Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig "populær" hos hannhundene


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

Skrevet

Vi har begynt å gå på et fast hundetreff 1-2 ganger i uken, og her er jenta mi veldig populær hos hannhundene. Nesten alle hannene som er med på treffet har fosøkt å jukke på henne og noen vil rett og slett ikke gi seg. Den ene hannen har aldri jukket på noen andre tisper før, ikke en gang når han treffer tisper med løpetid.. Syns dette er litt merkelig.. Hennes forrige løpetid var ferdig i august og hun skal, etter mine beregninger, ikke ha løpetid igjen før i januar/februar. Nå skal det sies at hun har hatt innbilt svangerskap nettopp, men dette er på vei tilbake nå ser det ut til.

Har også sett tendenser til at enkelte tisper har vært sure på henne, men sånn er det jo..

Selv er hun aldri aggressiv eller sur på noen, og vil bare leke med alle.

Hva kan være grunnen til at hun er så poppis hos alle hannhundene?

Er jo ganske plagsomt både for henne, meg og spesielt for eierne til hannhundene.

Hun er heller ikke spesielt flink til å si ifra, så det hjelper ikke så veldig heller..

Skrevet

Innbilt svangerskap er det flere hannhunder som kan reagere på. En cairn jeg kjenner, syns innbilt er MYE bedre enn den faktiske løpetiden..! ;) (Han har virkelig IKKE skjønt det! ;) ) Ellers har vi jo episoden med Tinka, labbisen til Wesminster, som hadde livmorcyste (hvis jeg ikke husker helt feil), og som førte til at absolutt alle skulle jokke på henne.

Når det er sagt, så ville jeg lempet hannhundene galant av hvis ikke eierne tar ansvar selv. Håper hunden din sier ifra, og i så fall; ros henne for det. Hvis verken hannhundene eller eierne tar hintet, ville jeg sluttet å gå på treffet - grisete hannhunder er noe av det verste jeg vet, og jeg får helt noia når jeg ser stakkars tisper som prøver desperat å si fra, og hanner som aldri tar et hint. Grr. ;)

Skrevet
Innbilt svangerskap er det flere hannhunder som kan reagere på. En cairn jeg kjenner, syns innbilt er MYE bedre enn den faktiske løpetiden..! ;) (Han har virkelig IKKE skjønt det! ;) ) Ellers har vi jo episoden med Tinka, labbisen til Wesminster, som hadde livmorcyste (hvis jeg ikke husker helt feil), og som førte til at absolutt alle skulle jokke på henne.

Når det er sagt, så ville jeg lempet hannhundene galant av hvis ikke eierne tar ansvar selv. Håper hunden din sier ifra, og i så fall; ros henne for det. Hvis verken hannhundene eller eierne tar hintet, ville jeg sluttet å gå på treffet - grisete hannhunder er noe av det verste jeg vet, og jeg får helt noia når jeg ser stakkars tisper som prøver desperat å si fra, og hanner som aldri tar et hint. Grr. ;)

Okey, så da er det mest sannsynlig den innbilte som gjør det.. hmm..

Joda, både eierne og jeg forsøker å stoppe hannhundene. Jo større hannhunder jo flinkere eiere, har jeg merket meg.. Er utrolig va småhunder får lov til derimot.

Har skrytt av henne når hun sier ifra, men det har bare skjedd et fåtall ganger egentlig. Hun er rett og slett for snill med dem..

Skrevet

Jeg har det samme problemet med hannhunden til ei venninne, han ble bedre når han ble kjemisk kastrert. Når ho ser at det hjelper så burde det være et spark bak til å kastrere han, men det er visst ikke aktuelt; dette er en hannhund som aldri skal brukes i avl.

Lille frøkna mi sier fra gang på gang, men han tar virkelig ikke hintet, tror litt av problemet fra eiers side her er at ho ikke tok tak i det fra starten av.

Jeg har en hannhund på besøk her og han finnes ikke interessert. Vel, han prøvde seg en gang, men da fikk han en korreks på det og det så ut til å hjelpe.

Under løpetid er han masete bare de dagene hun står og det er jo utrolig godt da, men vi passer på å ha de fra hverandre når vi ikke er tilstede under hele løpetida, stoler ikke på noen av dem

Skrevet

Jeg har opplevd det samme med portisen min. Får stadig spørsmål om hun har løpetid. "Han er aldri sånn som dette!" sier folk, og må passe på å ikke gå ved siden av meg med hannhundene sine på trening. Selv etter at hun ble sterilisert er det sånn :)

Skrevet

Som Huldra nevnte, er labradoren min Tinka likedan. Hun har alltid vært sånn, da, helt fra første løpetid. For nesten to år siden (dvs. da hun var drøyt tre år) fant vi ut at det var eggstokkcyster, og hun ble kastrert (veterinæren hadde aldri sett så store og verkende cyster på ei tispe før). Fremdeles er hannhunder overdrevent interessert i henne, men i motsetning til tidligere er nå bare en av to hannhunder overdrevent interessert, i motsetning til absolutt alle - slik det var tidligere.

Hunden min sier ikke fra når hanner rir på henne, og i den ideelle verden hadde det heller ikke vært hennes ansvar å si ifra. Hvis hannhundeier ikke reagerer selv, har jeg ingen problemer med å dytte av hannen. Tispa mi skal ikke lide fordi hun er for høflig til å si i fra selv...

Mest sannsynlig er det vel innbilt som slår inn, men det kan også hende at hun uansett er litt ekstra hormonell. Hvis det ikke gir seg ville jeg kostet på en undersøkelse hos veterinær for å forsikre meg om at hun ikke har cyster eller livmorbetennelse.

Skrevet

Takk for tipset, westminister.

Skal se nå på fredag om det er noen endringer i forhold til hannhundene.. Innbilte er defintivt helt borte nå og hun er fult og helt tilbake til sitt energiske jeg. Så er spent til hundetreffet på fredag!

Hvis ikke så skal vi på kontroll med øynene hennes snart.. og da kan jeg jo høre med dyrlegen.

Skrevet
Hva med min, som fortsatt er fryktelig attraktiv lenge etter at hun ble sterilisert? :P

Jeg tror hannhundene verdsetter hennes feminine former, og sjarmerende personlighet :P

Min er også "fryktelig attraktiv" selv om hun har vært kastrert i snart to år. Det får så være, noen hunder har bare en "tiltrekningskraft", i tillegg til at hun lar hannhunder buse fram som de selv vil. Men poenget er at jeg veit at det ikke er noe fysisk galt med henne som forårsaker hannhundenes interesse, og akkurat dèt er veldig betryggende for meg å vite.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...