dobermann, nybegynner

[sindreb]

Hei. Jeg har aldri hatt hund før, men har alltid hatt lyst på dobermann.. da jeg var liten (er nå 22 år) hadde min bestefar en slik hund, og jeg har bare gode minner fra det. den hunden passet på meg som sitt eget barn, og det var kun bestefar og mamma som fikk være sammen med meg når den var til stede. Hvis de ikke var der var det en utrolig god vakthund og passet godt på meg, pappa fikk ikke engang nærme seg.. Den beit ikke eller noe, men den bjeffet og knurret så den kunne skremt livskiten ut av selv den største mann..

nok om det.. jeg har lyst på min egen dobermann nå, og har diverse spørsmål i den sammenheng..

1) hvor mye mosjon trenger denne typen hund? jeg går/jogger en tur (ca 45 min) hver morgen og ettermiddag, er det nok, eller trenger den mer?

2) mamma og pappa har en katt, hvordan kommer de til å gå overens? er hos dem ganske ofte, derfor er dette et viktig moment.

3) jeg reiser litt med jobben, da kan hunden være hos m. og p., de har stort sett samme dagsrutiner som meg (med tanke på lufting). får hunden en problem med eierforhold sett at det blir slik?

4) kan denne typen hund læres opp til å være 8 timer alene om dagen, isåfall, hva må gjøres? med tanke på mating osv..

takker for alle svar..

jeg kommer ikke til å skaffe meg en hund dersom ett av spørsmålene mine blir besvart negativt, rett og slett av den enkle grunn at jeg vil hunden det aller beste..

[Inustaff]

Dobermann er veldig krevende hunder,og de må ha en eier som har en god porsjon tålmodighet og toleranse.

Ikke minst må man ha evne og vilje til å sette seg inn i oppdragelse av hund.

Jeg har hatt Dobermann rundt ørene fra jeg var liten,og kan med hånden på hjertet si at det har vært mange plagsomme og hyper/stressa individer.Alle har vært snille og glade og morsomme,men ingen av dem har hatt ro i ræva,for å si det rett ut.

Her finnes heldigvis forskjeller,men man skaffer seg ikke en brukshund om man ikke skal bruke den til noe.

Da blir man faktisk galere en hunden selv...

Det betyr jo ikke at man må drive med konkurannse osv,men jeg vil anbefale at hunden får bruke hodet på å søke etter feks godbiter,gå spor generelt,trekke litt,og trene lydighet(om en bare til hverdags..

Er du leken,tålmodig,sterk,og kanskje litt døv(hvis du får en fløytehund)så kan rasen være topp.

Jeg liker mentaliteten,og synes ikke rasen er vanskelig,men derimot en sann tålmodighetsprøve hvor man nok innerst inne kan rive seg litt i håret.Det er nok kanskje mer meg en rasen,høhø..fordi jeg ikke er vandt til den type kaliber.

Likevel om man elsker alle sidene ved rasen,og klarer å tilpasse seg litt uvandte saker så går det strålende.

En Dobermann vil jo være fornøyd med jogging,kløv,trekking,svømming og skogsturer..slik som utallige andre hunder.

Det som kan være en ulempe med Dober er at asfalt ofte skraper opp potene.Jeg har opplevd flere med rasen,inkludert min egen..at de tåler lite på potene.Enkelte mennesker tror det er vrøvl,men det er det nok ikke.Så asfalt jogging er nok ikke å anbefale.

Husker en som sa at det var ei lat jente med Dobermann som skyldte på såre poter når de skulle på turer..han sa det til meg,og jeg sa at det faktisk var fakta på flere hunder...

Mosjon er viktig,men trening og lek er nok noe som bør være nr 1.Gjennom lek,og trening kan man slite ut hunden.

Selv mener jeg ca 2-3 timer fordelt på dagen er greit for en Dobermann.Det kan høres mye ut,men egentlig så er det jo ikke det sånn fordelt utover.

Når du nevner bjeffing så har jeg aldri i mitt liv hørt noe verre en en Dobermann som bjeffer.Jeg hopper høyt,og synes lyden er skjærende skarp.GRØSS!

Jeg mener at en hund ikke har godt av å flytte rundt,om eier feks jobber borte over lengre tid,og ofte..

Da mener jeg om det er slik at andre har hunden mer enn hva eier selv har den/eller like mye som eier..

Da er det i mine øyne mye bedre å låne seg en hund for selskap mens man er hjemme.

En hund er et flokkdyr,og jeg tror ikke det er naturlig å drive frem og tilbake mellom to hjem.

Det er ikke det samme som å la noen passe hunden innimellom om man overdriver det.

Jeg mener det er egoistisk å ha hund dersom hunden bor på kennel eller er hos andre.

Nå vet jo ikke jeg hvor mye du skal være borte og tenker å plassere hunden bort,men mye mulig det er bedre du venter med hund til du har ei fast dame,hus/leilighet..der hunden kan bo fast størstedelen av tiden.

Hunden har ikke vondt av å være hos andre i perioder,da får den jo oppleve nye ting og blir kanskje sosial og fin(kommer an på hvem man setter den til da),og Dobermann virker ikke sånn på meg at de er særlig "knytta og avhengig av sin eier" slik som feks Napolitaner og andre raser jeg har erfaring med.

En hund kan bli stressa av dette å bli flytta rundt,og det kan påvirke en Dobermann som allerede er aktiv,dårlig.

Uansett må man selv ha fornuft å vite hva som er for mye og hva som er passelig...

Som du sier selv ønsker du det beste for hunden.

Hadde du som mann/gutt ,hatt ei dame som gikk fast hjemme med hunden så vil jeg påstå at dette er mer stabilt for hunden.Den har sitt faste hjem,og den har sin mamma,og pappa når han er hjemme.Ikke minst vil vel paret ha faste regler.Andre utenforstående kan som sagt "kødde hunden til".

Dine forledre kan være en fin plass for hunden og oppholde seg,men vær klar over at hunden blir behandlet annerledes og vil uansett formes også etter dem.Hvis de er flink med hund og kan være til støtte for deg,så kan det være positivt..men om de er uerfarne og litt softe,så kan hunden lett styre kåken..

Jeg vet om en hund som hadde et hjem i flere år hvor den var supertrygg og fantastisk,og den kom senere i et hjem hvor den ble slengt mye rundt pga eiers arbeid.Den ble veldig veldig stressa,og forandra hele vesenet sitt.

En hund som aldri før hadde separasjonsangst,eller som gadd å reise seg når man skulle på feks toalettet,ble manisk på å fotfølge en overalt.Og da er det helt feil når en langt voksen hund forandrer seg i godt voksen alder på grunn av at eier ikke tar hensyn,pluss det er sykt at hunden mister hele det rasekarakteristiske trekket og være selvstendig og rolig.

Stort sett alle hunder kan med tålmodighet og riktige metoder læres til å være alene,det er naturliug fordi mestedelen av folket jobber 8 timer.

Men vær obs på at Dobermann kan være svært destruktive,og har et hyl som en dårlig oprahsanger...

Har du naboer,og husvert så kanskje blir de sure for at hunden tygger på saker,og hyler all day.

Det kan ta tid før hunden vil være alene.Mange hunder sliter med separasjonsangst.Dobermann og.

[Blondiemamma]

Hei. Jeg har aldri hatt hund før, men har alltid hatt lyst på dobermann.. da jeg var liten (er nå 22 år) hadde min bestefar en slik hund, og jeg har bare gode minner fra det. den hunden passet på meg som sitt eget barn, og det var kun bestefar og mamma som fikk være sammen med meg når den var til stede. Hvis de ikke var der var det en utrolig god vakthund og passet godt på meg, pappa fikk ikke engang nærme seg.. Den beit ikke eller noe, men den bjeffet og knurret så den kunne skremt livskiten ut av selv den største mann..

Mener ikke å være frekk.... men er det grunnen til at du vil ha Dobermann altså? At den beskyttet deg som barn og knurret mot andre som nærmet seg? Høres i mine ører ut som veldig feil grunnlag for å skaffe seg hund. Dobermann er ingen førstegangs hund. Har hatt rasen selv. Det var dog en valp på 5 mnd som ikke hadde fått den vigtige sosialiseringen i livet, og det gikk helt skeis.. Hadde han i 3 mnd, og så måtte jeg levere han til oppdretteren, som så valgte å avlive han.. Så aldri mere dobermann her i huset nei.. Men for all del.. Nyyyydelige hunder, og jeg har sett mange flotte eksemplarer.Men jeg tror det krever ekstremt mye av deg som hundeeier å ha en slik hund..

[Djervekvinnen]

Det var en lignende tråd her for ikke lenge siden, hvor jeg skrev endel. Du kan jo lese her: Klikk her for link

Herlig rase, men mer krevende enn mange er klar over. Enegiske, morsomme og glade hunder, men de må ha en kosekvent oppdragelse, og god stimuli for å trives.

jeg mener selv at en hund bør ha et stabilt hjem, men hvis det er snakk om pendlig mellom 2 hjem, går det bare bra. Hunden tilpasser seg raskt og begge steder vil bli hjemme. Hunder er glad for å være der eier er somoftest. Er vi på nye steder, tar det en ukes tid, så slå hunden seg tilro.

At den har sterkt beskyttelsesinstink er ikke ønskelig. Slik som du opplevde rundt barndommen. Kunne sikkert virke romantisk og flott, men virkeligheten er annerledes. En slik hund ønsker vi ikke skal være overbeskyttende.

Inustaff: jeg syns bjeffingen til dobbisen er flott jeg. En grov stemme som oser respekt av. Akkurat slik en vakthund skal ha knis. Heldigvis er det veldig sjenden jeg hører til den lyden da.

[Leffy]

Inustaff: jeg syns bjeffingen til dobbisen er flott jeg. En grov stemme som oser respekt av.

Akkurat som Rottweileren. Hihi..

Til trådstarter.

Har ikke erfaring med dobbermann selv, men bestevennina mi har en. Hu slet litt i begynnelsen med hunden. Oppførte seg rett og slett som kongen selv. Var helt bajas, hørte ikke eller noe var helt sta. Men nå så er den utrolig lydig og snill. Har også tatt i mot en omplasseringshund. Skikkelig fin kar på 6 år.

Første hundene hu har hatt og det har gått veldig fint. Nydelige vesen.

[Inustaff]

hehe.jeg synes lyden er så skjærende skarp at hvert et bein i kroppen vibrerer!heheh...

Jeg er også enig i at en Dobermann er ikke noe man skaffer seg pga utseende,eller pga at man har opplevd at de er tøffe!Rasen er den vakreste rasen jeg vet om,men jeg har måttet ofre mye tålmodighet for det å ha en...

Jeg er den mest utålmodige i verden!

Jeg har sett flere venner som har hatt Dobermann,som ikke har orka dem mer etter 6-12 mndr.

De skaffa rasen tross mine advarsler..Man kjenner ofte sine venner godt nok til å se hva de passer til.

Det som er så synd er at mange ikke gidder høre på hva som blir sagt om ulike raser,og skaffer dem likevel...

Jeg mener man må kjenne sin begrensning,og heller vente litt med å skaffe hund dersom man føler seg for grønn.

Hva med å dra på utstillinger,kurs,og spør om å møte/låne Dobermann?

Noen jeg kjenner/vet hvem er har nettopp skaffa seg hund,og de gikk mot all fornuft og fikk seg bare en hund fordi de ville ha hund.De vet ikke engang om hunden skal ha vann ved siden av maten,og jeg må fortelle i hver minste detalj.

De vet i mine øyne for lite til å ha hunden i hus.Fordi deres mangel på kunnskap kan være skadelig for hunden.

Feks da hunden ble overforet etter flyturen/levering fordi den var sulten,og etterpå ble aktivisert til den kasta opp.

Når det er sagt er det ingen skam å være ny..men jeg mener at man må være trygg på ihverttfall de små daglige ting.