Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar

Sånn, da er lufting og vasking av Mitten gjort - kassen er tørr, ren og pen.

Mitten har spist et godt måltid mat (den maten hun er vant til), og NÅ venter vi på den umiskjennelige roen, da!

NÅ får det helt enkelt være nok!

(vil ikke ha flere blå hanner....)

En beardis i 8 ukers alder tror jeg veier sånn 4-5 kilo, eller no.. Er faktisk ikke sikker. Dog vet jeg at vi alltid sier at de er på str. med en vanlig huskatt! (Og en slik veier jo omtrent dèt, gjør den ikke?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En beardis i 8 ukers alder tror jeg veier sånn 4-5 kilo, eller no.. Er faktisk ikke sikker. Dog vet jeg at vi alltid sier at de er på str. med en vanlig huskatt! (Og en slik veier jo omtrent dèt, gjør den ikke?)

På størrelse med min minste da - hun er som en mellomstor huskatt og veier underkant av 5 kg. (Ja, hun er en liten dvergschnauzer..) Når jeg hadde krokkisen til Raksha her en helg så var hun større og tyngre enn C, men beardiser er jo ikke riktig helt riesenstørrelse heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njæ... Ikke sånn kjempero, men heller ikke en eneste ve, eller sånn "slafsing der bak" siden siste valpen - så det er klart annerledes enn mellom de ble født. Kanskje det er DET som er denne "roen" - annerledes, liksom...

Tror hun også syntes det var meget godt å få i seg mat, og hun er flink til å drikke når hun får tilbudt kaldt og nytt vann (hun får skålen ned i valpekassen).

Hun er litt sånn "vaktete" (tullete ord på henne - som er det snilleste og "dummeste" vesenet på jord..) - men hun lener seg over valpene når man sitter for nærme, blir veldig urolig hvis man løfter opp en (selv om det bare er for å flytte den nærmere henne), etc. Og når flere valper plutselig ender opp bak henne og ligger der og skriker blir hun veeeldig urolig..

Hun har dog ikke fått inn teken på å legge seg ned blant dem ennå - men det kommer sikkert (hun var veldig flink sist).

Men - det er to år siden sist for henne også - så vi må nok begge "gå oss til litt" på dette..

Får se om jeg får til noen bilder og sånt nå snart.. Men ser ingen vits å uroe henne alt for mye - det blir sikkert mer enn nok bilder av de små "museungene"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De fleste" tror at alle hannhunder stikker av lettere, slåss når de møter andre hanner, er mere selvstendige, vanskeligere å oppdra, trenger en "fastere hånd" etc.. (Alt er fullstendig feil på beardisen i hvertfall)

Ergo vil størsteparten av "vanlige folk" uansett ha tispe - og det har ikke noe med avl, penger eller annet å gjøre.

Men nei, jeg tror ikke det er vanskeligere å selge blå enn sorte valper sånn generelt. Men at det er lettere å selge tisper enn hannhunder er helt sikkert!

MEN nå har jeg et par stk som er interessert, som ikke nødvendigvis måååå ha tispe, da.. Så sånn sett er det sikkert helt greit med disse blå gutta' også.

(Dessuten ELSKER jeg jo blå beardisgutter selv, så hvis man absolutt skal sitte igjen med noen, så...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"De fleste" tror at alle hannhunder stikker av lettere, slåss når de møter andre hanner, er mere selvstendige, vanskeligere å oppdra, trenger en "fastere hånd" etc.. (Alt er fullstendig feil på beardisen i hvertfall)

Ergo vil størsteparten av "vanlige folk" uansett ha tispe - og det har ikke noe med avl, penger eller annet å gjøre.

Forstår forstår, jeg mener ikke å være frekk altså, jeg kan null om oppdrett så jeg bare spørr :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt i orden Jane - jeg synes selv det er fullstendig hårreisende å sammenligne en bearded colliehann med den illsinte elghundhannen man vokste opp sammen med som barn, liksom..

Og vi skal ikke ha noen av disse "hannhundgreiene" på gutta' våre - så vi ser ikke det som noen som helst årsak til å velge tispe..

Apropos "roen" - den er fortsatt ikke sånn overbevisende - men fremdeles ingen veer og sånn. Den siste valpen ble født ganske nøyaktig kl. 22, så det begynner jo å bli noen timer siden, da..

Tror Mitten er mere sulten, jeg.. "Bare EN middag - for alle oss ni??" Så jeg får vel fikse litt frokost til henne i morgen, da. (DET kommer hun til å like!)

Men, får vel prøve å få litt søvn nå... Så får det bli mere oppdateringer i morgen en gang.

Susanne

Edit - bilde lagt ut på min hjemmeside, her: http://www.taildown.com/Up%20close%20and%2...Puppyplans.html

Tror det er ganske synlig at det er en som skiller seg litt ut i fargen, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Grattis med valpene - for en hærlig gjeng, de ser veldig jevne og fine ut........

Mitten passer på barna sine hun - "det er MINE barn for f....." - *ler* Diners er også litt sånn, grabbe til seg barna og lene seg over dem, det er ikke poppis å låne valper på noen uker fra den kassa *fnis*

Beardisvalper er supersøte, gleder meg til flere bilder etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen - "rise and shine".

NÅ er nok Mitten fornøyd, og den berømmelige roen har senket seg over store og små..

En bedre (les: større) frokost er inntatt, og hun har vært en snartur ute og tisset (har ikke tid til å gjøre noe mere, da)

Det er jo med stor spenning man kikker oppi valpekassen sånn de første dagene når man har vært "vekk fra dem" (les: sovet) - lever alle? Har Mitten vært sammen med dem hele tiden? Ser alt OK ut?

Men jeg våknet til helt stille valpekasse, valpene spiste og Mitten sov... Alle så runde ut rundt magen, så jeg antar de har hatt en behagelig natt de også.

Satt nettopp og kikket på dem og tenkte: Heldigvis at vi har hvite tegninger på valpene! Slik at det er mulig å faktisk se forskjell dem. De behøver jo aldri "fargekodes" på noen måte.

Men det tar litt tid å få oversikten over hvem som er hvem da - også her i kullet med alle disse disse blå gutta'..

Jentene er lette å skille ut - en fawn, en blå med kjempestort bliss og sammenhengende hvitt fra hode til stor krave, og den siste tispen har ikke bliss i det hele tatt (eneste som mangler det).

Den ene gutten ser i alle fall ut som om han er lysere (eller kanskje bare har en annen type pels?), da det ser ut som om han har lyse-lyse gråhvite hårtupper. Han har også DIGRE hvite tegninger i hodet og full hvit krage - bør være lett gjenkjennelig (bortsett fra at man bommer med tispen som også har mye hvitt).

Den førstefødte hannen er så "snodig" tegnet i kraven (to prikker/felt) - så han synes jo egentlig han også.

Men de tre siste gutta... hmmm... "middelsstore bliss, små krager" på alle, liksom.. he he he

Må prøve å finne ut hva forskjellen egentlig er litt senere når jeg skal veie dem - da "må" jeg jo vite ut hvem som er hvem.

Men valpene er veldig stille og rolige, de ligger og sutter på pupp hele tiden, så jeg regner med at de får tilstrekkelig med mat, blir holdt varme og stelt godt med av Mitten.

Godt at første natten har gått bra, og at det ser ikke ut som om noen av valpene har noen større medfødte skavanker i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med nydelige valper! Håper alt er vell med mor og barn. Så spennende med blå og fawn beardisser. Har du bilde av en fawn som voksen? Blir den lik de brune eller enda lysere?

Du nevnte tidligere beardier med tan tegninger - har du bilde? Er fargen godkjent i rasen? (fargen er forresten recessiv for "helfarget" aka. svart/brun så begge foreldre må være bærere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med stort og flott kull, Susanne :huh:. Vi gleder oss selvsagt til å følge med på de små både i valpekassa og videre ! Den fawne skilte seg godt ut, og jeg er jo også litt nysgjerrig på hvordan den blir i forhold til en brun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...