Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottmannen Roya


Nowisclee

Recommended Posts

Ja, her kommer litt om Roya, hunden min på nå snart 11 mnd, som jeg har hatt siden 12.juli 2008. Vi har våre oppturer og nedturer, og vil fortelle litt om dem.

Vi begynte på kurs i generell hverdagslydighet med Elin Lien mandag 20.oktober. Den treninga gikk egentlig veldig fint.

I dag var vi på kurskveld nummer 2, og her kommer referatet fra den(jeg svartmaler sikkert litt, men er slik jeg føler det nå):

(advarsel: sterke scener, sarte sjeler bes ta hensyn til seg selv)

På trening med Roya ja. En stykk fullstendig helgira, tullgæærn bikkje. Med MINST 1000 hestekrefter i dag.

Først, så holder vi på å sende mor på trynet ut bildøra når vi skal ut av bilen. Så går vi noogenlunde pent bort til benken, der vi setter fra oss sekken med leker, vannskål ++. Deretter prøver vi å regelrett overfalle kursleder, og sende mor på trynet i asfalten. Såå... ..var det igang med treningen. Helst hilse på alle bikkjene og forstyrre dem i sin trening, trekke mor overende, skalle i nesa til mor så hun blør neseblod i en evighet, og så gire seg totalt opp over at mor får papir i hånda for å få tørke bort neseblodet. Det papiret skal DREPES!!

Deretter oppfører vi oss pent en stund, når mor får roa seg selv, og derved også roa Roya litt. Så får vi litt kontakt, og så holder vi kontakten litt, og så får vi 'fri', og da går mor nesten på snørra i grusen, for da var det en hund som gikk forbi 10 meter unna, bak mor, DEN var spennende den(selv om det står en 5 meter unna på andre siden..)

Så prøver vi å belønne med leke i stedet for godbit, det går IKKE bra, for da er det bare om å gjøre å få tak i leka, og ihvertfall ikke høre på hva mor sier! :rolleyes: Så da var det godbiter igjen, men OI, så var mor tom for det. Får litt av kursleder, og da er begynner mor å blø neseblod igjen, for da hopper vi og slår labben rett i nesa på mor.

Deretter trekker vi sånn i båndet, at mor river opp kuttet på fingern, og blør som en gris derfra, hele hånda er jo rød plutselig.

Så oppfører vi oss pent en liiten stund, går pent på plass, og gjør en fin sitt, og da gir vi oss. Nok blod og gørr for i dag!

(hun var faktisk veldig flink med kontakt i perioder, og på plass gikk relativt bra - iblant.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa. Tror det kan være en idé. Men nå skal det sies, at hun har ikke fått leke med andre hunder i dag, ei heller fått en 40 minutters tur på vei til kurs, som hun fikk sist gang. Så hun var jo svært understimulert i dag, stakkars. (selv om hun har vært ute i minst 3 timer i løpet av dagen fram til 16.00...)

På mandag skal hun få leke med Ares(rottweiler på 1 år) i minst en time før kurset, så kanskje vi får ut det verste av (overskudds)energien før kurset. Jeg kan iallefall ikke klage over at hun har for lite energi! *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, moro med heftige og begeistrede hunder, så lenge de er oppmerksom på meg! Men når de er oppmerksom på ALT ANNET enn meg, og forstyrrer de andre hundene i sin trening, så er det ikke fullt så moro lenger... ;) Men, i dag har hun vært veldig fin da. Bare på kurs vi skal være helt rabiate... :P:whistle:

Og ja, gleder meg til å se tilbake på det om et par år, da kan jeg nok flire godt av det! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...