Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondt i brystet


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Angst er noe alle kan få,og jeg er enig med 2ne.Det er ofte noe så bygger seg opp litt og litt overtid.Og det har ingen ting med psyken å gjør.Og det trenger ikke vær så veldig stor sak som utløser det heller.

Men det er som sagt en ond sirkel,jo mer du hører om symptomer og sykdommer,vondere får du,og flere symptomer.

Ta deg ein tur til lege Huldra,så slepper du gå og være redd for ting det kan vær..Og er det noe du må behandle, jo før jo bedre :ahappy:

God bedring! :icon_confused:

Håper du finner snart ut av hva det.Er,kjip å gå sånn og ha vondt. :icon_redface:

Skrevet

Okei, her var det masse å ta tak i. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Jeg har ikke smerter i forbindelse med pusting, og jeg har prøvd å trekke pusten så dypt jeg bare klarer, og å blåse ut så lenge jeg klarer. Gjør ikke mer eller mindre vondt. Har jeg vondt når jeg begynner å puste sånn, har jeg vondt når jeg puster. Har jeg ikke vondt, får jeg ikke vondt. Derimot har jeg kanskje blitt mer/lettere tungpustet i det siste? Jeg har aldri hatt noe særlig til kondis, og kommer nok aldri til å få det heller. Jeg er mer en sånn som får muskler, ikke kondis.. :ahappy: Men i det siste syns jeg kanskje jeg har blitt lettere andpusten. Og jeg kan bli tungpustet bare av å gjøre helt vanlige ting hvis jeg er sulten eller kjenner meg sliten. F eks i dag, da var jeg kjempesulten og skulle helst ha spist tre ganger før jeg gjorde det. Skulle bare dusje først, og da jeg tørket håret, ble jeg tungpustet. Ikke sånn pust-pes-andpusten, men tungpustet. Svimmel, det svartner for meg, holder på å besvime. Men sånt henger jo sammen med blodsukkeret tenker jeg. Og akkurat dèt er et kapittel for seg! :rolleyes:

Jeg har også fått sting fryktelig lett i det siste. Om det har noe som helst med saken å gjøre aner jeg ikke. Er til vanlig ikke spesielt plaget med sting, men nå kommer det nesten med en gang jeg begynner å bevege meg litt aktivt (på tur f eks).

Så var det muskelteorien da, Vala.. Jeg begynte virkelig å lure på hva i huleste du mente, men så skjønte jeg at du ville jeg skulle strekke ut brystmuskulaturen? På en helt vanlig måte? Ikke sant? :icon_confused: I så fall; som sagt så gjort: jeg strakk. Strakk både ene og andre siden. Ingen forskjell, verken her eller der. Kjente ikke at det gjorde mer eller mindre vondt i brystet heller.

Og denne smerten, den har vært her mer eller mindre i hele dag. Og så begynner man å klemme litt da, for å finne ut om det er muskler eller hva det nå er. Og hvis jeg tar knyttneven og kjører den inn i brystkassen midt mellom puppene, der er det en liten flate av bein, hvor ribbeina vokser sammen. Der har jeg vondt nå. Men den ligger ikke bare der, den er liksom strekt til hver side bak puppene.. :P Æsj, vanskelig å forklare, stakkars lege! :icon_redface: Har ikke kjent noe til armen i dag. :D

Angst. Tja. Jeg stresser godt for tiden, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 2ne. Får faktisk denne stressa-følelsen når jeg leser alt du skal og skulle og helst burde og må gjøre. (Ville ikke bli minnet på julegavene jeg ikke har begynt på enda..) Tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alle mine ting her, men vi har en god liste begge to! Prøver jo å ikke tenke så mye på sånt, for da blir jeg bare mer stressa, og da får jeg ikke gjort noe, får bare dårlig samvittighet. Hvis man ikke tenker på det og prøver å slappe av, så kanskje man får energi til å gjøre noe med det etterhvert. :( Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Skrevet
>snip<

Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Har ikke peiling, det er mulig det "bare" er stress? Skrekkelig ubehagelig er det ihvertfall.. hehe

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Det er riktig prioritering det! :closedeyes: *flir*

Prøv å ikke stress i helgen da? Når du er i Hamar er det fint lite du får gjort med alt annet, og du får ikke gjort så mye med dømming og sånt heller, så det er det ingen vits i å bekymre seg for. Da er det bedre å prøve å slappe av og nyte årets utstillingshappening, kikke på tilbud og hunder og snakke bare med hundefolk hele helgen.. :icon_confused:

Skrevet

Nå er det selvsagt skummelt å uttale seg om symptomer over nettet - spesielt når man ikke er lege, men altså.. heheheheh... Jeg synes det høres mer ut som et anfall av stress ja... litt sånne diffuse symptomer som egentlig bare er plagsomme, også blir man litt redd også blir det enda eklere liksom.

Jeg er jo typen avbalansert og rolig av meg, men i sommer hadde jeg antakelig et sånt anfall av stress. Jeg følte meg skikkelig ussel og dårlig, uten å kunne påpeke helt hva som plaga meg, men jeg var litt småkvalm, hadde litt brystsmerter, var svimmel og holdt på å besvime innimellom. Matlysten var selvsagt også deretter. Jeg tenkte kanskje jeg var dehydrert og bøtte nedpå vann, men nei - det hjalp ikke det spor. Nå renner jeg jo heller ikke til legen i tide og utide, men nå hadde det seg sånn at jeg skulle dit for å ta en blodprøve pga andre ting, og dermed ba jeg om en akuttime samtidig. Legen sendte meg på EKG og tok blodprøver og vi prata litt sammen (EKG var forøvrig helt fin) - og han lurte jo da på om jeg hadde stresset mye i det siste ? Nei, jeg kunne jo ikke minnes at jeg hadde gjort det - sånn egentlig... så jeg tusla ut fra legekontoret uten å ha fått noen egentlige svar. Etterpå kom jeg jo på at jo - jeg VAR nok kanskje EN SMUUUULE stressa kanskje - det nærma seg nemlig dagen for å hente valp (jeg gruer meg som regel mest til å få valper i hus - det er jo et pes), samtidig som jeg skulle få besøk av min niese. DETTE var nok med på å utløse dette stress-anfallet hos meg, for etter noen dager var jeg faktisk helt fin igjen. Da hadde jeg fått valpen i hus, niesen i hus - og sommerferien kunne begynne :icon_confused:.

Skrevet
Og hva er det jeg har angst for? Og hvorfor får jeg det stort sett når jeg legger meg?

Lakenskrekk... :closedeyes:

Ikke for å kuppe tråden,men jeg er litt nysgjerrig; går det an å ha angstanfall uten å vite det? Altså at man ikke føler seg "redd" der og da, men at kroppen reagerer fysisk?

ja, men dette har du jo fått svar på allerede. Jeg gadd bare ikke fjerne quoten din :icon_redface:

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :ahappy:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :icon_confused: Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :D

Skrevet
Lakenskrekk... :closedeyes:

Der tror jeg du har funnet svaret..! :rolleyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :icon_confused:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Altså, jeg kjører til Hamar i dag. Da har jeg ikke tid til å gå til doktorn først??! Jeg stikker ikke på akutten med dette, når jeg har så grei en fastlege atte. :closedeyes:

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :D Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :(

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_redface: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet
Nå begynner jeg å bli litt redd her, men det er godt mulig jeg overdriver. Jeg har i det siste (en, max to uker?) kjent en trykkende smerte i brystet. Rett under og litt "bak" puppene kan man si, og som en litt bred "strek" som går fra ene siden til den andre, vannrett. Det begynte på venstre siden, men nå er det like vondt over hele. Jeg har kjent stort sett på kveldene når jeg har lagt meg. For noen dager siden kjente jeg at jeg hadde samme type smerte i høyre armen, helt øverst og innerst, nesten i armhulen. Fremdeles på kvelden.

Men i dag har jeg kjent det i nesten hele dag.. :icon_redface: Blir ærlig talt litt redd og tenker at nå får jeg vel hjerteinfarkt snart. :icon_confused: Det høres jo litt voldsomt ut syns jeg, for selv om jeg bruker både p-piller og nikotin, så er jeg bare 25 år. :ahappy: Og det er vel ingen alder å få sånne sykdommer i? Kan ikke noen fortelle meg at det er helt normalt, og at det antageligvis er noe helt ufarlig? Jeg er ikke den som løper ned doktorens kontor i tide og utide, og det er ikke så vondt at det hindrer meg på noe vis. Det er bare sinnsykt ubehagelig.

Jeg synes 2ne sin ide om angst - virker egentlig litt klassisk - starter først når man legger seg, det er da man bgeynner å slappe av og tenke.

At smertene øker er jo også helt naturlig - for man blir redd når man får sånne smerter og så baller det bare på seg.

Jeg sliter selv med angst, og kan i perioder gå mange dager med smerter som du beskriver, starter midt mellom puppene - og så sprer smerten seg utover. Noen ganger - om jeg blir skikkelig foksuert på det som gjør vondt så virker det også som om smerten pulserer i takt med hjertet. Det er når jeg endtrer sånne perioder at jeg tar meg en Imovane før jeg slenger hodet på puta - da sovner jeg uten å måtte ligge å gnu på ting. Og er det ekstra vondt i brystet så tar jeg en stesolid og så går det over også.

Mest fordi jeg vet hvorfor jeg får vondt så sliter jeg ikke med dette så lenge av gangen nå - jeg vet det går over og så fort jeg får fokus over på noe annet så blir smerten borte. Men den kommer oftest når jeg er stressa, skal noe osv.

Skrevet
Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_confused: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :icon_redface:

hehe, okei.. Springer med kråkebolle i øret. Da skal jeg rope jeg! hehe

Skrevet

Jenter som bruker ppiller bør være observante når det gjelder feks smerter i brystet og tungpustenhet. Blodpropp i lungene er sjeldent men svært alvorlig om man ikke kommer hurtig til behandling.

Kvinner har sjeldene klassiske symptomer på hjerteinfarkt, sånn som de ofte blir beskrevet hos menn. Hos kvinner er det ofte difuse smerter og ingne tydelig stråling ut i venstre arm.

Skrevet

Har noenlunde det samme eg også (bare at det i tillegg av og til føles som om noen har stukket meg med noe skarpt i brystet når eg puster dyyyypt inn), men regner med det kommer av at eg røyker. Skikkelig ubehagelig altså.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...