Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig "populær" hos hannhundene


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skrevet

Vi har begynt å gå på et fast hundetreff 1-2 ganger i uken, og her er jenta mi veldig populær hos hannhundene. Nesten alle hannene som er med på treffet har fosøkt å jukke på henne og noen vil rett og slett ikke gi seg. Den ene hannen har aldri jukket på noen andre tisper før, ikke en gang når han treffer tisper med løpetid.. Syns dette er litt merkelig.. Hennes forrige løpetid var ferdig i august og hun skal, etter mine beregninger, ikke ha løpetid igjen før i januar/februar. Nå skal det sies at hun har hatt innbilt svangerskap nettopp, men dette er på vei tilbake nå ser det ut til.

Har også sett tendenser til at enkelte tisper har vært sure på henne, men sånn er det jo..

Selv er hun aldri aggressiv eller sur på noen, og vil bare leke med alle.

Hva kan være grunnen til at hun er så poppis hos alle hannhundene?

Er jo ganske plagsomt både for henne, meg og spesielt for eierne til hannhundene.

Hun er heller ikke spesielt flink til å si ifra, så det hjelper ikke så veldig heller..

Skrevet

Innbilt svangerskap er det flere hannhunder som kan reagere på. En cairn jeg kjenner, syns innbilt er MYE bedre enn den faktiske løpetiden..! ;) (Han har virkelig IKKE skjønt det! ;) ) Ellers har vi jo episoden med Tinka, labbisen til Wesminster, som hadde livmorcyste (hvis jeg ikke husker helt feil), og som førte til at absolutt alle skulle jokke på henne.

Når det er sagt, så ville jeg lempet hannhundene galant av hvis ikke eierne tar ansvar selv. Håper hunden din sier ifra, og i så fall; ros henne for det. Hvis verken hannhundene eller eierne tar hintet, ville jeg sluttet å gå på treffet - grisete hannhunder er noe av det verste jeg vet, og jeg får helt noia når jeg ser stakkars tisper som prøver desperat å si fra, og hanner som aldri tar et hint. Grr. ;)

Skrevet
Innbilt svangerskap er det flere hannhunder som kan reagere på. En cairn jeg kjenner, syns innbilt er MYE bedre enn den faktiske løpetiden..! ;) (Han har virkelig IKKE skjønt det! ;) ) Ellers har vi jo episoden med Tinka, labbisen til Wesminster, som hadde livmorcyste (hvis jeg ikke husker helt feil), og som førte til at absolutt alle skulle jokke på henne.

Når det er sagt, så ville jeg lempet hannhundene galant av hvis ikke eierne tar ansvar selv. Håper hunden din sier ifra, og i så fall; ros henne for det. Hvis verken hannhundene eller eierne tar hintet, ville jeg sluttet å gå på treffet - grisete hannhunder er noe av det verste jeg vet, og jeg får helt noia når jeg ser stakkars tisper som prøver desperat å si fra, og hanner som aldri tar et hint. Grr. ;)

Okey, så da er det mest sannsynlig den innbilte som gjør det.. hmm..

Joda, både eierne og jeg forsøker å stoppe hannhundene. Jo større hannhunder jo flinkere eiere, har jeg merket meg.. Er utrolig va småhunder får lov til derimot.

Har skrytt av henne når hun sier ifra, men det har bare skjedd et fåtall ganger egentlig. Hun er rett og slett for snill med dem..

Skrevet

Jeg har det samme problemet med hannhunden til ei venninne, han ble bedre når han ble kjemisk kastrert. Når ho ser at det hjelper så burde det være et spark bak til å kastrere han, men det er visst ikke aktuelt; dette er en hannhund som aldri skal brukes i avl.

Lille frøkna mi sier fra gang på gang, men han tar virkelig ikke hintet, tror litt av problemet fra eiers side her er at ho ikke tok tak i det fra starten av.

Jeg har en hannhund på besøk her og han finnes ikke interessert. Vel, han prøvde seg en gang, men da fikk han en korreks på det og det så ut til å hjelpe.

Under løpetid er han masete bare de dagene hun står og det er jo utrolig godt da, men vi passer på å ha de fra hverandre når vi ikke er tilstede under hele løpetida, stoler ikke på noen av dem

Skrevet

Jeg har opplevd det samme med portisen min. Får stadig spørsmål om hun har løpetid. "Han er aldri sånn som dette!" sier folk, og må passe på å ikke gå ved siden av meg med hannhundene sine på trening. Selv etter at hun ble sterilisert er det sånn :)

Skrevet

Som Huldra nevnte, er labradoren min Tinka likedan. Hun har alltid vært sånn, da, helt fra første løpetid. For nesten to år siden (dvs. da hun var drøyt tre år) fant vi ut at det var eggstokkcyster, og hun ble kastrert (veterinæren hadde aldri sett så store og verkende cyster på ei tispe før). Fremdeles er hannhunder overdrevent interessert i henne, men i motsetning til tidligere er nå bare en av to hannhunder overdrevent interessert, i motsetning til absolutt alle - slik det var tidligere.

Hunden min sier ikke fra når hanner rir på henne, og i den ideelle verden hadde det heller ikke vært hennes ansvar å si ifra. Hvis hannhundeier ikke reagerer selv, har jeg ingen problemer med å dytte av hannen. Tispa mi skal ikke lide fordi hun er for høflig til å si i fra selv...

Mest sannsynlig er det vel innbilt som slår inn, men det kan også hende at hun uansett er litt ekstra hormonell. Hvis det ikke gir seg ville jeg kostet på en undersøkelse hos veterinær for å forsikre meg om at hun ikke har cyster eller livmorbetennelse.

Skrevet

Takk for tipset, westminister.

Skal se nå på fredag om det er noen endringer i forhold til hannhundene.. Innbilte er defintivt helt borte nå og hun er fult og helt tilbake til sitt energiske jeg. Så er spent til hundetreffet på fredag!

Hvis ikke så skal vi på kontroll med øynene hennes snart.. og da kan jeg jo høre med dyrlegen.

Skrevet
Hva med min, som fortsatt er fryktelig attraktiv lenge etter at hun ble sterilisert? :P

Jeg tror hannhundene verdsetter hennes feminine former, og sjarmerende personlighet :P

Min er også "fryktelig attraktiv" selv om hun har vært kastrert i snart to år. Det får så være, noen hunder har bare en "tiltrekningskraft", i tillegg til at hun lar hannhunder buse fram som de selv vil. Men poenget er at jeg veit at det ikke er noe fysisk galt med henne som forårsaker hannhundenes interesse, og akkurat dèt er veldig betryggende for meg å vite.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...