Gå til innhold
Hundesonen.no

dobermann, nybegynner


sindreb

Recommended Posts

Hei. Jeg har aldri hatt hund før, men har alltid hatt lyst på dobermann.. da jeg var liten (er nå 22 år) hadde min bestefar en slik hund, og jeg har bare gode minner fra det. den hunden passet på meg som sitt eget barn, og det var kun bestefar og mamma som fikk være sammen med meg når den var til stede. Hvis de ikke var der var det en utrolig god vakthund og passet godt på meg, pappa fikk ikke engang nærme seg.. Den beit ikke eller noe, men den bjeffet og knurret så den kunne skremt livskiten ut av selv den største mann..

nok om det.. jeg har lyst på min egen dobermann nå, og har diverse spørsmål i den sammenheng..

1) hvor mye mosjon trenger denne typen hund? jeg går/jogger en tur (ca 45 min) hver morgen og ettermiddag, er det nok, eller trenger den mer?

2) mamma og pappa har en katt, hvordan kommer de til å gå overens? er hos dem ganske ofte, derfor er dette et viktig moment.

3) jeg reiser litt med jobben, da kan hunden være hos m. og p., de har stort sett samme dagsrutiner som meg (med tanke på lufting). får hunden en problem med eierforhold sett at det blir slik?

4) kan denne typen hund læres opp til å være 8 timer alene om dagen, isåfall, hva må gjøres? med tanke på mating osv..

takker for alle svar..

jeg kommer ikke til å skaffe meg en hund dersom ett av spørsmålene mine blir besvart negativt, rett og slett av den enkle grunn at jeg vil hunden det aller beste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann er veldig krevende hunder,og de må ha en eier som har en god porsjon tålmodighet og toleranse.

Ikke minst må man ha evne og vilje til å sette seg inn i oppdragelse av hund.

Jeg har hatt Dobermann rundt ørene fra jeg var liten,og kan med hånden på hjertet si at det har vært mange plagsomme og hyper/stressa individer.Alle har vært snille og glade og morsomme,men ingen av dem har hatt ro i ræva,for å si det rett ut.

Her finnes heldigvis forskjeller,men man skaffer seg ikke en brukshund om man ikke skal bruke den til noe.

Da blir man faktisk galere en hunden selv...

Det betyr jo ikke at man må drive med konkurannse osv,men jeg vil anbefale at hunden får bruke hodet på å søke etter feks godbiter,gå spor generelt,trekke litt,og trene lydighet(om en bare til hverdags..

Er du leken,tålmodig,sterk,og kanskje litt døv(hvis du får en fløytehund)så kan rasen være topp.

Jeg liker mentaliteten,og synes ikke rasen er vanskelig,men derimot en sann tålmodighetsprøve hvor man nok innerst inne kan rive seg litt i håret.Det er nok kanskje mer meg en rasen,høhø..fordi jeg ikke er vandt til den type kaliber.

Likevel om man elsker alle sidene ved rasen,og klarer å tilpasse seg litt uvandte saker så går det strålende.

En Dobermann vil jo være fornøyd med jogging,kløv,trekking,svømming og skogsturer..slik som utallige andre hunder.

Det som kan være en ulempe med Dober er at asfalt ofte skraper opp potene.Jeg har opplevd flere med rasen,inkludert min egen..at de tåler lite på potene.Enkelte mennesker tror det er vrøvl,men det er det nok ikke.Så asfalt jogging er nok ikke å anbefale.

Husker en som sa at det var ei lat jente med Dobermann som skyldte på såre poter når de skulle på turer..han sa det til meg,og jeg sa at det faktisk var fakta på flere hunder...

Mosjon er viktig,men trening og lek er nok noe som bør være nr 1.Gjennom lek,og trening kan man slite ut hunden.

Selv mener jeg ca 2-3 timer fordelt på dagen er greit for en Dobermann.Det kan høres mye ut,men egentlig så er det jo ikke det sånn fordelt utover.

Når du nevner bjeffing så har jeg aldri i mitt liv hørt noe verre en en Dobermann som bjeffer.Jeg hopper høyt,og synes lyden er skjærende skarp.GRØSS!

Jeg mener at en hund ikke har godt av å flytte rundt,om eier feks jobber borte over lengre tid,og ofte..

Da mener jeg om det er slik at andre har hunden mer enn hva eier selv har den/eller like mye som eier..

Da er det i mine øyne mye bedre å låne seg en hund for selskap mens man er hjemme.

En hund er et flokkdyr,og jeg tror ikke det er naturlig å drive frem og tilbake mellom to hjem.

Det er ikke det samme som å la noen passe hunden innimellom om man overdriver det.

Jeg mener det er egoistisk å ha hund dersom hunden bor på kennel eller er hos andre.

Nå vet jo ikke jeg hvor mye du skal være borte og tenker å plassere hunden bort,men mye mulig det er bedre du venter med hund til du har ei fast dame,hus/leilighet..der hunden kan bo fast størstedelen av tiden.

Hunden har ikke vondt av å være hos andre i perioder,da får den jo oppleve nye ting og blir kanskje sosial og fin(kommer an på hvem man setter den til da),og Dobermann virker ikke sånn på meg at de er særlig "knytta og avhengig av sin eier" slik som feks Napolitaner og andre raser jeg har erfaring med.

En hund kan bli stressa av dette å bli flytta rundt,og det kan påvirke en Dobermann som allerede er aktiv,dårlig.

Uansett må man selv ha fornuft å vite hva som er for mye og hva som er passelig...

Som du sier selv ønsker du det beste for hunden.

Hadde du som mann/gutt ,hatt ei dame som gikk fast hjemme med hunden så vil jeg påstå at dette er mer stabilt for hunden.Den har sitt faste hjem,og den har sin mamma,og pappa når han er hjemme.Ikke minst vil vel paret ha faste regler.Andre utenforstående kan som sagt "kødde hunden til".

Dine forledre kan være en fin plass for hunden og oppholde seg,men vær klar over at hunden blir behandlet annerledes og vil uansett formes også etter dem.Hvis de er flink med hund og kan være til støtte for deg,så kan det være positivt..men om de er uerfarne og litt softe,så kan hunden lett styre kåken..

Jeg vet om en hund som hadde et hjem i flere år hvor den var supertrygg og fantastisk,og den kom senere i et hjem hvor den ble slengt mye rundt pga eiers arbeid.Den ble veldig veldig stressa,og forandra hele vesenet sitt.

En hund som aldri før hadde separasjonsangst,eller som gadd å reise seg når man skulle på feks toalettet,ble manisk på å fotfølge en overalt.Og da er det helt feil når en langt voksen hund forandrer seg i godt voksen alder på grunn av at eier ikke tar hensyn,pluss det er sykt at hunden mister hele det rasekarakteristiske trekket og være selvstendig og rolig.

Stort sett alle hunder kan med tålmodighet og riktige metoder læres til å være alene,det er naturliug fordi mestedelen av folket jobber 8 timer.

Men vær obs på at Dobermann kan være svært destruktive,og har et hyl som en dårlig oprahsanger...

Har du naboer,og husvert så kanskje blir de sure for at hunden tygger på saker,og hyler all day.

Det kan ta tid før hunden vil være alene.Mange hunder sliter med separasjonsangst.Dobermann og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jeg har aldri hatt hund før, men har alltid hatt lyst på dobermann.. da jeg var liten (er nå 22 år) hadde min bestefar en slik hund, og jeg har bare gode minner fra det. den hunden passet på meg som sitt eget barn, og det var kun bestefar og mamma som fikk være sammen med meg når den var til stede. Hvis de ikke var der var det en utrolig god vakthund og passet godt på meg, pappa fikk ikke engang nærme seg.. Den beit ikke eller noe, men den bjeffet og knurret så den kunne skremt livskiten ut av selv den største mann..

Mener ikke å være frekk.... men er det grunnen til at du vil ha Dobermann altså? At den beskyttet deg som barn og knurret mot andre som nærmet seg? Høres i mine ører ut som veldig feil grunnlag for å skaffe seg hund. Dobermann er ingen førstegangs hund. Har hatt rasen selv. Det var dog en valp på 5 mnd som ikke hadde fått den vigtige sosialiseringen i livet, og det gikk helt skeis.. Hadde han i 3 mnd, og så måtte jeg levere han til oppdretteren, som så valgte å avlive han.. Så aldri mere dobermann her i huset nei.. Men for all del.. Nyyyydelige hunder, og jeg har sett mange flotte eksemplarer.Men jeg tror det krever ekstremt mye av deg som hundeeier å ha en slik hund.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en lignende tråd her for ikke lenge siden, hvor jeg skrev endel. Du kan jo lese her: Klikk her for link

Herlig rase, men mer krevende enn mange er klar over. Enegiske, morsomme og glade hunder, men de må ha en kosekvent oppdragelse, og god stimuli for å trives.

jeg mener selv at en hund bør ha et stabilt hjem, men hvis det er snakk om pendlig mellom 2 hjem, går det bare bra. Hunden tilpasser seg raskt og begge steder vil bli hjemme. Hunder er glad for å være der eier er somoftest. Er vi på nye steder, tar det en ukes tid, så slå hunden seg tilro.

At den har sterkt beskyttelsesinstink er ikke ønskelig. Slik som du opplevde rundt barndommen. Kunne sikkert virke romantisk og flott, men virkeligheten er annerledes. En slik hund ønsker vi ikke skal være overbeskyttende.

Inustaff: jeg syns bjeffingen til dobbisen er flott jeg. En grov stemme som oser respekt av. Akkurat slik en vakthund skal ha :icon_confused: knis. Heldigvis er det veldig sjenden jeg hører til den lyden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inustaff: jeg syns bjeffingen til dobbisen er flott jeg. En grov stemme som oser respekt av.

Akkurat som Rottweileren. Hihi..

Til trådstarter.

Har ikke erfaring med dobbermann selv, men bestevennina mi har en. Hu slet litt i begynnelsen med hunden. Oppførte seg rett og slett som kongen selv. Var helt bajas, hørte ikke eller noe var helt sta. Men nå så er den utrolig lydig og snill. Har også tatt i mot en omplasseringshund. Skikkelig fin kar på 6 år.

Første hundene hu har hatt og det har gått veldig fint. Nydelige vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.jeg synes lyden er så skjærende skarp at hvert et bein i kroppen vibrerer!heheh...

Jeg er også enig i at en Dobermann er ikke noe man skaffer seg pga utseende,eller pga at man har opplevd at de er tøffe!Rasen er den vakreste rasen jeg vet om,men jeg har måttet ofre mye tålmodighet for det å ha en...

Jeg er den mest utålmodige i verden!

Jeg har sett flere venner som har hatt Dobermann,som ikke har orka dem mer etter 6-12 mndr.

De skaffa rasen tross mine advarsler..Man kjenner ofte sine venner godt nok til å se hva de passer til.

Det som er så synd er at mange ikke gidder høre på hva som blir sagt om ulike raser,og skaffer dem likevel...

Jeg mener man må kjenne sin begrensning,og heller vente litt med å skaffe hund dersom man føler seg for grønn.

Hva med å dra på utstillinger,kurs,og spør om å møte/låne Dobermann?

Noen jeg kjenner/vet hvem er har nettopp skaffa seg hund,og de gikk mot all fornuft og fikk seg bare en hund fordi de ville ha hund.De vet ikke engang om hunden skal ha vann ved siden av maten,og jeg må fortelle i hver minste detalj.

De vet i mine øyne for lite til å ha hunden i hus.Fordi deres mangel på kunnskap kan være skadelig for hunden.

Feks da hunden ble overforet etter flyturen/levering fordi den var sulten,og etterpå ble aktivisert til den kasta opp.

Når det er sagt er det ingen skam å være ny..men jeg mener at man må være trygg på ihverttfall de små daglige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...