Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Sånn, da er lufting og vasking av Mitten gjort - kassen er tørr, ren og pen.

Mitten har spist et godt måltid mat (den maten hun er vant til), og NÅ venter vi på den umiskjennelige roen, da!

NÅ får det helt enkelt være nok!

(vil ikke ha flere blå hanner....)

En beardis i 8 ukers alder tror jeg veier sånn 4-5 kilo, eller no.. Er faktisk ikke sikker. Dog vet jeg at vi alltid sier at de er på str. med en vanlig huskatt! (Og en slik veier jo omtrent dèt, gjør den ikke?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En beardis i 8 ukers alder tror jeg veier sånn 4-5 kilo, eller no.. Er faktisk ikke sikker. Dog vet jeg at vi alltid sier at de er på str. med en vanlig huskatt! (Og en slik veier jo omtrent dèt, gjør den ikke?)

På størrelse med min minste da - hun er som en mellomstor huskatt og veier underkant av 5 kg. (Ja, hun er en liten dvergschnauzer..) Når jeg hadde krokkisen til Raksha her en helg så var hun større og tyngre enn C, men beardiser er jo ikke riktig helt riesenstørrelse heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæ... Ikke sånn kjempero, men heller ikke en eneste ve, eller sånn "slafsing der bak" siden siste valpen - så det er klart annerledes enn mellom de ble født. Kanskje det er DET som er denne "roen" - annerledes, liksom...

Tror hun også syntes det var meget godt å få i seg mat, og hun er flink til å drikke når hun får tilbudt kaldt og nytt vann (hun får skålen ned i valpekassen).

Hun er litt sånn "vaktete" (tullete ord på henne - som er det snilleste og "dummeste" vesenet på jord..) - men hun lener seg over valpene når man sitter for nærme, blir veldig urolig hvis man løfter opp en (selv om det bare er for å flytte den nærmere henne), etc. Og når flere valper plutselig ender opp bak henne og ligger der og skriker blir hun veeeldig urolig..

Hun har dog ikke fått inn teken på å legge seg ned blant dem ennå - men det kommer sikkert (hun var veldig flink sist).

Men - det er to år siden sist for henne også - så vi må nok begge "gå oss til litt" på dette..

Får se om jeg får til noen bilder og sånt nå snart.. Men ser ingen vits å uroe henne alt for mye - det blir sikkert mer enn nok bilder av de små "museungene"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De fleste" tror at alle hannhunder stikker av lettere, slåss når de møter andre hanner, er mere selvstendige, vanskeligere å oppdra, trenger en "fastere hånd" etc.. (Alt er fullstendig feil på beardisen i hvertfall)

Ergo vil størsteparten av "vanlige folk" uansett ha tispe - og det har ikke noe med avl, penger eller annet å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke det er vanskeligere å selge blå enn sorte valper sånn generelt. Men at det er lettere å selge tisper enn hannhunder er helt sikkert!

MEN nå har jeg et par stk som er interessert, som ikke nødvendigvis måååå ha tispe, da.. Så sånn sett er det sikkert helt greit med disse blå gutta' også.

(Dessuten ELSKER jeg jo blå beardisgutter selv, så hvis man absolutt skal sitte igjen med noen, så...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De fleste" tror at alle hannhunder stikker av lettere, slåss når de møter andre hanner, er mere selvstendige, vanskeligere å oppdra, trenger en "fastere hånd" etc.. (Alt er fullstendig feil på beardisen i hvertfall)

Ergo vil størsteparten av "vanlige folk" uansett ha tispe - og det har ikke noe med avl, penger eller annet å gjøre.

Forstår forstår, jeg mener ikke å være frekk altså, jeg kan null om oppdrett så jeg bare spørr :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt i orden Jane - jeg synes selv det er fullstendig hårreisende å sammenligne en bearded colliehann med den illsinte elghundhannen man vokste opp sammen med som barn, liksom..

Og vi skal ikke ha noen av disse "hannhundgreiene" på gutta' våre - så vi ser ikke det som noen som helst årsak til å velge tispe..

Apropos "roen" - den er fortsatt ikke sånn overbevisende - men fremdeles ingen veer og sånn. Den siste valpen ble født ganske nøyaktig kl. 22, så det begynner jo å bli noen timer siden, da..

Tror Mitten er mere sulten, jeg.. "Bare EN middag - for alle oss ni??" Så jeg får vel fikse litt frokost til henne i morgen, da. (DET kommer hun til å like!)

Men, får vel prøve å få litt søvn nå... Så får det bli mere oppdateringer i morgen en gang.

Susanne

Edit - bilde lagt ut på min hjemmeside, her: http://www.taildown.com/Up%20close%20and%2...Puppyplans.html

Tror det er ganske synlig at det er en som skiller seg litt ut i fargen, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Grattis med valpene - for en hærlig gjeng, de ser veldig jevne og fine ut........

Mitten passer på barna sine hun - "det er MINE barn for f....." - *ler* Diners er også litt sånn, grabbe til seg barna og lene seg over dem, det er ikke poppis å låne valper på noen uker fra den kassa *fnis*

Beardisvalper er supersøte, gleder meg til flere bilder etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen - "rise and shine".

NÅ er nok Mitten fornøyd, og den berømmelige roen har senket seg over store og små..

En bedre (les: større) frokost er inntatt, og hun har vært en snartur ute og tisset (har ikke tid til å gjøre noe mere, da)

Det er jo med stor spenning man kikker oppi valpekassen sånn de første dagene når man har vært "vekk fra dem" (les: sovet) - lever alle? Har Mitten vært sammen med dem hele tiden? Ser alt OK ut?

Men jeg våknet til helt stille valpekasse, valpene spiste og Mitten sov... Alle så runde ut rundt magen, så jeg antar de har hatt en behagelig natt de også.

Satt nettopp og kikket på dem og tenkte: Heldigvis at vi har hvite tegninger på valpene! Slik at det er mulig å faktisk se forskjell dem. De behøver jo aldri "fargekodes" på noen måte.

Men det tar litt tid å få oversikten over hvem som er hvem da - også her i kullet med alle disse disse blå gutta'..

Jentene er lette å skille ut - en fawn, en blå med kjempestort bliss og sammenhengende hvitt fra hode til stor krave, og den siste tispen har ikke bliss i det hele tatt (eneste som mangler det).

Den ene gutten ser i alle fall ut som om han er lysere (eller kanskje bare har en annen type pels?), da det ser ut som om han har lyse-lyse gråhvite hårtupper. Han har også DIGRE hvite tegninger i hodet og full hvit krage - bør være lett gjenkjennelig (bortsett fra at man bommer med tispen som også har mye hvitt).

Den førstefødte hannen er så "snodig" tegnet i kraven (to prikker/felt) - så han synes jo egentlig han også.

Men de tre siste gutta... hmmm... "middelsstore bliss, små krager" på alle, liksom.. he he he

Må prøve å finne ut hva forskjellen egentlig er litt senere når jeg skal veie dem - da "må" jeg jo vite ut hvem som er hvem.

Men valpene er veldig stille og rolige, de ligger og sutter på pupp hele tiden, så jeg regner med at de får tilstrekkelig med mat, blir holdt varme og stelt godt med av Mitten.

Godt at første natten har gått bra, og at det ser ikke ut som om noen av valpene har noen større medfødte skavanker i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med nydelige valper! Håper alt er vell med mor og barn. Så spennende med blå og fawn beardisser. Har du bilde av en fawn som voksen? Blir den lik de brune eller enda lysere?

Du nevnte tidligere beardier med tan tegninger - har du bilde? Er fargen godkjent i rasen? (fargen er forresten recessiv for "helfarget" aka. svart/brun så begge foreldre må være bærere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med stort og flott kull, Susanne :huh:. Vi gleder oss selvsagt til å følge med på de små både i valpekassa og videre ! Den fawne skilte seg godt ut, og jeg er jo også litt nysgjerrig på hvordan den blir i forhold til en brun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...