Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondt i brystet


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Angst er noe alle kan få,og jeg er enig med 2ne.Det er ofte noe så bygger seg opp litt og litt overtid.Og det har ingen ting med psyken å gjør.Og det trenger ikke vær så veldig stor sak som utløser det heller.

Men det er som sagt en ond sirkel,jo mer du hører om symptomer og sykdommer,vondere får du,og flere symptomer.

Ta deg ein tur til lege Huldra,så slepper du gå og være redd for ting det kan vær..Og er det noe du må behandle, jo før jo bedre :ahappy:

God bedring! :icon_confused:

Håper du finner snart ut av hva det.Er,kjip å gå sånn og ha vondt. :icon_redface:

Skrevet

Okei, her var det masse å ta tak i. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Jeg har ikke smerter i forbindelse med pusting, og jeg har prøvd å trekke pusten så dypt jeg bare klarer, og å blåse ut så lenge jeg klarer. Gjør ikke mer eller mindre vondt. Har jeg vondt når jeg begynner å puste sånn, har jeg vondt når jeg puster. Har jeg ikke vondt, får jeg ikke vondt. Derimot har jeg kanskje blitt mer/lettere tungpustet i det siste? Jeg har aldri hatt noe særlig til kondis, og kommer nok aldri til å få det heller. Jeg er mer en sånn som får muskler, ikke kondis.. :ahappy: Men i det siste syns jeg kanskje jeg har blitt lettere andpusten. Og jeg kan bli tungpustet bare av å gjøre helt vanlige ting hvis jeg er sulten eller kjenner meg sliten. F eks i dag, da var jeg kjempesulten og skulle helst ha spist tre ganger før jeg gjorde det. Skulle bare dusje først, og da jeg tørket håret, ble jeg tungpustet. Ikke sånn pust-pes-andpusten, men tungpustet. Svimmel, det svartner for meg, holder på å besvime. Men sånt henger jo sammen med blodsukkeret tenker jeg. Og akkurat dèt er et kapittel for seg! :rolleyes:

Jeg har også fått sting fryktelig lett i det siste. Om det har noe som helst med saken å gjøre aner jeg ikke. Er til vanlig ikke spesielt plaget med sting, men nå kommer det nesten med en gang jeg begynner å bevege meg litt aktivt (på tur f eks).

Så var det muskelteorien da, Vala.. Jeg begynte virkelig å lure på hva i huleste du mente, men så skjønte jeg at du ville jeg skulle strekke ut brystmuskulaturen? På en helt vanlig måte? Ikke sant? :icon_confused: I så fall; som sagt så gjort: jeg strakk. Strakk både ene og andre siden. Ingen forskjell, verken her eller der. Kjente ikke at det gjorde mer eller mindre vondt i brystet heller.

Og denne smerten, den har vært her mer eller mindre i hele dag. Og så begynner man å klemme litt da, for å finne ut om det er muskler eller hva det nå er. Og hvis jeg tar knyttneven og kjører den inn i brystkassen midt mellom puppene, der er det en liten flate av bein, hvor ribbeina vokser sammen. Der har jeg vondt nå. Men den ligger ikke bare der, den er liksom strekt til hver side bak puppene.. :P Æsj, vanskelig å forklare, stakkars lege! :icon_redface: Har ikke kjent noe til armen i dag. :D

Angst. Tja. Jeg stresser godt for tiden, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 2ne. Får faktisk denne stressa-følelsen når jeg leser alt du skal og skulle og helst burde og må gjøre. (Ville ikke bli minnet på julegavene jeg ikke har begynt på enda..) Tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alle mine ting her, men vi har en god liste begge to! Prøver jo å ikke tenke så mye på sånt, for da blir jeg bare mer stressa, og da får jeg ikke gjort noe, får bare dårlig samvittighet. Hvis man ikke tenker på det og prøver å slappe av, så kanskje man får energi til å gjøre noe med det etterhvert. :( Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Skrevet
>snip<

Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Har ikke peiling, det er mulig det "bare" er stress? Skrekkelig ubehagelig er det ihvertfall.. hehe

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Det er riktig prioritering det! :closedeyes: *flir*

Prøv å ikke stress i helgen da? Når du er i Hamar er det fint lite du får gjort med alt annet, og du får ikke gjort så mye med dømming og sånt heller, så det er det ingen vits i å bekymre seg for. Da er det bedre å prøve å slappe av og nyte årets utstillingshappening, kikke på tilbud og hunder og snakke bare med hundefolk hele helgen.. :icon_confused:

Skrevet

Nå er det selvsagt skummelt å uttale seg om symptomer over nettet - spesielt når man ikke er lege, men altså.. heheheheh... Jeg synes det høres mer ut som et anfall av stress ja... litt sånne diffuse symptomer som egentlig bare er plagsomme, også blir man litt redd også blir det enda eklere liksom.

Jeg er jo typen avbalansert og rolig av meg, men i sommer hadde jeg antakelig et sånt anfall av stress. Jeg følte meg skikkelig ussel og dårlig, uten å kunne påpeke helt hva som plaga meg, men jeg var litt småkvalm, hadde litt brystsmerter, var svimmel og holdt på å besvime innimellom. Matlysten var selvsagt også deretter. Jeg tenkte kanskje jeg var dehydrert og bøtte nedpå vann, men nei - det hjalp ikke det spor. Nå renner jeg jo heller ikke til legen i tide og utide, men nå hadde det seg sånn at jeg skulle dit for å ta en blodprøve pga andre ting, og dermed ba jeg om en akuttime samtidig. Legen sendte meg på EKG og tok blodprøver og vi prata litt sammen (EKG var forøvrig helt fin) - og han lurte jo da på om jeg hadde stresset mye i det siste ? Nei, jeg kunne jo ikke minnes at jeg hadde gjort det - sånn egentlig... så jeg tusla ut fra legekontoret uten å ha fått noen egentlige svar. Etterpå kom jeg jo på at jo - jeg VAR nok kanskje EN SMUUUULE stressa kanskje - det nærma seg nemlig dagen for å hente valp (jeg gruer meg som regel mest til å få valper i hus - det er jo et pes), samtidig som jeg skulle få besøk av min niese. DETTE var nok med på å utløse dette stress-anfallet hos meg, for etter noen dager var jeg faktisk helt fin igjen. Da hadde jeg fått valpen i hus, niesen i hus - og sommerferien kunne begynne :icon_confused:.

Skrevet
Og hva er det jeg har angst for? Og hvorfor får jeg det stort sett når jeg legger meg?

Lakenskrekk... :closedeyes:

Ikke for å kuppe tråden,men jeg er litt nysgjerrig; går det an å ha angstanfall uten å vite det? Altså at man ikke føler seg "redd" der og da, men at kroppen reagerer fysisk?

ja, men dette har du jo fått svar på allerede. Jeg gadd bare ikke fjerne quoten din :icon_redface:

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :ahappy:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :icon_confused: Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :D

Skrevet
Lakenskrekk... :closedeyes:

Der tror jeg du har funnet svaret..! :rolleyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :icon_confused:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Altså, jeg kjører til Hamar i dag. Da har jeg ikke tid til å gå til doktorn først??! Jeg stikker ikke på akutten med dette, når jeg har så grei en fastlege atte. :closedeyes:

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :D Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :(

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_redface: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet
Nå begynner jeg å bli litt redd her, men det er godt mulig jeg overdriver. Jeg har i det siste (en, max to uker?) kjent en trykkende smerte i brystet. Rett under og litt "bak" puppene kan man si, og som en litt bred "strek" som går fra ene siden til den andre, vannrett. Det begynte på venstre siden, men nå er det like vondt over hele. Jeg har kjent stort sett på kveldene når jeg har lagt meg. For noen dager siden kjente jeg at jeg hadde samme type smerte i høyre armen, helt øverst og innerst, nesten i armhulen. Fremdeles på kvelden.

Men i dag har jeg kjent det i nesten hele dag.. :icon_redface: Blir ærlig talt litt redd og tenker at nå får jeg vel hjerteinfarkt snart. :icon_confused: Det høres jo litt voldsomt ut syns jeg, for selv om jeg bruker både p-piller og nikotin, så er jeg bare 25 år. :ahappy: Og det er vel ingen alder å få sånne sykdommer i? Kan ikke noen fortelle meg at det er helt normalt, og at det antageligvis er noe helt ufarlig? Jeg er ikke den som løper ned doktorens kontor i tide og utide, og det er ikke så vondt at det hindrer meg på noe vis. Det er bare sinnsykt ubehagelig.

Jeg synes 2ne sin ide om angst - virker egentlig litt klassisk - starter først når man legger seg, det er da man bgeynner å slappe av og tenke.

At smertene øker er jo også helt naturlig - for man blir redd når man får sånne smerter og så baller det bare på seg.

Jeg sliter selv med angst, og kan i perioder gå mange dager med smerter som du beskriver, starter midt mellom puppene - og så sprer smerten seg utover. Noen ganger - om jeg blir skikkelig foksuert på det som gjør vondt så virker det også som om smerten pulserer i takt med hjertet. Det er når jeg endtrer sånne perioder at jeg tar meg en Imovane før jeg slenger hodet på puta - da sovner jeg uten å måtte ligge å gnu på ting. Og er det ekstra vondt i brystet så tar jeg en stesolid og så går det over også.

Mest fordi jeg vet hvorfor jeg får vondt så sliter jeg ikke med dette så lenge av gangen nå - jeg vet det går over og så fort jeg får fokus over på noe annet så blir smerten borte. Men den kommer oftest når jeg er stressa, skal noe osv.

Skrevet
Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_confused: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :icon_redface:

hehe, okei.. Springer med kråkebolle i øret. Da skal jeg rope jeg! hehe

Skrevet

Jenter som bruker ppiller bør være observante når det gjelder feks smerter i brystet og tungpustenhet. Blodpropp i lungene er sjeldent men svært alvorlig om man ikke kommer hurtig til behandling.

Kvinner har sjeldene klassiske symptomer på hjerteinfarkt, sånn som de ofte blir beskrevet hos menn. Hos kvinner er det ofte difuse smerter og ingne tydelig stråling ut i venstre arm.

Skrevet

Har noenlunde det samme eg også (bare at det i tillegg av og til føles som om noen har stukket meg med noe skarpt i brystet når eg puster dyyyypt inn), men regner med det kommer av at eg røyker. Skikkelig ubehagelig altså.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...