Gå til innhold
Hundesonen.no

Baby og hunder


Klementin

Recommended Posts

Vi har en liten babygutt her hjemme, og 2 hunder. Golden Retrieveren er utrolig glad i barn, portugiseren er også glad i barn dersom ungen er hundevennlig. Jeg ønsker jo at hundene skal gå godt overens med barnet, og vil gjerne legge opp til at de blir trygge på hverandre. Jeg så noen bilder som Sissi hadde lagt ut her inne som var kjempesøte ;)

Men synes det er litt vanskelig... For han er så liten, og hundene mine så "klønete". Goldenen legger gjerne det store, tunge hodet sitt oppå ungen, eller slenger en labb oppå han. Hun kan også finne på å rulle seg over på siden når han ligger på gulvet, og dermed legge seg halvveis oppå han. I tillegg er hun en skikkelig sleike-hund, og vi må passe på at hun ikke sleiker han i ansiktet.

Portugiseren skal hele tiden lukte han inni øra og ansiktet og dytter på han med nesa for å lukte han i rompa :/ i tillegg er hun litt sånn ute av kontroll noen ganger. Hvis det f.eks. ringer på døra og babyen er på gulvet i mellom henne og døra, så kunne hun helt sikkert funnet på å bare valse over han. Hun tråkker gjerne meg i ansiktet hvis jeg ligger på gulvet liksom. Hun kan liksom finne på å reise seg med å sparke fra på meg.

Har liksom prøvd å sitte på gulvet med dem, men må passe på labbene til hundene. Og dette gjør at goldenen blir usikker pga meg merker jeg :/ for jeg dytter henne litt vekk når hun halvveis legger seg på han, prøver å få henne til å forstå at hun ikke kan legge hodet på han. Og da merker jeg at hun blir litt stressa. Begynner å pese og går vekk...

Hvordan gjør jeg dette da? Jeg kunne aldri lagt han på gulvet og satt meg i sofaen uten å dekke hundene først liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen bør være et nei område for hundene om de ikke kan oppføre seg.

De bør bare hilse på den med din tilatelse.Og på dine premisser.

Sålenge hundene dine er så klønete som du sier så har de altså ikke lært seg og oppføre seg høflig.

Du må lære hundene dine at labber og trøing på folk ikke er okei.

Hunder er ikke dumme,så de vet hvordan de skal unngå å trø på folk.

Valper er en ting,men de skal lære etterhvert dem og..en voksen hund vet bedre.

Her i huset er det ingen hunder som trør på hverandre av ren hensynsløshet,uansett om det er et par klønete...

Så klønete er de ikke.Uhell kan skje selvfølgelig..men alt i alt merker jeg at de har respekt for hverandre og lar feks heller være å hoppe ned av sofaen om de føler at de kan komme til å hoppe på/treffe en hund som ligger nedenfor sofaen.

Du kan se de tenker og lurer på hvordan de skal løse det..og ser ofte frustrert på meg,så ordner jeg det.

Når du sitter med barnet så skal ikke hundene komme å styre med labber osv.Da sier du nei mens du dytter dem bort.

Velting,slikking osv er også nei dersom du ikke liker det..og jeg tipper barnet ikke liker det..

Si klart ifra..ganske enkelt!Fortell hunden hva du liker og ikke liker..Hjelper ikke det,så er det letteste å si:

gå å legg deg,eller hva som helst.

Du får bare sørge for å være mer bestemt,og holde kontroll på barnet og hundene.

Det du kan gjøre er å legge ned barnet på et teppe på gulvet,og ha en og en hund i rommet..for å hilse på barnet

(to kan bli strevsomt i starten hvis de krafser og overdriver)Så sitter du der og styrer hvor langt hunden skal komme,og roser hunden om den er rolig og grei,og dytter den bestemt og klart bort dersom den blir voldsom.Du skal jo styre denne situasjonen.

Med en gang hunden blir voldsom så nekter du adgang til ungen..er den rolig og grei så roser du.

Hunden kan også snuse på barnet i en bag/vippestol,eller i fanget ditt.

Må legge til at det er viktig at du er rolig og at du ikke får panikk,eller øser deg opp når du dytter hunden/sier nei.

Det kan hjelpe å holde armen over barnet i luften mens du sier NEI.Da beskytter du barnet på en måte,og nekter hunden adgang.

Et rolig og bestemt nei holder..samtidig som du "kutter forbindelsen" mellom hund og barn.

Du skal bare fortelle hunden at slik gjør man ikke.Så kan hunden etter litt tid komme tilbake og prøve igjen.

Ros er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...