får ikke gjort så mye med dømming og sånt heller, så det er det ingen vits i å bekymre seg for. Da er det bedre å prøve å slappe av og nyte årets utstillingshappening, kikke på tilbud og hunder og snakke bare med hundefolk hele helgen.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det selvsagt skummelt å uttale seg om symptomer over nettet - spesielt når man ikke er lege, men altså.. heheheheh... Jeg synes det høres mer ut som et anfall av stress ja... litt sånne diffuse symptomer som egentlig bare er plagsomme, også blir man litt redd også blir det enda eklere liksom.

Jeg er jo typen avbalansert og rolig av meg, men i sommer hadde jeg antakelig et sånt anfall av stress. Jeg følte meg skikkelig ussel og dårlig, uten å kunne påpeke helt hva som plaga meg, men jeg var litt småkvalm, hadde litt brystsmerter, var svimmel og holdt på å besvime innimellom. Matlysten var selvsagt også deretter. Jeg tenkte kanskje jeg var dehydrert og bøtte nedpå vann, men nei - det hjalp ikke det spor. Nå renner jeg jo heller ikke til legen i tide og utide, men nå hadde det seg sånn at jeg skulle dit for å ta en blodprøve pga andre ting, og dermed ba jeg om en akuttime samtidig. Legen sendte meg på EKG og tok blodprøver og vi prata litt sammen (EKG var forøvrig helt fin) - og han lurte jo da på om jeg hadde stresset mye i det siste ? Nei, jeg kunne jo ikke minnes at jeg hadde gjort det - sånn egentlig... så jeg tusla ut fra legekontoret uten å ha fått noen egentlige svar. Etterpå kom jeg jo på at jo - jeg VAR nok kanskje EN SMUUUULE stressa kanskje - det nærma seg nemlig dagen for å hente valp (jeg gruer meg som regel mest til å få valper i hus - det er jo et pes), samtidig som jeg skulle få besøk av min niese. DETTE var nok med på å utløse dette stress-anfallet hos meg, for etter noen dager var jeg faktisk helt fin igjen. Da hadde jeg fått valpen i hus, niesen i hus - og sommerferien kunne begynne :icon_confused:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er det jeg har angst for? Og hvorfor får jeg det stort sett når jeg legger meg?

Lakenskrekk... :closedeyes:

Ikke for å kuppe tråden,men jeg er litt nysgjerrig; går det an å ha angstanfall uten å vite det? Altså at man ikke føler seg "redd" der og da, men at kroppen reagerer fysisk?

ja, men dette har du jo fått svar på allerede. Jeg gadd bare ikke fjerne quoten din :icon_redface:

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :ahappy:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :icon_confused: Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lakenskrekk... :closedeyes:

Der tror jeg du har funnet svaret..! :rolleyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :icon_confused:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Altså, jeg kjører til Hamar i dag. Da har jeg ikke tid til å gå til doktorn først??! Jeg stikker ikke på akutten med dette, når jeg har så grei en fastlege atte. :closedeyes:

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :D Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :(

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_redface: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå begynner jeg å bli litt redd her, men det er godt mulig jeg overdriver. Jeg har i det siste (en, max to uker?) kjent en trykkende smerte i brystet. Rett under og litt "bak" puppene kan man si, og som en litt bred "strek" som går fra ene siden til den andre, vannrett. Det begynte på venstre siden, men nå er det like vondt over hele. Jeg har kjent stort sett på kveldene når jeg har lagt meg. For noen dager siden kjente jeg at jeg hadde samme type smerte i høyre armen, helt øverst og innerst, nesten i armhulen. Fremdeles på kvelden.

Men i dag har jeg kjent det i nesten hele dag.. :icon_redface: Blir ærlig talt litt redd og tenker at nå får jeg vel hjerteinfarkt snart. :icon_confused: Det høres jo litt voldsomt ut syns jeg, for selv om jeg bruker både p-piller og nikotin, så er jeg bare 25 år. :ahappy: Og det er vel ingen alder å få sånne sykdommer i? Kan ikke noen fortelle meg at det er helt normalt, og at det antageligvis er noe helt ufarlig? Jeg er ikke den som løper ned doktorens kontor i tide og utide, og det er ikke så vondt at det hindrer meg på noe vis. Det er bare sinnsykt ubehagelig.

Jeg synes 2ne sin ide om angst - virker egentlig litt klassisk - starter først når man legger seg, det er da man bgeynner å slappe av og tenke.

At smertene øker er jo også helt naturlig - for man blir redd når man får sånne smerter og så baller det bare på seg.

Jeg sliter selv med angst, og kan i perioder gå mange dager med smerter som du beskriver, starter midt mellom puppene - og så sprer smerten seg utover. Noen ganger - om jeg blir skikkelig foksuert på det som gjør vondt så virker det også som om smerten pulserer i takt med hjertet. Det er når jeg endtrer sånne perioder at jeg tar meg en Imovane før jeg slenger hodet på puta - da sovner jeg uten å måtte ligge å gnu på ting. Og er det ekstra vondt i brystet så tar jeg en stesolid og så går det over også.

Mest fordi jeg vet hvorfor jeg får vondt så sliter jeg ikke med dette så lenge av gangen nå - jeg vet det går over og så fort jeg får fokus over på noe annet så blir smerten borte. Men den kommer oftest når jeg er stressa, skal noe osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_confused: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :icon_redface:

hehe, okei.. Springer med kråkebolle i øret. Da skal jeg rope jeg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter som bruker ppiller bør være observante når det gjelder feks smerter i brystet og tungpustenhet. Blodpropp i lungene er sjeldent men svært alvorlig om man ikke kommer hurtig til behandling.

Kvinner har sjeldene klassiske symptomer på hjerteinfarkt, sånn som de ofte blir beskrevet hos menn. Hos kvinner er det ofte difuse smerter og ingne tydelig stråling ut i venstre arm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...