Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremadsending og innkalling med stå og dekk


Carina

Recommended Posts

Siden det blir start i B til neste år har vi såvidt begynt å kikke på de to øvelsene fremadsending og innkalling med momenter. Hvordan har dere trent inn disse øvelsene? Hva gjør dere for å få farta ut på fremadsending samtidig som hunden ikke skal gå for langt? Hva gjør dere for å unngå pendling mens den er foran?

Hva gjør dere for å unngå dårligere tempo i innkallingen når dere begynner med momentene (stå og dekk) og hvordan får dere raske momenter? Jeg har begynt med egen kommando for innkalling med momenter og bruker en annen til 'ren' innkalling, dette for at hunden skal ha en forventning at det kommer noe samtidig som at når jeg bruker den 'vanlige' kommandoen etter siste momentet så vil hunden ha godt tempo siste bit inn til meg. Har dere to forskjellige kommandoer?

Edit: Endret litt på ordlyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel den øvelsen med fleste momenter som jeg kjenner til :) Tror jeg delte den opp i 9 deler en gang jeg... en vei...

Selv så trener jeg med minnebilde, noe som fungerte utmerket med Blaze. Jeg laget ett punkt, lekte der, gikk fra punktet, stilte meg om slik jeg ville stått i "øvelsen" og sendte hunden mot punktet og lekte med hunden når den kom fram til punktet. Derifra begynnte jeg å presse henne forbi, temposkiftet kom av seg selv da hun avventer i forventning på punktet.

Med Talli må jeg legge opp litt anderledes.... hun forståt bare ikke dette med temposkifte hun og hun har for høyt mot til å la seg affisere av at jeg prøver å presse henne videre *teite hunden*. Så her blir det nok langline, stille opp hund og lære henne å gå på linje forann meg fra nå av, senere kommer jeg til å legge selve sendingen.

Så metoder er det tusen av her, og mye går på individet.. *mumler noe om helvetes øvelse*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange metoder på fremmadsending. Vi har ikke gjort så voldsomt mye den, men vi har trent mye framoverløping for et par år tilbake i agility. Der lærte han at på mitt "jah" skulle han løpe rett fram, og jeg har tydeligvis belønnet ham etter et vist antall meter med ballen ser jeg nå. For når jeg prøvde det i forbindelse med fremadsendinga (vi har bare lekt oss med øvelsen), så løper han i full fres passelig lengde ut, også har jeg bare gått på og da har han fortsatt rett fram i rett tempo som jeg da har belønnet med ball over hodet på ham. Det er i alle fall noe vi kan bygge videre på om jeg noen gang kommer dit med ham.

Jeg la jo en del trening i agilitystartene "ut i intet"når han var ett år eller så, men det er utrolig hvor man kan få bruk for ting man har lært på kryss av sportene. Dessuten er han en løpehund som helst jobber unna meg, så det ligger vel ganske naturlig for ham å løpe fra meg :)

edit: I ag så er man jo litt nøye på at de skal følge skuldrene til fører, og det ser ut til å funke sånn noen lunde framfor også. Uansett, skal du kaste belønning er det viktig at du er nøye med hvor du plasserer den slik at ikke hunden får en forventning til en av sidene feks...

Innkalling med stå og dekk har jeg kun trent inn med huskyen, hun var enkel sånnsett. Brukte musematte i starten som hun stoppet på, og la så på kommando rett før hun traff musematten. Deretter klippet jeg musematten ned slik at den ble til ingenting og brukte kun kommando. Så varierte jeg veldig på om jeg ropte henne helt inn, og om det kom kommando. Brukte ikke forskjellig innkallingssignal på henne. Tenkte da at hun ville få en forventning til innkallinga om hun viste det kom stå/dekk kommando etter en bestemt innkallingskommando og dermed kom saktere, mens med den vanlige innkallingskommandoen så ante hun ikke. Når hun jobbet var hun derimot såpass "ren" i det hun gjore at det ikke ble noe knot:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fremadsending er en evighetsøvelse. Det føles i alle fall ofte slikt. Det du vil lære hunden er å gallopere raskt fremover til passe avstand, for så å gå over i en saktere gangart og fortsette fremover i samme fart som deg til du kaller den inn. Da skal den helst bråvende og gå direkte inn i en vakker og oppmerksom fri ved fot. Da får du 10 ;-)

Det enkleste, etter min erfaring er å få hunden til å løpe raskt ut og finne midten av gruppa. De fleste klarer det uten problemer ved å legge en kong midt i gruppa. Problemet ditt er dersom du har en hund som er veldig rask, og skaper kjapt stor avstand mellom deg og seg selv. Da har du ofte veldig lite å gå på før hunden blir for lang. Et tips der er å alltid måle korrekt lengde på fremadsendingen. Det er kortere enn du tror.

Når hunden så kan å løpe til gruppa så må den lære å skifte tempo og gangart. De fleste vil at hunden her skal gå over i trav. Det fungerer også, for de fleste, men noen hunder, f.eks. en schäfer er ofte litt for flinke til å trave og blir fort for lange. Å være ekstremt konsekvent på fart er dermed avgjørende for at hunden ikke blir for lang. Heller for kort enn for lang spør du meg, men det avhenger selvfølgelig av hundetypen. Enkelte hunder har motsatt problem. De vil ikke forlate fører. Da må man vektlegge sprinten ut til gruppa mer.

Personlig har jeg brukt mye tid på å lære min hund i å justere avstand og retning ifht meg, uten gruppe. Rett og slett lært den å trave i passe fart rett foran meg. På den måten har jeg en hund som tenker på avstand ifht meg, og ikke på et punkt der fremme som den helst skal frem til så fort som mulig. Igjen, dette avhenger av hunden, og en hund som har litt større problemer med å gå fra fører en min hund vil antakelig trenge et punkt lenger fremme for å bli lang nok. Mange bruker også line for å lære hunden overgangen, eller rettere sagt hindre hunden i å bli for lang. Da tråkker man på lina når hunden er på ønsket avstand for å lære den å bremse. En annen ting er selvfølgelig å dele opp øvelsen i før og etter gruppa. Spurt inn, belønn. Konsentrert trav ut. Belønn. For så å sette sammen øvelsen, og bruke lina som sikkerhet.

For å hindre pendling synes jeg klikker er genial. Da klikker du på fremovertravet KUN når hunden ser fremover. Etter hvert vil den lære seg at den kun får belønning når den ser fremover. Ja, og så må man løpe (og jeg mener LØPE) frem til der hunden er og belønne hunden i rett posisjon. Pendling forsterkes ved at hunden får lov til å løpe tilbake til fører for belønning.

På innkallingen så bruker jeg mye av tiden på en ren innkalling for å opprettholde tempo. Jeg kommanderer også kun stå og dekk når hunden kommer i tilfredsstillende tempo. Dersom jeg ser at hunden har tenkt til å stoppe, ja, da må den løpe helt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...