Gå til innhold
Hundesonen.no

American Akita


Linda Kristin
 Share

Recommended Posts

Vet ikke riktig om det er riktig sted å legge tråden, men jeg prøver.

Allerede nå begynner vi å planlegge vår neste hund. Er ikke snakk om at vi skal kjøpe den før Cesar er to år, men den som har god tid kan lære seg masse..hehe :)

Lurer på om det er andre AA eiere der ute som vil dele bilder og litt om sine yndlinger??

Jeg leser alle sider jeg kommer over og har kontaktet et par oppdrettere for å forhøre meg litt. Vet at et par år er langt frem i tid, men vil ha en god dialog med oppdretter før vi bestemmer oss for hvor vi kjøper.

Er en ting jeg lurer på da. Er det stor forskjell på tispe og hannhund på AA??

Mvh Linda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste venninnen min har AA, utrolig flotte hunder, men trenger en eier som er konsekvent og som kan litt hund, ikke alle som anbefaler en AA som førstegangs hund.

Her er siden til Turbo: http://www.renatea.com/turbo.htm (mye bilder av Turbo i bloggen min også siden vi går sammen nesten hver dag: http://www.blogtown.se/blog.php?id=Trulte )

Også må jeg reklamere for valpene til Turbo som kommer om under en uke: http://www.renatea.com/valp.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for link til flott side.

Skjønner at man ikke annbefaler de til førstegangseiere og vi regnes kanskje som dette, men innen to år har vi fått en god del erfaring med Cesar og en JRT er jo ikke den letteste hunden når det kommer til krav selvom han er mye mindre enn en Akita.

Tror at godt forarbeid og at man lærer seg masse om rasen og kontakter oppdrettere før kjøp går en lang vei.

På en side skjønner jeg hva du sier, men på en annen side har kanskje ikke folk råd eller plass til å gå igjennom en del raser på vei til Akita.

Vår begynnerhund er Cesar og jeg håper vi lærer masse av han. Gullgutten :)

Kanskje litt klønete formulert av meg, men mener ikke noe vondt med det altså.. :)

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi driver oppdrett av rasen og har pr i dag 8 stk i vårt eie. 2 hanner og 6 tisper. Flotte og sterke hunder som trenger konsekvent trening i oppveksten. De er veldig lettlærte så lenge man som eier vet å trykke på de rette knappene. I utgangspunktet da ingen førstegangshund da jeg synes man behøver litt i baggasjen for å trene og håndtere de riktig. Det er himmelstore forskjeller på en godt trent/sosislisert/miljøtrent Am.Akita kontra det motsatte. Ellers kunne jeg skrevet side opp og ned om rasen, du får heller spørre om du lurer på noe spesiellt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Jeg kjøpte meg Am.Akita - tispe, som første hund for snart 5 år siden. Jeg var da 22år gammel og hadde skikkelig uflaks. Jeg trodde ikke at forsikring var viktig, men de 2 første årene sleit hun korsbånd og blei plaga med øynene. Etter mange operasjoner og ca 70 000kr fattigere, er hun helt fantastisk!:) jeg angrer overhode ikke på tid og penger som er brukt. Jeg er bare glad at jeg ikke hørte på alle rundt meg om å ta den "enkle løsningen" med å avlive henne. anbefaler at man setter seg inn mest mulig hvordan am.akita er. F.eks: dem skal verne om "flokken" - ekstremt, sjalusi, høy aggresjon for samme kjønn, høyt jaktinnstinkt - AA går inn for å drepe, under trening kan dem fort miste lysten og vil gjøre andre ting. Tren ofte i tidlig alder og vær bestemt. Min niese på 8år går ofte tur med henne, uten problemer. Hun elsker unger. AA er store hunder, jeg mener det er en like god familiehund som andre hunder. Lojal og den beste venn jeg har. Hvist du lurer på noe, gjerne spørr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...