Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun vil ikke sitte!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bestemt en regel som fra hunden var valp som jeg ønsket å fortsette med hele tiden. Yttergangen har vi i 1 etg. og stua i 2 etg. Når vi skal gå opp trappen ønsker vi at hunden skal sitte å vente nede til vi sier "kom" når vi har kommet opp trappen. Dette er ikke en diskusjon om hvor unødvendlig dette virker, så det er det ikke nødvendig å prøve seg på. Vi ønsker å ha det slik fordi vi syns det fungerer bra å ikke ha en hund brytende bak beina oppigjennom trappa.

Så vi begynte å lære hunden å sitte, så gikk vi opp trappa og rett før vi var kommet opp sa vi "kom" og hunden kom opp trappa. Jeg regnet med at når vi kosekvent gjorde dette over lang tid, så vil hunden automatisk sette seg før vi skulle gå opp trappa.

Men idag, 4 år etter vi har begynt, setter hun seg fortsatt ikke uten at vi må SI det. Jeg må si sitt hver eneste gang jeg skal opp trappa, for hvis ikke står hun der å ser på meg og følger etter meg opp trappa i hælene mine med en gang. Hun VET godt hva hun skal gjøre, fordi noen ganger kremter jeg bare litt og hun setter seg. Så hver gang vi skal opp trappa står hunden der med beina på første trinnet og ser forventingsfullt på meg. Sier jeg ikke noe, følger hun etter fornøyd, jeg kan godt vente en god stund og så setter hun seg tilslutt, men poenget er at hun burde jo VITE hva som ventes av henne??

Hun kan sitt bra, og sitter overalt ellers, også i LP treningen. Men nede i trappa. ikke fan. Jeg har fundert på om hun rett og slett bare er dritsta fordi hun ikke skjønner vitsen med å sitte nede i trappa. Hun demonstrerer hver gang. :D

Vi har vært dritkosekvent og hun må sette seg hver gang vi skal opp trappa, og det blir noen turer iløpet av en dag. men alikevel må jeg kommandere henne. Why.? :rolleyes:

Skrevet

Men hvordan skal vi da få henne til å sitte uten å gi kommando? Bare vente til hun gjør det selv og så belønne? jeg trodde det å få komme opp var belønning nok, for ved mating setter hun seg uten å nøle, ja til og med kan gjøre triks for å få maten, uten at vi sier noe. Maten er nok en større forsterker enn å komme opp trappa, men trodde egentlig at det ble en såpass vane at ting skjedde av seg selv. Bruker heller ikke alltid samme kommando, men kremting, dytting, knipsing ol, og hun vet hva hun må gjøre.

*vanskelige bikkja , hehe*

Skrevet
Men hvordan skal vi da få henne til å sitte uten å gi kommando? Bare vente til hun gjør det selv og så belønne? jeg trodde det å få komme opp var belønning nok, for ved mating setter hun seg uten å nøle, ja til og med kan gjøre triks for å få maten, uten at vi sier noe. Maten er nok en større forsterker enn å komme opp trappa, men trodde egentlig at det ble en såpass vane at ting skjedde av seg selv. Bruker heller ikke alltid samme kommando, men kremting, dytting, knipsing ol, og hun vet hva hun må gjøre. *vanskelige bikkja , hehe*

Men er det et problem at hun må ha en kommando for å sette seg da ? Innen hundetrening forventer vi liksom ikke at hundene skal utføre øvelser helt av seg selv uten at de får en kommando (muntlig kommando eller en påvirkning med kroppsspråk).

Skrevet

Neida, men trodde det skulle bli en mer vane tilsutt akkurat som på samme måte med måltidene. At man gjorde samme tingen hver dag og ofte, visste hunden hva som skulle skje. Men det er kanskje det at hun forventer en kommando slik Nirm nevnte.

Skrevet

Sitt før maten er vel en av de enkleste tingene å lære en hund. Hunden får jo en DIGER belønning for å gjøre en ekstremt enkel ting... Vida eide ikke "manerer" ved fôring da jeg fikk henne (hu bare heiv seg i matfatet), og jeg trur jeg brukte to-tre måltider på å lære henne at det var i hvert fall ikke veien til å få spise... I tillegg er det enkelt å få hundene til å tilby sitt siden vi som oftest holder matkoppet høyere enn hodet deres. Og vi belønner jo også da en frivillig sitt med en DIGER belønning... I tillegg så timer vi belønningen ganske greit i de situasjonene. Sitt --> matkoppen ned.

Hunden din må jo vente til du har gått opp trappen, og så sant ikke trappen er veldig kort, eller du er ekstremt rask opp, så kommer jo belønningen noe seint i forhold til å belønne det å sette seg. Så det er kanskje det å sitte å vente som blir belønnet? Og i og med at du minner henne på med en kommando (kremt, knips, dytt blir jo en kommando det også), så har hun vel lært seg at først skal man ha kommando om å sitte, så blir man belønnet for å sitte i ro med å komme opp? Bare litt tanketull fra min side...

Om du vil ha en frivillig sitt på det, så ville jeg nok ha tenkt litt "øvelse" og delmomenter på dette. Ene delen er sitte å vente til du kommer opp og hun får gå etter (som hun tydeligvis kan), og den andre delen tilby atferden sitt ved trappa (men vil tru at du må belønne den med noe annet i starten, en godis eller noe). Så er det jo bare å sette tingen sammen...

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror rett og slett ikke du har vært konsekvent jeg.

Når jeg leser innlegget ditt så har jeg på følelsen av at du stadig lar hunden feile ved at du tillater at hun får sette frembena på trappen, at hun noen ganger har fått følge etter osv.

Hunden har rett og slett ikke forstått at det som forventes av henne er at hun skal komme inn, gå til trappen og sette seg og vente på kom kommandoen når dere kommer opp.

Hun har lært at det som skal skje er at hun skal sette beina på trappen, årne litt og styre litt før dere skal si sitt og gå.

Jeg ville i en lang periode nå - konsekvent gått bort til trappen - sagt sitt og gått opp FØR hun fikk satt beina på trappen og før hun fikk forsøke andre stunts. Kanskje betyr det at du må leie henne bort til trappen, men sørg for at øvelsen består av kun tre momenter - gå fra døren bort til trappen, sette seg og komme opp når dere roper.

Hun har rett og slett ikke forstått, mest sannsynlig fordi du har testet ut om ting virket altfor tidlig og deretter fortsatt å la det bli en vane at hun får gjøre feil først og sitte etterpå.

Det er altså ikke for sent å gjøre noe med det, det er bare det at du må begynne på nytt og du må kjøre samme leksa lenge - og da snakker jeg om HVER gang i ett par tre måneder. Da tipper jeg at hun vil slutte med alt annet tjafs og sette seg pent automatisk før dere går opp.

Skrevet

Det finnes en "baksmell" ved læring ved betinging som innenfor menneskelig undervisningslære kalles "lært hjelpeløshet", - hørt om den?

Så lenge vi shaper osv, -bruker operante betingings-strategier, er det meste vel, problemet er at vi for det meste skal ende opp med å etablere en kommando - som er såkalt klassisk betinging - og da er vi der. Bikkja venter på kommando for å gjøre saker å ting, - og vi bruker dem fornøyd - bikkja er ferdig utlært - legger vekk klikkeren - og tenker ikke mer over det.

Men du har altså kommet borti dette, og begynt å tenke.

Morten Egtvedt / canis har en fortreffelig artikkel - som finnes på canis-sidene - om dette fenomenet. Artikkelen handler om "hvordan bevare kreativeteten.." - dvs bikkja tenker/finner løsning selv uten kommando. Han kaller fenomenet rett og slett "kommandoavhengighet" her, når det gjelder hund.

Artikkelen inneholder diverse oppskrifter på hvordan kommandoavhengighet kan unngås.

Han forteller også at opplæring i å unngå kommandoavhengighet inngår i utdannelse av hundetrenere.

Min santen kan det være nyttig kunnskap for oss fotfolket også.

Verdt å kikke på, kanskje?

Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men hvordan har du trent? Du trener vel ikke akkurat "klikkersk", hvis jeg ikke husker helt feil? Hadde du derimot gjort det, hadde jeg så absolutt forventet at hunden satte seg av seg selv, men det ville jeg ikke forventet hvis du har trent på andre, mer tvangsvinklede måter. Med fare for å tråkke i salaten altså, men jeg mener å huske du trener litt mer sånn "dytte rumpa ned for å få hunden til å sitte" osv? :/ I så fall blir verken atferden eller kommandoen spesielt "morsom eller interessant" for hunden, og dermed har den ingen grunn til å gjøre det frivillig. Og "kom" er jo kun en ny kommando, ikke sant? Hvorfor skal det være forsterkende for hunden? Har hun lyst å opp i stuen? og har du evt prøvd å trent mer på den måten; å belønne sitten med at hun fikk gå opp? Du bruker kanskje "kom" som kommando på andre ting også; innkalling f eks? Hvordan har du evt trent det?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...